torsdag 27. oktober 2016

Nestlé gir "råd" om ernæring på Aftenpostens barseltreff


Mediehusene går stadig nye veier på søk etter nye inntektskilder. Å arrangere store barseltreff rundt omkring i de norske byer er et av tiltakene. De gjorde det i fjor, og nå er det satt opp treff igjen.  Nestlé skal gi gode råd om babyernæring, ikke så rart når de er med og sponser arrangementet. På barseltreffet fylles goodiebagene med blant annet Nestlé-produkter som grøt, fruktgrøt, yoghurt i poser og søte, små, fargerie Smarties sjokolader som de minste liker så godt.

Barnematindustrien sponser også helsesøsterkonferanser, noe som kan få helsesøstre til å fremstå som aktører med uryddige interesser. Vi vet blant annet at markedsføring av morsmelkerstatning reduserer mødres mestring på tro på at de kan amme barnet, særlig om informasjonen om morsmelkerstatning blir gitt av helsepersonell. Erfaringer tilsier at det samme gjelder industriprodusert babymat. 

Eksperiment med barns tarmer og helse

Forskningen som er gjort på følgende av det store inntaket industriprodusert babymat er, etter min oppfatning, svært mangefull. Jeg har i alle år vært svært skeptisk til industriproduserte babygrøter, og mye av babymaten som selges i butikkene mener jeg er et eksperiment med barnas tarmer og helse. 
Råvarene i produktene har vært gjennom flere mekaniske prosesser,  inneholder ikke næringsstoffene de i utgangspunktet gjorde. Fettet fra melken fjernes før den tørkes, melet males, kokes og tørkes igjen. Grøten tilsettes fettsyrer som er hentet ut av andre fettkilder, som palmeolje. Produktene tilsettes smak som vanillin, noe mange barn reagerer på, og ekstra mineraler som jern og vitaminer i alle bokstaver. Massen som til slutt havner på tallerkene har hatt en "lang" reise, vært gjennom flere mekaniske behandlinger og er strippet for blant annet viktige mikroorganismer før den puttes i munnen på våre håpefulle små. Hvetemel, skummetmelkpulver, appelsinjuicekonsentrat, palemolje og vanillin hører ikke til ingrediensene jeg ville kokt grøt av. Det er også ingredienser jeg ikke har i huset, ingredienser jeg vet er utfordrende å fordøye og som blant annet gir store fordøyelseproblemer hos mange.

Babyers tarmer er umodne og er dermed mer utsatt for at de lekker. Det gjør at små barn er ekstra ømfintlige for store doser hvetemel, melkesukker melkeproteiner. Barn i norden er ekstra hardt rammet av glutenintoleranser, intolleranser for melkeprotein og melkesukker. ADHD diagnoser er også høyt sammenlignet med for eksempel Frankrike. Siden det er forsket lite på følgende av det høye inntaket av velling og industrigrøt, så er mine hypoteser foreløbig kun hypoteser. Mor og Barn undersøkelsen er en stor dataundersøkelse i Norge. Jeg har spurt forskere om de i dataene har funnet en sammenheng mellom høyt inntak av velling og grøt fra industrien, og om det kan linkes til økt forekomt av intoleranser, allergi, ADHD og redusert immunsystem. De synes det er interessange spørsmål, men desverre har det vært liten forskning på dette temaet frem til nå.

Makten tilbake til foreldrene
Vår tro på vitenskapen er sterk. Ved å lese på emballasjen fremstår produktene som vitenskapelig forankret. Foreldre stoler på at dette er bra for barna, og tror at velling metter for eksempel bedre enn morsmelk om natten. For når det står i butikkhyllene må det jo være bra? For å motstå presset, og troen på at barnet ditt kan overleve på vanlig mat, trenger du kunnskap. Kunnskap er makt. Barnematindustrien har makt over småbarnsforeldre. Denne makten må foreldrene ta tibake. For hva vet vi om tarmflora og innumsstyemet i dag? Lite, men nok til at jeg er overbevist om at bearbeidet babymat fra industrien kan gi store utfordringer for barnas helse senere i livet. Om 10 - 20 år , eller i allefall 100 år tror jeg våre etterkommere vil se tilbake på praksisen vår som helt uforstående. Vi visste ikke bedre, eller?

Innhold i babygrøt til 4 mnd. babyer: 

Glutenfri grøt med ris, mais og banan:
Rismel 40% (delvis nedbrutt), skummetmelkpulver, maismel (14,5%), bananflak (12%), melkefett, vegetabilsk olje (palme, raps, kokos, solsikke), maltodekstrin, mineraler (kalsium, jern, sink, jod), vitaminer (A, D, E, K, C, tiamin, niacin, B6, folat, biotin, pantotensyre), aroma (vanillin).

Min Havre (inneholder gluten):
Nedbrutt hvetemel havremel (33%),  skummetmelkpulvermelkepulver,  vegetabilsk olje (palme, raps, kokos, solsikke),   mineraler (kalsium, jern, sink, jod) og vitaminer (A, D, E, C, K, tiamin, niacin, B6, folat, biotin, pantotensyre).  Fullkorn 33% og melk 25%. Inneholder gluten.

