mandag 12. desember 2016

Velg trygge hudpleieprodukter til både deg selv og barna!


Vår samarbeidspartner Kathrine Wegner Lønning er gjesteblogger i dag. Hun vil fortelle oss hvorfor det er viktig å velge riktige kremer til både oss selv og barna. 
Huden er vårt største organ. Ca 60% av de vi smører på huden, går inn i blodomløpet vårt. I tillegg til hva vi spiser, har vi en stor anledning til å påvirke hvilke stoffer vi ønsker å ha i kroppen vår!
Hudpleiebransjen (som de fleste andre bransjer) er styrt av sterke, kommersielle krefter, hvor profitt står i høysete. Flesteparten av de produktene vi bruker daglig, inneholder en skremmende stor andel ingredienser som enten er uttørkende, irriterende, allergifremkallende eller i verste fall hormonforstyrrende. Sistnevnte kan forårsake kreft.

Ved å benytte naturlige, helst økologiske, ingredienser som kroppen enkelt kjenner igjen, vil den kunne utnytte næringsstoffene på en bedre måte. Resultatet blir dyptvirkende og langvarig. Slike ingredienser er heller ikke skadelig for miljøet.

Hvordan gå over til trygge produkter?
Ønsker du å gå over til et mer naturlig og økologisk (giftfritt) liv, kan det være lurt å ta det steg for steg. Om en prøver å endre alt på en gang blir det for overveldende og en kan miste motivasjonen. Fokuser på det en bruker mest av / største deler av kroppen, og hva babyen din trenger. Start med å sjekke baderomsskapet og lese gjennom ingredienslistene på produktene. Husk at mors giftstoffer overføres til barna ved amming, så en må være oppmerksom på hva en smører seg selv med også. Eksempelvis kan det være en god start å bytte ut egen sjampo, dusjsåpe og fuktighetskrem, samt vaskeservietter og stellekrem til babyen din. Disse produktene brukes mye, og reduksjonen av giftstoffer blir stor.

Tips til babystell, om du ønsker å ha noe i badevannet: kjøp en god, økologisk mandel, kokos eller olivenolje i dagligvaren! Såpe trengs svært sjeldent. Bruk også olje til å vaske stumpen med. Dette funker 10 ganger bedre enn såpe

Generell regel: Les ingredienslistene, kjøp kun produkter hvor du kan uttale / forstå hva ingrediensene er. Det du ikke kan uttale selv, vet kroppen mest sannsynligvis ikke selv hvordan den skal ta i mot det.

Hvilke produkter har Naturboden som egner seg til foreldre, babyer og barn?

Naturboden.no tilbyr et merke som er håndplukket fra det engelske markedet, Raw Gaia som tilbyr et bredt utvalg hudpeieprodukter beregnet for folk som har høye krav til kvalitet, i tillegg til at de skal være trygge. I utgangspunktet er produktene tiltenkt folk med hudproblemer som psoriasis, eksem, rosacea, men fungerer også utmerket til folk med vanlig, tørr, moden, ungdom eller kombinasjonshud.

Alle våre produkter 100% naturlige og plantebaserte (Veganske). De er i den grad det er mulig også 100% økologiske. De er i tillegg rå (kaldpresset og kaldprosessert). All godheten i ingrediensene (vitaminer, mineraler, enzymer og antioksidanter) blir ivaretatt under produksjon. De blir omtalt som Skin Food, for det er det de er. Mat for huden.
Her er ett lite utvalg av to produkter som passer veldig godt til baby / barnehud. Vi har fått uttallige tilbakemeldinger fra flere fornøyde småbarnsforeldre som blir overrasket over hvor god effekt disse produktene har på enten sår stump (Baby Cream), eller rødflammet hud etter utedager i kuldeperioder (Shea Body Butter.

Elsket av mødre som salve til sår stump, utslett eller tørr hud. Fungerer også utmerket for de med Rosascea hud, som ansiktskrem.

Vår rene, økologiske, uparfymerte krem inneholder oppmalt ringblomst, kamfer og Johannesurt av ferske økologiske blomstrerplanter.

Denne fuktgiveren er spesielt godt egnet for babyer, små barn og folk med sensitiv hud da det forekommer ingen risko for irritasjon eller kløe. Kremen passer perfekt for å lindre bleieeksem, eksem, psoriasis, kløe og ømfindtlig hud. Den har også lindrende effekt på insektsbitt og rødflammete hud. 


Rik på Vitamin A, E og F. Kan brukes til hele ansiktet og kroppen, i tillegg som lipsyl, håndkrem og kuldekrem. Den er velegnet til mykgjøring av arr, tørr og sprukken hud på albuer og hæler. Den mykgjør og reparerer tørr og sår hud i forbindelse med eksem, solbrenthet og arr, samtidig som den gir god beskyttelse. Shea Butter sies å ha solfaktor tilsvarende 8.

Ta gjerne en titt hos oss i Naturboden.no for å se om dere finner noe dere liker, og kontakt oss gjerne om dere lurer på noe angående produktene.

I anledningen av å være gjesteblogger for Margit Vea AS, gir vi alle lesere en adventsrabatt i form av en rabattkode (MVEA15) som gir 15% rabatt på alt i vår nettbutikk.


God jul!


onsdag 30. november 2016

Julekalender på Margit Vea AS instagram



























I år blir det julekalender på instagramkontoen margitveaas. Vi har mange flotte gaver og tips vi vil dele med dere! For å vinne må dere følge oss på instagram, kommentere bilder til trekningen dere ønsker å være med i, og tagge en venn. Vi trekker vinner av dagens luke påfølgende morgen. Alle som kommenterer i desember er med i trekningen om hovedgaven som vi trekker julaften.

torsdag 24. november 2016

Nettkurs i babymat






































Margit Vea AS har et mål å få kursholdere over hele landet Vi er kommet et stykke på veg, nå som vi har kursholdere fra Tromsø i nord til Arendal i sør. Men Norge er et langstrakt land, og det er desverre ikke alltid vi får til å reise på besøk til alle krinkler og kroker i det vakre landet vårt. 

