Pølsefråtsende nasjon



Verdens helseorgansiasjon gikk denne uken ut og advarte mot for høyt inntak av pølser og annet bearbeidet kjøtt - det er kreftfremkallende på lik linje med røyking. I norge øker kjøttforbruket, og det er ikke bare negativt for helsen, men også for miljøet. 
I dag uttalte Fremtiden i våre hender at de syntes det er stusselig at 17. mai er den store pølsedagen. Norsk matkultur har mer å gå på. Jeg er så enig. For noen år siden skrev jeg en artikkkel for dinmat.no om nordmenns pølsefråtsing 17 mai, her er den: 

Hipp hurra for 17 mai og pølsefråtsing

Pølsene er blitt en selvfølgelig del av 17 mai feiringen. I tillegg til at vi dag spiser pølser hele året, får vi en overdose på 17 mai i den tro om at dette er i tråd med god norsk tradisjon.

17 mai spiser hver nordmann gjennomsnittlig nesten 3 pølser. Da barn under 3 år frarådes å spise pølser, vil dette bety at flere klarer å trykke i seg 5 pølser og vel så det i løpet av nasjonaldagen. Pølseprodusentene regner med å selge over 13 millioner pølser 17 mai. Dette er ingen spøk.

Gilde og Prior forteller at pølseproduksjonen går for fullt for å sikre oss at dagen blir feiret på tradisjonelt vis. Ingen grunn til bekymring. Hver eneste pølseelskende innbygger i Norge (med andre ord: hele den norske befolkningen) skal få dekket sitt pølsebehov. Alle hjerter gleder seg. Hipp hurra!

God mat skaper felleskap og stemning 17 mai
Da jeg var barn klarte jeg ikke å spise all maten 17 mai hadde å tilby. Jeg husker vi kjøpte lite pølser da vi visste det ventet mye godt på farmors buffet bord som i årenes løp hadde fått et godt rykte blant familie, venner og bekjente. I pausene mellom barnetog, leker i parken, taler, folketog og møter i forsamlingshus og bedehus, kunne vi stikke inn i døra til farmor og forsyne oss med alle mulige godsaker som sto servert på et 17 maipynta langbord midt i stua. Det var hjemmebakt brød og rundstykker, hjemmelaget leverpostei, sylte, hjemmelaget sild (tomat og løk), laks (kokt og røkt), eggerøre, potetsalat, fenalår, lapskaus, koteletter, fromasj, tilslørte bondepiker, lefser og kaker for enhver smak. Hos farmor kjentes godt å være, og 17 mai stemningen var upåklagelig.

Lar vi pølsene kuppe 17 mai feiringen?
I dag holder det som sagt ikke lenger med en pølse og en brus. Det er tross alt den store pølse- og brusfesten. Utover kvelden ligger store deler av den norske befolkningen med oppblåste mager (på grunn av alle pølsebrødene med tilsetningsstoffene) og raper røkt pølse. Hipp hurra for 17 mai og pølsefråtsing!

Lar vi pølsene få æren av å ivareta tradisjonene 17 mai? Hvor blir det av fenalåret, rømmegrøten, laksen, lefsene, brunosten og 17 mai bløtkakene? Vi lar oss dessverre forføre og er passive vitner til at den kommersielle pølsen overkjører nasjonens tradisjonelle matkultur.

Dekk 17 mai bodene med tradisjonsrike matvarer
Jeg tror vi på nasjonaldagen i større grad kan rette fokuset på de tradisjonsrike rettene vi er stolte av i Norge. Få av oss prioriterer å bruke tid på et buffet bord som min farmor (og sikkert flere andre besteforeldre) gjorde, men vi kan alle, også idrettslag og ellers frivillige lag, legge oss i selen for å fylle 17 mai bodene med andre tradisjonelle matvarer i tillegg til den lettvinte og lettjente pølsen.
Det er synd om barna vokser opp i den tro at det er pølsene som sikrer oss en tradisjonell 17 mai feiring. Det finnes alternativer, og hipp hurra for det!