(Debattinnlegg i Stavanger Aftenblad 5 februar 2015)
EN NY STUDIE av nordmenns måltidsvalg som ble offentliggjort, viser
at tillitten til helsemyndighetenes kostråd er lav. Forsker Annechen
Bugge uttalte til NRK at flere dietter, som for eksempel
lavkarbodietten, har bidratt til at folk er forvirret. Men er folk bare
forvirret? Kan det være folk begynner å tenke selv?
Interessen for mat
er sterkt økende. Forbrukerne stiller flere spørsmål og har tilegnet seg
mer kunnskap om hvordan maten produseres og hva den inneholder.
Forbrukermakten er stigende.KLIMA OG MILJØ er vår største
utfordring i årene som kommer, og tiden er overmoden for å tenke
bærekraftig, tenke nytt om hvordan vi behandler maten og hva vi bør
spise for ikke å ødelegge for generasjonene som kommer etter oss. Det er
spesielt tre av de norske kostrådene som ikke tar hensyn til helheten,
som bærer preg av å være mer opptatt av fett enn av bærekraftig forbruk:
Råd 6: Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet.
Råd 7: Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.
Råd 8: Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarin eller myk margarin.
Kostrådene
har vært en gavepakke til matindustrien, som har fått boltre seg i
kreativt magert kjøkken. Rådene har i så måte bidratt til å øke
forbruket av industriell bearbeidet mat, raffinert fett og mat med
tilsetningsstoffer. Det klappes i hendene for mager skolemelk uten fett,
men med aroma og tilsetninger fra hele verden. Å produsere
lettprodukter krever mye ekstra energi.
MAT (ELLER NÆRINGSSTOFFER)
er blitt «ting» vi lager produkter av. Maten objektifiseres,
anonymiseres og pakkes inn i design prydet med budskap om helse og
kalorier. Å fokusere på næringsstoffer bidrar til fremmedgjøring. Det er
lettere å kaste «ting» enn levende og ren mat. Som følge av
kunnskapsmangel (særlig praktisk) kaster vi bein og fett fra dyr. Vi
kaster grønnsaker med feil utseende og fasong. Industriens designede
magre og fettfrie produkter har tatt plassen for levende, ekte og
bærekraftig mat.VI HAR I MANGE ÅR vært lydige og flinke, spist
magert hvitt kjøtt, bleke og kraftløse fileter av kylling og svin uten
særlig annen næring enn proteiner fra «langreist» soya og mais dyrket i
monokultur av multinasjonale selskapet. Vi har spist magre skinker,
magre kjøttdeiger og magre pølser fra «muskuløse» svin og forvokste
kyllinger. Kjøtt uten smak. Vi har spist oppdrettslaks som også er fôret
med soya, og vi har spist soyamargarin. Vi har ofret livets gleder på
magert kosthold, men får ikke annet igjen enn resistente bakterier som
kan gjøre legenes reserveantibiotika
ubrukelig, dårlige aminosyresammensetning i kjøtt, oppdrettsfisk på
rømmen, dårlig råvareforvaltning og dårlige smaksopplevelser.
Rådene
bidrar til et matforbruk og en matproduksjon som verken behandler
naturen, dyrene eller mennesker med respekt. Vårt økologiske fotavtrykk
øker i takt for hver munnfull med billig skinke, kyllinger og
oppdrettsfisk.
DET FINNES MANGE ulike typer mettet fett, som er
bra for oss og noe vi trenger. Helsemyndighetene er ikke tydelige på at
det verste mettede fettet sannsynligvis er fettet industrien har tuklet
med. Det opplyses ikke tydelig nok at spesielt barn er avhengig av
mettet fett for å utvikle seg normalt, at barn som drikker helmelk har
bedre helse og slankere kropp enn de som drikker skummet melk, at barn
som får for lite fett og for mye protein dersom de følger kostrådene
(Aftenposten 7. januar 2015) og at forskning tyder på at ost kan
beskytte mot hjerteinfarkt.
Soyamargarin og magre
påleggsprodukter er det barna får servert i barnehagene. I skolefaget
mat og helse blir elevene bedt om å sammenligne kaloriinnholdet i helfet
ost med mager ost. Hvorfor oppmuntres ikke elevene i 9. klasse til å
smake og kjenne etter hvilken ost de synes smaker best? Vi har fått en
befolkning med lav smakskompetanse som er flink til å telle kalorier.
KAN
EN STØRRE BEVISSTHET og tydelig integrering av miljøhensyn i
kostrådene, engasjere og motivere folk til å følge rådene? Jeg tror folk
vil ha kostråd som anbefaler oss å velge mat som ikke utarmer jorden og
ødelegger klimaet for fremtidige generasjoner. Og tar vi
hensyn til dyrevelferd, vil det gi oss mer helsevennlig og smakfullt
kjøtt. Vi bør anbefales til å spise hele dyret, koke kraft på bein,
spise mer innmat, spise fisk fra bærekraftige bestanddeler og etter
sesong.
Vi bør anbefales til å lage mer mat fra grunnen av,
av rene, lokale og gode råvarer. Da vil vi sannsynligvis også kaste
mindre mat. Det er en sammenheng mellom klima og miljø, hvordan maten
produseres og folkehelse. Mer bærekraft i hver munnfull gir mer helse i
hver munnfull. Mer komplisert er det ikke.