torsdag 27. oktober 2016

Nestlé gir "råd" om ernæring på Aftenpostens barseltreff


Mediehusene går stadig nye veier på søk etter nye inntektskilder. Å arrangere store barseltreff rundt omkring i de norske byer er et av tiltakene. De gjorde det i fjor, og nå er det satt opp treff igjen.  Nestlé skal gi gode råd om babyernæring, ikke så rart når de er med og sponser arrangementet. På barseltreffet fylles goodiebagene med blant annet Nestlé-produkter som grøt, fruktgrøt, yoghurt i poser og søte, små, fargerie Smarties sjokolader som de minste liker så godt.

Barnematindustrien sponser også helsesøsterkonferanser, noe som kan få helsesøstre til å fremstå som aktører med uryddige interesser. Vi vet blant annet at markedsføring av morsmelkerstatning reduserer mødres mestring på tro på at de kan amme barnet, særlig om informasjonen om morsmelkerstatning blir gitt av helsepersonell. Erfaringer tilsier at det samme gjelder industriprodusert babymat. 

Eksperiment med barns tarmer og helse

Forskningen som er gjort på følgende av det store inntaket industriprodusert babymat er, etter min oppfatning, svært mangefull. Jeg har i alle år vært svært skeptisk til industriproduserte babygrøter, og mye av babymaten som selges i butikkene mener jeg er et eksperiment med barnas tarmer og helse. 
Råvarene i produktene har vært gjennom flere mekaniske prosesser,  inneholder ikke næringsstoffene de i utgangspunktet gjorde. Fettet fra melken fjernes før den tørkes, melet males, kokes og tørkes igjen. Grøten tilsettes fettsyrer som er hentet ut av andre fettkilder, som palmeolje. Produktene tilsettes smak som vanillin, noe mange barn reagerer på, og ekstra mineraler som jern og vitaminer i alle bokstaver. Massen som til slutt havner på tallerkene har hatt en "lang" reise, vært gjennom flere mekaniske behandlinger og er strippet for blant annet viktige mikroorganismer før den puttes i munnen på våre håpefulle små. Hvetemel, skummetmelkpulver, appelsinjuicekonsentrat, palemolje og vanillin hører ikke til ingrediensene jeg ville kokt grøt av. Det er også ingredienser jeg ikke har i huset, ingredienser jeg vet er utfordrende å fordøye og som blant annet gir store fordøyelseproblemer hos mange.

Babyers tarmer er umodne og er dermed mer utsatt for at de lekker. Det gjør at små barn er ekstra ømfintlige for store doser hvetemel, melkesukker melkeproteiner. Barn i norden er ekstra hardt rammet av glutenintoleranser, intolleranser for melkeprotein og melkesukker. ADHD diagnoser er også høyt sammenlignet med for eksempel Frankrike. Siden det er forsket lite på følgende av det høye inntaket av velling og industrigrøt, så er mine hypoteser foreløbig kun hypoteser. Mor og Barn undersøkelsen er en stor dataundersøkelse i Norge. Jeg har spurt forskere om de i dataene har funnet en sammenheng mellom høyt inntak av velling og grøt fra industrien, og om det kan linkes til økt forekomt av intoleranser, allergi, ADHD og redusert immunsystem. De synes det er interessange spørsmål, men desverre har det vært liten forskning på dette temaet frem til nå.

Makten tilbake til foreldrene
Vår tro på vitenskapen er sterk. Ved å lese på emballasjen fremstår produktene som vitenskapelig forankret. Foreldre stoler på at dette er bra for barna, og tror at velling metter for eksempel bedre enn morsmelk om natten. For når det står i butikkhyllene må det jo være bra? For å motstå presset, og troen på at barnet ditt kan overleve på vanlig mat, trenger du kunnskap. Kunnskap er makt. Barnematindustrien har makt over småbarnsforeldre. Denne makten må foreldrene ta tibake. For hva vet vi om tarmflora og innumsstyemet i dag? Lite, men nok til at jeg er overbevist om at bearbeidet babymat fra industrien kan gi store utfordringer for barnas helse senere i livet. Om 10 - 20 år , eller i allefall 100 år tror jeg våre etterkommere vil se tilbake på praksisen vår som helt uforstående. Vi visste ikke bedre, eller?

Innhold i babygrøt til 4 mnd. babyer: 

Glutenfri grøt med ris, mais og banan:
Rismel 40% (delvis nedbrutt), skummetmelkpulver, maismel (14,5%), bananflak (12%), melkefett, vegetabilsk olje (palme, raps, kokos, solsikke), maltodekstrin, mineraler (kalsium, jern, sink, jod), vitaminer (A, D, E, K, C, tiamin, niacin, B6, folat, biotin, pantotensyre), aroma (vanillin).

Min Havre (inneholder gluten):
Nedbrutt hvetemel havremel (33%),  skummetmelkpulvermelkepulver,  vegetabilsk olje (palme, raps, kokos, solsikke),   mineraler (kalsium, jern, sink, jod) og vitaminer (A, D, E, C, K, tiamin, niacin, B6, folat, biotin, pantotensyre).  Fullkorn 33% og melk 25%. Inneholder gluten.

