Margit Vea

Kjøkkenpatruljen solgt til Tyskland

2012-01-24T10:57:00.000-08:00

Forige uke fikk jeg den gode nyheten at boken Kjøkkenpatruljen er solgt til Kösel Verlag i Tyskland. Det er stort, spennende og gøy! Igjen vil jeg rette en stor takk til redaktør Lise Galaasen i Cappelen forlag for god veiledning og hjelp under arbeidet med boken. De flotte bildene til Grethe Nygaard appellerer og har nok sjarmert tyskerene også!

Skolekantiner fremfor fancy matpakker

2012-01-06T06:55:00.000-08:00

Nyhetsredaktør i Aftenbladet, Carl Gunnar Gundersen, skriver i Stavanger Aftenblad at matboksrådene ekspertene gir foreldre i dag, er for avanserte og tidkrevende. Berit Nordstrand kom i Aftenbladet tidligere denne uken med tips til en litt annerledes matboks; omelettmuffin med grønnsaker, rugbrød med smør og byggryn med brokkoli, smoothies av økolgosik tjukkmelk, blåbær og banan, men de falt ikke i smak hos nyhetsredaktøren.

Gutta vil desverre ikke ha denne type "luksusmatpakke" (foto: margit vea)

Når jeg er ute og holder kus og foredrag, blir jeg ofte bedt om å komme med tips til gode matpakker. Gode tips har jeg i massevis, men av egen erfaring vet jeg det ikke er lett å få dette til i praksis. Om det var opp til meg, ville jeg fylt matboksen til våre tre aktive gutter med både byggryn, brokkoli, omelettmuffins, grønnsaksstaver med dipp osv... Av mange årsaker vil gutta dessverre sjelden ha denne type "luksusmat":

Det er satt av svært lite tid til spising på skolen (ble innskrenket ytterligere dette skoleåret). Da er det en fordel at maten er enkel å spise, fortæres uten å måtte tygges og være lett å svelge.
Guttene har det travelt. Maten bør helst kunne spises i løpende tilstand - to brødskiver over hverandre, og en hel gulrot i stedet for oppskjært i staver.
Som nyhetsredaktøren påpeker, ser ikke det spennende innholdet i matboksen alltid like stilig ut etter en løpetur til skolen på ivrige gutteføtter. Det kan også gjelde brødskiven med ost og skinke...
Guttene ønsker ikke skille seg ut. Omelettmuffins og byggryn blir for sært, i allefall her vi bor.
Guttene påvirkes av sine medelever. Når "alle andre" har lettyggelig lyst brød og kjøpebrød, da nytter det ikke å tilby næringsrikt rugbrød. - Stakkars dem som har den supersunne "økomora" ....

Mat i farta (foto: margit vea)

Jeg er derfor langt på veg enig med Carl Gunnar Gundersen, men mener han kompliserer det mer enn nødvendig. Flere av matpakketipsene til Nordstrand er lite tidkrevende å tilberede, og handler mer om å være litt bevisst på næringsinnhold og kvalitet. Å bruke økologisk tjukkmelk uten sukker i forkostsmoothien i stedet for Blåbærbiola tilsatt sukker, tar ikke lengre tid, men venner barna til å like smoothie som er naturlig søt samt støtte opp om økologisk landbruk i Norge. Avokadomos kan hvem som helst lage på 1/2 minutt, og frukt og strimler av paprika klarer de fleste å skjære mens de nyter morgenkaffen.

Hva og hvordan gutta spiser på skolen, er vanskelig å ha kontroll på. Igjen vil jeg løfte frem skolekantiner med tilbud om god og smakfull mat som det beste alternativet for skolebarn i Norge. Skolekantiner og skoler som setter av nok tid til måltidet, gir skolebarna samme utgangspunkt. Ingen skiller seg ut verken på den ene eller andre måten og alle får tilbud om god mat som hjelper dem å prestere bedre på skole og få mer ut av dagen. Fotballen begynner å forstå hvor mye kostholdet har å bety for spillernes prestasjoner (Solskjær...), hotellnæringen også. Herved oppfordrer jeg ansatte i norsk skole å reise på inspirasjonstur til våre naboland, Finnland og Sverige! Dere kan foresten besøke Hundsund skole i Bærum - de har fått det til der også.

For oss som kun har matboksen og dårlig kantinetilbud, er det bedre å satse på frokosten. Jeg tror ikke forslaget, med å sende ekspertene på kurs i praktisk gjennomførbar morgenstemning i de tusen hjem, til aftenbladets nyhetsredaktør, er løsningen. Hva om vi ser færre dårlige TV- programmer om kvelden og står opp 5-10 minutter tidligere på morgenen? Trenger det være mer komplisert enn som så? Jeg for min del får da tid til både koke egg og lage omelett til dem som har lyst på det. Av og til rekker vi å mikse sammen en enkel smoothie. Med egg og smoothie i magen har vi all et godt utgangspunkt for å klare dagens utfordringer. I bunn og grunn handler det igjen om hva vi prioriterer - matpakke eller skolekantiner, se mer eller mindre på TV, bruke mindre eller mer tid på matlaging.....

Ønsker dere alle gode frokoster i 2012 - prøv gjerne den raske havregrøten jeg delte oppskriften på tidliger ei uka. Den trenger ikke en gang å kokes!

Havregrøt med eplemost

2012-01-04T09:16:00.000-08:00

Rå havregrøt uten yoghurt (foto: margit vea)

Rett før jul var jeg så heldig å få en tur til København, Meyers Madhus, for å delta på et fremtidsverksted om mat og barn i regi av Ny Nordisk mat. Det var svært inspirerende å møte ildsjeler fra våre naboland som arbeidet med mat og barn. Meyers Madhus er kjent for å samle folk for å tilberede og nyte deilig mat - noe vi også fikk oppleve.

Straks vi ankom Meyers Madhus, fikk vi servert en deilig havregrøt. Oppskriften på denne frisk og syrlige havregrøten som ikke skal kokes, kun ligge i bløt, deler jeg gjerne med dere. Grøten er også super for melkeallergikere - dere kan kutte yoghurten.

Bruker dere lettkokte havregryn, trenger dere sansynligvis noe mindre væske. Prøv dere frem

(foto:margit vea)

Trinn 1:

6 dl store havregryn

4 dl eplemost

Trinn 2:

ca. 2 dl greskyoghurt

1 eple

hasselnøtter ellermandler etter smak

Ev. garnityr:

2 kvaster persille

1 – 2 ss rørsukker

Slik gjør dere: Ha havregryn og eplemost i en bolle med lokk. Sett ikjøleskapet natten over, eller et par timer, til havregrynene har trukket tilseg væsken.
Hakk nøttene og rist dem litt i stekepannen eller på et bakepapir i ovnen (lag en stor porsjon som holder til flere ganger). Nøttene kan males eller finhakkes til mindre barn.

(foto:margit vea)

Bland i yoghurt, revet eple og hakkede nøtter i røren rett førservering.

Garnityr:
Kjør persille og sukker i en hurtigmikser. La persillen tørke en stund på bakepapir i varmluft. Bildet avslører at jeg ikke rakk å tørke persillen tidlig i dag. Persillesukker "frisker opp" havregrøten og tilfører spennende smak.

Rullende juletapas

2011-12-19T00:01:00.000-08:00

Denne førjulstiden har jeg med kreatiav utfoldelse gått løs på julelefsene til mor. Jeg har fylt de søte lefsene, som i utgangspunktet er tenkt å fylles med meierismør og melis, med salte smaker av ymse slag - deilige sauser, oster og julens pålegg. Det må nevnes at smørmangelen ikke er årsaken til at disse små rullende smaksbombene har vært min favoritt denne adventstiden - kun pur glede og nytelse.

Rullende juletapas et smakfullt avbrekk i julestria, som forrett tiljulematen eller som en del av et juletapasbord. Hjemmebakte lefser er best synes jeg, men dere kan også bruke vestlandslefse, tortilla ellerpotetlefser. Hvis barna synes sausene blir for spesielle, kan barna selv velge hva de skal ha på lefsene og dere kan smøre med milde kremoster, som philadelfiaost.

Mye er lov, og disse tre forslagene som jeg her kommer med, har falt i smak hos dem som har fått en munnfull. Disse oppskriftene sto også på trykk i julemarkedsavisa i Haugesund.

Foto: Margit Vea

- med grav- eller røkelaks

Hvis dere ikke har tid til å lage sennepsaus, kan dere brukevanlig rømme i stedet, eller ost (snøfrisk eller philadelfiaost).

1 stor lefse (eller 2-3 små)

sennepsaus

100 g grav- eller røkelaks

litt finhakket rødløk

ev. kapers

Fukt lefsen og legg den i håndkle.

Smør over sennepssaus når lefsen er blitt myk. Fordel laksenutover lefsen og dryss over finhakket rødløk og kapers. Rull forsiktig sammenog skjær lefsen i ca. 1 ½ cm tykke skiver. Legg dem forsiktig på fat. Pynt meddill.

- med juleskinke og rødbetedipp

1 stor lefse (eller 2-3 små)

rødbetedipp

100 g juleskinke

fersk timian

Fukt lefsen og legg den i håndkle.

Smør over rødbetedipp når lefsen er blitt myk. Fordel skinkeutover lefsen og dryss over timian. Rull forsiktig sammen og skjær lefsen i ca.1 ½ cm tykke skiver. Legg dem forsiktig på fat. Pynt med fersk timian.

- med fenalår, ost og persillepesto

1 stor lefse (eller 2-3 små)

snøfrisk naturell (ev. philadelfiaost)

100 g fenalår

persille og valnøttpesto.

Fukt lefsen og legg den i håndkle.

Smør over snøfrisk når lefsen er blitt myk. Fordel fenalårutover lefsen og fordel pesto forsiktig over det hele. Rull forsiktig sammen ogskjær lefsen i ca. 1 ½ cm tykke skiver. Legg dem på fat. Pynt med persille.

Rødbetedipp

Denne dippen har en søtlig smak. I rødbetsesongen kan dereskrelle og koke ferske rødbeter. Har dere ikke ferske, brukes hermetiserterødbeter fra boks eller pose.

Koketid: ca. 45 minutter

450 g rødbeter

1 ½ dl rømme

1 ss sitronjuice

eventuelt 50 g hasselnøtter(ev. cachewnøtter)

Kokrødbetene møre og skrell dem.

Riv rødbetene på råkostjern og bland med rømme og sitronjuicetil mosen er myk og uten klumper. Stek hasselnøttene forsiktig i en tørr pannetil de er lyse brune. Finhakk nøttene og bland dem i til slutt.

Sennepssaus

Brukes til røkt, gravet ellerrå laks. Smaker også godt til skinke.

2 dl creme fraiche

2 ss grov sennep

1 ts sukker

½ ts salt

hvit pepper

2 ts hvitvinseddik

2-3 ss fløte ellermelk

1 dl dill,finhakket

Bland alt sammen.

Persille- og valnøttpesto

en håndfull valnøtter

1 stor bunt flatbladetpersille

1 sjalotteløk (kanbruke hvitløk i stedet)

olivenolje

½ ts saft av sitron

salt og pepper

Brun valnøttene forsiktig i en stekepanne og avkjøl.Ha persillen og litt salt i en matprosessor og la den gå i noen sekunder.Tilsett nøtter, løk og olivenolje og kjør til pestoen er myk og fin. Tilsettmer olje hvis pestoen er for tørr. Hvis dere vil bruke denne pestoen somtilbehør til f.eks stekt kjøtt og fisk, kan dere ha i litt finrevet parmesan.Dette er ikke nødvendig i denne rullen.

Barnevennlig julesild

2011-12-14T07:32:00.000-08:00

Jeg husker godt da eldstegutten så vidt var fyllt året og var gjest i oldemors bursdagsselskap. Gutten stabbet rundt kaffebordene og snuste nysgjerrig på de lekre smørbrødene; karbonade-, reke-, ost og skinke- smørbrød, samt de tradisjonelle snittene med egg og ansjos. Særlig den sølvgrå og myke smaksbomben som lå og hvilte på eggskivene, falt i smak. Gutten plukket ansjos av snittene - en etter en. Oldemor syntes det var stas og lot han få lure seg til flere godbiter. Til slutt måtte mor si stopp. Det ble vel mye salt ansjos for den lille, runde matglade gutten.

Foto: Margit Vea

Hvor står det skrevet at barn ikke skal ha ansjos? Og hvem har sagt at barn ikke liker sild? I min barndoms juleverden, står farmors julesild alltid på bordet. Tomatsilda var min favoritt, men jeg smakte alltid på dem alle sammen, sennepsild og sursild. Da jeg var liten jente smakte farmors sild mye bedre enn dem vi kjøpte i butikken. 1 juledag fikk julesilden hedersplassen på frokostbordet. Da jeg hadde lagt meg julekvelden, kunne jeg ligge og glede meg til julefrokost med egg og deilig sild!

Julekort har jeg ikke rukket å lage, men tomatsilda står klar i kjøleskapet. Tomatsilda sto også på menyen på kokkekurset for barn i går. Kanskje noen foreldre eller besteforeldre får tomatsild til jul? Det blir spennende å høre om de våget smake på den selv.

Tomatsild

8 kryddersildfileter

2,5, dl. sukker

1 dl. tomatpure

4-5 spiseskjeer god eddik, 7 prosent

1/2 dl. olje

1 dl vann

2-3 middels store løk

små laurbærblad

kvernet(hvit) pepper

Foto: Margit Vea

Slik gjør du: Legg kryddersildfileter i vann i 1-2timer. Tørk og skjær dem i gaffelbiter (på skrå).

Skrell og skjær løken i tynneskiver.

Lag sausen: Tomatpuré ogsukker blandes i en bolle, spe med annenhver gang eddik og olje. Rør godtmellom hver gang. Rør inn vannet tilslutt.

Slik legger du alt i glasset:Hell saus i et glass, litt i bunnen. Legg lagvis løk, saus, sild. Avslutt medsaus.

Legg i laurbærblad tilslutt. Kvern litt pepper over. La stå i ett døgnpå benken før det spises. Settes deretter kaldt. Denne silden kan du ha ikjøleskapet i minst to til tre uker.

Lettlaget barnemat - best Norwegian Children and Family Cookbook 2011

2011-12-11T10:08:00.001-08:00

Boken Lettlaget barnemat har gjort seg bemerket i den nasjonale kåringen blant årets matbøker til den prestisjetunge GOURMAND World Cookbokk 2011. Boken har vunnet i Norge som Best Children and Family Cookbook 2011, og er kvalifisert for den neste "Gourmand best in the world" konkurransen. Lettlaget barnemat vil konkurrere mot nominerte bøker fra andre land. Resutlatet blir annonsert 6 mars 2012 på den årlige prisutdelingen i Paris, som går av stabelen i forbindelse med Paris Cookbook Fair.
Med god hjelp av Grethe Nygaard (fotograf) og Line Kristiansen (redaktør), ble boken så bra. Uten dere hadde det ikke blitt noen pris!

Hmm, kanskje en tur til Paris i vår? For finnes det noen bedre festival enn en kokebokfestival?

Daddelmuffins, - en duft av julens parafymer

2011-11-29T13:42:00.001-08:00

Hvis jeg skal velge en muffin jeg synes passer ekstra godt i adventstiden og til jul, må det bli daddelmuffins - eller kake. Når daddelmuffinsen tas ut av ovnen, blir huset fyllt av julens parafymer. Det er dufter av dadler, nøtter, karamell og julens krydder som kanel, ingefær, nellik, allehånde og muskat. Oppskriften kan fint brukes til kake, men barna synes det er ekstra stas med en liten muffin i papir med julemotiv.

La barna få være med og bake slik at de blir kjent med de spennende krydderluktene som brukes i deigen.

(Foto: Margit Vea)

Daddelmuffins

I stedet for muffins, kan dere også bruke en rund kakeform og lage en større kake. Om dere mangler et krydder eller to, går det helt fint! Myke dadler egner seg best.

Stekes på 180 grader.

200 g hakkede myke dadler(uten stein)
1 ½ dl usukret te (ev. erstatt noe med kaffe eller vann)

100 g mykt smør

175 g rørsukker

3 egg

1 ts hjemmelagetvaniljesukker
225 g hvetemel

2 ts bakepulver

1 ts natron

1 ts krydderblanding(kan være kanel, malt nellik, muskat, ingefær, allehånde…)

ev. en neve valnøtter

Slik gjør du: Hadadler og vann i en kjele og kok opp. La det koke i ca. 1 minutt til dadlene ermyke. Fjern eventuelt skrell fra dadlene og overflødig vann.

Visp sammen smør og sukker og tilsett eggende gradvis mensdu pisker godt underveis.

Ha i dadler og te (ev kaffe) og rør godt. Tilsett så alt det tørre,litt om gangen mens du rører. Ha i valnøtter om dere ønsker det.

Helle deigen overi små muffinsformer eller en stor form. Muffins trenger en steketid på ca. 20 - 25 minutter, en kake ca. 40 minutter. Pass godt på underveis.

Toffee saus:

140 g lys sirup

50 g smør
125 g rørsukker

1 ½ dl kremfløte

Slik gjør du: Kokopp til alt smelter og la blandingen koke til den tykner, et par minutter. Hell karamellen over muffinsen eller server ved siden.

Oppskriften kan også brukes til kake.

Fisk mot barne-astma og eksem

2011-11-28T01:25:00.001-08:00

"Spis fisk så blir du frisk"

(Foto: margit vea)

At fisk er godt for helsen, har vi lenge vært klar over. Nå har forskere også funnet ut at hvis barna får fisk før de er ni måneder gamle, har de nesten halvparten så stor risiko for å utvikle astma, sammenlignet med de som får spise fisk senere. Det er en svensk forsker, Emma Goksør, som har funnet stor sammenheng mellom fiskespising og astmasymptomer i en svensk studie med over 4000 barn født i vest Sverige. Barn som hadde spist fisk før de var ni måneder gamle, hadde nesten halvert risiko for gjentatte astmasymptomer.

Fiskesorten barna fikk servert oftest, var hvit fisk (79 %), for eksempel torsk. På andre plass kom laks.
Årsaken til at fisk hjelper mot astma kan være at fisk har stor positiv innvirkning på immunsystemet. Forskere har lenge visst at fisk også beskytter mot eksem. Tidligere undersøkelser har også vist at gravide kvinner som spiser mer enn 340 gram fisk i uken, får de mest intelligente og sosiale barna. Disse barna har bedre evne til å kommunisere og bedre finmotirikk enn barn som fikk lite næring fra fisk mens de lå i mors mage.

Studier viser at omega 3 i seg selv ikke holder, og derfor gir ikke omega 3-tiskudd samme effekten på helsen. Fisken kan inneholde noe vi ikke kjenner til enda, mener forskerne. Vi slipper heller ikke unna tran. Forskere har ikke funne assosiasjon mellom barns traninntak ved ett års alder og astma og eksem. Igjen viser det seg at det beste er å innta maten i sin naturlige form!

Dette er mulige forklaringer på hvorfor fisk er bedre enn tilskudd:
- Fisk er mer enn bare omega 3- fettsyrer. Fisk og skalldyr er ypperlige proteinkilder, rike på taurin, NDAH og steroler og inneholder sink selen, jod, vitamin D og vitamin B12.
- Fiskeolje og tran er ikke fullgode erstatninger for fisk, og at å spise "naturlig" mat er bedre enn raffinerte næringstilskudd.
- Fiskespising første leveår kan være et tegn på en gunstig livsstil i familiene, noe forskerne ikke klarer å måle med sitt spørreskjema.

En god fangst kan friste de mest kresne smaksløker.

Babyer bør introduseres for fisk når de er rundt 6 måneder gamle. Fra 9 måneders alderen, kan barna spise sammen med resten av familien så lenge familien spiser variert. Hvis det er fiskeallergi i familien, bør dere være ekstra varsomme når barnet introduseres for fisk.

Foreldre har en tendens til å styre unna fisk og sjømat fordi de tror at barna ikke liker det. Men studier med skolebarn har vist det motsatte, nemlig at barn liker fisk. Derfor, lag fisk som barna liker - og la dem være med på kokkeleringen! Nedenfor er et forslag til en fiskerett dere kan prøve.

Dere kan lese mer om undersøkelsen på forskning.no: http://www.forskning.no/artikler/2011/november/305672

UHU-pasta med reker eller stekt fisk

Barna var litt skeptiske første gangen de ble servert pasta med pesto. Men etter en grundig smaksprøve, var tallerken full. Dette er retten for de som er glad i reker.