Kommentar: Ris og mais er i utgangspunktet næringsfattig. Dette må da kompenseres med å tilsette ekstra vitaminer og mineraler. Denne grøten har de til og med tilsatt juksevanilje, vannilin. Mange er ikke klar over at barn reagerer på vanillin, og vanillin anbefales ikke til spedbarn. Jeg er sjokkort over at dette tilsettes mat som er beregnet til de minste. 

Trenger du råd om hvordan lage babygrøten fra grunnen av? Da kan du lese denne saken:
Har du spørsmål om hjemmelaget babygrøt? Her får du svar. 

Vil du vite mer om industrigrøter? DA kan du lese denne saken: 
Nestlé tror de revolusjonerer





 

mandag 17. oktober 2016

Glutenfritt surdeigbrød og melkefri is på Margit Vea AS instagram


Margit Vea AS instagramkonto gir mange gode tips. Flere av tipsene er aktuelle for de av dere som lager mat uten gluten og animalsk melk. Vår kursholder Mette Kahrs Dykesteen legger daglig ut tips til glede for mange av våre følgere.
I dag var det tips til is av frosne bananer, bringebær, eggeplomme, kokosmelk, litt ekte vanljepulver og topping med kokosflak, ceylonkanle og litt honning.


Tidligere denne uken var det tips om glutenfritt surdeigsbrød. Spørsmål kan sendes til mette@margitvea.no.
Her har dere oppskriften:


Glutenfri surdeigsstarter
I denne oppskriften er det benyttet originalt jyttemel for å lage glutenfri surdeigsstarter. Man kan også lage glutenfri surdeigsstarter på bokhvetemel, rismel, quinoamel.

Lag aprikos- eller rosinvann  til denne starteren også, men la den gjerne stå lengre før du siler av frukten.
Dag 1:
50 g jyttemel, originalt
¾ dl rosinvann

Fremgangsmåte:
Bland sammen mel og vann og ha deigen i et glass med lokk. La lokket sitte løst på, slik at melkesyrebakteriene i deigen får oksygen. Hvis du har deigen i et norgesglass, bruker du ikke strikken. La deigen stå på kjøkkenbenken eller i et skap i ett døgn. Til glutenfri starter trenger man gjerne noe mer vann enn til vanlig.

Dag 2:
50 g jyttemel, originalt
¾ dl romtemperert vann

Femgangsmåte:
Tilsett nytt mel og vann i deigen du har satt. Hvis deigen er veldig bløt, kan du ha i litt mer mel (den skal se ut som en tykk pannekakerøre). La blandingen stå tildekket på kjøkkenbenken i ca. 24 timer.

Dag 3:
50 g av deigen du har satt (resten kastes)
50 g jyttemel, originalt
¾ dl romtemperert vann

Fremgangsmåte:
Ta av 50 g fra deigen du har satt, tilsett mel og romtemperert vann. La blandingen stå tildekket på kjøkkenbenken i ca. 24 timer.

Dag 4:
1ss jyttemel, originalt
2ss romtemperert vann

Fremgangsmåte:
Tilsett mel og romtemperert vann til starteren. La blandingen stå tildekket på kjøkkenbenken i ca. 12 timer. Den er nå klar til å bakes med.



Glutenfritt surdeigsbrød


Gir 1 lite brød

Steketemperatur: 180–200 °C
Steketid: 40–50 minutter

1 ½ ss surdeig
4 ½ dl romtemperert vann
100 g rismel
100 g bokhveteflak
300 g jyttemel originalt
1 ts salt
ev. 1 håndfull frø eller valnøtter
ev. mer mel

Slik gjør du:

1.     Finn frem en stor plast- eller glassbolle. Rør surdeigen ut i vannet. La dette stå tildekket et par timer på kjøkkenbenken. (Rekker du ikke dette punktet kan du hoppe over det, og blande i melet med en gang, men dette bidrar til å sette prosessen litt mer i gang).
2.     Bland inn mel, salt og eventuelt frø eller nøtter. Rør alt godt sammen, bruk gjerne en god slikkepott. Ha i mer mel om du synes deigen virker veldig løs. Deigen skal være ganske fast, men også litt klissete.
3.     Dekk til deigen med plastlokk, tallerken eller plastfolie. La den stå og heve i 8–12 timer.
4.     Hell deigen over i en brødform dekket med bakepapir. En god slikkepott er fin å bruke. La brødene stå og heve enda et par timer (1–4 timer), til de er blitt luftige og fine.
5.     Stek brødene på nederste rille til de er gylne og gjennomstekt. Hvis du vil ha en sprøere skorpe, kan du spraye litt vann i ovnen under stekingen eller bruke stekeovnens dampfunksjon. Lar du brødene avkjøles på rist, uten håndkle, blir de også sprøere.
6.     Oppbevar brødet inni et kjøkkenhåndkle, da holder det seg best.