Vi er derfor svært glade og stolte over at vi nå har et tilbud til alle foreldre i Norge, samt de som bor i utlandet. I oppstarten får de 20 første som melder seg på, kurset til intropris på 190,- og tagger du en venn på margitveaas instragramkonto, som du tror kan være interessert, er du også med i trekningen av gratis kurs som trekkes neste uke. 


Her kan du melde deg på.

torsdag 27. oktober 2016

Nestlé gir "råd" om ernæring på Aftenpostens barseltreff


Mediehusene går stadig nye veier på søk etter nye inntektskilder. Å arrangere store barseltreff rundt omkring i de norske byer er et av tiltakene. De gjorde det i fjor, og nå er det satt opp treff igjen.  Nestlé skal gi gode råd om babyernæring, ikke så rart når de er med og sponser arrangementet. På barseltreffet fylles goodiebagene med blant annet Nestlé-produkter som grøt, fruktgrøt, yoghurt i poser og søte, små, fargerie Smarties sjokolader som de minste liker så godt.

Barnematindustrien sponser også helsesøsterkonferanser, noe som kan få helsesøstre til å fremstå som aktører med uryddige interesser. Vi vet blant annet at markedsføring av morsmelkerstatning reduserer mødres mestring på tro på at de kan amme barnet, særlig om informasjonen om morsmelkerstatning blir gitt av helsepersonell. Erfaringer tilsier at det samme gjelder industriprodusert babymat. 

Eksperiment med barns tarmer og helse

Forskningen som er gjort på følgende av det store inntaket industriprodusert babymat er, etter min oppfatning, svært mangefull. Jeg har i alle år vært svært skeptisk til industriproduserte babygrøter, og mye av babymaten som selges i butikkene mener jeg er et eksperiment med barnas tarmer og helse. 
Råvarene i produktene har vært gjennom flere mekaniske prosesser,  inneholder ikke næringsstoffene de i utgangspunktet gjorde. Fettet fra melken fjernes før den tørkes, melet males, kokes og tørkes igjen. Grøten tilsettes fettsyrer som er hentet ut av andre fettkilder, som palmeolje. Produktene tilsettes smak som vanillin, noe mange barn reagerer på, og ekstra mineraler som jern og vitaminer i alle bokstaver. Massen som til slutt havner på tallerkene har hatt en "lang" reise, vært gjennom flere mekaniske behandlinger og er strippet for blant annet viktige mikroorganismer før den puttes i munnen på våre håpefulle små. Hvetemel, skummetmelkpulver, appelsinjuicekonsentrat, palemolje og vanillin hører ikke til ingrediensene jeg ville kokt grøt av. Det er også ingredienser jeg ikke har i huset, ingredienser jeg vet er utfordrende å fordøye og som blant annet gir store fordøyelseproblemer hos mange.

Babyers tarmer er umodne og er dermed mer utsatt for at de lekker. Det gjør at små barn er ekstra ømfintlige for store doser hvetemel, melkesukker melkeproteiner. Barn i norden er ekstra hardt rammet av glutenintoleranser, intolleranser for melkeprotein og melkesukker. ADHD diagnoser er også høyt sammenlignet med for eksempel Frankrike. Siden det er forsket lite på følgende av det høye inntaket av velling og industrigrøt, så er mine hypoteser foreløbig kun hypoteser. Mor og Barn undersøkelsen er en stor dataundersøkelse i Norge. Jeg har spurt forskere om de i dataene har funnet en sammenheng mellom høyt inntak av velling og grøt fra industrien, og om det kan linkes til økt forekomt av intoleranser, allergi, ADHD og redusert immunsystem. De synes det er interessange spørsmål, men desverre har det vært liten forskning på dette temaet frem til nå.

Makten tilbake til foreldrene
Vår tro på vitenskapen er sterk. Ved å lese på emballasjen fremstår produktene som vitenskapelig forankret. Foreldre stoler på at dette er bra for barna, og tror at velling metter for eksempel bedre enn morsmelk om natten. For når det står i butikkhyllene må det jo være bra? For å motstå presset, og troen på at barnet ditt kan overleve på vanlig mat, trenger du kunnskap. Kunnskap er makt. Barnematindustrien har makt over småbarnsforeldre. Denne makten må foreldrene ta tibake. For hva vet vi om tarmflora og innumsstyemet i dag? Lite, men nok til at jeg er overbevist om at bearbeidet babymat fra industrien kan gi store utfordringer for barnas helse senere i livet. Om 10 - 20 år , eller i allefall 100 år tror jeg våre etterkommere vil se tilbake på praksisen vår som helt uforstående. Vi visste ikke bedre, eller?

Innhold i babygrøt til 4 mnd. babyer: 

Glutenfri grøt med ris, mais og banan:
Rismel 40% (delvis nedbrutt), skummetmelkpulver, maismel (14,5%), bananflak (12%), melkefett, vegetabilsk olje (palme, raps, kokos, solsikke), maltodekstrin, mineraler (kalsium, jern, sink, jod), vitaminer (A, D, E, K, C, tiamin, niacin, B6, folat, biotin, pantotensyre), aroma (vanillin).

Min Havre (inneholder gluten):
Nedbrutt hvetemel havremel (33%),  skummetmelkpulvermelkepulver,  vegetabilsk olje (palme, raps, kokos, solsikke),   mineraler (kalsium, jern, sink, jod) og vitaminer (A, D, E, C, K, tiamin, niacin, B6, folat, biotin, pantotensyre).  Fullkorn 33% og melk 25%. Inneholder gluten.

Kommentar: Ris og mais er i utgangspunktet næringsfattig. Dette må da kompenseres med å tilsette ekstra vitaminer og mineraler. Denne grøten har de til og med tilsatt juksevanilje, vannilin. Mange er ikke klar over at barn reagerer på vanillin, og vanillin anbefales ikke til spedbarn. Jeg er sjokkort over at dette tilsettes mat som er beregnet til de minste. 

Trenger du råd om hvordan lage babygrøten fra grunnen av? Da kan du lese denne saken:
Har du spørsmål om hjemmelaget babygrøt? Her får du svar. 

