lørdag 11. mars 2017

Måltidsglede - sunt for alle?


(Kronikken sto på trykk i Stavanger Aftenblad 7. mars. 2017)

 

Helsevesenet bør bli flinkere til å fremme oppdatert forskning rundt mat og kosthold, etablere kostråd som gjør det enklere å ta gode valg for «store» og «små» økosystem, valg som beriker tarmfloraen og styrker immunforsvaret. 

 

Balansen mellom mikroorganismer i jord, dyr og mennesker har stor betydning for jordas, dyrenes og menneskets helse. Hver og en av oss er et lite økosystem i et større økosystem. Maten vi produser og maten som havner på tallerkenen må gjenspeile respekt for miljø, dyr og mennesker. Vi kan ikke snakke om kosthold som skal være bra for mennesker uten å snakke om hvilket kosthold som er bra for dyr og miljø.
Mat- og måltidskonferansen Måltidsglede – sunt for alle, arrangeres i Stavanger tirsdag. Regjeringen skal presentere den nye handlingsplanen for kosthold, og bærekraft er også på programmet. Et av temaene er de norske myndigheters kostråd og FNs bærekraftmål som ramme for arbeidet med den nye handlingsplanen. FNs bærekraftmål jobber for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
Dette er gode mål, men jeg er blant dem som mener kostrådene ikke samsvarer med FNs bærekraftmål så lenge de anbefaler produkter som soyamargarin, mager ost, oppdrettsfisk og magert kjøtt, samt svartmaler naturlige og rene råvarer som smør. Slike råd er derimot en gavepakke til matindustrien som vil fortsette å produsere mat som skader miljøet, dyr og mennesker.

Vår indre jord i ubalanse

Det er nettopp økosystemenes helsetilstand som bør legges til grunn når vi snakker om mat. Forskere gir oss advarsler om at endringer i tarmfloraen er en like stor trussel mot folkehelsa som antibiotikaresistens. Vi får ikke kroppen til å fungere optimalt når kroppens økosystem er i ulage, når vår indre jord er fattig på næring og mikroorganismer. Dette har stor betydning i forhold til utvikling av fedme, type 2 diabetes, matoverfølsomhet, glutenintoleranse uten cøliaki, irritabel tarm, muskel- og skjelettsykdommer, psykiske sykdommer, blant annet ADHD og autisme, og autoimmune sykdommer.
Problemet oppstår ofte etter langvarig og sterk antibiotikabehandling tidlig i livet: «Etter en sterk antibiotikabehandling jeg fikk for en betennelse jeg hadde i kroppen, fikk jeg diagnosene ADHD, ME og MS.» Kvinnen i 20-årene deltok på et matkurs. Hun hadde ikke fått noe veiledning fra helsevesenet om hvilket kosthold som styrker tarmhelsen, hvilket kosthold som kunne hjulpet henne til å bli friskere og gjort noe med årsaken til alle diagnosene hun hadde fått. Jeg har mange eksempler.

Kosthold sett på som alternativ behandling

På kursene jeg holder om mat som leger tarmen og styrker immunforsvaret, har jeg møtt mange mennesker som har gjort inntrykk på meg og inspirert meg til å fortsette å formidle både teoretisk og praktisk om hvor viktig levende og frisk mat er for både den fysiske og psykiske helsen.
De som «tar skjeen i egen hånd» og bruker mat som medisin, blir ofte møtt med skepsis og argumentet om at det ikke er «klinisk bevist». Forteller de for eksempel at de drikker mye kraft, som syke gjør i mange andre kulturer, blir de gjerne møtt med hevede øyenbryn og skepsis. Mat, det mest naturlige vi kan gi kroppen vår, blir sett på som alternativ behandling i for eksempel behandling av ADHD og autisme.
Jeg har hatt tett kontakt med foreldrene til blant annet et barn som fikk diagnosen autisme (etter sterk antibiotikabehandling). De ville selv gjøre det som var mulig for at barnet deres skulle bli friskt. Foreldrene la om kostholdet, og barnet har gjort store fremskritt. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten i kommunen (PPT) er enig i at kostholdet har hatt innvirkning på barnet, og barnehagen er overbevist om at kostholdet har bidratt til fremgang hos barnet.
Forsker Martin J. Blaser, forfatter av boken «Mikrobemangel», sier mye tyder på at tarmmikrober er knyttet til den tidlige utviklingen av hjernen. Det er kjent at autisme og ADHD kan oppstå på grunn av ubalanse i tarmfloraen, og kosthold som «restaurerer» tarmen og beriker tarmfloraen, burde i større grad vært brukt i behandling. Vi har altfor mange barn som lider unødig, og foreldre med store bekymringer.

Alle har rett til måltidsglede

Under Andreas Viestads innlegg «Antidietten» på fjorårets konferanse, satt tilhørerne i salen og flirte. I realiteten lo forsamlingen av en store deler av Norges befolkning. Jeg ser humoren og skjønner poenget til Viestad, som også er opptatt av ren og næringsrik mat. Det tragiske er at det er mange som i sin fortvilelse prøver både én og to dietter i håp om å få bedre helse.
På vegne av alle dem jeg møter og kjenner som bruker kosthold som medisin, håper jeg ministrene og deltakerne under årets konferanse tar disse menneskene på alvor. Barnehager og skoler møter økende utfordringer vedrørende barn som blir syke av et norsk kosthold bestående av næringsfattig og glutenrike brød, pasteurisert melk, sukker og livløs og ødelagt mat beriket med tilsetningsstoffer. Disse barna har også rett på måltidsglede – et kosthold som er sunt for alle!
Forandring tar tid, men for de som trenger hjelp, er tiden kostbar. Helsevesenet bør bli flinkere til å fremme oppdatert forskning rundt mat og kosthold, etablere kostråd som gjør det enklere å ta gode valg for «store» og «små» økosystem, valg som beriker tarmfloraen og styrker immunforsvaret. Valg som resulterer i en tallerken som gjenspeiler respekt for mennesker, dyr og miljø.