Pasta til 4 personer
1 porsjon grønn pesto
½ - 1 kg reker eller fisk (stekt laks eller torsk)
ev. litt hvitløk og 1 ss olje
cherrytomater
ev. parmesanost

Rens først rekene og kok så pasta etter anvisning på pakken.

Lag grønn pesto, for eksempel basilikum eller koriander (dere kan også kjøpe ferdiglaget på glass) og hakk ev. hvitløk. Det er ikke nødvendig, men rekene smaker enda bedre om dere så vidt surrer dem i litt olje og hvitløk. Bruker dere fisk, steker dere fisken i små fileter i stekepanna med salt og pepper.

Bland reker, ev. fisk, pesto og pasta.

Pynt med cherrytomater og dryss ev. på parmesanost.

Tips til de kresne og matleie

2011-11-21T13:51:00.000-08:00

Vi klager ofte over at barna er kresne i matveien, men serverer dem stadig mer kjøttdeig og pølser. Er det rart barna blir matleie? Få barn liker alt. Det er derfor viktig at det er variasjon i maten barna tilbys.
Om barn skal bli interessert i mat, matlaging og sunt kosthold, må vi prioritere å bruke tid sammen med dem på kjøkkenet! Ikke alle barn tar initiativ til å være med å lage mat, men jeg har erfart at de fleste kommer løpende om de oppmuntres til det.

Barn er forskjellige, noen er tynne, noen er tykke. Noen elsker mat, noen er ikke interessert i det hele tatt. Foreldre kan oppleve å ha eksemplarer av begge sorter - den ene spiser for lite, den andre må bremses. Her vil jeg komme med noen råd og tips for de som har en matvegrer i huset. Hvis problemene tårner seg opp, er det lurt å spørre om hjelp.

(foto: margit vea)

Når barna er ganske små, før året, kan dette være mulige årsaker hvis det nekter å spise:

maten smaker ikke godt
maten er for varm eller for kald
barnet vil ta på maten og spise selv (se babystyrt mattilvenning)
barnet vil sitte ved bordet og spise sammen med resten av familien
mosen er for tykk eller for tynn
barnet er for trøtt
barnet er tørst
barnet er for sultent
barnet er ikke sultent
barnet er ikke vant til maten og trenger mer tid
materen har det for travelt
barnet vil utforske maten, spytte ut og putte inn igjen
for mye uro rundt barnet, dårlig stemning
ubehagelig spiseredskap

(foto: margit vea)

Større barn ønsker gjerne å hjelpe til på kjøkkenet. Nå er det kanskje slik at nettopp matvegreren viser lite interesse for matlaging. Prøv likevel å få barnet med, da mange barn liker å se hva de spiser og blir mindre skeptiske når ser hvordan maten lages. Når barnet får følelsen av å ha vært med, velge litt (selv om det er du som voksen som legger premissene for hva barnet skal få lov å "velge" mellom), er det utrolig hva han eller hun kan spise. De fleste små synes også det er stas å få være med i butikken å handle. Da er det lurt å gå når barnet er opplagt. Den lille kjøperen kan hente varer for deg og putte sine favorittvarer i sin minihandlekurv. Å bruke god tid ved ferskvarediskene er bra, slik at barnet blir kjent med råvarene.

Her er flere tips:

Oppmuntre barnet til å smake på ny mat, alt du selv liker!
Små barn sier ofte at de ikke liker mat de ikke mestrer, for eksempel hardt eller seigt kjøtt. Tilby din vennlige assistanse og ta hensyn.
Sørg for populært tilbehør om dere kjøtt eller fisk barna rynker på nesen av. Å mose sammen ulike grønnsaker kan være upopulært da de kanskje kun vil ha den ene og ikke den andre. Noen liker å ha det "ryddig" på tallerkenen, erter, poteter og kål for seg.
Barnet trenger ikke spesialmåltider, men oppmuntre det til å spise det samme som resten av familien.
Dessert er en god avslutning på et måltid, gjerne med utganspunkt i bær og frukt.

Som regel spiser barn når de blir sultne nok, så dere trenger ikke være redd for at de ikke får i seg nok mat.
Unngå å servere småspiste barn mellom måltidene. Du oppnår i verste fall at de ikke spiser til hovedmåtldiet. Mellommåltider som skal bøte på manglende appetitt, kan fort bestå av kjeks og saft.
Er allmenntilstanden god? Fungerer barnet hjemme, hos barnepasser eller på skole? Vokser det slik det skal? Hvis dere kan svare positivt på disse spørsmålene, gjør det ingen ting om barnet hopper over et måltid når det nekter å spise maten som står på menyen.
Unngå å true mat i barnet eller tvinge det til å spise opp. Er det mett, og du sier at det må spise opp, kan det få et dårlig forhold itl mat og ødelegge sin naturlige følelse av sult og mettehet.
Lær barnet å forsyne seg selv med passe store porsjoner. Vær oppmerksom på at det som ser lite ut for oss, er gjerne et helt berg for et barn. Når barnet klarer å spise opp, gir det mestringsfølelse.
Barna glemmer seg innimelom og spiser det som ligger på tallerkenen mens skravla går. Du kan få mange kilo grønnsaker i barnet ved rett og slett å legge en liten porsjon på tallerkenen i stedet for å vente på at de forsyner seg selv.
En eldre søster eller bror - eller venn som liker det meste - kan være en god påvirkning.
Barn trenger ofte å smake på ny mat flere ganger. Server det dere selv synes er godt, og plutselig en dag vil barnet smake på tomatsalsaen som resten av familien elsker.
Skryt av barnet når det er positivt innstilt. Si for eksempel: Jeg har sett at du i det siste smaker på mat du ikke har spist så mye av før. Så positiv og modig du er blitt!
Sett ord på smaker og hjelp (utfordre) barnet til å sette ord på hva det smaker. Er det surt? Spennende smak? Prikker det på tunga?
Lær barnet at måltidet er slutt når det har gått fra bordet. Ikke dekk på bordet igjen, men la barnet vente til neste måltid.
Ha tilgjengelig maten du vil barnet ditt skal spise, og vær entusiastisk overfor denne maten. Fremfor alt: Spis den selv!

Barn bruker ofte måltidet for å markere sin selvstendighet og få ekstra oppmerksomhet. Respekter barnet men ikke la det herse med deg. Barn trenger klare meldinger. Se på matinntaket over litt lengre tid enn bare ett par dager. Det viktigste er kostholdet over tid. Barn kan spise lite i flere dager, men tar det igjen. Hør med barnehagen. Mange spiser av hjertens lyst der, mens de bare pirker i maten hjemme. Selv er jeg ikke tilhenger av at maten til minstemann skal se ut som tegneseriefigurer eller få kule kallenavn. Selvfølgelig skal barna lære seg å spise naturlig og god mat som det resten av familien spiser.

(foto: margit vea)

Til slutt har jeg 5 gode råd til den lille "kresne". Heng dem gjerne på veggen:-)

1. Spør foreldrene dine pent om dere kan lage mer mat fra bunnen av, og av og til kan du prøve å lage noe helt for deg selv om du tror du klarer.
2. Vær med i butikken når dere skal handle mat. Let etter en ny frukt eller grønnsak som du synes ser spennende ut og som du gjerne vil smake på.
3. Skryt når du synes maten smaker godt, og plukk ut og legg til side om det er noe du ikke liker. Be om at det alltid er minst en grønnsak du liker i middagen.
4. Se i en kokebok av og til og se om du får lyst til å prøve noe nytt.
5. Få foreldrene dine med ut på tur. Frisk luft og bevegelse gjør at du får lyst på god mat.
6. Kos deg på kjøkkenet!

Super barnehagemeny i København

2011-11-14T11:48:00.001-08:00

Jeg var nylig en tur i København og fikk i den forbindelse også treffe Grete Edland Westerlund. Hun bor i København sammen med mannen sin Roland og sønn Aslak på ett år. Aslak går i barnehage, og da Grete beskrev menyen gutten hadde i barnehagen, fikk jeg lyst til å nevne det på bloggen. Kanskje kan lillegutts matplan inspirere og kopieres av barnehager i Norge?

Familien Edland Westerlund i kongens by, er svært fornøyd med menyen i barnehagen til Aslak, 1 år.

Lillegutts matplan for uke 45 til uke 48:

Uke 45:
Havre- hirsegrøt med jordbærpuré
Gresk linsesuppe med rotfrukter og grovbrød
Pitabrød med tunfisk og pepperfrukt
Stekt fiskefilet med kokte poteter
Rugbrød med pålegg

Uke 46:
Risengrøt med kanel
Rødbetesuppe med créme fraîche
Kokt tunge og potet med krydderurtesalsa
Fersk fisk med spisskål og bakte aprikoser og geityoghurt
Rugbrød meg pålegg

Uke 47
Øllebrød (en tradisjonell dansk rett som består av en slags grøt med revne rester av rugbrød) med fløteskum
Erte-brokkoli suppe med hjemmebakt brød
Frikadeller med polenta og grønt
Blomkålgrateng med kyllingkraft
Rugbrød med pålegg

Uke 48
Byggryn- helhvetegrøt med fikenpuré
Grønnsakssuppe med brød

Det finnes helt sikkert flere gode "barnehagemenyer" i Norges land. Er barnet ditt en av de heldige som får super mat i barnehagen? Skriv inn menyen fra din barnehage i kommentarfeltet eller send på e-post (margit@barnemat.com) hvis den kan være inspirasjon for andre barnehager. Får vi flere enn 5 menyforslag, blir barnehagen din med i trekningen av boken "Kjøkkenpatruljen".

Kjeks, - en liten håndfull søtt

2011-11-04T06:44:00.000-07:00

Kjeks er en liten håndfull søtt, barnevennlig og godt. Industriprodusert kjeks inneholder som regel mange kunstige tilsetningsstoffer, mens hjemmelaget ikke trenger å inneholde annet enn naturlige råvarer. I tillegg brukes vanligvis palmeolje som fettilsetning i industrikjeks, da det er billig og holdbart. Palmeolje unngår dere når dere gjør det selv, og dessuten får dere også mer kontroll på hvor mye sukker det er i kjeksen.

Å lage kjeks er en overkommelig aktivitet for utålmodige barn og voksne. Krydret banan- og havrekjeks krever inger kjøkkenmaskin, kun bolle og gaffel!

Krydret banan- og havrekjeks

(ca. 45 stk)
Steketemperatur: 180 grader

Fyll opp krydderhyllen, og lag en porsjon med saftige banan- oghavrekjeks. Det gjør ingen ting om du mangler et krydder eller to.

100 g smelta smør

2 dl havregryn

2 dl brunt sukker

2 ½ dl hvetemel

1 dl kokos

1 ts bakepulver

1 natron

1 ts kanel

1 ts kardemomme

1 ts nellik

2 ts ingefær

1 ts muskat

2 bananer

(ev. ½ dl hakket mørksjokolade)

Slik gjør dere: Sett ovnen på 180 grader.

Smelt smøret og avkjøl. Bland alt det tørre. Mos bananenemed gaffel for seg før du blander alle ingrediensene sammen. Fyll på med mer havregryn om deigen virker løs, deigen skal ikke "flyte" ut (kommer litt an på hvor store bananer dere bruker).

Legg 1 ss med deig på et stekebrett dekket med bakepapir.Stek kjeksen midt i ovnen i 10 – 15 minutter til de er gjennomstekt. Kjeksen kan gjerne stå og avkjøle seg litt på stekebrettet før dere legger dem på rist. Når dere legger dem i boksen, kan det være lurt å ha et matpapir mellom lagene da kjeksen kan bli litt myk.

Hjemmelaget babygrøt

2011-10-29T15:50:00.000-07:00

Hjemmelaget babygrøt - næringsrik og enkel å lage

I reportasjen om palmeolje i barnegrøt som ble sendt på FBI, NRK, onsdag denne uken, kom det frem at noen foreldre reiser helt til Sverige for å handle grøt uten palmeolje. Det er ikke nødvendig, for det er fullt mulig å lage babygrøt av kornsortene som selges i vanlige dagligvarebutikker eller helsekostforetninger. Hvorfor gå over bekken etter vann? Fordelene med å lage babygrøten fra grunnen av, er mange:

- Dere bestemmer selv hva som er i grøten og har full kontroll over innholdet. På denne måten kan dere unngå raffinert palmeolje.

-Hjemmelaget grøt er grovere, gir bedre tyggemotstand og forebygger forstoppelse.

- Grøten trenger ikke smake så søtt og inneholde så mange enkle sukkerarter som den industriproduserte (noen grøtsorter innholder hele 25 % sukkerarter).
- Dere kan berike grøten med naturlige råvarer som inneholder mineraler, som jern, og vitaminer.

Foto: Margit Vea

Grøt har lange tradisjoner i Norge og er fortsatt den første maten vi tilbyr de små når de så smått begynner med fast føde. Men ikke fortvil om barnet deres ikke liker grøt. Millioner av babyer i hele verden har vokst seg sterke og sunne på næringsrike moser av grønnsaker, frukt og bær.

Selv om dere unngår søte ferdiggrøt varianter som er beriket med jern og andre mineraler og vitaminer, trenger dere ikke være bekymret for om barnet får nok jern så lenge barnet også får grønnsaksmos og middag i tillegg til grøten. Korn har et naturlig innhold av jern og dere kan smaksette grøten med jernrike frukt og bær. Mos av tørka aprikoser inneholder naturlig mye jern og er fin å søte grøten med.

Hvordan lage grøt

Til de aller minste kan du i alle grøtoppskriftene tilsette morsmelk/morsmelkerstatning for å øke jerninnholdet ytterligere. Om dere vil ha mye morsmelk i grøten, kan dere bruke mindre vann når dere koker. Da blir grøten tykkere og du kan tynne den ut med morsmelk etterpå.
Bruk svak varme når dere koker grøt, så ikke grøten setter seg fast i bunnen av gryta. De små foretrekker ofte bær eller fruktmos som søtningsmiddel i grøt, og det må de gjerne få. Bær og frukt inneholder masse vitaminer og mineraler. Det er viktig å gi barnet grøter laget av kornsorter som inneholder gluten mens det ennå drikker morsmelk, for morsmelken beskytter. Start likevel med glutenfrie grøter først og fortsett med glutenholdige grøter senere.

Den første hjemmelaget grøten kan lages av hirse, som inneholder naturlig mye jern. Ris- og maismel er også gode alternativer i starten. Etter hvert kan dere servere grøt av havre og sammalt hvete. Lager dere grøt av sammalt hvete, kan melet bløtlegges i en time eller mer før koking. Det øker tilgjengeligheten av jernet.
Bland gjerne inn litt fett i grøten, smør eller olje. Smør smaker ofte best i grøt. I tillegg til å tilføre grøten gode fettstoffer som barnet trenger, får barnet også i seg vitaminer og mineraler. Senere, når barnet blir større (10 måneder), kan dere bruke H-melk i grøten.

Foto: Margit Vea

Oppskriftene gir 1-2 porsjoner grøt, hentet fra boken Lettlaget barnemat.

Hirsegrøt

Inneholder ikke gluten. Kan søtes med bær.

½ dl hirseflak og 2 dl vann

Kok opp vann og tilsett hirsen. La koke et par minutter. Tilsett eventuelt 1 ts smør eller olje rett før servering.

Havregrøt

2-3 ss havremel (eller havregryn til større barn) og 1 -1 ½ dl vann

Kok opp mel og vann og rør godt underveis. Kok i 3-5 minutter

Kan kokes sammen med litt eple og noen dryss kanel.Tilsett eventuelt 1 ts smør eller olje rett før servering.

Havre- og hirsegrøt

Grei som introduksjon til glutenholdige kornslag

½ dl lettkokte havregryn, ½ dl hirseflak og 3 dl væske

Kok opp gryn, flak og vann under omrøring og la koke i ca. 5 minutter. Tilsett eventuelt 1 ts smør eller olje rett før servering.

Maisgrøt

Inneholder ikke gluten og er god med eplemos

2 dl vann og 2 ss maismel

Bland vann og mel og kok opp mens du rører og la koke i ca. 5 minutter. Tilsett eventuelt 1 ts smør eller olje rett før servering.

Grovmelsgrøt

Bløtlegg melet i en time før koking og jernet blir mer tilgjengelig.

4 ss sammalt hvete og 2 dl vann

Bland mel og væske og kok opp under omrøring og la koke i ca. 6-7 minutter. Tilsett eventuelt 1 ts smør eller olje rett før servering.

Speltgrøt

Spelt er lettere fordøyelig enn hvete og inneholder mye jern.

4 ss speltmel og 2 dl vann

Bland spelt og vann og kok opp under omrøring og la koke ca. 6-7 minutter. Tilsett eventuelt 1 ts smør eller olje rett før servering.

Jernrik mos av tørka aprikoser eller dadler

Tørka aprikoser og dadler inneholder i tilegg til jern mye A-vitamin. Mos av aprikoser og dadler er et næringsrikt søtningsmiddel til grøt.

250 g tørka aprikoser
1 ½ dl vann

Legg aprikosene eller dadlene i bløt i vannet i 8-10 timer og kok dem så på svak varme under lokk i 20 minutter (i bløtvannet). Mos aprikosene eller dadlene med potetmoser og press mosen gjennom en sil for å få bort seige hinner. Mosen blir ganske tykk og smaken kraftig. Du kan spe med mer vann, og servere den som lunken suppe.

For sultne grøtbarn

Dette er en hurtigmetode for å avkjøle grøten når den lille er utålmodig og sulten. Lag en porsjon fruktmos og frys den i isterningsposer. Når du har laget en porsjon grøt, putter du en isterning i grøten. Vips, så har grøten den rette temperatur og en deilig smak av frukt.

Bruk av morsmelkerstatning (tilsatt jernsulfat) og jernberiket grøt (tilsatt et godt tilgjengelig berikningsjern, som for eksempel jernfumarat), har derimot vist seg å være effektivt mht å forebygge jernmangel.

Palmeolje i barnemat - reportasje på FBI, NRK onsdag 26 oktober

2011-10-25T03:16:00.000-07:00

Få med dere programmet FBI, (på NRK 1) onsdag kveld 26 oktober kl. 19.45, hvor de stiller spørsmålet om hvorfor palmeolje brukes i morsmelkerstatning og barnegrøt som selges i Norge når det finnes sunnere alternativer. Ernæringseksperter er kritiske og mener produsentene velger det billigste alternativet fremfor å tenke på helsen til de minste.

Jeg har skrevet flere saker som handler om dette, blant annet disse:

Eksperimentell matlaging
Det virker meningsløst å først fjerne næringsstoffer i en matvare, for så å erstatte dem med lignende næringsstoffer fra helt andre råvarer. Hva er vitsen med å fjerne melkefettet, som inneholder hele 400 ulike fettsyrer, fra melken, for så å erstatte det med palmefett og andre vegetabilske oljer? Er det pris og/eller holdbarhet? Det å erstatte melkepulver med skummetmelkpulver og vegetabilsk fett i mat, mener jeg gir barna et dårligere produkt.
Les hele saken her.

Barnematindustrien tjener stort på usikre foreldre
Barnematindustriens aggressive markedsføring rundt barnemat gjennom mange år, har bidratt til at flere og flere småbarnsforeldre har mistet troen på at de selv kan lage sunn og god babymat.
Les hele saken her.

Disse sakene berører også temaet barnemat:

Barnestyrt mattilvenning
Gill Rapley har utviklet et opplegg kalt baby-led weaning, på norsk: barnestyrt mattilvenning. I følge Rapley er normale, sunne og brysternærte barn, med god hjelp og støtte fra foreldrene, godt rustet til å mestre sin egen mattilvenning. Most barnemat fratar babyene mange opplevelser mener Gill Rapley.
Les hele saken her.

Kresen liten gane
Matvaner formes tidlig. Torvald er et levende eksempel på at ferdigmat på glass ikke smaker som hjemmelaget. Blir barnet vant til industriprodusert mat på glass, vil det sannsynligvis foretrekke det, og motsatt.
Les hele saken her.

Riktig mat bygger sterke generasjoner
”Gode matvaner går i arv. Riktig mat bygger sterke generasjoner.” Disse to flotte setningene er Nestlé Barnemats nye slagord.
Les hele saken her.