Vil du vite mer om industrigrøter? DA kan du lese denne saken: 
Nestlé tror de revolusjonerer





 

mandag 17. oktober 2016

Glutenfritt surdeigbrød og melkefri is på Margit Vea AS instagram


Margit Vea AS instagramkonto gir mange gode tips. Flere av tipsene er aktuelle for de av dere som lager mat uten gluten og animalsk melk. Vår kursholder Mette Kahrs Dykesteen legger daglig ut tips til glede for mange av våre følgere.
I dag var det tips til is av frosne bananer, bringebær, eggeplomme, kokosmelk, litt ekte vanljepulver og topping med kokosflak, ceylonkanle og litt honning.


Tidligere denne uken var det tips om glutenfritt surdeigsbrød. Spørsmål kan sendes til mette@margitvea.no.
Her har dere oppskriften:


Glutenfri surdeigsstarter
I denne oppskriften er det benyttet originalt jyttemel for å lage glutenfri surdeigsstarter. Man kan også lage glutenfri surdeigsstarter på bokhvetemel, rismel, quinoamel.

Lag aprikos- eller rosinvann  til denne starteren også, men la den gjerne stå lengre før du siler av frukten.
Dag 1:
50 g jyttemel, originalt
¾ dl rosinvann

Fremgangsmåte:
Bland sammen mel og vann og ha deigen i et glass med lokk. La lokket sitte løst på, slik at melkesyrebakteriene i deigen får oksygen. Hvis du har deigen i et norgesglass, bruker du ikke strikken. La deigen stå på kjøkkenbenken eller i et skap i ett døgn. Til glutenfri starter trenger man gjerne noe mer vann enn til vanlig.

Dag 2:
50 g jyttemel, originalt
¾ dl romtemperert vann

Femgangsmåte:
Tilsett nytt mel og vann i deigen du har satt. Hvis deigen er veldig bløt, kan du ha i litt mer mel (den skal se ut som en tykk pannekakerøre). La blandingen stå tildekket på kjøkkenbenken i ca. 24 timer.

Dag 3:
50 g av deigen du har satt (resten kastes)
50 g jyttemel, originalt
¾ dl romtemperert vann

Fremgangsmåte:
Ta av 50 g fra deigen du har satt, tilsett mel og romtemperert vann. La blandingen stå tildekket på kjøkkenbenken i ca. 24 timer.

Dag 4:
1ss jyttemel, originalt
2ss romtemperert vann

Fremgangsmåte:
Tilsett mel og romtemperert vann til starteren. La blandingen stå tildekket på kjøkkenbenken i ca. 12 timer. Den er nå klar til å bakes med.



Glutenfritt surdeigsbrød


Gir 1 lite brød

Steketemperatur: 180–200 °C
Steketid: 40–50 minutter

1 ½ ss surdeig
4 ½ dl romtemperert vann
100 g rismel
100 g bokhveteflak
300 g jyttemel originalt
1 ts salt
ev. 1 håndfull frø eller valnøtter
ev. mer mel

Slik gjør du:

1.     Finn frem en stor plast- eller glassbolle. Rør surdeigen ut i vannet. La dette stå tildekket et par timer på kjøkkenbenken. (Rekker du ikke dette punktet kan du hoppe over det, og blande i melet med en gang, men dette bidrar til å sette prosessen litt mer i gang).
2.     Bland inn mel, salt og eventuelt frø eller nøtter. Rør alt godt sammen, bruk gjerne en god slikkepott. Ha i mer mel om du synes deigen virker veldig løs. Deigen skal være ganske fast, men også litt klissete.
3.     Dekk til deigen med plastlokk, tallerken eller plastfolie. La den stå og heve i 8–12 timer.
4.     Hell deigen over i en brødform dekket med bakepapir. En god slikkepott er fin å bruke. La brødene stå og heve enda et par timer (1–4 timer), til de er blitt luftige og fine.
5.     Stek brødene på nederste rille til de er gylne og gjennomstekt. Hvis du vil ha en sprøere skorpe, kan du spraye litt vann i ovnen under stekingen eller bruke stekeovnens dampfunksjon. Lar du brødene avkjøles på rist, uten håndkle, blir de også sprøere.
6.     Oppbevar brødet inni et kjøkkenhåndkle, da holder det seg best.


mandag 12. september 2016

Fem gode råd om babymat


 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
I forbindelse med utgivelsen av Babymat - det første året, ble jeg intervjuet av Dagbladet. 
Jeg gav i den forbindelse 5. råd "hovedråd" om babymat, og det er disse:
  1. Sørg for variasjon. Introduser gjerne én smak av gangen, så barnet får kjenne hva en gulrot eller potet smaker. Deretter kan du blande smakene.
  2. Sørg for nok fett. Babyer trenger variert fett, bruk meierismør, kokosfett og ferskpresset olivenolje av god kvalitet.
  3. Ta hensyn til tarmen. Begynne med milde, lett fordøyelige grønnsaker.
  4. Velg mat som er fri for gift og sprøytemidler.
  5. La mat som gir gode smaksopplevelser. Ikke mos den mer enn nødvendig. Vær ikke redd for krydder. Barn liker smaksrik mat.
Du kan lese hele saken her. 

lørdag 10. september 2016

Foreldrene sitter og spiser ferske, nykokte grønnsaker med smør på, som babyen fint kunne spist, mens sjarmtrollet får hermetisert mat på glass. Hvorfor er det blitt slik?

Å lage babymat er så enkelt at det skulle ikke vært behov for en kokebok om dette temaet. Dessverre er babymat blitt en komplisert sak. Så mange som fire av fem foreldre gir barnet sitt industriprodusert mat hele første året i livet.