Kommentar: Ris og mais er i utgangspunktet næringsfattig. Dette må da kompenseres med å tilsette ekstra vitaminer og mineraler. Denne grøten har de til og med tilsatt juksevanilje, vannilin. Mange er ikke klar over at barn reagerer på vanillin, og vanillin anbefales ikke til spedbarn. Jeg er sjokkort over at dette tilsettes mat som er beregnet til de minste. 

Trenger du råd om hvordan lage babygrøten fra grunnen av? Da kan du lese denne saken:
Har du spørsmål om hjemmelaget babygrøt? Her får du svar. 

Vil du vite mer om industrigrøter? DA kan du lese denne saken: 
Nestlé tror de revolusjonerer





 

3 kommentarer:

  1. Hei. Jeg var på dette treffet, og fikk med meg foreleser fra Nestle snakke om babymat. Hun sa blant annet at "en gulrot som er i Nestles barnemat har strenge vilkår for å være der", uten å si noe mer enn det.
    Ikke står det noe om at det er økologisk på emballasjen og ikke heller ble det utdypet.
    Siden jeg har tvillinger har de fått morsmelkerstatning, type nan fra Nestle. Dette var noe de fikk fra sykehuset, så vi fortsatte med det her hjemme. Dersom det feks hadde vært et annet merke, feks Hipp vi fikk fra sykehuset så er jeg sikker på at det er det vi hadde fortsatt med her hjemme. Jeg har ikke lest meg opp på andre babymatmerker, men akkurat nå virker alt mye bedre enn Nestle.
    Etter å ha sett matkontrollen om at babymat på glass er trygt(de fulgte Semper og hvordan barnematen ble produsert) pluss at noen fra Ahus i reportasjen gikk god for at næringsinnholdet i babymatglass er bra, så har det blitt en del ferdigglass her de første 2 månedene tvillingene startet med fast føde. Både Nestle, hipp og semper.
    Men nå, etter å ha fått tak i din bok om babymat det første året og lest meg opp på det du mener om Nestle og andre blogger som deler samme oppfatning så blir det ikke lenger ferdigglass her i hjemmet.
    Synd at matkontrollen ikke heller kunne hatt fokus på hvor enkelt det er å lage barnemat, ihvertfall når de har et innslag der kokker/andre matentusiaster som Trinesmatblogg deler sine beste tips.

    Jeg stusset over at foreleser fra Nestle på Norges største barseltreff hadde en fremvisning på at babyer/barn kun skal ha veldig lite proteiner.
    Dette er nok veldig misvisende, og mer i Nestle sitt favør, siden de har mindre enn 10% proteiner i sine matglass for å spare penger.


    Takk for at du opplyser om dette, jeg håper jeg ikke har gjort skade ved å gi barna Nestle produkter. Uansett, så blir det noe annet framover!
    Ett spørsmål: lurer på om du heller vil anbefale andre produkter enn Nestle, siden du skriver veldig spesifikt mot dem?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og takk for kommentaren din! Det var interessant å høre og veldig kjekt å høre at du er blitt inspirert til å lage mer babymat fra grunnen av. Du kan tipse matkontrollen, om de ikke vil ha noen tips fra oss:)
      Jeg er overbevist om at det er spesielt viktig at de små får mat som ikke inneholder rester av sprøytemidler eller andre skadelige kjemikalier. Maten består av mer enn næringsstoffer. Mikroorganismer spiller en viktig rolle for helsen vår, og mye av maten i dag er fattig på mikroorganismer, død mat som jeg kaller det.
      Det er spesilet Nestlé som har og har hatt stor makt mht valg av morsmelkerstatning, og de har også et dårlig rykte vedr. veiledning av morsmelkerstatning i AFrika, de har mange liv på samvittigheten. Hvis man ønsker å bruke industriprodusert babymat, vil jeg anbefale økologisk. Jeg ser også at noen tyske merker som selges i Norge er av god kvalitet.
      Proteiner er livsvnødvendige byggesteiner og viktig for å danne organer, muskler, bindevev, negler, hår, hud, skjelett, enzymer og proteiner er også spesielt viktig for å opprettholde et friskt immunsystemet.
      Det er ikke fasitsvar på hvor mye protein barnet trenger, kommer ann på kroppsstørrelsen og aktivitetsnivåret. Kroppen vår består av halvparten fett og halvparten proteiner, og det er viktig at barn får i seg både fett og proteiner i periodene det vokser.
      Morsmelk inneholder (i følge matvaretabellen), 1,3 g proteiner per 100 g melk, fettet er 4,1 gram (det er verdt å merke seg at det er mest mettet fett, deretter umettet fett - minst flerumetta fettsyrer), og karbyhydrater er på 7,2 g.
      1,3 g proteiner er ikke lite (det er mest vann i morsmelk, 87 g), og de proteinene babyene skal ha må være av god kvalitet, og de bør være lette å fordøye. Proteiner fra melk (kasein) og hvete (gluten)kan være tunge å fordøye for babyer. For mye av disse proteinene kan gi skader på tarmveggen og føre til ubalanse i tarmen. Derimot er proteiner fra kraft veldig bra, og kjøtt fra friske dyr (på land og i vann) er gode proteinkilder. Er maten rik på gode proteiner, inneholder den ofte også gode mineraler, som for eksempel kraft. NRK gjorde en reportasje hjemme hos meg på middagslass (du finner link på bloggen her)- og i min middag var innholdet av jern tre ganger så høyt sammenlignet med jerninnholdet i den industriproduserte.
      Det mange barn får for lite av, er fett. Jeg anbefaler ekte meierismør, ferkspresset kokosolje og olivenolje av god kvalitet. 1 ss per dl. mos.
      Barna får nok proteiner om maten de spiser ikke bstår av for mye karbohydrater som sukker, melk, pasta og ris.
      Du trenger ikke bekymre deg for at barna har tatt skade. Kroppen og tarmene våre er fantastiske og kan rette opp ev. skader - så lykke til med matlagingen fremover og hører gjerne fra deg igjen!
      Hilsen Margit