Barn spesielt utsatt for tilsetningsstoffer
Barn under 3 år er en spesielt utsatt gruppe i forhold til tilsetningsstoffer. De har lav kroppsvekt og mengden tilsetningsstoffer i maten de spiser har derfor mye å si for det totale inntaket. Fargestoffer, søtstoffer og konserveringsmidler er ikke godkjent i barnemat.
Les hele saken her.

Nestlé tror de revolusjonerer
Dampkokt barnemat med utgangspunkt i enkle og naturlige oppskrifter er ikke unikt for barn som er vokst opp på hjemmelaget barnemat. Foreldre har i alle år brukt enkle og naturlige oppskrifter og dampkokt barnematen for å bevare smak og næring.

Les hele saken her.

FBI hadde i 2009 en annen sak om palmeolje jeg også anbefaler dere å lese: Skjuler helseskadelig matolje

Barnevennlig fisk til helgen

2011-10-21T05:07:00.000-07:00

Her kommer oppskrifter på barnevennlig fiskemat - fiskepudding og fiskeboller/kaker med mye god fisk! Å lage fiskemat er en fin aktivitet for hele famlien.

Stolt fisker! (Foto: Margit Vea)

Fiskepudding

(ca. 8 porsjoner)

1 kg hyse

2-3 egg

2 ss potetmel

salt, pepper, muskat

melk og fløte etter behag, 4-5 dl

Slik gjør du: Skjær fiskefiletene i mindre stykker, og kjør dem i en kjøkkenmaskin. Ha i egg, spe med melk eller fløte til konsistensen er passe tykk, ikke for løs og ikke for tykk. Smak til med krydder.

Hell i en langpanne og stek i vannbad i ovn ved 200–225 grader til ferdig, ca 30 minutter.

Server med kokte grønnsaker og hvit saus, eller bruk som pålegg på brødskiven.

Følgende oppskrifter på hjemmelaga fiskeboller og -kaker, er hentet fra boken Kjøkkenpatruljen

Fiskeboller

30–40 stk

Steketid fiskekaker: ca. 30 minutter

Koketid fiskeboller: 10–15 minutter

Flere fiskeslag egner seg til bruk i en fiskefarse. Hvit fisk egner seg best, og det kan

være hyse, lyr, torsk, steinbit, breiflabb, sei og lignende. Dere kan også blande ulike

fiskeslag. Stekte fiskeboller er ypperlig fingermat. Barna liker at du lager dem litt

små.

600 g hvit, skinnfri fiskefilet, gjerne to sorter

½ –1 løk

2–3 ss persille, finhakket
ev. 1 egg

50 g potetmel (eller 1 most potet)

2 ss rømme

ev. kald melk til å spe med hvis farsen er for tykk

1 ts salt og ½ ts pepper

smør til steking

Fremgangsmåte fiskefarse:

Skjær fiskefileter og del løken i fire. Ha alle ingrediensene i en matprosessor eller kjør massen gjennom en grov kvern. Bruker dere matprosessor, lar dere innholdet moses sammen til en sammenklistret masse. Spe i litt kald melk hvis det er nødvendig for å få farsen til å henge bedre sammen. Farsen kan bli seig om dere moser for kraftig eller for lenge.

2 ÅR: Kan hjelpe til med å vaske fiskefiletene, legge ingrediensene i matprosessor og trykke på knappen.

4-5 ÅR: Kan forme fiskekaker eller fiskeboller med hendene og legge dem klar på bakepapir.

5-6 ÅR: Kan skjære fiskefileter i mindre biter, dele løken, måle opp ingredienser, forme fiskeboller og fiskekaker med skje, hjelpe til med å steke dem på pannen og røre i hvit saus.

Foto: Grethe Nygaard

Fremgangsmåte fiskekaker:

Form fiskekakene med hendene eller skje og legg dem klar på bakepapir. Stek bollene gyllenbrune i smeltet smør/olje i en panne. Lag først en liten prøvebolle for å sjekke saltinnholdet. Husk at de små ikke skal ha så mye salt som voksne. Smak på en av kakene for å teste om de er gjennomstekt, og la dem renne av på kjøkkenpapir.

Fremgangsmåte fiskeboller i hvit eller gul saus:

Lag bollene på størrelse med valnøtter, de blir fortere gjennomkokt om de er små. Kok opp 5 dl kokende tilsatt 1 ts salt og legg bollene i. La dem trekke (ikke koke) i 10–15 minutter til de er gjennomkokt. Ta vare på kokevannet (kraften). Fryser dere bollene, kan de fryses i kraften.

Saus

Fiskeboller i hvit eller gul saus er en av de rettene som glir lett ned hos barn. Mye saus er kanskje grunnen?

Ferske reker kan også puttes i sausen. Til fest kan noe av melka erstattes med fløte. Er barna skeptiske til karri, kan du lage sausen uten. I denne oppskriften brukes maisenna som tykningsmiddel. Dere kan selvfølgelig også bruke hvetemel.

1 ss smør

1 ts karri

3 sjalottløk, finhakket

5 dl fiskebuljong (kokevann fra fiskebollene), kraft, fond eller vann + buljongterning

3 dl melk

150 g erter, grønnsakblanding, mais eller små brokkolibuketter

fiskeboller

1–2 ts sitronsaft

1 ts sukker

ca. 2 ss maisenna

ev. salt og pepper

Fremgangsmåte:

Smelt smør i en gryte. Ha i karri og løk og fres løken til den blir blank. Tilsett kraft/buljong og halvparten av melken. Kok opp og ha i grønnsaker og fiskeboller. Tilsett sitronsaft og sukker. Rør ut maisennaen i resten av melka og ha det i gryta. Kok opp

på nytt og la det koke i ca. 5 minutter. Smak eventuelt til med salt og pepper.

Kokte poteter og revne gulrøtter passer godt å servere til fiskeboller i hvit saus.

Trenger dere flere tips til barnevennlige fiskemiddager, kan dere ta en titt på godfisk.no

Matkurs i Oslo

2011-10-19T02:23:00.000-07:00

Har du barn eller jobber med barn, og har lyst til å få litt tips og råd om god mat for barn? Tirsdag, onsdag og torsdag, 25-27 oktober, kommer jeg til å holde kurs i Oslo
Kurset holdes på kveldstid på Geitmyra matkultursenter for barn. I løpet av ca 2 1/2 time blir det demonstrert mange retter samtidig som dere forhåpentligvis får med dere lærdom om råvarer, ernæring, tilsetningsstoffer og ren mat, - og om det å ha barna med på å lage maten. Brød og korn, dipper og majones, spirer, bønner og linser kommer vi inn på. En kjapp suppe og så fiskemat og tips til enkle middagsretter. Og kanskje også noe søtt til slutt. Dere som er interessert kan lese mer om kursene og melde dere på her:

http://www.geitmyra.no/kursogundervisning/bedre_mat_i_barnehagen/

Lørdagsgodt

2011-10-17T08:22:00.000-07:00

Familien har vært på utenlandstur i høstferien, og guttene ville gjerne handle litt godteri på taxfreebutikken på veg hjem. Når mamma og pappa kjøper et par esker med Anthon Berg sjokolade, måtte vel de få lov til å kjøpe en boks? Enden på visa ble at guttene vandret lykkelige ut av butikken med hele 500 gram sjokolade hver! Dette skal holde en stund fremover, og her skal det deles med venner, tenkte jeg!

Vel hjemme leser jeg en sak på FBI, NRK at det er vanlig at barn får mellom 200 til 500 gram sjokolade lørdagsgodt. Vi har i mange år klart å unngå maset om lørdagsgodt her i familien. Flere år i utlandet er sikkert noe av grunnen. For tradisjonen med lørdagsgodt praktiseres ikke i alle land. Noe jeg mener er like greit. For er det så lurt å gi barna store poser med godteri hver eneste lørdag? Størrelsen på posene i butikkene har økt med årene, og det har også innholdet i godteriet, som nå er blitt det simpleste og billigste av søtt griseri med kunstig blandede kjemiske søt- og fargestoffer man kan gi de håpefulle små.

For store porsjoner med lørdagsgodt skaper usunne forvetninger og avhengighet. Jeg mener det er mye bedre, hyggeligere og mer helsevennlig å gi barna en liten sjokolade, et lite kakestykke eller dessert en gang i mellom.

Et kakestykke egner seg av flere grunner bedre som "lørdagsgodt" enn det etterhvert så "tradisjonelle" lørdagsgodteriet. Vi kan sammenligne sukkerinnholdet i en stor melkesjokolade på 250 g med et stykke sjokoladekake. 250 g melkesjokolade gir 130 g sukker. Drikker barnet en halv liter brus i tillegg, kan man plusse på 53 gram sukker. Hvor mye sjokoladekake kan man ikke lage av 180 gram (2 1/2 dl) sukker? Et kakestykke har ikke den samme innvirkning på blodsukkeret, siden barna samtidig får i seg fett og proteiner. I tillegg unngår vi unødvendige tilsetningsstoffer og har det koselig og sosialt mens vi baker!

Brownies

" Mamma, kan Ole få ligge hos oss? Kan vi få lage brownies?

Jovisst kan de få bake brownies, kaken med desidert mest sukker, hele 4 dl! Av denne oppskriften blir det 24 gode browniestykker som hver vil inneholde 14 g sukker, det vil si 1/4 sukker av det som er i en halvliter brus. For å spe på litt sunnhet og god smak, putter vi litt nøtter i kaken.

Brownies

Disse browniene smaker best i verden om du bruker ren kakao (som ikke er tilsatt andre ingredienser), helst mørk.

Steiketemperatur: 175 grader

Steiketid: ca. 30 minutter

250 g smør

4 dl rørsukker

4 egg

8 ss kakao (gjerne råkakao)

1 ts vaniljesukker (hjemmelaga om du har)

3 dl hvetemel

2 dl finhakkede/malte nøtter (eks. mandler og valnøtter)

ev. 1/2 - 1 plate kokesjokolade på toppen

Slik gjør dere:

Sett ovnen på 175 grader. Rør smør og sukker lyst og kremaktig. Bland sammen kakao, hvetemel vaniljesukker.

Knus et og et egg for seg i egen liten bolle før du rører inn egg og melblandingen i røra. Mal opp nøttene og hakk eventuelt opp kokesjokolade og rør det inn i røren til slutt.

Smør en langpanne (rundt 20x30 cm) eller dekk den til med bakepapir.

Stek kaken ved 175 grader til den er fast, ca. 30 minutter. Stikk en pinne gjennom for å se om den er stekt. Brownies skal ikke stekes for mye, så det gjør ingen ting om den er litt myk inni. Skjær kaken i små firkanter når den er blitt kald.

Hvilken fiskemat skal jeg velge?

2011-10-08T05:32:00.000-07:00

Flere lesere har etterlyst tips til hvilke matvarer vi bør gå for i butikkene. Jeg tenkte derfor å begynne med fiskemat; fiskeboller og fiskepudding, produkter vi ser på som særdeles barnevennlig. Lett å tygge, lett å svelge. Dette er mat barn liker og spiser ofte. Det er ikke vanskelig å lage fiskeboller og fiskepudding fra bunnen av, ikke tar det lang tid heller. Men i en travel hverdag sverger mange småbarnsfamilier til ferdiglaget fiskemat når de trenger noe enkelt og godt til middag. Hvilken fiskemat er god fiskemat? Så lenge det er fisk i produktet, er det vel greit?

Barnehagene ser fiskemat som et sunt alternativ på bordet, og bruker mer fisk både som pålegg, varmmat og turmat. Av økonomiske grunner er det desverre ofte de rimeligste fiskepuddingene og fiskebollene barna får servert. De inneholder som regel lite fisk og er ofte ikke det beste alternativet på markedet.

Hvilket fiskeprodukt skal jeg velge?

Det er viktig at barn spiser sjømat for at kroppen skal utvikle seg normalt, ha et godt immunforsvar og holde seg frisk. Fisk er gode kilder til næringsstoffer som ikke finnes så mye av i andre matvarer, dette gjelder spesielt omega- 3 fettsyrer og vitamin D.

Jeg prøvde først å finne faktaopplysninger om de ulike fiskeproduktene på internett, men det var ikke enkelt. Særlig vanskelig er det å finne konkrete opplysninger på butikkkjedenes egne produkter. Jeg tok turen innom en av de største lokale matbutikkene i området for å undersøke innholdet i fiskeproduktene. Litt av en jobb! Listen over ingredienser i enkelte produkter, dette gjaldt særlig butikkjedenes egne merker, var lang som et vondt år.

Ta en titt på innholdsfortegnelsene og du vil se at fiskeinnholdet ofte er relatvit lavt. 40 - 60 % er normalt i fiskeboller, enkelte merker har også mindre. Dette utgjør kun halve innholdet i boksen, og fiskesmaken må derfor forsterkes med aroma eller smaksforsterker. I noen fiskeboller og fiskepuddinger kan det være litt over dette. Butikkjedene ser ikke ut til å bry seg særlig om hva de billige produktene egetlig er laget av, og hvor fisken kommer fra eller hvor fiskepuddingen er laget. ICAs fiskekaker inneholder blant annet surimi og diverse fiskearter fisket langt borte, mens de mer lokalproduserte fiskekakene kan inneholde mer kjente fiskeslag.

Mange fiskepuddinger inneholder lite fisk.

Billig fiskemat inneholder mer fyllstoff som stivelse (modifisert stivelse), vann sukker og fett og mindre av den opprinnelige råvarer. Stivelse, sukker og salt er de billigste råvarene produsenten kan putte i matproduktene. Matvarer med mye og bearbeidet stivelse belaster blodsukkeret og er fetende. Fiskemat er et godt eksempel på at matvaremerkene satser på lave priser på bekostning av kvaliteten.

Innhold i X-tra fiskepudding: 24 % hvitfisk, 7 % fiskemasse. Hva inneholder så 70 % av fiskepuddingen? På emballasjen står det blant annet: potetstivelse, melkeprotein, E 420, skummet melk, vann, tapiokastivelse (er billigere bindemidel enn potetstivelse...), rapsolje, gjærekstrakt (for smak), E 414, 420, 450, 412... I tillegg til fisken var det hele 19 forskjellige ingredienser i dette produktet. I COOP fiskepudding var det 33 % fisk, og resten av innholdet minnet mye om innholdet i x-tra varianten.

Jeg tok en titt på den lokale fiskepuddingen fra Østebø som kan smykke seg med gullmedalje i NM sjømat fiskemat i 2008. Den inneholder hele 43,8 % fisk i tillegg til rundt 21 andre ingredienser av ymse slag, blant annet smaksforsterker. Ikke særlig mye å skryte av det heller. Min klare favoritt i denne fiskepuddingdisken er Lofoten fiskepudding laget på fersk skinn og beinfri hysefilet og ellers naturlige råvarer.

Lofoten fiskeboller ineholder 65 % fisk (kolje) og ellers kun melk, vann, stivelse, løk, salt og krydder som alt, i følge emballasjen, er naturlige råvarer. Til sammenligning består COOP havets fiskeboller og Østebø fiskeboller av hele 31 ingredienser, hvorav 45 % er fisk. Hvordan får de det til?

Barn trenger fiskemat som inneholder fisk! La stivelsespuddingene med mye stivelse og mindre fisk ligge igjen i hylla, og velg de med mest fisk og naturlige råvarer som Lofotenprodukter. Det kan også være at dere er så pass heldige å ha en lokal fiskeforhandler/butikk som lager hjemmelagede fiskeboller og/eller fiskepudding som smaker fisk! Og hva med å bake en "tynn" fiskefilet i ovnen når dere har lyst på en kjapp fiskemiddag?

PS: oppskrift på fiskeboller og fiskepudding kommer om litt:-)

Fakta: Modifisert stivelse er stivelse som er behandlet kjemisk eller fysisk for å få endre og/eller bedre egenskapene, for eksempel bli mer stabil og tåle frysing bedre.

Grønnsaker på timeplanen

2011-10-06T02:53:00.000-07:00

Tidligere i høst holdt jeg et foredrag på foreldremøtet på skolen i Tysværvåg. Foreldreutvalget (FAU) tok så beslutningen om å sponse et matkurs for alle de 307 elevene ved skolen. Sunt kosthold og fysisk aktivitet, gjennom trivselslederprogrammet, er satsningsområdene på skolen i høst.
Det ble tre dager med kurs, to timer på hvert av de ti trinnene. Elevene var lydhøre, interesserte og ivrige hjelpere. På kurset fikk elevene blant annet smake på flere ulike grønnsaker og lage flere dipper, avokadodipp, tzatziki, rødbetedipp og pesto. Det sunne sjokoladepålegget ble også en vinner.

Trykk her om du vil lese intervjuet

Takk til FAU leder Einar Magne Storhaug og rekter Borghild Yrkje for flott initiativ og dyktig markedsføring i media! Det ble reportasje i både Haugesunds Avis og Tysvær bygdeblad.

+ Kommentar under "leder" side 2 i Haugesunds Avis i dag: "Foreldreutvalget i Tysværvåg har sponset matkurs for alle elevene. Det burde flere FAU-er gjøre. Dette er investering både i helse og trivsel i en generasjon som er mer åpen for alternativer til burgere og cola enn vi kanskje tror".

Det er sikkert! I etterkant av matkursene fikk jeg besøke idrettsklubben Falkeid IL (også i Tysværvåg). På klubbmøte satt barna og koste seg med oppkuttet frukt. Barna husket godt hva de hadde lært under matkurset på skolen. Den kvelden lagde vi smoothie - super mat før man skal på trening.

Hvis det skulle være andre foreldreutvalg som vurderer å gjøre det samme, er det bare å ta kontakt. Jeg kommer gjerne, for dette var gøy!

Barn hadde et godt kosthold på 60- tallet

2011-09-14T04:52:00.000-07:00

Kostholdet fra 60- tallet er det sunneste, skriver de på Aftenpostens nettsider i dag. Jeg er med andre ord heldig som vokste opp på variert kost og flere måltider daglig!

I følge norske forskere som har sett på sammenhengen mellom gener og kost, må vi få like mye energi fra fett, protein og karbohydrater for å holde oss friske. Det er med andre ord ikke lurt å fjerne fettet hvis vi skal begrense risikoen for de vanligste sykdommene i vårt samfunn idag. Merkelig nok må det stadig forskning til for å overbevise oss om at det å spise sunt, er å spise naturlig mat, litt av alt og alt med måte og mest mulig mat laget fra bunnen av, slik de gjorde på 60-tallet.

Professor Berit Johansen på NTNU mener stivelse i ferdigmat er en større trussel for folkehelsen enn oljedressing på salaten! Etter skepsisen mot fett økte i vår del av verden, har gjennomsnittsvekten økt, og flere rammes av type 2 diabetes (sukkersyke). Stivelsen som tilsettes lettprodukter, kan være like usunt som sukker! Ser man det! Flott at forskere sier naturlig yoghurt er bedre enn lettyoghurt tilsatt modifisert stivelse (også kaldt stabiliseringsmiddel).

I artikkelen er det også forslag til dagsmeny for en kvinne. Litt selvmotsigende at forskeren her foreslår mager hvitost flere ganger til dagen, samt lettmajones.

Kanskje på tide helsedirektoratet anbefaler lettmelk i stedet for ekstra lett til de minste?

Forskningen publiseres i dagens utgave av forkningsnettstedet Gemini for dem av dere som vil lese mer.
http://www.ntnu.no/gemini/2011-03/9.htm

Sukkerfri brus - den aksepterte "rus"

2011-09-06T03:07:00.000-07:00

På kjøpesenteret for en tid siden, kunne man ikke unngå å legge merke til handlekurver overlesset med brunfarget og supersøt lettbrus, Pepsi Max. Det var tilbud og folk hamstret. I sommer delte produsenten også ut ”gratis” smaksprøver til potensielle nye brukere. For Pepsi Max er vanedannende. Må bare ha mer! Flasken titter frem fra vesker, baklommer og innerlommer. Den er med på tur, har sin faste plass på skolepulten, på kontorpulten og i stuen til dem som er hektet.

Andelen sukkerfri brus som selges i Norge ligger på over 50 % av det totale brussalget. Pepsi Max, som er det nest største brusmerke med 18,7 % verdiandel, etter Coca-Cola Regular (kilde: Nielsen Company), ble introdusert i Storbritannia og Italia i april 1993. Reklamen lovet søte smaker uten vektøkning, og drikken ble svært godt mottat da den kom til Norge i 1994.