Babymat
(Foto: Edgar Bachel)
Mange bekymrede foreldre
«Får barnet ditt nok jern?» er et spørsmål mange mødre får når de sier de lager babygrøten fra grunnen av. Det er mange foreldre som er fra seg av bekymring, og som lurer på om barnet får i seg nok jern, B12 og jod. Matindustrien, og til en viss grad helsevesenet, har gjennom flere år klart å innbille foreldre at det industriproduserte alternativet er bedre enn maten de lager selv.
En mor fortalte meg at hun så på seg selv som naiv siden hun ikke leste ingredienslisten bak på glassene. Få har grunnleggende kunnskaper som skal til for å kunne forstå de kompliserte ordene som står på emballasjen. Et komplisert språk og mye prat om ernæring når det veiledes om babymat, forsterker følelsen av usikkerhet og fratar foreldre tro på at de selv klarer å gi barnet god nok mat. Budskapet er at det tryggeste er å overlate det til industrien og alle dens spesialister i Sveits, eller hvor de enn oppholder seg.

Matindustrien påberoper seg sannheten
Kunnskap er makt. I denne sammenhengen er det matindustrien som påberoper seg sannheten og som har makten. På en av produsentenes nettsider står det blant annet dette: Små barn trenger mer fett enn voksne, men riktig type fett. Våre retter har derfor et lavt innhold mettet fett, og en god balanse mellom fettsyrene omega-3 (alfa-linolensyre) og omega-6 (linolsyre).
Produsentene mener de vet hva som er riktig fett for små barn, at maten inneholder lite mettet fett, at babyer skal ha lite mettet fett. Merkelig er det, at morsmelken fra naturens side inneholder mye mettet fett. Er det ikke mer naturlig at den første maten babyen får, bør inneholde fett som i morsmelken? Argumentet om lite mettet fett er et av flere utsagn som, etter min mening, ”ikke henger på greip”.

Babyer spiser mat – ikke næringsstoffer
Maten er blitt en ”ting” (næringsstoffer) vi pakker inn i emballasje. Vi har beveget oss bort fra naturen, bort fra råvarene slik de opprinnelig var. Det som i utgangspunktet er naturlig, ren og levende mat, blir i vårt moderne samfunn omtalt som ”alternativt”. Det å lage mat fra grunnen av, er ikke noe ”alternativt” – det er det mest naturlige i verden. Hvis begrepet ”alternativ barnemat” skal brukes, bør merkelappen settes på den industriproduserte maten. Hvetemel, skummetmelkpulver, appelsinjuicekonsentrat, syntetisk vanilje og raffinert palmeolje hører ikke til ingredienser jeg ville kokt grøt av.

Enkelt å lage babymat selv
Foreldre kan lage bedre babymat selv, og de trenger ikke være gourmékokker for å få det til. Mange erfarer at barnet blir roligere, mer harmonisk og sover bedre når de tar skjeen i egen hånd, når de lager maten selv.
I stedet for å stille kritiske spørsmål om jerninnholdet er godt nok i den hjemmelagede grøten, bør foreldre tilbys praktisk veiledning i hvordan de selv kan lage den så næringsrik som mulig. Det er mulig å lage all babymaten fra grunnen av!
Søte ferdiggrøtvarianter er beriket med jern for å kompensere for dårlig næringsinnhold og forebygge jernmangel. Men om man lager grøten fra grunnen av, kan den smaksettes med mos av tørkede aprikoser og bær som naturlig inneholder mye jern, og andre mineraler og vitaminer. Korn har også et naturlig innhold av jern, og de økologiske har ofte høyere innhold enn andre. Grønnsakmoser og middag bidrar også til å øke jerninntaket og er den beste maten i starten. Millioner av barn i resten av verden får ekte, ren og hjemmelaget mos av varierte grønnsaker i starten.

Grønnsaker og frukt er en god start for babyer
Det kan lønne seg å vente med kornprodukter som grøt og brød. Grønnsaker og frukt er lettere å fordøye for små tarmer, enn korn. Gulrot, søtpotet, potet og gresskar er fint å starte med. I tilvenningsfasen holder det å servere grønnsakene, kokt og most eller i større biter. Etter hvert kan barnet også få større middager. Næringsinnholdet økes betraktelig om grønnsakene kokes i kraft, eller dampes i ovnen. Hvis man har dampovn, kan grønnsakene dampes hele og med skall. Skrell dem når de er ferdig kokte. Bruk den mengden med væske som gir ønsket konsistens på mosen.

Kjøttkraft – et vidundermiddel det første året
En god kraft er noe av det beste du kan servere babyen din. Kraft inneholder fantastiske næringsstoffer, mange vitaminer og mineraler som babyen trenger. Den inneholder verdifulle proteiner, blant annet kollagen, som bygger opp barnets bindevev og skjelett. Barnet får i tillegg gode smaksopplevelser og større matlyst (maten smaker fantastisk med kraft). Å koke kraft er etisk og miljømessig fordelaktig, da man benytter seg av hele dyret.

Babymat
(Foto: Edgar Bachel)


























Kraft fremmer god fordøyelse og godt immunforsvar hos babyen, kan reparere skader, betennelser og ødelagte slimhinner i tarmen og motvirke mageknip, allergier og intoleranser. Kraftfull mat gir mer energi, styrke, spenst og større muskelmasse. Noen registrerer at barnet får tykkere hår og negler, friskere og penere hud, og at det faktisk sover bedre.
Kraften kan du bruke som base i moser, som utgangspunkt for gode middager, supper og sauser. Du kan også bruke den i grøt og i brøddeigen. La babyen din få kraft å drikke om den trenger ekstra næring.
Buljongterninger fra butikken er noe helt annet enn kraft. Hovedingrediensen i ferdigproduserte buljongterninger er ofte salt. I tillegg inneholder de ofte en del tilsetningsstoffer, for eksempel smaksforsterkere, aroma- og fargestoffer.