      Slett
    2. Hei og godt nyttår,

      Vi ble for et par dager siden gjort oppmerksom på dette innlegget, og føler et behov for å kommentere deler av det du skriver. Det er naturlig at det er ulike meninger om noe så viktig som spedbarnsernæring, men for Nestlé er det alltid viktig å forholde seg til forskning og offisielle kostråd, fremfor antakelser. Vi ser av kommentarfeltet at småbarnsforeldre kan bli skremt av det du skriver, og det mener vi er svært lite heldig.

      I følge Nordic Nutrition Recommendations (NNR, 2012) har barn under to år et annet behov enn voksne når det gjelder en rekke næringsstoffer, inkludert E% fordelingen fra fett, karbohydrater og protein (Nordic Council of Ministers 2014). Barn trenger fett og protein av god kvalitet for å vokse, men har behov for litt mindre protein de første to leveårene ifølge de offisielle nordiske anbefalinger (Nordic Council of Ministers 2014). Proteininntaket i overgangsperioden til fast føde har de seneste åren vært i fokus, og en rekke studier viser at et høyt proteininntak i denne alderen kan øke risikoen for senere overvekt (Hörnell et al. 2013; Michaelsen et al. 2014; Nordic Council of Ministers 2014). Våre barnegrøter er skreddersydd til små barns næringsbehov, hvor både fordelingen og kvaliteten av fett, protein og karbohydrat er optimert. Dessuten inneholder de viktige vitaminer og mineraler, som er særlig viktige de første årene. F.eks. er de beriket med jern i form av jernfumarat, som små barn behøver å få tilført etter 6 månedersalderen. I Helsedirektoratets nyeste retningslinjer for spedbarnskost anbefales det å gi barnegrøt tilsatt jern, og nettopp i en form som f.eks jernfumarat, da denne typen jern tas opp lett av barnet (Helsedirektoratet 2016).

      Det fins en egen forskrift for industrielt fremstilt barnemat, som stiller meget strenge krav til råvarene i produktet. Dette gjelder også for rester av sprøytemidler og pesticider, hvor grensene for tillatt mengde er lavere enn for mat til oss voksne. Disse høye kravene og strenge kontrollene gjør industrielt fremstilt barnemat så sikker som overhodet mulig.

      Nestlé støtter fullt ut Helsedirektoratets anbefalinger: Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom barn og mor trives med det.
      Det er riktig at vi tidligere har gjort feil, men det har vi lært av, og Nestlé signerte WHO-koden da den ble lansert allerede i 1981. Dette innebærer at vi hverken markedsfører eller informerer foreldre om morsmelkerstatning. Innholdet i foredraget som Nestlé holdt under Aftenpostens barseltreff 1. november i fjor, bygget som alltid på Helsedirektoratets anbefalinger og fulgte WHO-koden.

      Nestlé har i Norge to fagpersoner med mastergrad i ernæring, som blant annet møter helsepersonell for å informere om produktene våre, slik at de på best mulig måte kan hjelpe foreldre som er i en situasjon hvor barna behøver annen mat enn morsmelk. På lik linje med våre konkurrenter, Hipp og Semper, deltar Nestlé som du nevner også på Helsesøsterkongressen som holdes i Norge hvert år. Vi opplever at norsk helsepersonell er merkenøytralt, og ikke anbefaler én produsent av morsmelkerstatning foran en annen.

      Du nevner innledningsvis at goodiebagene som ble delt ut på barselstreffet inneholdt Smarties. Det er riktig at posene inneholdt en sjokoladeplate (Smarties) og kaffe til foreldrene, og barnemat til barna.

      Vi håper dette er oppklarende for de som leser bloggen din og blir bekymret for om de er gode foreldre eller ikke, når de serverer barnemat de kjøper i butikken.

      Mvh Gro & Axel i Nestlé Norge

      Slett