Pepsi Max inneholder de omstridte søtstoffene Acesulfam K og Aspartam. Helsedirektoratet advarer barn under 3 år å drikke denne kunstige sølet. Hva med barn over 3 år? Da jeg i sommer så en 5-åring helle i seg Pepsi Max på stranda, slo det meg hvor ukritisk mange foreldre er til hva de gir barna sine.

Pepsi Max avhengighet har visse likhetstrekk med andre rusavhengigheter. Man vil alltid ha mer, tørsten slukkes aldri og det er vanskelig å slutte. Når kjøleskapet er tomt, kan brukerne kjøre langt på jakt etter mer. Stordrikkere av Pepsi Max forteller om humørsvingninger, hodepine, svimmelhet, abstinenser, økt sultfølelse og appetitt, aggressivitet og angst. Hvorfor utsette barn for slike plager?

Studier gir grunn til økende skepsis mot bruk av kunstige søtstoffer i drikkevarer. Sukkerfri brus ser ut til å være et dårlig valg for dem som vil passe kiloene. De fleste har nok erfart at kalorifrie søtningsstoff setter sine spor på sideflesket som alt annet søtt. Kroppen er programmert til å tro at søt smak gir energi. Når vi drikker lettbrus forteller vi kroppen med både syn, lukt og smaksløker at vi drikker noe søtt. Det finnes også flere undersøkelser som antyder at man spiser ofte flere kalorier totalt om man drikker kunstig søtete drikker, og at folk som drikker mye lettbrus, oftere er overvektige enn mennesker som ikke gjør det (ref. Obesity 2008))

Kunstige søtstoff har lav fartstid i matvarer. Vi har lite kunnskap om langtidseffekter og hvilke påvirkning ulike kombinasjoner av søtstoffer har på oss mennesker. Effekten av aspartam på hjernen er omdiskutert. Forskere mener gravide bør være forsiktige, da en studie (Halldorsson et al., 2010) viste det kan være en mulig sammenhegn mellom for tidlig fødsel og inntak av drikke som inneholder kunstige søtstoffer.

Det er en illusjon å tro at vi får noe gratis. At økt forbruk av lettbrus fører til mindre sukkerinntak i befolkningen, er langt fra sikkert. Siden drikke med tilsatt kunstig søtstoff gjorde sitt inntok i butikkhyllene, har vekta gått en vei - oppover. Søt mat skaper behov for mer søtt. Venner vi oss selv og barna til å like søte drikker, vil vi foretrekke det. Spiser vi næringsrik mat vil søtsuget sannsynligvis forsvinne av seg selv. Prøv å unngå søtsmak en uke, og dere vil sannsynligvis merke forskjell!

Vann har alltid vært og vil være den beste tørstedrikken. Er det ikke bedre å lære barna forskjell på hverdag og fest, og la de få ekte var når det skal stå brus på bordet?

Nyttig litteratur om mat

2011-09-01T03:15:00.000-07:00

Det er noen bøker jeg gjerne vil løfte frem og anbefale for dere som er interessert i mat og godt kosthold.
Amerikaneren Michael Pollan er den forfatteren som står mitt hjerte nærmest. Boken In Defence of Food, er også kommet ut på norsk og har tittelen Til matens forsvar. Han beskriver hvordan det vi spiser ikke lenger er et produkt av naturen, men av vitenskapen og industrien. Mye av den industrifremstilte maten kommer i tillegg med et tvilsomt sunnhetsstempel. Når vi fjerner oss fra naturlige råvarer, blir vi stadig mer forvirret over hva vi faktisk bør spise. Dette mener Michael Pollan er vestens paradosk: Jo mer vi fokuserer på ernærin, jo mer usunt spiser vi. Boken er et angrep på moderne spisevaner og en hyllest til den maten våre bestemødre laget og serverte. Jeg tror min bestemor, hustellærereren av den gamle sorten, hadde sagt ja takk og amen til dette budskapet som kan oppsummeres i tre enkle regler:
- spis mat
- ikke for mye
- mest grønt

Trykk her for å bestille hos Bokkilden

Pollan har også skrevet en bok med enkle matregler, Food Rules, som ble en bestselger. Den finnes kun på engelsk. Forfatteren digiterte boken til sin mor. Jeg ble rørt da jeg leste hvorfor: "For my mother, who always knew butter was better for you than margarine". Professoren og journalisten fra The New York Times Magazine har forstått det! Hans bok The Omnivore´s Dilemma, ble kåret til en av de ti beste bøkene av året av både New York Times og Washington Post. Du kan finne flere opplysninger om Michael Pollan og hans bøker her: http://michaelpollan.com/

Ekte Vare

Er du en bevisst konsument og ønsker en guide til hvilke matvarer du bør velge i butikken? Mats-Eric Nilsson bok Ekte vare, guiden til uforfalsket mat, er en guide til de mest reale produktene i butikken - også i kjedebutikker som Rimi, Rema og Kiwi. Boka gir en detaljert gjennomgang av 150 matvarer. Hvilke tilsetningsstoffer skal man se opp for? Hvilke merker kan man trygt spise? og hvor får man tak i de ekte varene om de ikke finness i den lokale dagligvarehandelen?

Trykk her for å bestille hos Bokkilden

Mats-Erik Nilsson skrev også bestselgeren Den hemmelige kokken. Han har vært nyhetsjournalist i 30 år og er redaksjonssjef og matskrivent i Svenska Dagbladet.
Mat-Erik Nilsson har blogg her: http://www.aktavara.org/

Mer blåbær

2011-08-30T01:44:00.000-07:00

Under turen på "fjellet" i går, oppdaget vi at det fremdeles finnes modne blåbær i heia. Da var det bare å komme seg raskt hjem, hente en bolle for så å klatre opp i heia igjen. Så rakk jeg å plukke halvannen liter blåbær til før sesongen var over. Hvilken lykke!

Gårsdagens fangst

En av guttene hadde skåret mange mål fotballkampen, og mente han fortjente en belønning. Han ville lage seg en god blåbærmilkshake og sendte far i butikken for å handle is.

Blåbærmuffins blir best (og vakrest) med ferske blåbær. Jeg har erfart at ferske blåbær synker ikke så raskt til bunns i muffinsformen som frosne. Kanskje dere andre har andre erfaringer der?
Det ble nå både blåbærshake, blåbær med is og blåbærmuffins i går kveld - nok for enhver smak. Da mormor kom innom for en kopp kaffe til frokost tidlig i dag, fikk også hun smake herligheten.

Blåbærmuffins

(hentet fra boken Lettlaget barnemat)

En muffins er passe stor for en liten barnehånd, go en passe porsjon for en liten barnemunn. Bruker dere frosne blåbær, kan de blandes i røren uten å misfarge. Blåbær kan erstattes med andre frosne bær, skrelt og finhakket eple, sjokoladebiter og lignende.

STeketid: ca. 15 minutter

Steketemperatur: 200 grader

100 g smør

1 1/2 dl sukker (gjerne rørsukker)

2 egg

2 1/2 dl hvetemel

1 ts bakepulver

3 ss rømme

3 dl bær

Slik gjør dere: Smelt smøret, ha sukker i en bolle og hell smøret over. Tilsett ett og ett egg under kraftig visping. Sikt i melet blandet med bakepulver. Ha i rømme, og rør til slutt forsiktig inn bærene.

Fyll muffinsformene ca. halvfulle, og stek midt i ovnen ved 200 grader i 15 minutter.

Blåbærshake

8 ss rørte blær eller 1-2 dl friske bær

1/2 l vaniljeis ( 6-8 kuler)

4 dl melk

Slik gjør dere: Ha alle ingrediensene i en blender og kjør til milkshaken har fåt ønsket konsistens. Hell over i glass og server med en gang.

Finn matvaren beregnet på barn med flest E-stoffer

2011-08-21T11:06:00.000-07:00

Vi skal kåre den "barnevennlige" matvaren som inneholder flest E-stoffer. Har du forslag? I butikkhyllene finnes det mange grelle eksempler på "barnevennlige" matvarer (produkter) som inneholder flere fremmede E-stoffer enn kjente råvarer. Sjokoladepulveret Oboy er et eksempel, og det finnes desverre mange, mange flere. Hsuk at E-stoffene ikke alltid står oppførst med nummer, men ofte med navn.

Vi har aldri før visst så lite om matvarene våre, hvordan de blir produser, hvem som produserer dem og hva de egentlig inneholder. Det er ikke lett å være forbruker i dag. Denne konkurransen kan kanskje hjelpe oss litt på vei til å bli mer bevisst på hva vi gir barna våre.

Dette blir ikke en særlig morsom konkurranse å vinne for produsentene, men morsom for dere som bidrar med forslag. Dere blir med i trekningen av fire Wean Cubes fra Wean Green. Om du er blant de mange foreldre som er bekymret for giftstoffene våre unge håpefulle får i seg gjennom plastikk, er Wean Cubes miljøvennlige lagringsalternativ for hjemmelaget babymat. Glassene kan også brukes til nistemat, fylles med småsnacks, dipper, syltetøy osv.

Miljøvennlige glass, Wean Cubes fra Wean Green

Send inn ditt forslag, legg ved navn og bli med i trekningen.

Det beste i livet er ofte gratis

2011-08-16T03:55:00.000-07:00

”What a perfect day!” I kveldsolen i går ble jeg helt frivillig sittende fast i fjellknausene, i de store sprekkene hvor blåbærene er best. Blant grønne, frodige bregner vokser de største bærene. Så lykkelig hver gang jeg kommer over en liten tue med store blåbær, busker så fulle av bær at det bare er å løfte på en greina så triller bærene ned i baljen. I blåbærbuskene flyr timene og tankene vandrer fritt.

Deilige næringsrike blåbær, gratis!

I det ulendte terrenget ned den bratte skrenten, var jeg forsiktig og passet på at lokket satt godt for å ikke miste fangsten om jeg skulle snuble. Jeg klarte å holde meg på beina helt til jeg skulle ned på grusveien, men der føyk jeg plutselig fremover og lander med hele tyngden på kneet. Det ble hull i buksen, kneet fikk juling, men jeg klarer å stå. Heldigvis holdt lokket og bærene lå trygt i boksen!

Da guttene var små, ville de alltid være med å plukke blåbær. I dag har de ”viktigere” ting å ta seg til, som å spille fotball, sykle med venner osv. Men da nevøen på 2 år, Stellef, var på besøk og ville være med å plukke blåbær, fikk også 12 åring vår lyst til å ta turen i lyngen bak huset. De minste er som regel mest motivert til å plukke de blå små bærene, så ta dem med på blåbærtur så ofte dere kan!

”Meerr! Plukke mange blåbær, meerr!” sa Stellef mens han tuslet rundt tuene. Med barn i hælene, tømmes begeret fort. Jeg brakk av noen stilker fulle av bær som Stellef kunne kose seg med, så lærer han å plukke selv. Vi pratet og koste oss. Bærene skulle deles med resten av familien og nytes med fløte og is, sa 12 åringen med sitt blåe glis.

"Meerr! Meerr blåbær", sier Stellef.

Man kan filosofere over mangt når man sitter med hendene fulle av store saftige blåbær. Som for eksempel på alt det vi bruker på helsekostprodukter fra fjerne land mens blåbærene visner i hagen. Blåbær er egentlig et ypperlig helsekostprodukt! Det beste i livet er ofte gratis.

Så mye godt man kan lage av blåbær! Rørte blåbær som smaker både på brødskiven og pannekakene. Blåbærsmootie, blåbærmuffins og blåbærpai og blåbærgrøt er barnevennlig mat og noe de minste liker godt. Blåbær hjelper mot løs mage, så ha noen blåbær på lur i fryseren i fall magen skulle komme i uorden.

Barn elsker blåbærgrøt

Blåbærgrøt

(dere kan bytte ut blåbær med bringebær eller andre bær)

ca. 5 dl blåbær

2 – 3 dl vann

sukker etter hvor søte blåbærene er, ½ til 1 dl (gjerne rørsukker)

1 ss potetmel (blandes ut i litt vann)

Slik gjør dere: Ha blåbærene i en gryte. Tilsett vann og gi det et raskt oppkok. Ha i sukker.

Kok opp på nytt og tilsett potetmel rørt ut i vann. Ønsker du tykkere grøt, kan du ha i mer potetmel. Kok så vidt opp på nytt. Bruk mer vann om du synes grøten blir for konsentrert.

Vaniljesaus
Vaniljesaus passer godt til blåbærgrøt, men kan også nytes med blåbær som de er.

3 eggeplommer
3 ss sukker (gjerne rørsukker)
3 dl helmelk eller fløte
fra fra en halv vaniljestang eller 1 ts hjemmelaget vaniljesukker

Slik gjør dere: Kok opp væsken med vaniljefrøene eller vaniljesukker. Visp sammen eggeplommer og sukker. Pisk inn halvparten av væsken i eggemassen og hell deretter alt tilabake i gryten. Varm opp sausen under røring, man pass på så den ikke koker. Da skiller den seg. Avkjøl sausen, men rør i den av og til så dt ikke dannes snerk.

Makrell i bøtter og spann

2011-07-27T03:20:00.000-07:00

Når vi fisker på vestlandet, får vi ofte makrell på kroken. Kaster man snøret i makrellstimen, er det bare å dra dem inn, en etter en, til baljen er full. Stas! Sist gjengen var ute og fisket, kom de hjem med hele 40 makrellfisker!

Etter slik en fiskelykke, venter et par timers jobb på kjøkkenet. For å unngå unødig søl på kjøkkenbenken, er det lurt å sløye makrellen mens fiskerne fremdeles oppholder seg på berget.

Hjemme venter steikepannen. Stekt makrellfilet er populært hos oss, men mormors milde makrellkaker er en deilig avveksling.

Da nevøen min for første gang skulle smake makrellkakene, var han svært skeptisk. Gutten fikk en liten smaksprøve, tok en tur for å smake i fred, og mormor hørte plutselig gutten si ”nam…”.

Mormors makrellkaker

Disse kakene inneholder en god slump med rømme og er derfor milde og gode. Tran smaken blir derfor mindre fremtredende og kanskje derfor barna liker dem?

3 mellomstore makrellfileter (ca. ½ kg)

½ løk

1 ss potetmel

eller ca. 1 dl brødrasp (ev. en tørr brødskalk)

1-2 ss rømme

ev. 1 egg

salt og pepper

Rens makrellen fri for bein. Om du har tørr skalk med brød, kan du først mose den i mat prosessoren før du har i fisken. Mos fisk sammen med poetemel eller brødrasp rømme, eventuelt egg, salt og pepper.

Stek kakene direkte på oljesmurt plate eller folie på grillen. Kakene kan også stekes på panne på forhånd for så å varmes opp på grillen.

Fakta:

Makrell er rik på omega 3- fettsyrer, og derfor noe av det sunneste og lureste vi kan spise. Med tanke på miljøet, er det lurt å spise makrell. For å produsere en kilo laks, trengs det for eksempel tre kilo makrell. Den ferske er bedre enn fisken fra frysedisken eller på hermetikkboks. De innebærer langt større ressurs- og energibruk.

Hjemmelaget is - av naturlige råvarer

2011-07-11T13:40:00.000-07:00

I frysebokser i matbutikker, kafeer og bensinstasjoner er det få eksempler på is som er laget av naturlige råvarer, med et akseptabelt innhold av bær og frukt. Den lille skriften på isemballasjene er dessverre ingen oppløftende lesning. Fine farger og fengende motiv sier lite om hva isen er laget av. Mange saftiser innholder kun sukker, vann og tilsetningsstoffer.

På forsommeren foretas årlig tester og kåringer av de isene som smaker best. Og hvis det er fokus på sunnhet, vurderes så og si kun kaloriene, noe som sannsynligvis er årsaken til at saftis som Joystick cola og Joystick jordbær kommer godt ut. Derimot er det lite fokus på hva den fargerike isen barna slurper i seg egentlig inneholder. Is med færrest kalorier trenger ikke være sunnest, og is med høyere kaloriinnhold og melkefett trenger ikke være de verste. Selv foretrekker jeg å gi barna fløteis med naturlige råvarer og få tilsetningsstoffer, enn is laget på frossent sukkervann, fargestoffer og aroma av ulikt slag.

I produksjonen av is brukes kunstig smak fremfor ekte vare. Isprodusentene sier de produserer den isen folket vil ha. Det er voksne og ikke barn som legger listen for hvilke produkter isprodusentene vil satse på, og hvilket valg vi til syvende og sist får i isboksen. Vil vi at barna våre skal kunne kjøpe is med bær og frukt fra naturen, eller ser vi helst at de skal fores med smakskjemikalier fra fabrikken?

Selv amatører med fem tommeltotter kan lage fruktis hjemme. I sommermånedene bruker vi bærene etter hvert som de modnes; jordbær, bringebær, blåbær, bjørnebær osv. Her en dag hadde vi kjøpt jordbær og laget hylleblomstsaft. Da ble det jordbæris med hylleblomst. Vær kreativ ut fra det dere har tilgjengelig. Rester av smoothies er også ypperlig å fryse, og barna elsker det.

Her er noen forslag til hva du kan blandet i fruktis:

Vannmelon og jordbær på pinne

½ dl vann

2 ss sukker

250 g hakket og skrelt vannmelon

80 g rensede jordbær

2 ts sitronsaft

Bland vann og sukker i en liten kjele. Varm det opp på svak varme inntil sukkeret er oppløst. La det koke uten lokk, rundt 2 minutter, til sirupen tykner. Avkjøl i en bolle.

Bland kald sirup med vannmelon, jordbær og sitronsaft i en blender/hurtigmikser til blandingen er myk. Hell blandingen over i ispinneformer og la de ligge i fryseren til dagen etter eller til de er frosne.

Eple, sitron og mint på pinne

1 eple

1 ½ dl vann

2 ss sukker

2 ss sitronsaft

1 ss finhakket friske mynteblader

Skrell og skjær eplet i mindre biter. Kok vann, eple og sukker til sukkeret er oppløst. Avkjøl. Bland alle ingrediensene sammen og frys de i former.

Honning, banan og yoghurt på pinne

1 stor banan

1 dl yoghurt

½ ss honning

Mos banan med yoghurt og honning i en blender/hurtigmikser til blandingen er myk. Hell blandingen over i ispinneformer og la de ligge i fryseren til dagen etter eller til de er frosne.

Bærmix med yoghurt på pinne

1 dl bær

1 dl yoghurt

½ ss honning

Mos bærene med yoghurt og honning i en blender/hurtigmikser til blandingen er myk. Hell blandingen over i ispinneformer og la de ligge i fryseren til dagen etter eller til de er frosne.

Ingen chips - ingen sommer

2011-07-06T14:13:00.000-07:00

Chips hører sommeren til. Slik er det bare. Et par salte chipsflak smaker faktisk ganske godt på varme sommerdager. Chips er til for å deles, og flakene må deles rettferdig! Underveis, på hjul, når vi er på besøk eller når vi har besøk, vi gjør som andre, kjøper den knasende kosen i butikken. Å stå over osende fettgryter på varme sommerkvelder frister ikke. Av og til steker vi tynne potetbåter i stekeovnen, fristende det også. Særlig når vi dypper dem i en god dipp, - aöli eller sursøt chilisaus med rømme!

Når vi så først går i butikken og leter blant fargerike, kreative og morsomme pakningene, er det greit å ha noen kjøreregler å gå etter. Potetchipstestene i ukebladsmagasiner og aviser vurderer som regel kun mengde og type fett og saltinnhold. Tilsetningsstoffene skrives det lite om. Dessverre er mye av chipsen tilsatt både smaksforsterkere, farge, konserveringsmidler og aromastoffer av ymse slag. Dess mer spennende smak, dess mer kjemikaliegørr er det i potetflakene. Vi går derfor for de enkleste variantene, chips av potetflak, olje og havsalt, enkelt og greit. Ikke all chips med salt er ”ren”. Det kan være lurt å lese nøye på emballasjen før dere legger posene på rullebåndet.

Av alle posene jeg har undersøkt og smakt, vil jeg anbefale Tyrells Lightly Sea Saltet. I tillegg til at den smaker godt, er innholdet av salt mye mindre enn mange av de andre sortene. Den er derfor et spesielt godt alternativ til de minste.

I skrivende stund går jeg inn på chips/potetgull produsentenes nettsider. På nettsiden til Sørlandschips er det lite fakta å hente. Siden kan lett forveksles med en spilleside for små barn. Tull og tøys. Lite konkret og informativ. Sørlandschips med salt kan gjerne ligge i kjøkkenskapet hos oss. Den er trygg, men inneholder litt mye salt.