Hvordan koke kraft
Kraft kan kokes på bein fra alle typer dyr. Når det gjelder fisk og skalldyr, er det en rask prosess, da kraften ikke skal koke mer enn ca. 20 minutter, ellers vil den smake lim.
Du kan få mye kraft fra bein som er til overs fra koteletter, kyllingskrog og beinrester fra lammelåret. Beinmargen er fantastisk næringsrik og bidrar stort med både smak og næring i kraften. Kjøtt, fett og slintrer på beina gir dybde i smaken, og det kan være lurt å blande kraftbein med litt mer kjøttfulle stykker som oksehale eller bibringe. For ekstra smak bruner mange kjøttfylte bein, men det er ikke nødvendig til de minste.
Slik gjør du:

  1. Legg knokler og bein i en stor kjele og fyll på kaldt vann til det dekker beina. Kok opp, og skum av urenheter hvis du vil ha klar kraft. Oppvarmingen trenger ikke gå fort, gjør det heller sakte. Da har du kontroll over temperaturstigningen, slik at det ikke plutselig fosskoker.
  2. La kraften stå og trekke på 90 °C i 8 til 48 timer – jo lengre, jo bedre. Noen setter komfyren på svak varme, andre lar kjelen stå i ovnen på 80–90 °C. Kollagen løser seg opp under kokepunktet og blir til gelatin. Koker du kraften for hardt, kan den bli uklar. Om du er engstelig for å ha kokeplaten på over natten, skrur du den av om kvelden og fortsetter neste morgen. Hvis du koker kraft på bein med kjøtt eller hel høne, kan du ta ut kjøttet når det er mørt, etter ca. 2–4 timer. Pell kjøttet fra beina, og legg beina tilbake i kjelen.
  3. Sil kraften fra de utkokte beina, og ha den i passende emballasje. Du kan fryse ned kraft i isterningbrett til bruk i babymaten. Kraft i større emballasje må kjøles raskt ned for å bevare holdbarheten og unngå bakterievekst. Sett gjerne emballasjen i oppvaskkummen med kaldt vann, og rør i kraften. Hvis du har liten plass i fryseren, kan du koke inn kraften noe. Merk emballasjen godt med type kraft og dato.

mandag 29. august 2016

Babymatkurs i Tromsø - og resten av landet




























Det er ikke ofte jeg holder babymatkurs i Tromsø, men det skal jeg neste mandag, 5 september. Det ser ut til at det kommer en del folk til barseltreffet på St. Elisabeth, så det gleder jeg meg til!

Om du ikke bor i Tromsø eller andre byer hvor vi holder jevnlige kurs, så er det mulig å bestille både kurs og foredrag. Vi finner alltid et lokale om interessen er der:) 

Ta kontakt på mobil: 48259233, eller send en e-post: bestilling@margitvea.no

Margit Vea AS tilbyr også privat telefonkonsultasjon. Du kan sende forespørsel på e-post, så gjør vi en avtale: bestilling@margitvea.no

Priser:
15 min: kr. 350,-
20 min: kr. 500,-
30 min: kr. 600,-
45 min: kr. 800,-
60 min: kr. 950,- 


Hjemmebesøk:
Vi kommer hjem til dere privat om vi har kursholder i nærheten.
Pris: 2500. Ta kontakt på e-post: bestilling@margitvea.no

onsdag 10. august 2016

Babymat - det første året






































Nå er boken på lager og klar for å sendes ut i landet!
Håper boken inspirerer foreldre til å lage ren og naturlig mat tilpasset smårollingens smaksløker og utvikling!

I boken deler jeg mine velprøvde og gode oppskrifter på alt fra grøter, grønnsakmoser og fruktmoser til middager, desserter, bakverk og drikke. Maten er enkel å lage, matglede og helse står i fokus. Gode råvarer gir barna gode matopplevelser. Riktige matvalg det første året gjennom naturlige smaker og næringsrike råvarer, gir et solid grunnlag for matvaner som bidrar til god livskvalitet, sunn tarm og god helse senere i livet.


Boken kan blant annet bestilles på hjemmesiden margitvea.no eller her.

mandag 13. juni 2016

Melkesyregjæret kål og andre grønnsaker


--> Melkesyregjærede grønnsaker var en vanlig måte å konservere mat på i gamle dager. Det var før vi fikk frysebokser. Det viser seg at melkesyregjæring er veldig godt for helsa, inneholder mange gode probiotikabakterier som er godt for miljøet i tarmen. På yttersiden av kålbladene finnes melkesyrebakterier som formerer seg og produserer melkesyre som senker pH-verdien i glasset. Det fine med dette, er at skadelige bakterier trives dårlig i slike omgivelser. En fornøyd tarm gir godt immunforsvar og gode arbeidsvilkår for gode tarmbakterier som produserer stoffer kroppen har godt av.
Når dere bruker melkesyregjæring som konserveringsmetode, bevares næringsstoffene bedre i tillegg til at det dannes nye. Surkål er vanligst å melkesyregjære, men dere kan prøve andre kålsorter og grønnsaker også – gjerne rødkål, savoykål, gulrot, kålrot, knutekål, løk m.m.


En spiseskje med melkesyregjæret kål inneholder like mange sunne melkesyrebakterier som en liter kulturmelk!

Unngå bruk av stålredskaper, også stålboller. Melkesyrebakteriene liker ikke redskaper i stål. Det er viktig å bruke havsalt – unngå salt tilsatt jod og antiklumpemiddel.

Melkesyregjæret kål


Kan også spises av små barn:) 


1 kg kål

2 epler eller gulrot

ev. 1 ts ingefær

1 1/2 g sakt oer 100 g kål  (uten antiklumpemiddel)



1)    Ta bort stygge blader. Skjær bort stammen og legg til side.

2)    Skjær kålen i strimler i ønsket størrelse. Bruk gjerne en potetskreller eller ostehøvel. Ha kålen i en bolle av plast eller glass.

3)    Riv epler eller gulrot og kålstammen på den grove delen av rivjernet. Riv ingefæren og ha det i kålen sammen med saltet. La gjerne kålen stå en stund slik at den får "vasket" seg. Saltet vil trekke væsken ut av kålen.

4)    Bank kål med en treklubbe eller en stor tresleiv. Du kan også bruke knyttenevene. Målet er å få saften fra kålen til å sive ut. Det er saften som får melkesyrebakteriene til å trives.

5)    Fyll kålen på rengjorte og tørka store glass. La det være et par centimeter igjen slik at luft slipper til. Press kålen godt sammen slik at saften dekker kålen. Tilsett noe saltlake om saften ikke dekker kålen. Ha løst lokk på glasset eller dekk til med tørkle som du fester med strikk.

