Kostråd som gir mening

 
 (Debattinnlegg i Stavanger Aftenblad 5 februar 2015)



































EN NY STUDIE av nordmenns måltidsvalg som ble offentliggjort, viser at tillitten til helsemyndighetenes kostråd er lav. Forsker Annechen Bugge uttalte til NRK at flere dietter, som for eksempel lavkarbodietten, har bidratt til at folk er forvirret. Men er folk bare forvirret? Kan det være folk begynner å tenke selv? 

Interessen for mat er sterkt økende. Forbrukerne stiller flere spørsmål og har tilegnet seg mer kunnskap om hvordan maten produseres og hva den inneholder. Forbrukermakten er stigende.KLIMA OG MILJØ er vår største utfordring i årene som kommer, og tiden er overmoden for å tenke bærekraftig, tenke nytt om hvordan vi behandler maten og hva vi bør spise for ikke å ødelegge for generasjonene som kommer etter oss. Det er spesielt tre av de norske kostrådene som ikke tar hensyn til helheten, som bærer preg av å være mer opptatt av fett enn av bærekraftig forbruk:

Råd 6: Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet.
Råd 7: Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.
Råd 8: Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarin eller myk margarin.

Kostrådene har vært en gavepakke til matindustrien, som har fått boltre seg i kreativt magert kjøkken. Rådene har i så måte bidratt til å øke forbruket av industriell bearbeidet mat, raffinert fett og mat med tilsetningsstoffer. Det klappes i hendene for mager skolemelk uten fett, men med aroma og tilsetninger fra hele verden. Å produsere lettprodukter krever mye ekstra energi.

MAT (ELLER NÆRINGSSTOFFER) er blitt «ting» vi lager produkter av. Maten objektifiseres, anonymiseres og pakkes inn i design prydet med budskap om helse og kalorier. Å fokusere på næringsstoffer bidrar til fremmedgjøring. Det er lettere å kaste «ting» enn levende og ren mat. Som følge av kunnskapsmangel (særlig praktisk) kaster vi bein og fett fra dyr. Vi kaster grønnsaker med feil utseende og fasong. Industriens designede magre og fettfrie produkter har tatt plassen for levende, ekte og bærekraftig mat.VI HAR I MANGE ÅR vært lydige og flinke, spist magert hvitt kjøtt, bleke og kraftløse fileter av kylling og svin uten særlig annen næring enn proteiner fra «langreist» soya og mais dyrket i monokultur av multinasjonale selskapet. Vi har spist magre skinker, magre kjøttdeiger og magre pølser fra «muskuløse» svin og forvokste kyllinger. Kjøtt uten smak. Vi har spist oppdrettslaks som også er fôret med soya, og vi har spist soyamargarin. Vi har ofret livets gleder på magert kosthold, men får ikke annet igjen enn resistente bakterier som kan gjøre legenes reserveantibiotika ubrukelig, dårlige aminosyresammensetning i kjøtt, oppdrettsfisk på rømmen, dårlig råvareforvaltning og dårlige smaksopplevelser.

Rådene bidrar til et matforbruk og en matproduksjon som verken behandler naturen, dyrene eller mennesker med respekt. Vårt økologiske fotavtrykk øker i takt for hver munnfull med billig skinke, kyllinger og oppdrettsfisk.

DET FINNES MANGE ulike typer mettet fett, som er bra for oss og noe vi trenger. Helsemyndighetene er ikke tydelige på at det verste mettede fettet sannsynligvis er fettet industrien har tuklet med. Det opplyses ikke tydelig nok at spesielt barn er avhengig av mettet fett for å utvikle seg normalt, at barn som drikker helmelk har bedre helse og slankere kropp enn de som drikker skummet melk, at barn som får for lite fett og for mye protein dersom de følger kostrådene (Aftenposten 7. januar 2015) og at forskning tyder på at ost kan beskytte mot hjerteinfarkt.
Soyamargarin og magre påleggsprodukter er det barna får servert i barnehagene. I skolefaget mat og helse blir elevene bedt om å sammenligne kaloriinnholdet i helfet ost med mager ost. Hvorfor oppmuntres ikke elevene i 9. klasse til å smake og kjenne etter hvilken ost de synes smaker best? Vi har fått en befolkning med lav smakskompetanse som er flink til å telle kalorier.

KAN EN STØRRE BEVISSTHET og tydelig integrering av miljøhensyn i kostrådene, engasjere og motivere folk til å følge rådene? Jeg tror folk vil ha kostråd som anbefaler oss å velge mat som ikke utarmer jorden og ødelegger klimaet for fremtidige generasjoner. Og tar vi hensyn til dyrevelferd, vil det gi oss mer helsevennlig og smakfullt kjøtt. Vi bør anbefales til å spise hele dyret, koke kraft på bein, spise mer innmat, spise fisk fra bærekraftige bestanddeler og etter sesong.

Vi bør anbefales til å lage mer mat fra grunnen av, av rene, lokale og gode råvarer. Da vil vi sannsynligvis også kaste mindre mat. Det er en sammenheng mellom klima og miljø, hvordan maten produseres og folkehelse. Mer bærekraft i hver munnfull gir mer helse i hver munnfull. Mer komplisert er det ikke.