Maarud potetgulls nettsider er noen hakk bedre. Jeg er likevel ikke sikker på om jeg kan stole på at ingrediensene er ”naturlige” som de påstår at de er i flere av posene. Potegull med salt er sikker, den ligger også i kjøkkenskapet.

KIMS chips har en god og informativ nettside. Der finner jeg presis informasjon om hva hver enkelt chipstype inneholder. KIMS potetchips med salt/havsalt, KIMS Naturchips med havsalt, Kims ChipsOhoi, bølgechips med havsalt, er rene og trygge produkter, men vær oppmerksom på saltinnholdet også her.

Har du en annen ”ren” chipsfavoritt? Del det!

Riktig mat bygger sterke generasjoner

2011-06-22T11:48:00.000-07:00

”Gode matvaner går i arv. Riktig mat bygger sterke generasjoner.” Disse to flotte setningene er Nestlé Barnemats nye slagord.

I og for seg er dette flotte slagord, men er det ikke selvmotsigende av Nestlé å antyde at ferdigmaten gir gode matvaner og bygger sterke generasjoner? På grunn av ferdigmatindustrien og deres aggressive markedsføring, har det aldri vært vanskeligere å få gode matvaner til gå i arv. At Nestlé, som har bidratt til å svekke norske mattradisjoner i 60 år, velger å pryde nettsiden sin med slike utsagn, er frekt og komisk. Nestlé biter seg selv i halen. Barn arver ikke gode matvaner med hjelp av Nestlé, heller det motsatte. Babymat på glass medfører at små barn i mindre grad får spise rene råvarer i sin opprinnelige form. Vi bruker mindre tid på matlagingen og har mindre relasjon til matens opprinnelsen enn før. Er det rart om barnet blir skeptisk til for eksempel aspargesbønner hvis det ikke blir tilbudt aspargesbønner før 3 års alderen? Barnematindustrien bidrar til at barn blir fremmedgjort overfor naturlig mat.

Et glass lysebrun mos gir mindre kunnskap rundt mat og kosthold blant nye generasjoner og ødelegger matkulturen. Riktig mat er fersk hjemmelaget mat laget av gode råvarer, gjerne ved bruk av oppskrifter som har gått i arv i generasjoner. Å gi barn muligheten til å lære å lage mat, bli fortrolige med råvarer og kjenne til hvor maten de spiser kommer fra, bygger sterke generasjoner, bidrar til å etablere gode matvaner hos den oppvoksende generasjon og er en investering for fremtiden.

Barnematprodusenten bør sette seg inn i hva begrepene betyr før de, i sin iver etter å hente nye barn inn under sine grådige vinger, bruker dem på denne måten. Det er en fornærmelse mot dem som er opptatt av gode mattradisjoner og jobber for at nettopp gode matvaner skal gå i arv.

I forbindelse med 60 års markeringen har Nestlé kjørt i gang en kampanje for å rekruttere nye småbarnsfamilier, en kampanje som, ikke overraskende, appellerer til det primitive i oss. På middagsglassene har de festet et lite blått eller rosa klistremerke med påfølgende budskap: ”Samle & og få premier. Kode inni.” Kunder kan logge seg inn på nettet og legge inn kodene som står på lokket, og på den måten samle seg poeng til små eller store premier. Nestlé prøver å sko seg på forbrukernes mangel på erfaring og kunnskap om råvarer og mattradisjoner.

Gode matvaner går i arv, det gjør dessverre også de dårlige. Styr unna, sier bare jeg.

Litt fakta:

Norske dagligvarebutikker hadde en vekst på 4,0 % i salg av barnemat siste 52 uker sammenlignet med tilsvarende periode for ett år siden. Målt i volum økte salget av barnemat med 8,9 % siste år.
Kilde: www.nielsen.com

Matpakkemetoden – raskt, sunt og enkelt

2011-06-01T02:25:00.000-07:00

Ved bruk av matpakkemetoden, er podens ferske middag unnagjort på få minutter. Kluet er å pakke maten til babyen i bakepapir, som så legges over poteter eller ris som står og koker, eller i stekeovnen. Når middagen ”pakkes inn” som her, blir næringsstoffene godt bevart.

Her følger to oppskrifter som tar utgangspunkt i torsk. Denne retten er mild og lett å fordøye, men alle typer fisk kan brukes. Det viktigste er kvaliteten. Dere må gjerne bruke frossenfisk, for den er lett å rive på et råkostjern. Med frossen torsk i fryseboksen, har dere alltid middag til minsten. Nå på våren kan dere bruke nyplukkede gulrøtter og litt brokkoli eller blomkål.

Torsk med gulrot og brokkoli

Koketid: 10–15 minutter

1 ts olivenolje eller smør

50 g torsk, laks, ørret, sei eller annen fisk

3 ss revet gulrot eller squash eller begge deler

3 ss revet brokkoli

ev. 1 ss eplejuice

1 kokt potet (eller kokt ris)

Slik gjør dere: Bruk bakepapir eller smør aluminiumsfolie med olivenolje eller meierismør. Anrett maten som skal kokes, på papiret eller folien. Pakk maten godt inn og legg pakken forsiktig over poteter eller grønnsaker som koker, i stekeovnen eller bruk dampkoker. La maten trekke til den er gjennomkokt. Ca. 10−15 minutter om fisken ikke er for tykk. Mos maten til passe konsis-tens.

Torsk i appelsinsaus

(fra 6 måneder, 2–3 porsjoner)

Om du får en steinbit eller annen fisk på kroken, kan den erstatte torsken.

Koketid: ca. 15 minutter

1⁄2 dl saft av appelsin

1 ss olivenolje

50 g torskefilet

3 ss revet gulrot

ev. to basilikumblader,

finhakket ev. litt pepper

1 kokt potet eller ris

Slik gjør dere: Bruk bakepapir eller smør aluminiumsfolie med olivenolje eller meierismør. Press saften ut av appelsinen. Anrett fisken, gulrot, appelsinsaft og basilikum på papiret, og pakk det godt inn. La maten trekke til den er gjennomkokt. Ca. 10−15 minutter om fisken ikke er for tykk. Mos maten til passe konsis-tens.

Kunstig vanilje i 'alle varer'

2011-05-24T05:19:00.000-07:00

For litt siden så jeg det hadde kommet en ny leverpostei i butikkhyllene. Jeg tok en titt på emballasjen og så over listen med ingredienser. Ingen smaksforsterker – så flott! Men av alle ting var leverposteien tilsatt vanillin, erstatning for vanilje. Hvorfor skal de putte vanillin i leverposteien? Skal produsentene stappe inn så mye søtsmak som mulig for å smiske til seg de søte små?

Selv de dyreste sjokoladene og de mest luksuriøse iskremene er smakssatt med kunstig vaniljesmak, som er utvunnet av råtten granved og brukes i stedet for de mer kostbare frøkapslene til vaniljeorkideen, Vanilla planifolia. Ekte vanilje vokser blant annet på Madagaskar, Tahiti og i Mellom-Amerika. Det falske vaniljesukkeret florerer i så å si alt som smaker søtt; sjokoladepulver, alle typer sjokolade, melkeprodukter som smaksatt melk, is og yoghurt, godteri, kjeks, drikker og desserter. Dette jukseproduktet bør unngås da den overdrevne kraftige vaniljeetterlignende smaken forpester maten og ødelegger barnas smaksløker.

Vanillin er et syntetisk naturidentisk aromastoff, men etylvanillin er syntetisk fremstilt vaniljesmak som ikke finnes i naturen. Stoffet er svært billig å produsere. Vær oppmerksom på at vanillin og etylvanillin ofte står oppført som aroma i mange produkter. Flere barn reagerer negativt (blir urolige, får utslett…) på vanillin og/eller etylvanillin. Det er dokumentert risiko for allergi ved inntak av kunstig vaniljearoma, derfor skal produktet i følge norsk lov merkes med hvilken av de to vaniljesmakene som er brukt.

Se derfor etter den ekte vaniljen i alt dere kjøper, og særlig til barna!

Trygge alternativer

Kun små forandringer skal kanskje til for å bedre stemningen i heimen og dempe uroen hos barna. Her er noen tips til produkter dere bør unngå, og hva dere kan erstatte dem med:

Unngå	Erstatt med
* sjokolade og sjokoladepulver med tilsetningsstoffer og vanillin, sjokolademelk med tilsetningsstoffer	* sjokolademelk laget med kokesjokolade uten farge og vanillin/aroma * hjemmelaget kakao av mørk kakao (uten farge og vanillin/aroma) og råsukker (økologisk er ofte bra)
* nougatti * sjokoladepudding og sjokolademousse	* hjemmelaget sjokoladepålegg, se egen blogg med oppskrift * enkle hjemmelagede varianter laget av gode råvarer (ikke vanskelig – trening gjør mester)
* godteri med fargestoffer, tilsetningsstoffer og vanillin	* ren melkesjokolade uten tilsetningsstoffer (økologisk er ofte bra) * karameller uten tilsetningsstoffer (evt. kan dere lage karameller selv) * nøtter, bær og frukt * hvis godteri med farge: velg det godteriet med færrest kunstige fargestoffer og unngå vanillin
* industriprodusert is med fargestoffer og vanillin	* hjemmelaget is av frukt og bær * hjemmelaget kremis av kremfløte og eggedosis (bruk ekte vanilje eller hjemmelaget vaniljesukker i stedet for vanillin, eller kutt vaniljen helt) * industriprodusert is uten tilsetningsstoffer (se økologisk)
* vaniljesukker (vanillin)	* lag vaniljesukker av vaniljestang og rørsukker (se oppskrift under)
* industriproduserte kaker og kjeks	* bak kjeks og kaker selv med rene ingredienser (meierismør, hjemmelaget vaniljesukker, rørsukker...). Barn kan synes en hjemmelaget brownie er bedre enn sjokolade.

Vaniljesukker

Foto: barnemat.com, Margit Vea

I noen helsekostforretninger får man kjøpt økologisk vaniljesukker. Ingenting er så godt som å bruke vaniljestang, som er det mest naturlige. Vaniljestenger er kostbart i Norge, og vaniljestangen varer lenger om du lager ditt eget vaniljesukker. La vaniljesukkeret stå og godfjøre seg et par uker før bruk.

Gir 2 dl ferdig vaniljesukker

1 vaniljestang

2 dl sukker, helst rørsukker

Slik gjør dere: Del vaniljestangen i to på langs. Skrap ut vaniljefrøene og ha dem i en matprosessor sammen med sukkeret. La maskinen gå en god stund til alt er godt blandet. Hell blandingen over i en krukke eller et glass med tett lokk. Legg også halvdelene fra vaniljestangen i glasset. Dere kan også mose hele stangen med sukkeret, men sikt da vaniljesukkeret før dere bruker det.

Vaniljesukkeret holder seg fint i 6 måneder og kan oppbevares i et matskap.

Lanseringsfest for Lettlaget barnemat

2011-05-16T03:54:00.000-07:00

Onsdag forige uke hadde vi lansering av Lettlaget Barnemat på kafé Sjokoletta, hvor også noen av bildene i boken er tatt. Fotomodeller, foreldre, media og andre gjester fylte lokalet.

Foto:; Grethe Nygaard www.grethenygaard.no

NRK Rogaland (radio) gjorde opptak på direkten, og TV Haugaland filmet små og store, samt intervjuet både fotograf Grethe Nygaard og mor Benedicte med sønnen Magnus. Senere på kvelden hadde jeg med meg niesen min Norunn og min sønn Emanuel, som også er gjennomgangsfiguren i boken, i studio. Dere kan se opptaket på denne linken (spol frem til 19 minutt):
http://tvh.no/se-tvh/22960/1730-direkte/24332/onsdag-11-mai

Haugesunds Avis tok bilde av fotograf Grethe Nygaard og meg selv med armene fulle av barn i sofabenkenpå Sjokoletta, og skrev en fin reportasje: Matvaner formes fra tidlig alder.

Takk til lokale medier som stilte på lanseringen og lagte flotte reportasjer og takk til Sjokoletta kafé som stilte lokalet til disposisjon.

Lettlaget barnemat i ny utgave

2011-05-02T13:52:00.000-07:00

En revidert utgave av Lettlaget barnemat er nå på veg ut i bokhandelen. Første utgave har solgt i over 10000 eksemplarer, og jeg håper like mange barn får vokse opp med denne reviderte utgaven. Jeg har strøket noe fra den forige utgaven og lagt til en god del ny informasjon. Boken innholder alt du trenger å vite om hva du kan gi barnet ditt. Grethe Nygaard har tatt mange flotte bilder av skjønne, matglade barn. Man blir i godt humør av å se på bildene, og forhåpentligvis inspirerer de til å ta grytene frem og sette i gang.

Tekst fra omslaget: Dette er en praktisk kokebok med spedbarnsmat og familiemat, tilpasset smårollingens fine smaksløker. Her er ernæringslære, oppskrifter på småretter, middager, desserter og bakverk, samt en mengde gode tips om for eksempel hvordan man kan stagge et skrubbsultent barn, eller hvordan man kan oppbevare spedbarnsmat.
Lille Emanuel er gjennomgangsfigur i boka, og vi følger han langs matveien fra han er nyfødt til han er tre år. I små, underfundige betraktninger forteller han om sitt syn på mat og mennesker.

Hvis du vil bestille boken via internett, kan du gjøre det her: Bokkilden

Kresen liten gane

2011-04-22T12:51:00.000-07:00

Forrige helg hadde vi besøk av Torvald på ett år. Han elsker foreldrenes hjemmelagede mat.

De kunne fortelle om da Torvald var på langtur med mor og far og tre eldre brødre. For enkelthet skyld kjøpte mor et glass industriprodusert middag. Innholdet i det første glasset ble spontant avvist. Mor prøvde igjen med et nytt glass fra butikken, men Torvald ristet på hodet og spyttet ut mosen. Hele ti forkjellige glass med ulike smaker og farger ble kjøpt inn, men ingen kjøpemat var god nok for Torvalds kresne gane. Far og mor måtte til å lage maten til Torvald fra bunnen av likevel, og gutten spiste glad og fornøyd med god appetitt. Kun hjemmelaget er godt nok, selv på tur.

Torvalds fine smaksløker godtar kun hjemmelaget

Matvaner formes tidlig. Torvald er et levende eksempel på at ferdigmat på glass ikke smaker som hjemmelaget. Blir barnet vant til industriprodusert mat på glass, vil det sannsynligvis foretrekke det, og motsatt. Hvis barnet kun får industriprodusert middag og grøt det første året, er det kanskje ikke rart om det rynker litt på nesen når hjemmelaget mat, mat familien ellers spiser og andre fremmende smaker plutselig blir tilbudt?

Jeg husker godt selv da vi under en ferie kjøpte ferdigmat til eldstemann da han var baby. Han spiste det meste han ble tilbudt, det var ikke det. Men magen reagerte og bleiene rant fullstendig over. Neste gang vi var på tur og prøvde oss på ferdigmat, skjedde det samme. Da ble det enklere å lage reisematen selv.

Her er noen enkle tips til mat på tur:

Nistematen trenger ikke være komplisert. Avokado med frukt metter godt og er praktisk mat på tur. Velg en avokado som er fast, men likevel gir etter for et lett trykk på toppen og i bunnen. Du kan blande avokado med banan, finrevet pære, most honningmelon eller en melon. Avokadokjøttet mørkner når det kommer i kontakt med luft, men dette unngår du når du blander det med frukt som inneholder vitamin C, eller lar steinen ligge i mosen frem til den skal spises.

Det er også mulig å servere barnet finraspet eple og pære. Frukten kan også blandes med finraspet gulrot. Bland gjerne inn litt olje, 1 ts per gulrot eller hel frukt, i denne salaten. Vitamin A i gulroten er et fettløselig vitamin, og det suges lettere opp i tarmen sammen med fett. Et raskt opp- kok gjør salaten lettere å tygge for dem som ennå ikke har fått så mange tenner.

God tur!

Hjemmelaget påskemarsipanen

2011-04-15T10:28:00.000-07:00

Påskemarsipen er kanskje ikke blant barnas favoritter i påskeegget. Årsaken kan være fordi barna ikke har fått smakt på ordentlig god marsipan. Mine barn spiser ikke "kjøpemarsipan", men elsker blant annet kransekake, den stekte versjonen av hjemmelaget marsipan.

Marsipan finnes i mange kvaliteter, former og fasonger, og innholdet i de ulike marsipanproduktene varierer stort. Hovedingrediensen i marsipan skal være mandel. Det er ingen krav til hvor mye mandler et marsipanprodukt må innholde, men det skal stå på emballasjen hvor mye det er.

Innhold av mandler i marsipan varierer mellom 29 og 55 %. Den dyreste marsipanen inneholder som regel flest mandler og smaker som oftes best. Jo mer mandler, jo bedre kvalitet har marsipanen. Marsipan med lite mandler inneholder som regel mye annet rart.

Det er lett å lage marsipan selv. For å lage 1 kg marsipanmasse trenger du:

1/2 kg skåldete, malte mandler
1/2 kg melis
1-2 eggehviter
ev. et par dråper sitron.

Bland sammen mandler melis og litt eggehvite om gangen + ev. sitrondråper. Elt marsipanen godt.

Kanskje barna synes marsipanen blir bedre om dere lager kuler eller stenger og dypper dem i smeltet, mørk sjokolade.
En annen variant er å putte marsipan i dadler (ta ut steinen først), og eventuelt dyppe dem i sjokolade etterpå.

Nyt påsken!

Når ble omelett vanskelig?

2011-04-12T23:54:00.000-07:00

Vi trenger ikke lenger knekke egg for å lage omelett. For første gang i Norge kan vi kjøpe ferdig pisket omelett, 8 solegg i en pappkartong. Den oppvoksende generasjon trenger ikke lenger ha kunnskap om at vi må bruke egg for å lage omelett.

Man kan ikke lage omelett uten å knuse egg, sier et ordtak. Det kan vi nå.

Produsenten er fornøyd over å kunne tilby en type hurtigmat som også er naturlig sunn, og lanserer produktet under slagordet ”Omelett er lett det”. Når ble omelett vanskelig? Det å lage omelett har alltid vært god hjemmelaget hurtigmat, men produsenten tror likevel det er marked for et slikt enkelt og lettvint produkt. Forbrukerundersøkelser viser at vi bruker mindre og mindre tid på matlaging. Folk, du og jeg, ønsker oss mer lettvinte løsninger. Men er barna like late som de voksne? Jeg har erfart at barna synes det er topp å knekke egg, piske dem sammen og steke dem i pannen med det fyllet de måtte ønske å ha på. Er det ikke kjappere å knekke egg, enn å åpne en kartong som etterpå må skylles og tørkes før den kastes i søpla?

Vi jukser i faget, er stadig på jakt etter lettvinte løsninger, styres av en snarveis mentalitet og velger minste motstands veg. Matindustrien øker sin fortjeneste på bekostning av menneskers lykke. Omelettegg føyer seg fint inn i rekken av de produkter som vi ikke trenger. Kartongen med ferdigpisket egg gir mer søppel, er fordummende, fremmedgjør barn overfor ekte mat og gode råvarer og bidrar til at salget av lokal produserte egg går ned.

Hva blir det neste? Omelett i pulverform? Porsjonspakker med eggeplommer og eggehviter slik at vi slipper å bruke et minutt på å skille plommen fra hviten? Hvem skulle tro at vi en dag skulle si ”omelett fra bunnen av ”, eller ”hjemmelaget omelett”. Må omelettkartongens liv bli kort!

Barn spesielt utsatt overfor tilsetningsstoffer

2011-04-04T08:24:00.000-07:00

Dagbladet skrev før helgen en stor sak om tilsetningsstoffer. Det er godt å se at Dagbladet kan skrive om et tema som er så mye viktigere enn sære dietter og alskens slankekurer.

Flere og flere stiller seg i dag kritiske til det store forbruket av E-stoffer i maten. Mye tyder på at inntak av tilsetningsstoffer kan ha en sammenheng med enkelte sykdommer, intolleranse, allergier, uønsket adferd, hyperaktivitet, konsentrasjonsproblemer og andre plager.

Barn under 3 år er en spesielt utsatt gruppe i forhold til tilsetningsstoffer. De har lav kroppsvekt og mengden tilsetningsstoffer i maten de spiser har derfor mye å si for det totale inntaket. Fargestoffer, søtstoffer og konserveringsmidler er ikke godkjent i barnemat.I følge regelverket skal mat til små barn reguleres restriktivt. Barnemat skal kun inneholde tilsetningsstoffer som er nødvendige for å produsere maten.