6)    La glasset stå mørkt i ca 3 dager, ev. i et skap, ved 18 – 20 grader. Gjæringen kommer da i gang. Sett så glasset litt kjøligere eller sett det i kjøleskapet. Etter 3-4 uker har smakene fått satt seg ordentlig og kålen smaker fantastisk!



Her kan du lese om surdeigsbrød.
Her finner du oppskriften på leverpostei.
Her finner du oppskrift på vannkefir
Her finner du oppskrift på bønnedippen
Her finner du oppskrift på rødbetesalaten/dippen

mandag 30. mai 2016

Har du spørsmål om hjemmelaget babygrøt? Her får du svar!




































--> -->

Margit Vea AS holder mange barnematkurs over hele landet, og vi får mange spørsmål knyttet til hjemmelaget babygrøt. Er det nok næring, nok jern? Hvilken kornsort er best? Hva med melk? 
Hvis barnet ditt sliter med magen, anbefaler vi dere å vente med korn. Du kan lese mer om det her.

Her er de vanligste spørsmålene vi får om hjemmelaget grøt, blant annet Margit Vea babygrøt, og hva vi pleier å svare når folk spør.

Mange industrigrøter er tilsatt melkepulver som øker energiinnholdet i grøten. Bør man blande hjemmelaget grøt med morsmelk eller morsmelkerstatning?
- Man kan gjerne blande grøten med morsmelk, men vi anbefaler å blande inn kraft og ekstra fett fremfor morsmelkerstatning.

Gir hjemmelaget babygrøt nok energi?
- Vi anbefaler å øke energiinnholdet ved å tilsette næringsrikt fett i grøten, smør, økologisk kaldpresset kokosfett eller økologisk kaldpresset olivenolje, 2 – 3 teskjeer fett per desiliter grøt eller puré.
Husk også at det er helheten i kostholdet som er viktig. Babyen får energi og næring fra middagen også. Gi barna et variert kosthold, barn lærer å like det de får å spise. Kjøpegrøter er ofte svært søte da de ofte er tilsatt enkle karbohydrater av ulike slag. Barnet blir derfor vant med at maten skal smake søtt, og vil dermed lettere kunne komme til å avvise mat som ikke er søt. Et variert kosthold av hjemmelaget mat gjør at barnet blir mindre kresent.

Det anbefales at spedbarn skal ikke ha kumelk. Er det fordi det fører til dårligere opptak av jern?
- Det anbefales at spedbarn ikke skal få kumelk å drikke, for da drikker mange seg mette på kumelk. Det fører til at de spiser mindre av andre matvarer som inneholder jern. Mange foreldre er ikke klar over at de fleste industrigrøter er tilsatt kumelk i form av skummetmelkpulver. Det betyr at fettet, som er det beste i melken, er tatt bort.
Vi anbefaler å tilsette grøten smør eller ferskpresset kokosfett fra starten. Gi gjerne økologisk smør fra Rørosmeieriet, som er lavpasteurisert og ikke-homogenisert og som er lettere for tarmen å fordøye. Økologisk smør inneholder også mer omega 3-fettsyrer enn annet smør. Det er litt havsalt i Rørossmøret, men det tåler barna. Når barnet har spist grøt en stund, rundt 9-månders alderen, kan du tilsette fløte, gjerne lavpasteurisert og ikke-homogenisert fra fra Rørosmeieriet.

Helsestasjonen sier at økologiske barnegrøter har mindre næring enn andre barnegrøter.
- En av årsakene til at noen helsestasjoner sier dette, er at industrigrøtene er tilsatt jernfumarat. Industrigrøt er laget ved å strippe kornet for næringsstoffer, for så å tilsettte næringsstoffer i etterkant. Således får grøtpulveret lengre holdbarhet. Energiinnholdet i industrigrøt vil også være høyere på grunn av tilsatt fett av dårlig kvalitet. Økologiske grøter har ikke dette, og inneholder derfor i utgangspunktet mindre energi. I Margit Vea barnegrøt har vi brukt emmer, enkorn og havre, korn som har naturlig høyt innhold av ulike mineraler, vitaminer, fett og proteiner av god kvalitet. De er mer næringsrike enn hvete, ris, mais. I tillegg kan du tilsette fett av god kvalitet, eggeplomme, kraft, frukkt og bær, og barnet vil da få grøt som langt overgår de konvensjonelle grøtene med hensyn til næringsinnhold. I økologiske barnegrøter finnes ingen spor av sprøytemidler. Vi anbefaler også å tilsette godt fett, samt bløtlegge kornet for å gjøre grøten lettere fordøyelig og næringsstoffene mer tilgjengelige. Industrigrøter er ikke laget på bløtlagt korn. 

Inneholder hjemmelaget grøt nok jern?
- Kjøpegrøter er tilsatt jernfumarat for å sikre at barna får nok jern. Ved å velge gode råvarer, og gi dem riktig behandling, vil du øke tilgjengeligheten av jern og andre mineraler og vitaminer i den hjemmelagde grøten. Vi anbefaler å jernberike grøten med rene råvarer, som for eksempel mos av økologiske aprikoser, eller koke grøten med hjemmelaget, usaltet kraft. Middagsmat vil i mange tilfeller ha et høyere jerninnhold enn grøt. Jern fra animalske matvarer tas bedre opp i tarmen en jern fra plantekost. Et variert kosthold med mat laget fra grunnen av, vil sikre at barnet ditt får tilstrekkelig med jern og andre essensielle vitaminer og mineraler.