Men mange barn under tre år spiser matvarer som ikke går under definisjonen ”barnemat”. Ulike pålegg, spekemat, godteri, pølser, enkelte bakervarer og ellers hel- og halvfabrikata er produkter som inneholder stoffer som ikke er tillatt i mat til barn under tre år.

Dette temaet har jeg belyst i flere artikler som jeg tidligere har skrevet på dinmat.no. Her vil jeg komme med noen konkrete tips og råd om hvordan unngå tilsetningsstoffer og hvilke man bør være ekstra oppmerksomme på.

10 gode råd om hvordan unngå tilsetningsstoffer

1. Bruk fornuft og kritisk sans!

2. Kjøp rene råvarer og miks selv. Først da er maten hjemmelaget. Velg for eksempel pølser som er tilsatt melk i stedet for pølser som er tilsatt melkeprotein og tørrmelk.

3. Les innholdsdeklarasjonen på matvaren og velg produkter med kortest ingrediensliste. Vær årvåken i forhold til ferdigmatprodukter, blandingsprodukter og bearbeidede produkter.

4. Velg økologisk. Da unngår du blant annet rester av plantevernmidler i kornvarer og sprøytemidler i frukt og grønnsaker. Økologisk mat har ofte et høyere næringsinnhold og mer smak. Det er mindre gluten i kornproduktene, mindre nitrat i kjøtt osv.

5. Unngå lett-produkter om du er frisk og ikke har fått annen beskjed av lege. Når fettet er tatt bort, må produktet inneholde noe annet som erstatter den naturlige konsistensen og smaken.

6. Unngå mat som er tilsatt søtstoffer. Unn deg litt sukker eller søt frukt når suget etter søtt melder seg. Sukkerbehovet avtar sakte men sikkert når man får mindre sukkerholdige varer og ellers mat nok.

7. Vær oppmerksom på at ”ferskt” ikke alltid er ferskt.

8. Inneholder matprodukter smaksforsterkere, kan det tyde på at matvaren er dårlig i utgangspunktet.

9. Vær kritisk til hva barna får servert. På emballasjen kan du se hvilke tilsetningsstoffer matvaren inneholder. Alle tilsetningsstoffer skal merkes med funksjon, spesifikt navn eller E-nummer.

10. Alle barn og spesielt barn med hyperaktiv atferd bør begrense inntaket av matvarer som inneholder natriumbenzoat (E211) og følgende fargestoffer:

Kinolingult (E 104)

Tartrazin (E 102)

Paraoransje (E110)

Azorubin (E122)

Nykockin (E124)

Allurarød (E129)

Disse fargestoffene er de verste, men greit å unngå alle fargestoffer som er kjemist produsert.

I tillegg til disse bør dere være obs på følgende:

Kunnstige fargestoffer: E 107 (gul), E123 (amarant), E132 (indigokarmin), E133 (briljantblå), E142 (grønn S), E151 (briljantsvart) og E155 (brun).
E160b (annattoekstrakter) er et naturlig fargestoff som også bør unngås.

Konserverringsmidler:
200-203 sorbater - i margariner, dipper o.l
210-219 benzoater - i drikker, medisiner o.l
220-228 sulfitter- i tørka frukt, pølser o.l
249-252 nitrater, nitritt - i kjøtt
280-283 propionater - i brød, bakerprodukter o.l

Syntetiske antioksidanter:
310-312 gallater - i oljer, margariner, fritert mat
319-320

Smakstilsetninger
620-625 MSG og andre glutamater
627, 631 diatriumgyanylat og diatriuminosinat
635
HVP, HPP hydrolysert vegetabilsk protein, gjærekstrakt

Aroma
Tusenvis av aromastoffer er ikke notert med navn eller nummer siden de blir sett på som en produksjons "hemmelighet" .

Eksperimentell barnemat

2011-03-31T06:42:00.000-07:00

Det virker meningsløst å først fjerne næringsstoffer i en matvare, for så å erstatte dem med lignende næringsstoffer fra helt andre råvarer.

Fettet fjernes fra melken. Den magre melken kondenseres, pumpes opp i et tårn, sprayes, tørkes med varmluft og lander som pulver. En slump palmeolje deles opp i fettsyregrupper ut fra hvilket smeltepunkt de har (fraksjoneres), og noen av fettsyregruppene blandes sammen med andre raffinerte vegetabilske oljer. Fettsyrer, oljer, skummetmelkpulver blandes med korn, for eksempel havre, maltodekstrin (et karbohydrat som utvinnes av stivelse og opptas like lett av kroppen som sukker), mineraler (blant annet jernfuramat) og vitaminer. Grøtpulveret til babyen er klar for å røres ut i lunkent vann.

Radikal forandring av råvarer

Hva er vitsen med å fjerne melkefettet, som inneholder hele 400 ulike fettsyrer, fra melken, for så å erstatte det med palmefett og andre vegetabilske oljer? Er det pris og/eller holdbarhet? Det å erstatte melkepulver med skummetmelkpulver og vegetabilsk fett i mat, mener jeg gir barna et dårligere produkt.

Jeg har sendt flere e-poster til Nestlé med spørsmål om de har vurdert å erstatte mettet fett fra palmeolje med mettet fett fra melk eller smør som er mer naturlige og ubearbeidede råvarer, eller bruke jomfruoljer som er mye sunnere enn raffinerte oljer. Jeg får ikke svar. Er raffinert palmeolje noe vi vanligvis har på kjøkkenbenken, – noe vi selv ville puttet i barnematen? Neppe!

”Vegetabilsk fett”

Vegetabilsk fett står ofte oppført på listen over ingredienser i barnemat. Regler for ingrediensmerking av matvarer fastslår at samlebetegnelsen ”vegetabilsk olje” skal føres opp, ikke spesifikt hvilken type olje som blir brukt. Det er derfor ofte umulig å vite om barnematen du kjøper inneholder palmeolje, hvis du da ikke tar direkte kontakt med produsenten.

Palmeolje finnes blant annet i Nestlés grøtpulver og sortimentet NaturNes. Nestlé forsvarer merkingen med at det til tider kan skje endringer i oljemiksene som blir brukt i produktene. Det er dyrt å endre emballasjen hver gang det skjer små endringer i oljesammensetningen. Nestlé mener de har stor fokus på riktig fettsammensetning i forhold til andel mettet, enumettet og flerumettet fett. Palmeolje tilsettes barnemat fordi mettet fett er nødvendig for spedbarn. Men Nestlé presiserer at de kun plukker ut den delen av palmeoljen som gir en optimalt fettsammensetning sammen med de andre vegetabilske oljene de bruker (for eksempel rapsolje i grøter).

Babyer skal ha mettet fett

Ikke alle er klar over at morsmelken inneholder hele 50 % mettet fett. Babyer trenger alle typer fett, også mettet. Barnet skal derfor ikke kun ha flerumettet fett når det begynner med fast føde.

Nordiske ernæringsanbefalinger gir anbefalinger for maks mengde mettet fett, men også maks mengde flerumettet fett. Et høyt inntak av flerumettet fett kan muligens være uheldig ved at det kan føre til økt dannelse av frie radikaler og endret immunforsvar.

Kaldpressede oljer har høyere innhold antioksidanter, vitaminer og mineraler enn raffinerte oljer. Viktige næringsstoffer utnyttes bedre i kroppen når vi får dem fra matvaren i sin naturlige form, som fra kaldpressede oljer og meierismør, enn om de er tilsatt matvaren i etterkant.

Ekte barnemat

Andreas Viestad skriver i sin siste bok ”Ekte mat”: Ekte mat handler både om maten og innstillingen vi har til den. Ekte mat handler om å ta spaden i egen hånd. Om å ta kontrollen over eget liv, egne handlinger – og egen handling. Og ikke minst om gleden over å lage god mat hver eneste dag.

Industriprodusert barnemat er eksperimentell matlaging. Ved å gi barna denne type produkter, gir vi barna mat som har vært gjennom en radikal forandring. Ekte barnemat handler om å ta skjeen i egen hånd. Om å ta kontrollen over seg selv og barnets liv, egen handling - og kjenne gleden over å lage god mat til både seg selv og barnet hver eneste dag!

Kos dere på kjøkkenet

Litt fakta:

Morsmelken inneholder
Kalorier	71	kcal
Proteiner	1.3	gram
Fett	4.1	gram
Mettet fett	1.8	gram
Enumettet fett	1.6	gram
Flerumettet fett	0.5	gram
Transfett	M	gram
Kolesterol	16	mg
Karbohydrater	7.2	gram
Sukker	0	gram

Palmeolje utvinnes fra palmefrukten. Palmetrærne dyrkes i enorme plantasjer i mange regnskogsland, spesielt i Asia. Etablering av oljepalmeplantasjer er i dag den viktigste drivkraften bak avskoging i land som Malaysia og Indonesia. Les ingrediensmerking når du handler, unngå produkter med palmeolje og ta kontakt med produsenten om produktet inneholder ”vegetabilsk fett”.

Dipp i matpakken gir 5 om dagen

2011-03-01T01:14:00.000-08:00

Statistikken er avslørende og forteller sitt. Nordmenn har langt igjen til målet om 5 om dagen som er 2 porsjoner frukt og 3 porsjoner grønnsaker.

Bruk gjerne matpakken for å nå målet om 5 om dagen. Et lite tips er å fylle matpakken med fargerike dipper og oppskårede grønnsaker og frukt. Lag en dipp eller to kvelden i forveien (se oppskrift nedenfor). Barna kan hjelpe til med å skrelle og skjære opp grønnsaker og frukt og pakk dem godt inn. De spiser garantert mer når frukten og grønnsakene er oppkuttet. Kryst over noen dråper lime eller sitron så holder frukten seg frisk og fristende.

I stedet for smaksatt yoghurt, kan barnet få yoghurt naturell med frosne bær og litt honning over. Bærene holder yoghurten kjølig frem til matpausen på skolen.

Gulrot, agurk og selleri er de mest vanlige grønnsakene vi bruker til dipp. Men prøv også paprika, kålrot, nepe, reddik, hodekål, blomkål og brokkoli. Litt ost, oliven, tørre kjeks, flatbrød, brød og frukt er også kjærkomment tilskudd i matpakka.

Rødbetedipp

Denne dippen har en søtlig smak. I rødbetsesongen kan dere skrelle og koke ferske rødbeter. Har dere ikke ferske, brukes hermetiserte rødbeter fra boks.

Koketid: 20-30 minutter

450 g rødbeter

1 ½ dl yoghurt

1 ss sitronjuice

eventuelt 50 g cashewnøtter

Slik gjør dere: Skrell og kutt fersk rødbeter og sett dem på kok. Kok dem til de er møre.

Mos rødbetene 1 ½ dl yoghurt og 1 ss sitronjuice til mosen er myk og uten klumper. Om dere er glad i cashewnøtter, kan de tilsettes før blandingen moses.

Tsatsiki - agurkdipp

1 agurk

2 dl yoghurt naturell (gjerne matyoghurt, gresk)

½ presset hvitløkfedd (liten)

Slik gjør du:

Riv agurken på et råkostjern og legg den i en sil, eventuelt i et kaffefilter. Klem ut så mye saft som mulig. Dere kan også sile yoghurten i et filter slik at mest mulig væske siles ut.

Bruk en gaffel og bland agurken med yoghurt og presset hvitløk

Dressingen kan gjerne stå kaldt i minst en time før dere skal spise.

Ertedipp

100 g erter

1–2 ss crème fraîche

1 ss saft av sitron

ev. litt finhakket løk

Slik gjør du:

Mos ertene med stavmikser eller i en kjøkkenmaskin. Rør inn crème fraîche, sitron og ev. finhakket løk.

Avokadodipp

Avokado er skogens grønne smør. Den er rik på flerumettede fettsyrer, E- og B-vitaminer samt folinsyre som er med på å bygge opp kroppens motstandskraft. Avokado smaker best hvis den moses med en gaffel.

1 avokado

ev. 1 hvitløkfedd

saften av ½ sitron

1 ts sukker

½ beger crème fraîche

salt og pepper etter smak

Slik gjør du:

Del avokadoen i to, ta ut steinen og skrap ut innholdet med en skje. Mos avokadokjøttet med en gaffel. Press hvitløken med en hvitløkpresse. Tilsett sitronsaft og sukker, hvitløk og crème fraîche og bland godt. Smak til med salt og pepper.

Dessertdipp til fruktpinner

FRUKT Å DYPPE

ananas, melon, mango, eple, pære, druer og jordbær

DIPP

1 dl kesam eller yoghurt

1 ts sukker, honning eller hjemmelaget vaniljesukker (se side 00)

ev. nøtter, for eksempel valnøtter eller mandler

ev. mørk kokesjokolade

ev. kanel

Slik gjør du:

Bland kesam eller yoghurt med sukker, honning eller hjemmelaget vaniljesukker. Dere kan ha i én eller flere smakstilsetninger, for eksempel finhakkede nøtter, sjokolade og kanel. Barna kan eksperimentere med flere varianter.

Havrekjeks

(gir 50–60 stk.)

100 g smør

50 g sukker

1 1/2 dl melk

250 g havregryn

1/4 ts malt nellik

ca. 200 g hvetemel, fint og grovt

2 ts hornsalt

Slik gjør du:

Bland smeltet smør, sukker og melk. Tilsett havregryn, hvetemel og nellik.

Rør ut hornsalt i 2 ss melk og rør alle ingrediensene sammen. La deigen stå kjølig i ca. 1 time.

Kjevle deigen til en tynn leiv og stikk ut runde kjeks med glass, eller skjær i firkanter. Dette kan barna få hjelpe til med.

Prikk kjeksen med gaffel og stek på bakepapir på stekeplate midt i ovnen ved 175 grader i ca. 10 minutter. Kjeksene skal bli gylne og sprø.

FAKTA

Gjennomsnittlig spiser vi kun 2,7 frukt og grønt hver dag, halvparten av det Helsedirektoratet anbefaler. Det betyr at vi må doble forbruket av fargerike råvarer hvis vi skal nå målet. Helt nøyaktig vil det si 95 gram mer frukt og 270 gram mer grønnsaker, inkludert poteter per dag.

I følge Opplysningskontoret for frukt og grønt mener kun 4 av 10 foreldre at de får barna til å spise nok frukt og grønt. Vi vil så gjerne men får det ikke til!

Spisevaner innarbeides fra barna er helt små, og derfor er det lurt å starte så tidlig som mulig. Hvis vi tilbyr barna frukt og grønt flere ganger i løpet av dagen, er det et godt grunnlag for at barna skal bli glad i disse fargerike råvarene.

I følge tall, så spiste vi mindre frukt og grønnsaker i 2009 enn vi gjorde i 2008. Nedgangen var på 3,15 %. Anbefalt daglig inntak er 750 gram, og vi ligger unna med 374 gram for å nå målet.

Hva er en porsjon?

100 g frukt eller grønnsaker

eller

1,5 dl juice

eller

1 porsjonsbolle blandet salat

eller 1–2 dl bær

Hjerterått

2011-02-19T04:25:00.000-08:00

”Verdens enkleste nyttårsforsett: spis mer Vita hjertego`”

Med en helsides annonse i lokalavisen rett over nyttår, spredte Mills nyheten om at det nå var 40 % avslag på alle Vita hjertego´produkter. Om hjertet skulle valgt hva som skulle stått på menyen, tror jeg neppe valget falt på Vita hjertegode produkter, men et variert utvalg av ekte råvarer med høyt innslag av grønnsaker og frukt.

Grønnsaker trenger ikke helsides annonser som bekrefter at de er gode for hjerte. Bøndene har heller ikke økonomi til å klistre en sunnhetslapp på hvert et brokkolihodet i butikken. Dessverre biter vi på emballasjens budskap og lar oss lure av lovnader om sunnhet og god helse.

Raffinerte oljer, - godt for hjerte?

Det er ikke få såkalte Vita hjertegode produkter som har sett dagens lys de siste årene. Mills flyter på skremselsprokagandaen som har spredt frykt og angst for en naturlig råvare som meierismør. Om du er blant dem som har fettangst, skal du vite at det såkalte hjertegode fettet fra Vitago inneholder store mengder raffinerte solsikkeoljer som har et høyt innhold av omega 6, linolsyre. I utgangspunktet er fettsyren sunn, men i forhold til omega 3-fettsyrer (alfalinolensyre, DHA og EPA), får en gjennomsnittsborger dessverre altfor mye av omega 6. Industriproduserte matprodukter inneholder for det meste denne type fett og matindustrien påvirker derfor kvaliteten og balansen mellom omega 3 og omega 6 i en negativ retning. Omega 6- fettsyrer bidrar til økt betennelsesreaksjon og oksidasjonspotensial i kroppen, selv om de kan senke kolesterolet.

Vita hjertego margarin inneholder også raffinert palmeolje, verstingen av alle oljer. Den skjuler seg som ”vegetabilsk” fett i ingredienslisten. En andel mettet fett fra palmeolje brukes for å gjøre flytende oljer i margariner smørbare, få dem til å sprute mindre i stekepannen og minske stekeos. Kaldpresset palmeolje er en god olje, men den er kanskje for kostbar til å bruke i margarinindustrien?

Med hånden på hjertet

Det er ikke teknisk mulig å raffinere og bearbeide flerumettede fettsyrer uten at fettet tar skade av det. Kaldpressede oljer har høyere innhold av beskyttende antioksidanter som også reduserer harskning av olje. Antioksidanter virker best når vi får dem fra matvaren i sin naturlige form. Vitaminene og mineralene i oljer som ikke er raffinerte (jomfruoljer som vanligvis ikke brukes i margariner) og meierismør, virker bedre enn vitaminer og mineraler som er tilsatt raffinerte oljer i etterkant. Matoljer som soya-, mais- og solsikkeoljer gjennomgår en raffineringsprosess som i seg selv medfører økt oksidasjon og dannelse av skadelige biprodukter. Med hånden på hjertet vil jeg si at kaldpressede matoljer (ekstra virgin) er mye bedre for hjertet enn raffinerte oljer. Margariner er derfor ikke særlig helsefremmende og barn trenger det i alle fall ikke. I et skolekjøkken for ikke lenge siden så jeg Vita hjertego lettmargarin stablet på rekke og rad. En hel 9 klasse har vel ikke hjerteproblemer? Gi dem i stedet smør i moderate mengder samt bruk jomfruoljer når det er mulig. Smakssansen utvikles og de lærer å bruke råvarer i sin naturlige form.

I følge Fedon Alexander Lindberg finnes det ikke dokumentasjon på at meierifett øker risiko for fedme, diabetes, hjertesykdom eller kreft. Tvert imot har en stor gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon nylig konkludert med at hvis meierifett har noen effekt, så kan det føre til noe redusert risiko for hjertesykdom, til tross for at det kan øke totalkolesterolet.

Hjerte banker for ekte vare

Det er deprimerende å se hyllemeter på hyllemeter med smakløse industridesignede produkter som påberoper seg å være godt for helsen. Når vi betaler litt ekstra for disse såkalte hjertegode produktene, betaler vi mye for annonse og fargerik emballasje. Ikke smaker det godt heller. Hvorfor i det hele tatt spise Vita hjertego´ost når det ikke smaker ost? Hva er vitsen med å kaste i seg Vita produkter fulle av tilsetningsstoffer og fyllmasse når du kan få ekte vare som både smaker bedre og som hjertet banker mer for? At Vita hjertegod margarin kan smykke seg med nøkkelhullmerket i tillegg, er mildt sagt misvisende og til å få vondt i hjertet av! Miljøvennlig er det heller ikke. Dess mer foredlet et produkt er, dess større belastning er det for miljøet. Helse- og miljøvennlig, ekte mat finner du i frukt og grønnsakdisken, fisk og kjøttdisken. Ingen ting er mer hjertegodt enn 5 om dagen og et variert inntak av ekte varer!

Bedre for både barn og voksne - bedre for miljøet. ”Go for” hjertegode grønnsaker dere!

Hjertelig hilsen Margit

Fakta:

Innhold i Vita hjertegod flytende margarin: Solsikkesolje (42%), rapsolje (42%), vann, skummet melk, vegetabilsk fett, salt, emulgator (soyalecitin), konserveringsmiddel (kaliumsorbat), surhetsregulerende middel (melkesyre), vitamin: A og D, aroma og fargestoff (betakaroten).

Du kan lese mer om omega 6 – omega 3 balansen i blant annet boken til Michael Pollan, Til Matens forsvar.

Nettsiden til regnskogfondet, www.regnskog.no, har mange fakta rundt produktsjon av palmeolje.

Hjemmelaget sjokoladepålegg i flere varianter

2011-02-02T11:59:00.000-08:00

- Hvorfor har vi ikke gjort dette før?, utbrøt yngstemann da smakstesten var unnagjort.

Så sant så sant. Hvorfor har vi ikke gjort det før? Hjemmelaget sjokoladepålegg, pålegget både barna og far elsker, viser seg å være svært enkelt å blande sammen. Dessuten er dette noe barna fint kan klare å lage på egen hånd – de yngste med litt hjelp.

Fra nå av skal guttene få nyte en brødskive med hjemmelaget sjokoladepålegg med god samvittighet, uten at de propper i seg unødige tilsetningsstoffer og andre hemmelige ingredienser.

Industriproduserte sjokolade- og nøttepålegg inneholder ikke så mye nøtter og mørk sjokolade som mange tror. I stedet inneholder disse populære påleggene store mengder sukker og billig vegetabilsk fett, ofte raffinerte oljer som palmeolje. Står det at produktet er tilsatt ”delvis herdet marin olje, kan det være transfett som er spesielt skadelig for kroppen. I tillegg inneholder påleggene ofte vanillin, kjemisk produsert vanilje, og andre tilsetningsstoffer.

Hjemmelaget sjokoladepålegg kan lages med utgangspunkt i rene råvarer og i mange ulike varianter; – med og uten smør, –med eller uten nøtter – med eller uten melk og med eller uten sukker. Men alle med smak av sjokolade, enten ved å bruke kakao eller sjokolade.

Yngstemann hadde smurt hjemmelaget sjokoladepålegg på skivene i matpakken på skolen, og det gikk gjetord i klassen om sjokoladepålegget som var så sunt at de kunne ha det på brødskiven hver eneste dag. Da klassen hadde skolefrokost fikk alle smake. De fleste ville da både ha en brødskive med sjokoladepålegg og oppskrift til å ta med hjem.

Her følger tre oppskrifter. Den første inneholder melk, nøtter og noe sukker fra sjokolade. Den andre, det sunneste alternativet som yngstemann hadde med seg til skolefrokosten, inneholder blant annet dadler, nøtter og kakao. Den tredje varianten er uten nøtter.

Hjemmelaget sjokoladepålegg med nøtter

Jo mørkere sjokolade, jo flere antioksidanter.

50-75 g hasselnøtter eller mandler

100 g 70% sjokolade

1 dl fløte

1 dl helmelk

1 ts hjemmelaget vaniljesukker eller skrap en vaniljestang

125 g usaltet smør

Slik gjør dere: Ha nøttene i en matprosessor eller bruk en stavmikser, og kjør dem til det blir finmalte, nesten smøraktig. Ha fløte, melk og sjokolade i små

terninger i en kjele, og varm forsiktig opp til sjokoladen har smeltet. Når sjokoladen er smeltet, tilsetter dere smøret i små klumper. Pisk det godt inn i sjokolademassen. Rør deretter forsiktig inn nøtteblandingen og vaniljesukkeret. Smak eventuelt til med litt salt. Hell sjokoladepålegget på et glass. Avkjøl og sett det i kjøleskapet. Holder seg en uke, men blir nok spist opp før den tid.

Sunt ”sjokolade” pålegg

Bruker dere rå kakao, vil pålegget inneholder enda flere antioksidanter.

Ca. 2 dl dadler (helst myke, litt store)

Ca. 1 dl mandler eller vel ½ dl solsikkefrø (ristet)

2 ss nøytral olje (solsikke–, peanøtt– eller maisolje)

3 ts kakao

1 ts hjemmelaget vaniljesukker eller fløtekaramelldråper (uten e-stoffer)

Slik gjør dere: Fjern stein fra dadlene og kok dem møre i litt vann. Bruk ikke for mye vann når de kokes da det kan gi litt vassen smak. Fjern eventuelt kokevann og sett til side. Mos dadlene med stavmikser eller kjør de i en kjøkkenmaskin. Bland inn finmalte mandler (eller solsikkefrø), kakao, melis eller hjemmelaget vaniljesukker og olje. Bland godt sammen. Tilsett eventuelt noe av kokevannet om blandingen virker for tykk. Ha pålegget på glass og sett det i kjøleskapet. Pålegget holder seg minst 3 uker i kjøleskapet.

Hjemmelaget sjokoladepålegg uten nøtter

200 g sjokolade

bruk gjerne ½ melkesjokolade (Nidar Bergene) og halvparten kokesjokolade (gjerne økologisk)

2 dl fløte

75 g mykt smør (uten salt)

Finhakk sjokoladen og ha den i en bolle. Varm opp fløten til kokepunktet og hell den over sjokoladen. Rør godt. Ha i mykt smør og rør sammen til en glatt og myk masse. Hell blandingen over på glass og sett det i kjøleskapet natten over.

Sjokoladepålegget holder seg i kjøleskapet opptil en uke, men forsvinner nok før!

Barnestyrt mattilvenning

2010-12-08T03:57:00.000-08:00

Den tradisjonelle måten vi mater spedbarna på, kan forårsake helseproblemer senere i livet, mener Gill Rapley, helsestøster i UNISEF i Storbritannia.

Gill Rapley har utviklet et opplegg kalt baby-led weaning, på norsk: barnestyrt mattilvenning. I følge Rapley er normale, sunne og brysternærte barn, med god hjelp og støtte fra foreldrene, godt rustet til å mestre sin egen mattilvenning. Most barnemat fratar babyene mange opplevelser mener Gill Rapley.

Babyer liker å sanse maten

Nekter barnet å spise mat gitt med skje, vil det kanskje gladelig spise fingermat på egen hånd. Rapley har foretatt flere undersøkelser som viser at barn som får lov til å spise selv, liker et større spekter av matvarer og har mindre sjanse for å bli kresne i matveien senere i livet.

Det ser ut til at barnet motiveres i større grad av nysgjerrighet, enn sult. Babyer utforsker lukt, smak, farger, konsistenser, størrelser og fasonger. Serverer vi barna ulike matvarene hver for seg, men sammen på en tallerken, vil de lære at maten har forskjellig smak og konsistens. Barnet får anledning til å bestemme selv hvilke smaker de vil blande. De lar mat de ikke liker ligge igjen, og vender oppmerksomheten mot en ny matvare. Babystyrt mattilvenning gir barnet anledning til å spise samme mat som resten av familien. Mange som velger metoden har barn fra før. Babyer elsker å kopiere eldre søsken og strekker seg ofte etter mat som ligger på deres tallerken.

Most barnemat forsinker motorisk utvikling

Frem til rundt 6 måneders alderen bør barnet kun få brystmelk eller morsmelkerstatning. Brysternæring er selvregulert. Babyene har kontroll over måltidet, spiser når de er sultne og bestemmer selv hvor lenge de vil suge av puppen. Brystmelken forandrer smak ettersom hva mor spiser, og barnet erfarer at maten har forskjellig smak.

Fra rundt 6 måneders alderen er barnet så smått klar for å ta maten til munnen og tygge den, sier Rapley. Å gi babyer finmost mat på dette tidspunktet kan forsinke den motoriske utviklingen som hånd og øye koordinasjon og tyggeferdighetene. I stedet bør barnet få melk og fast føde i form av større stykke matvarer som de kan tygge, for eksempel avokado, kokt brokkoli eller moden pære.

Noen foreldre er engstelige for at barnet skal sette maten i halsen. I følge Gill Rapley har barnet mer kontroll på hva det selv stapper i munnen, enn hva du som mater putter i munnen med skje. Barn må først lære å tygge før de klarer å føre maten inn i svelget. Tyggeferdighetene er ikke utviklet før de har lært å ta grep rundt maten og føre den til munnen. Maten føres direkte bak i svelget når babyer mates med skje. Det kan gi babyen kvelningsfornemmelser og overskride den naturlige beskyttelsen barnet har. Barna blir ofte usikre når den fine mosen plutselig blir grovere.

I følge Rapley øker ferdigmoset mat risikoen for forstoppelse og for at barnet kan utvikle skepsis til nye matvarer senere i livet.

Ja takk, begge deler

Andre eksperter mener most mat kan lette overgangen fra væske til fast føde for barn som ikke har utviklet svelgmekanismene godt nok til å klare å tygge maten.

Ikke alle matvarer egner seg som fingermat, og noen frykter at kostholdet kan bli noe snevert om foreldrene ikke er oppfinnsomme. For å sikre at barnets kosthold er variert, anbefaler de å gi barnet most mat i tillegg til fingermat.

Gir du barnet most mat, kan du la barnet få se matvarene før du moser.

(Denne saken har tidligere stått på trykk på dinmat.no)

Babyverden har listet opp noen tips til deg som vil prøve å la babyen din spise selv:

http://www.babyverden.no/Nyheter/Ti-kjappe-om-a-spise-selv/

Se videoklipp med barn som spiser selv, Youtube.

Sunn matglede i mors mage

2010-12-02T04:26:00.000-08:00

Er du gravid og drømmer om at barnet deres skal bli en liten gourmé som kaster seg over sursild og oliven før det kan gå, og som forlanger oppskjært grønt og frukt når det vil kose seg litt? Du kan gjøre ditt for at drømmen går i oppfyllelse.

Gode matvaner begynner allerede i mors mage. Det er allerede godt kjent at mødre som spiser en bestemt type råvare når de er gravide, kan påvirke barnet til å like samme matvaren. Babyer liker ofte maten som mor spiste under svangerskapet.

For første gang har forskere fra USA og Israel kartlagt hvordan luktopplevelser i livmoren rent fyisk påvirker fosterets hjerne. Forsøkene er gjort med mus, men de mener resultatene ville vært de samme på mennesker. Når forskerne forte musemammaene med mat som var tilsatt smak, vokste nervebundtene i hjernens luktsenter hos museforstrene. Forskerne mener derfor at de nyfødte musene får en luktesans som er preget av luktene de fikk gjennom fostervannet. Ungene vil derfor velge mat som har samme smak som mødrene spiste under svangerskapet. Den fysiske luktkodingen gir de nyfødte en smak for hva slags mat som er trygg å spise. Ved å bruke luktesansen vil musungene også kunne skille mellom trygge slektninger og fremmende mus. Både kroppslukten til mor og mors mat gir dufter i væsken som beskytter fosteret. (Kilde: forskning.no)

Skulle du være hekta på smågodt, sjokolade, chips og brus når du er gravid, kan tanken på et barn som stadig maser om å få godteri være stor nok motivasjon til å begrense inntaket. Du gjør et godt forarbeid for at barnet deres vil like grønt og frukt og få sunn matglede hvis du selv har matglede og koser deg med sunn mat når du bærer barnet i magen din. Og far gjør et godt forarbeid om han serverer mor fristende og fargerike retter med mye grønnsaker og frukt. Dere er forbilder for barnet allerede før det er født!

Taco på fredag

2010-11-23T14:22:00.000-08:00

TACO PÅ FREDAG

- Mamma! Kan ikke vi også ha taco hver fredag?

Uten taco ingen fredag! Taco er blitt et like fast inslag på fredagskvelden som Bit for Bit og Skavland. Butikkhyllene fulle av tacoprodukter vitner om et stadig høyere forbruk av tacomat.

Ut fra tall på omsetning i butikk, kan vi anta at vi hvert år spiser i overkant av 14 128000 taco-, tortilla- og fajitamiddager. Det er ikke lite! Det siste tilskuddet på tacofronten for travle nordmenn er ferdigstekt tacokjøttdeig.

De fleste av oss får heldigvis noen grønnsaker via denne meksikanske retten. Likevel, sammenlignet med den opprinnelige varianten fra Mexico, er mengden av grønnsaker mindre i den norske varianten og tilsetningsstoffene flere.

Noen tacoprodukter gir seg ut for å være grønnsaker, for eksempel hermetisert guacamole. Men den inneholder kun 1,3 % avokado. Hva er så de resterende 98,7 %? Guacamole er super enkelt å mose sammen selv. Tacomiddagen blir både mer appetittlig og smakfull om man moser en avokado sammen med litt créme fraîche, sitron, hvitløk og salt. Guacamole kan lages i mange varianter og denne er en enkel og mer enn god nok variant på en hektisk fredags ettermiddag.

Ta også en titt på ingrediensene i tacosaus, tacosalsa, tacokrydder og tortilla. Hjemmelaget smaker bedre og er mye sunnere. Om dere ikke har tid til å lage alt fra bunnen av hver gang taco står på menyen, kan dere prøve å lage en hjemmelaget oppskrift en gang i mellom. Å bytte ut kjøttdeigen med karbonadedeig, kyllingdeig eller kylling–, biff– eller svinekjøtt i strimler, er også en enkel måte å skape litt variasjon i tacomaten på.

Til helgen yngstemann få ønsket oppfylt. Denne gangen blir det en norsk variant av hjemmelagede tortillalefser, med bygg!

Byggtortilla

Ekte norske tortillalefser

4,5 dl vann 
600 g sammalt byggmel 
1,5 ts salt 
20 g smør  

Bland alle ingrediensene sammen til en smidig deig ved å elte deigen i maskin på laveste hastighet i ca. 8 minutter. Pass på at deigen ikke blir for varm. Deigen skal være litt kaldere enn vanlig "bakedeig". Deigen skal være løs når deigen er ferdig eltet.

Dekk deigen til med plast eller legg hele deigen i en plastpose og sett den i kjøleskapet i minimum 60 minutter.

Ta deigen ut av kjøleskapet og kjevl den så tynn som mulig, helst 1 millimeter.

Kjevl ut små sirkler av gangen eller skjær ut sirkler med diameter på15 cm.

Stek lefsene gylne på begge sider på en varm takke eller du kan bruke en tørr og varm stekepanne.

Legg de ferdigstekte tortillaene i et vått klede og deretter i en tett pose. Da vil de holde seg myke.

En gjeng matbloggere er blitt "5 om dagen ambassadører". Ta gjerne en titt på deres Taco tips for helgen:
http://kjoekkentjeneste.blogspot.com/
htth://pepperkverna.blogspot.com/2010/11/los-bandidos-challenge-part-one.html
http://trineblogg.blogspot.com/

Og ikke glem alle grønnsakene: www.frukt.no

God helg!

Forbyr leker med barnemenyer

2010-11-10T14:30:00.000-08:00

I Aftenposten i dag kan vi lese at San Francisco i USA har som første amerikanske by vedtatt en lov som forbyr fast-food restauranter å gi bort leker sammen med barnemenyer som ikke serverer sunn mat.
En barnemeny må ha mindre enn 600 kalorier, mindre enn 640 mg natrium og maksimalt 35 av kaloriene kan komme fra fett.

Bare 12 av de 3000 mulige menykombinasjonene hos de 12 mest populære restaurantkjedene i USA, oppfyller ernæringsbehovene til barn.

Også i Norge er matprodusentene kreative og finner stadig nye markedsføringsmetoder som skal øke salget av usunne produkter til barn. Både i butikkene og på internett finnes det flere eksempler på spekulativ markedsføring rettet mot barn. Eksempler på dette kan dere finne på hjemmesidene til Gilde, Mills, Tine, Stabburet og Santa Maria. På nettet lokker produsentene med konkurranser og spill. Produktene de reklamerer for inneholder ofte usunt fett, mye karbohydrater og mengder med tilsetningsstoffer. Med å bruke barnevennlig design vil produsentene påvirke foreldre i deres valg, og skal ha oss til å tro at barna ikke liker den "voksne" smaken. I de fleste tilfeller er dette bare tull.

Forhåpentligvis vil også myndighetene i Norge se nærmere på snikreklame rettet mot barn, ungdom og foreldre.

Tilsetningsstoffer gjør Norge billigere

2010-11-02T12:44:00.000-07:00

På NRK nyhetene i kveld utalte matentusiaster og ernæringseksperter seg kritisk til tilsetningsstoffene som er i ferdigmaten i dag. De mener det tilsettes for mye! Det er gledelig at dette får plass i nyhetene. En pakke med leverpostei var eksemplet som ble plukket fra hyllene. Leverpostei er et godt eksempel på et produkt som kan inneholder mange tilsetningsstoffer. Kun halvparten av innholdet i denne leverposteien var kjøtt og lever. Hva er så resten? Listen er lang! Det finnes bedre alternativer når det gjelder leverpostei, blant annet en dansk type og Gilde har også leverpostei som ikke er tilsatt smaksforsterker, et stoff som tilsettes mat som ikke smaker godt nok i seg selv.

Tilsetningsstoffer tilsettes maten for å gjøre den billigere. Dess billigere maten er, jo flere tilsetningsstoffer.
Det hadde vært flott om også mattilsynet kunne vært mer på banen når det gjelder tilsetningsstoffer og anbefalt oss forbrukere om å velge de produktene som er renest. særlig barn er utsatt. Mye av det vi ser på som barnevennlige matvarer, som for eksempel pølser, pølsebrød, fiskemat, ferdigstekte kjøtt- eller kyllingboller, tacoprodukter, suppeposer og leverpostei, er produkter som inneholder mye tilsetningsstoffer. Det finnes fiskeboller uten smaksforsterker og med 60 % fisk, - det finnes fiskeboller med 30 % fisk og smaksforsterker. Det finnes tortillalefser med konserveringsmidler, og det finnes lefser uten. Det finnes yoghurt uten tilsetningsstoffer, og det finnes yoghurt med.

Ikke alle tilsetningsstoffene er skadelige, og mange er gode å ha. Poenget er at matindustrien fråtser i dem. Tilsetningsstoffer gjør Norge billigere.... og sykere. I gamle dager vannet de ut suppen når det var "dårlige tider". I dag gjør vi det med E-stoffer.

Les listen over ingrediensene på produktene nøye neste gang du går i butikken. Betal mer og spis mindre:-) God handel!

Dårlig mat er omsorgssvikt

2010-10-12T15:07:00.000-07:00

Vi fikk et hyggelig besøk av Stavanger Aftenblad da jeg holdt et barnematkurs på Madlasandnes i Stavanger. Artikkelen kom på trykk tirsdag 12 oktober (koblingen under for dere som er interessert).
Klinisk ernæringsfysiolog Camilla Nybø mener mitt budskap er spissformulert. Det kan så være. Men hun er uenig med meg at det er bedre å la barna gå uten mat enn å gi dem ferdigmat. Jeg har ikke sagt at barn skal gå uten mat. Jeg har derimot sagt det er bedre at barna får en omelett eller grov brødskive med et godt pålegg enn posesuppe, og det mener jeg. På kurset anbefalte jeg foreldrene å velge de beste alternativene om de går for ferdigmat. Blant annet Lofoten fiskemat har gode fiskeboller og kaker som ikke innholder Glutamat, smaksforsterker.
Camilla Nybø sier også at vi må huske på at fordervet mat også er farlig og at det er en grunn til at E-stoffene er der. Selvfølgelig er fordervet mat farlig, noe jeg mener de fleste er klar over, men mange av E-stoffene som finnes i maten har ingen ting med fordervet mat å gjøre!

www.aftenbladet.no/nytte/livsstil/1274189/ndash_Daarlig_mat_er_omsorgssvikt.html

Tips til hva du kan bruke middagsrestene til

2010-09-24T01:15:00.000-07:00

Her får du tips til hvordan du skal unngå å kaste mat og hva du kan lage av rester.
http://www.smp.no/ntb/tema/article267743.ece

Dårlige matvaner på tilbud

2010-09-13T10:33:00.000-07:00

Først var det bleier, to pakker til prisen for en. Deretter kom tilbudet om å få annen hvert barnematglass gratis. Nå kan småbarnsforeldre få to glass til prisen for ett. Industriprodusert barnemat selges til halv pris.

Å sette ned prisen på industriprodusert barnemat er uetisk og burde ikke vært lov. Småbarnsforeldre oppmuntres til å hamstre en vare som fremmer dårlige matvaner. Dette er enda et eksempel på matvarekjedenes forsøpling av vår matkultur. Det "gode" tilbudet bidrar til å forverre barnefamiliers matvaner og skaper dårlig matkultur for de minste allerede fra de ligger i vuggen, klar for å ta til seg nye smaker i matens verden.
Det høye salget av industriprodusert barnemat er stort og bekrefter ferdigmatepidemiens sterke posisjon og utbredelse i Norge.