Trenger barnet mitt velling og pulvergrøt?
- Nei! Vi anbefaler å amme til barnet 1 - 2 år, hvis mor har melk. Introduser forsiktig mat til barnet når det er 4–6 måneder gammelt. Når barnet blir eldre, anbefaler vi å tilby lettfordøyelig mat som grønnsaker og middag for så å gå over på hjemmelaget grøt laget av næringsrike kornslag som hirse, emmer, enkorn og havre. Tilsett godt smør eller ferskpresset kokosfett og litt aprikosmos eller kraft som jerntilskudd. Barnet kan også få litt leverpostei, eggerøre med smør i og kokte grønnsaker som det kan tygge i stedet for velling og grøt. Er du enda i tvil, så kan jeg berolige deg med at foreldre i de fleste land, ikke vet hva grøt og velling er, og barna vokser og har god helse.

mandag 23. mai 2016

Vannkefir - tenåringsmorens "Pangvin"


Det er en utfordring å overholde forbudet mot energidrikker i et hjem med 3 trenåringsgutter som gamer og har kompisbesøk titt og ofte. Nå har jeg klart å holde huset fritt for spesialavfallet en periode og funnet en god erstatning. Den forfriskende drikken med kullsyre ble jammen meg akseptert av ungdommen da jeg smaksatte vannkefiren med bær. Nå går drikken under kallenavnet "mammas Pangvin". Den drikkes som den er, men havner ofte i smoothien ungdommen bestiller fra mørket i kjelleren tre etasjer nedenfor kjøkkenet.
Selv har jeg drukket vannkefir i flere år. Det er som å drikke champagne til frokost hver dag. Deltakerne på fermenteringskursene jeg har holdt i distriktet den siste tiden, blir også sjarmert av den forfriskende smaken! Ekstra kjekt er det at drikken er probiotisk, noe tarmen din vil sette pris på. Den har mange helsefremmende egenskaper - kornene produserer millioner av gode bakterier og gjærsommer som balanserer tarmfloraen og som igjen gir deg et bedre immunforsvar og fordøyelse.  Vannkefir er i den motsatte skalaen av de kommersielle "energidrikker".

Jeg har i flere uker lovet å legge ut oppskrift på bloggen, og her er den:

1 liter vann
4 ss rørsukker (eller økologisk hvitt sukker, lønnesirup, honning, kokosblomstsukker ...
1 neve økologiske rosiner eller annen trøket frukt som aprikoser (4 - 5 stk)
2 ss vannkefirkorn
2 skiver med økologisk sitron (eller lime)

Jeg pleier å lage vannkefir i to steg. Først fermenterer jeg drikken. Deretter smakstilsetter jeg drikken med bær og lar den fermentere 12 - 24 timer til. Bruk plastikk, glass, kreamikk eller tre. Kornene liker ikke metall.

Løs sukkeret opp i vannet og ha det over i et norgesglass eller større mugge.
Tilsett rosiner, vannkefirkorn og sitronskiver.
Ha på lokk uten strikk, eller ha over et kjøkkenhåndkle og fest stoffet med en strikk.
Sett glasset eller muggen i et skap (ikke kjøleskap) eller hylle, og la det stå i ca. 2 døgn. Hvis det er svært varmt, holder det med kortere tid.
Sil drikken. Kast frukten men ta vare på vannkefirkornene. Sett eventuelt en ny sats.
I andre fermenteringsrunde kan du tilsette en neve med frosne bær. Jeg synes solbær er utrolig godt, men bruker også jordbær og blåbær.
Ha vannkefiren på flaske og sett den i kjøleskapet. Hvis du lar kefiren stå lenge, kan det være lurt å skru av korken av og til slik at kullsyren slippes ut.

Å ha vannkefirkorn i hus, er som å ha et lite husdyr. De må passes litt på, i allefall få litt mat og drikke. Hvis ikke dør de, eller gjør en dårlig jobb. De dagene du ikke "brygger" vannkefir, kan du la kornene ligge i sukkervann i kjøleskapet. Det kan også være lurt å variere type sukker/mat.

Du kan få korn fra folk som allerede er godt i gang med vannkefir. Kornene formerer seg, noen rakst, andre sakte. Det finnes ulike grupper innen melkesyregjæring og tradisjonsmat på facebook hvor man kan spørre etter korn, men det er også mulig å bestille tørre korn på internett, blant annet på Naturlig liv.

Prøv deg forsiktig freøm med vannkefir i starten. Det kan være nok med et lite eggeglass i begynnelsen. Etterhvert kan du drikke mer og mer :)

fredag 22. april 2016

Surdeigsbrød med emmer

Foto: Thor Brødreskift
-->












Jeg har holdt flere kurs hvor brødbaking har vært i fokus i det siste, og flere har spurt om jeg kan legge ut flere brødoppskrifter på bloggen. 
I boken Brødskiva finner dere mange oppskrifter. Denne oppskriften er en justert oppskrift fra boken. Det går fint an å bake surdeigsbrød med kun emmer. Resultatet blir saftig brød med mye smak. Du må gjerne ha mer sammalt mel i deigen, og varier gjerne med finmalt og grovmalt emmer.

Gir 2 små brød

Steketemperatur: 180–200 °C
Steketid: 40–50 minutter

1 ss surdeig
5 dl kaldt vann
5 dl sammalt emmer
5 dl siktet emmer
1 ts salt
ev. 1 håndfull frø eller valnøtter
ev. mer mel

Slik gjør du:
Finn frem en stor plast- eller glassbolle. Rør surdeigen ut i vannet. Bland inn mel, salt og eventuelt frø eller nøtter. Rør alt godt sammen, bruk gjerne en god slikkepott. Ha i mer mel om du synes deigen virker veldig løs. Deigen skal være ganske fast, men også litt klissete.
For å få litt mer futt i deigen, kan du lage en liten startsdeig først av 2 dl av vannet og 2 dl av melet. La dette stå og godgjøre seg noen timer før du blander inn resten av ingrediensene.
Dekk til deigen med plastlokk, tallerken eller plastfolie. La den stå og heve i 8–12 timer.
Hell deigen over i brødformer dekket med bakepapir. En god slikkepott er fin å bruke. La brødene stå og heve enda et par timer (1–4 timer), til de er blitt luftige og fine. Du kan også forme brødene og la dem etterheve i hevekurver før du steker dem på brett eller i godt smurte brødformer. Deigen bør da være fastere.
Stek brødene på nederste rille til de er gylne og gjennomstekt. Hvis du vil ha en sprøere skorpe, kan du spraye litt vann i ovnen under stekingen eller bruke stekeovnens dampfunksjon. Lar du brødene avkjøles på rist, uten håndkle, blir de også sprøere.
Oppbevar brødet inni et kjøkkenhåndkle, da holder det seg best.