Vaner etableres tidlig, og det er barnematindustrien fullstendig klar over. Matprodusentenene og matvarekjedene gjør hva de kan for å holde på kundene, og gnir seg i hendene når de klarer å lure småbarnsforeldre til å tro at det å lage maten selv er komplisert og tar altfor lang tid.

Det henvises stadig til tidsklemma som argument for at foreldre ikke har tid til å lage mat til babyene sine, og det i Norge hvor vi har så gode og veletablerte svangerskapspermisjoner! Burde ikke det å lage mat være noe vi bruker tiden på når vi er hjemme med babyen? Gode svangerskapsordninger er til for å gi barna best mulig omsorg de første leveårene. God mat er god omsorg! Dessuten er det en myte at det å lage spedbarnsmaten selv er så forferdelig tidkrevende.

Myndighetene bør regulere og beskytte små barn og forby denne type pågående markedsføring hvor de minste i samfunnet blir skadelidende. Det bør i stedet settes inn ressurser som fremmer god matkultur for små barn, og som veileder og støtter småbarnsforeldre på en slik måte at de blir trygge på at de kan klare lage mat til babyen sin selv.

La tilbudsglassene ligge og kos dere på kjøkkenet! Ta utgangspunkt i maten familien spiser og ikke fremmedgjør barna for naturlige råvarer.

Vil du vinne barnas hjerter, lag mat sammen med dem!

2010-03-24T10:59:00.000-07:00

Bak meg har jeg nå hatt 3 grupper barn mellom 9 og 11 år på kokkekurs etter skoletid. Barna har fått prøvd seg på litt av hvert; smoothie, brownies, vaniljesukker, sjokolademousse, fiskepinner osv. Kjempegodt! Responsen på kurset var over all forventning. Tre kurs ble fulle på rekordtid, og nå står oppfølgingskurs for tur. De mellom 7 til 8 år skal også få prøve seg.
- Eg vil bli en kokk når eg blir store!, forteller en av kursdeltakerne.
- Eg og!, utbryter sidemannen.
- Eg grue meg slik til dette kurset er ferdig! sukker en annen.

Barna elsker å lage mat. Skolekjøkkenet fylles med ekte matglede, og neste kursdag forteller de ivrig om alt de har laget i løpet av uken; - brownies til bursdagen til bror, omelett til mamma på morsdagen... Det er fantastisk gøy å se hvordan barna engasjerer seg.
Lokalavisen kom på besøk siste kursdag og lagde reportasje. Stor stas for ivrige barnekokker!

Kunne du tenke deg å starte tilsvarende kokkekurs for barn der du bor? Ta kontakt om du trenger materiell eller ønsker tips om hvordan legge opp kurs for barn i alderen 7 - 11 år.

God påske!

Lag babymaten selv: Oppskrifter på vårtland.no

2010-03-01T10:10:00.000-08:00

Ikke gi små barn ferdigmat. Hjemmelagd middag er best, mener kostholdsekspertene Fedon Lindberg og Merete Hansen Møller.

Dette var overskriften på en artikkel i avisen Vårt Land, fredag 26 februar. Vårt Land intervjuet både Fedon og meg i denne saken, og vi er, i følge avisen, begge enige om at selvgjort er velgjort når det gjelder småbarnsmat:-)

Fedon forteller det er like lett å lage barnematen selv. Kostholdseksperten advarer mot ferdigmaten og vanlig grøt, som ofte inneholder for lite fett og for mye karbohydrater. Generelt bør man være skeptisk til ferdigmat, og ikke bruke det i barns daglige kosthold. Man bør i så fall velge økologisk ferdigmat.

Du har full kontroll når du lager maten selv. Mengden sukker, salt, tilsetningsstoffer og dårlig fett kan minimeres.

På nettsiden til avisen Vårt Land har de lagt inn oppskrifter fra Lettlaget barnemat:

Lag babymaten selv

Mmh - så godt

2010-01-26T05:57:00.000-08:00

Mmh - så godt!

I går, mandag 25 januar, fikk jeg besøke en hyggelig barselgruppe på Sandnes. Her var det mange matglade små. Takk for at jeg fikk komme på besøk Anne Lucile, og takk også for at du inviterte Sandnesposten til å komme på besøk:-)

Jo mer de skriver om barnemat, jo bedre er det!

Dere kan lese om kurset på linken over.

Om det er flere som gjerne vil ha besøk, så er det bare å ta kontakt. Jeg planlegger blant annet en tur til Oslo i februar/mars (etter vinterferien).

Nestlé tror de revolusjonerer

2010-01-08T05:50:00.000-08:00

Nestlé lanserte nylig et nytt produkt som, i følge dem selv, revolusjonerer og er unikt i sitt slag i Norge.

Det nye sortimentet, NaturNes, er barnemat som er dampkokt for å bevare smak og næring. De har også brukt enklere og mer naturlig oppskrifter.

Dampkokt barnemat med utgangspunkt i enkle og naturlige oppskrifter er ikke unikt for barn som er vokst opp på hjemmelaget barnemat. Foreldre har i alle år brukt enkle og naturlige oppskrifter og dampkokt barnematen for å bevare smak og næring.

Nesten naturlig

Det er ikke bare dampkokingen som er hemmeligheten bak deres nye revolusjonerende produkt, men også at hver naturlige råvare dampkokes separat. Dette er ingen hemmelighet for foreldre som har laget mat til babyene sine. Råvarene har ulik koketid. Derfor koker vi gulrøttene først før vi har i potetene og til slutt brokkolien. Er dette noe Nestlé ikke har lagt vekt på tidligere? Grønnsakene trenger ikke kokes separat. Vi koker dem sammen og tar vare på kokevannet!

Jo enklere jo bedre, er det nye budskapet til Nestlé. Den nye NaturNes- oppskriften inneholder få ingredienser, slik at barna våre på den måten kan oppdage nye smaker skritt for skritt. Nestlé innrømmer at det kan være lurt å ikke blande for mange råvarer sammen på en gang. ”Oppskriftene vil likevel alltid forbli enkle og rene, selv i sortimentet for de høyere trinnene”.

Dess enklere maten er, dess lettere er det å koke og mose den selv. Skulle det vise seg at barnet liker mange forskjellige smaker, kan vi tilsette nye råvarer når det måtte passe barnet, både krydder og urter.

670 personer for å sikre et balansert kosthold

Nestlé har spesialisert seg på å skape forestillinger om at det å lage mat til babyen er for komplisert for folk flest. Barnematgiganten kan forvisse småbarnsforeldrene om at det ligger 4 års forskning og utvikling ved Nestlé Research Centre (et av verdens største forskningssentre innenfor matsektoren like utenfor Lausanne i Sveits). Så mange som 670 personer arbeider med å vinne nye metoder for å gjøre kostholdet mer balansert. Forskerne deres har selvfølgelig fått hjelp fra ernæringsspesialister og barneleger! Hvor stor kunnskap har disse ekspertene i utgangspunktet? At potet og eple er god mat for en baby, vet de fleste. Oldemor og bestemor var selvskrevne barnemateksperter og klarte å lage babymos helt på egenhånd uten hjelp fra verken ernæringseksperter eller barneleger!

Minner om hjemmelaget

Nestlé er så pass frimodige at de henviser til en studie med 100 mødre som mente NaturNes gjør det enkelt å mate barnet. At mødrene mente produktet er bedre enn økologiske produktene som fins på markedet, kan så være. Men at denne industriproduserte barnematen også er sunnere enn den maten mødrene vanligvis gir barna sine, tviler jeg sterkt på, hvis da ikke mødrene vanligvis gir barna industrifremstilt barnemat.

Barnematprodusenten har funnet en perfekt balanse mellom fett, proteiner og karbohydrater slik at energiinnholdet er i samsvar med behovene til de ulike aldersgruppene. Fettsammensetningen er spesialtilpasset for barn. På emballasjen står det at produktet er tilsatt vegetabilske oljer, men det spesifiseres ikke hvilke oljer dette er snakk om. Det kan være så mangt. Nestlé har kastet seg på kostholdsanbefalinger og dagens ”mote” om at metta fett er usunt, og bruker kun ”vegetabilske” oljer i barnematen.

Ville bestemoren eller oldemoren din servert den fargerike mosen fra plastikkemballasjen? Ikke min! Nestlé påstår maten er laget med en stor porsjon omsorg…. Utsagn av denne typen er tullete. Nestlé lager ikke barnemat først og fremst av store porsjoner omsorg, men av kapitalistiske interesser.

Dette fantastiske nye produktet innholder flere naturlige smaker som minner om ”hjemmelaget mat”. Merk at det kun ”minner om”. Samme hvor fantastisk barnematen Nestlé, i følge dem selv, når den aldri opp til maten vi lager hjemme.

2009-10-30T03:17:00.000-07:00

Barnematprodusenter tjener fett på usikre foreldre
Av Margit Vea

Barnematindustriens aggressive markedsføring rundt barnemat gjennom mange år, har bidratt til at flere og flere småbarnsforeldre har mistet troen på at de selv kan lage sunn og god babymat.

Massive reklamekampanjer rundt barnemat bidrar til fremmedgjøring. Myndighetene arbeider i tillegg ikke nok for at småbarnsforeldre skal bli trygge på at de selv kan lage sunn babymat, noe barnematindustrien tjener store penger på.

Småbarnsforeldre kjøper industriprodusert barnemat i frykt for at babyen ikke skal få nok næringsstoffer. Det er ”enkelt” for helsestasjoner å anbefale kjøpegrøt tilsatt jern, slik at mor og far kan være trygge for at barnet får nok jern. Ergo, foreldre kan ikke være trygge for at babyen får verken nok jern eller andre mineraler og sporstoffer, om de lager barnematen av rene råvarer på kjøkkenbenken hjemme.

Barnematprodusenten Nestlé problematiserer maten

Følgende tekst er fra en av Nestlés mange reklamer, under et bilde av en liten søt jente med for store sko: ”Jod hjelper små barn å vokse Det er mye å holde orden på når man lager mat til små barn. Tenk bare på alle vitaminene og mineralene som en liten kropp trenger for å vokse og bli stor. Visste du for eksempel at jod stimulerer veksten? Velbalansert og sunn mat krever mye kunnskap. Det er derfor vi har mange forskere verden over som arbeider med kosthold og ernæring året rundt. Vi vil jo at det skal være enkelt for deg å gi ditt barn sunn mat hver dag.”

Nestlé skaper et inntrykk av at det å lage mat til små barn er svært komplisert. Dette oppnår de blant annet ved å fokusere på næringsstoffer i stedet for råvarer. Trenger småbarnsforeldre ha kunnskap om jod for å lage næringsrik mat til babyen? Mange foreldre har mer enn nok kunnskap om hva som er sunt og usunt. Nybakte foreldre som i utgangspunktet har lite kunnskap mat og kosthold, er ofte svært motiverte for å tilegne seg denne kunnskapen når de får barn.

I stedet for å anbefale kjøpegrøter som er tilsatt jern, bør helsestasjoner gi foreldrene råd om hvordan de kan øke jerninnholdet i barnegrøten med naturlige råvarer. I tillegg kan spedbarna tilbys andre råvarer som inneholder naturlig mye jern i tillegg til grøt. Ved å bruke økologiske råvarer, tilby barna frukt og grønnsaker tidlig, vil barna få både jern, jod og andre mineral- og sporstoffer fra mat hvor næringsstoffene finnes naturlig. I tillegg er det kostbart med industrifremstilt mat. Småbarnsforeldre kan spare mye penger på å lage maten selv.

Barnematindustrien bidrar til barnas høye sukkerinntak

Reklamen, som eksemplet ovenfor, prøver å overbevise foreldre om at spesialister er bedre egnet enn de selv til å sørge for at babyen deres får maten det trenger. Å lage babymaten som foreldre i tidligere generasjoner har gjort med den største selvfølgelighet, er i vårt moderne samfunn overlatt til industrien, til spesialister. De samme produsentene, og spesialistene, sørger videre for at barna får noe ”sunt” til frokost når de blir større, som søte frokostblandinger, søte yoghurter, sjokoladepålegg, bananpålegg osv. I tillegg sørger de for at tilbudet innen is, snacks og godteri er stort og variert.

Man kan spørre seg selv om spedbarnsmatindustrien har gjort en god nok jobb for foreldrene når man vet hvordan det står til med mange barns helse i dag. Sukkerinntaket blant barn har aldri vært høyere. Vil barnegrøtprodusentene og barnematindustrien gjøre det enkelt for at disse barna skal få sunn mat hver dag? Eller er det ikke nok penger å tjene her? Hvor er barnematindustriens forskere som arbeider med kosthold og enæring året rundt?

Helsedirektoratets guide for å få barn til å spise sunt

Helsedirektoratet har laget en guide for hvordan barn og unge kan spise sunt. Om foreldre i utgangspunktet er usikre på om de selv skal lage mat til babyen, blir de neppe overbevist av å lese guiden. I rådene som gjelder mat til barn fra 0-2 år står det blant annet: ”Hjemmelaget er vel så bra som kjøpemat. Variasjon er bra – også for de minste!” Mener Helsedirektoratet at kjøpemat er å foretrekke fremfor hjemmelaget? Burde ikke Helsedirektoratet være tydeligere i å oppfordre småbarnsforeldre til å lage barnematen selv? Jeg har en sterk mistanke om at Helsedirektoratet og helsesøstrer anbefaler kjøpemat i frykt for at foreldrene ikke kan lage god nok mat selv. Å gi veiledning om hvordan foreldre kan lage barnematen selv, er for tidkrevende. Men hva med det sosiale og kulturelle aspektet rundt mat?

Lager man barnematen fra bunnen av, har man store muligheter til å variere maten hver dag. Men rådene i guiden kan forstås slik at Helsedirektoratet anbefaler å variere mellom kjøpemat og hjemmelaget. Salget av barnemat på glass øker stadig. Dette gir signaler om at flere foreldre trenger informasjon om småbarnsernæring. Usikre foreldre trenger veiledning og kurs fremfor lettvinte guider.

Dårlige vaner er vonde å vende

Barns vaner formes tidlig. Voksne undervurderer ofte smakssansen til små barn. Smaksløkene formes etter hva barna blir servert. Får barna servert industrifremstilt mat, vil de foretrekke det, og motsatt. Blir barna vant til mat som smaker søtt, vil de foretrekke det. Mange barn er så oppflasket med ketchup, sjokoladepålegg og godteri at de mister evnen til å like andre gode smaker. Dårlige vaner er vonde å vende, og barnematindustrien har noe av skylden for det høye sukkerinntaket blant barn.

Et kosthold som for det meste består av industrifremstilt mat, kan komplisere barnets spisemønster og forhold til mat når barnet blir større. Barn som får maten servert i glass, fratas muligheten til å bli kjent med råvarene. Noen barn er flere år gamle før de vet hvordan en potet smaker, da de alltid har fått servert potet most sammen med andre råvarer. De blir fremmedgjort overfor naturlig mat, og blir skeptisk til mat med former og farger de ikke har sett før. Dette gir foreldrene store bekymringer og mye arbeid. Industrifremstilt barnemat bør kun være en nødløsning (selv om det også er unødvendig da det faktisk finnes mange lettvinte nødløsninger blant vanlige råvarer, som f.eks. avokado og banan).

Gratisprøver

Det er ikke mange år siden fødende fant et rikt utvalg av gratisprøver i nattbordsskuffen i fødeavdelinger på norske sykehus. Da jeg stilte spørsmålstegn ved dette under et foredrag jeg hadde på et seminar for helsesøstrer for 7 år siden, fikk jeg refs etterpå, da Nestlé var med og sponset seminaret.

Nattbordskuffene på barselavdelingen i Norge skal være tomme for gratisprøver i dag, men fortsatt finner barselmødrene en bok i skuffen, Spedbarnsboken. Den inneholder publikasjoner som reklamerer for gratisprøver på blant annet barnemat. Reklame av denne type burde ikke tillates på sykehus. Myndighetene burde i stedet sponset Spedbarnsboken, eller produsert noe tilsvarende. Sett bort fra reklamen, inneholder boken informasjon nybakte foreldre har stor nytte og glede av. Barnematindustrien er kreative i sin iver etter å verve nye ”medlemmer”, og sender gratisprøver til både enkeltpersoner og helsestasjoner om de tar kontakt. Nestlés gratisprøver deles fortsatt ut på enkelte helsestasjoner i Norge, og nybakte foreldre får gratisprøver i posten uten å være klar over at de har bedt om det.

Bryter markedsføringsregler

Nestlé står for 28 % av verdens omsetning av morsmelkerstatning og har en lang historie bak seg som pådriver for kunstig ernæring. Henry Nestlé fant opp pulvermelken i 1867, og de har i årenes løp solgt store mengder melkepulver med katastrofale følger for liv og helse for spedbarn og barn i mange land. Nesten 1,4 millioner barn dør hvert eneste år fordi de ikke får nok morsmelk. Aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning er en av årsakene til at mødre ikke ammer barna sine.

I folkerike Kina er reklame for morsmelkerstatning enorme og påkostede. Veiledning om amming er fraværende. Barnematprodusentene forsøker å ”verve” medlemmer så snart de er kommet til verden. Etter melkepulverskandalen i Kina, er det et stort sug etter informasjon om amming og morsmelk.

Nestlé boikottes i 20 land på grunn av sin aggressive markedsføring av melkepulver og barnemat og brudd på World Health Assembly markedsføringsregler. Til tross for massive boikotter, bruker de multinasjonale selskapene, i følge Redd Barna søsterorganisasjon i Storbritannia, fremdeles uetisk reklame for å selge morsmelkerstatning og babymat. Og dette får de gjøre ustraffet.

Nestlé godtar fremdeles ikke at den internasjonale kode for markedsføring gjelder alle land, og bryter koden systematisk. Ammehjelpen i Norge oppfordrer å boikotte Nestlé. Baby Milk Action, en IBFAN (International Baby Food Action Network) i Storbritanina lanserte sin egen Nasty Nestlé i forbindelse med boikotten som var denne måneden (4-11 oktober).

Det høres flott ut når spedbarnsmatindustrien sier de vil gjøre det enkelt for småbarnsforeldre, men først og fremst vil de tjene penger på våre kjære små etterkommere. De enkle løsningene er ikke alltid de beste. Vi er heldigvis kommet langt i arbeidet med å øke ammefrekvensen i Norge, og tiden er moden for å fokusere på hva barnet får når det begynner med fast føde. Alt når barnet går over fra morsmelk til vanlig mat, lærer det matkultur via våre valg.

Nestlé barnemat er kjent for slagordet ”En god start i livet”. Men babymaten foreldre lager ut fra rene råvarer hjemme på kjøkkenbenken, er og vil alltid være den beste starten i livet.

Du kan lese mer om Baby Milk Action, en IBFAN (International Baby Food Action Network) :http://www.babymilkaction.org/

Du kan lese mer om aksjonen boikott Nestlé her: http://boycottnestle.blogspot.com/2007/12/nestle-defends-branding-babies.html Ammehjelpen: www.ammehjelpen.no Ammehjelpens blogg: http://www.fullemugger.no/ FAKTA

Redd barnas søsterorganisasjon i Storbritannia fant flere brudd på regelverket i sin undersøkelse: - Alle selskapene reklamerer fremdeles åpent for babymaten og –drikken (som smakstilsatt vann og juice til babyer) de lager tilpasset barn fra fire måneder. Dette til tross for at Verdens helseorganisasjon bestemt oppfordrer kun amming til barna er minst seks måneder gamle. - Supermarkeder og apoteker bryter loven ved å underby hverandres priser gjennom reklamekampanjer og tilbud. Disse står for nesten tre fjerdedeler av alt salg av morsmelkerstatninger i Storbritannia. - Hjelpetjenester på telefon og i stadig større grad på Internett brukes for å nå mødre. Dette er en form for indirekte reklame som er forbudt, ifølge FN. For hvert pund den britiske regjering bruker for å fremme amming, bruker de ledende produsentene av morsmelkerstatning over ti pund på å reklamere for varene sine. Et fattig land som Bangladesh importerer morsmelkerstatning for rundt 190 millioner kroner hvert år, 100 ganger mer penger enn landets regjering kan bruke på ammekampanjer.

(Kilde: www.reddbarna.no: Livsfarlig reklame for morsmelkerstatning)