Tips: Brødet får en fin, sprø skorpe hvis du baker det i gryte med lokk. Sett en jerngryte eller keramisk gryte med lokk i varm ovn (250 °C) i 15 minutter. Ta ut gryta og hell deigen forsiktig i gryta. Sett på lokk før du setter gryta tilbake i ovnen. La brødet steke under lokk på 250 °C i 15 minutter. Ta av lokket og skru ned temperaturen til 180 °C. Stek videre i ca. 30–40 minutter, til brødet er gyllent. Vipp brødet ut av gryta og la det avkjøles på rist.

torsdag 21. april 2016

Bondens Kasse - månedens overraskelse!



Høsten 2015 startet jeg å skrive oppskrifter for Bondens Kasse, en matkasse som høster svært positiv respons på i Rogaland. I mai er det klart for første levering i Asker og Bærum. Kassen skal ikke løse tidsklemma,  men er en en gave, en «månedens overraskelse», som du gir deg selv og de du er glad i. Dette er en kasse med matvarer du kan bruke tid på å tilberede og nyte.

Bondens Kasse er lokal gårdsmat levert på døren og passer bra for folk gjerne som vil:
  • vite hvor maten kommer fra
  • vite hva som er i maten,
  • motta ferske og naturlige råvarer
  • motta ha lokale og økologiske matvarer
  • ha større mangfold og valgfrihet
  • bli utfordret og inspirert til å lage god mat
Bondens kasse ønsker å gjøre gode og autentiske matvarer rett fra bonden lettere tilgjengelig, samt at bonden sitte igjen med større fortjeneste, og ikke minst, kunden vil få en bedre mulighet til å påvirke produksjonsleddet. Erfaring fra Rogaland viser at etterspørselen gjennom Bondens kasse bidrar til økt økologisk produksjon blant bøndene! Dyrevelferd er i høysetet. Bondens Kasse ønsker å støtte bønder som er opptatt av dyrevelferd.

Den første kassen i Asker og Bærum leveres 11. og 12. mai. Bestillingsfrist er 27. april, så her må dere være raske.

tirsdag 22. mars 2016

Den nye kostholdsplanen må handle mer om praktisk matlaging







































Uken før påsken deltok jeg på konferansen Måltidsglede - sunt for alle, i Stavanger. Tre ministre åpent konferansen og var skjønt enige om at det var viktig at vi spiser måltidene sammen, og at vi spiser sunt. Bent høye vil gjøre barn til matagenter. Per Sandberg er opptatt av at vi skulle spise mer fisk, men utfordringene med oppdrettsfisk, vår nye "olje", var ikke noe tema under konferansen. Landbruksministeren, Jon Georg Dale snakket deriomt mer om bærekraft og miljø enn jeg hadde forventet -  det var tillitsvekkene.

Gunhild Stordalen var kanskje den på talerlisten som skulle representere den "grønne" siden. I sitt innlegg henviste hun blant annet til min mentor Michael Pollan, hans anbefaling om å spise mat, mer planter og ikke spise for mye. Andreas Viestad pratet om antidietten - den beste dietten som handler om å spise mat. Men hva er mat? Det er vel det som ofte er problemet. Mye av det som kalles mat i dag, er ikke ordentlig mat. Michael Pollan har skrevet mye om dette temaet, og takker blant annet sin mor som lærte ham at smør var bedre en margarin. I den nye kostholdsplanen håper jeg virkelig at smør anbefales fremfor margarin, og at det er smør skal gi barna større måltidsglede i årene som kommer. Det snakkes fremdeles om at vi spiser for mye av det "dårlige" metta fettet, men myndigheten må slutte å omtale alt metta fett som dårlig fett. De må slutte å snakke om næringsstoffer, men om mat. Det er mat vi spiser. Dårlig fett er ødelagt fett og puttes i dårlig mat. Fettet i smøret er godt, og godt fett får vi også i oss hvis vi spiser fisk og dyr som har spist god mat.

Matglede og måltider som bidrar til fysisk og psykisk helse blir også et viktig tema i den nye handlingsplanen. Barn, unge og eldre er de viktigste målgruppene. Under konferansen ble vi presentert for forskning på hvor viktig det var at eldre fikk mat som var god og at de også får spise med andre. Jeg savner igjen et fokus på de minste i samfunnet, gruppen som spiser mest industriprodusert ferdigmat av alle i befolkningen.

Målet med konferansen var å få innspill fra næringslivet, frivillige organisasjoner og det offentlige på hva som er viktig å ha med i en ny handlingsplan om kosthold.  Jeg har mange innspill. Å øke kunnskap om praktisk matlaging hos småbarnsforeldre, vil være et godt tiltak for å fremme et sunt og variert kosthold i befolkningen. Det var mye snakk om praktiske tiltak på konferansen. Det blir spennende se om de nye tiltakene i handlingsplanen vil dreie seg mer i en praktisk retning slik at praktisk kunnskap om mat og råvarer vil øke i befolkningen. Bent Høye nevnte det å lære opp barn til å bli matagenter, - et svært godt forslag. Dette er noe vi, Margit Vea AS, har holdt på med i flere år, og vi blir gjerne med helseministeren for å lære opp nye agenter!

fredag 11. mars 2016

Hjemmelaget godteri = god påske






Tradisjonen tro, kriger butikkjedene om pris på påskegodt i år også. Vi liker tradisjoner og vi liker rekorder. I år må det være prisrekord på smågodt. under 3 kr, 2.90 for å være presis. En av gutta mine fortalte i dag at klassekameraten hadde kjøpt 20 kg smågodt. - Hva tenker du om det?, spurte jeg.
- Det e gale, svarte han, ristet på hodet og flirte.

Innerst inne tror jeg de fleste er klar over hvor skadelig smågodt er. Det er ikke annet enn spesialavfall, søppel.

Det er heldigvis mulig å finne påskekos som er naturlig og uten tilsatt syntetiske e-stoffer, stoffer som ikke irriterer tarmen og ødelegger humøret.

Å lage noe av påskegodteriet selv, trenger verken være vanskelig eller ta lang tid. Gélesnop har jeg lagt inn oppskrift på tidligere. Oppskriften finner du her.

Marsipan finner du oppskrift på her.