onsdag 30. april 2014

Diettbehandling av ADHD-diagnoser

Lege Gisle Roksund uttaler til NRK at vi må gjøre noe med skolesystemet for å hindre overdiagnostisering av ADHD. Bruken av ADHD-medisiner er tredoblet på ti år, og Roksund frykter Norge når amerikanske tilstander. Skoler og barnehager er ikke tilpasset urolige småguttekropper.
Diagnoser gir på kort sikt ungene ekstra ressurser i undervisningssammenheng, men skader på lang sikt mener legen.

Tilrettelagt undervisning og praktisk læring er viktig, men maten kan for mange barn være enda viktigere og få større betydning for hverdagen deres. Det forundrer meg stort at det også i denne artikkelen ikke fokuseres på hvordan ulike matvarer kan påvirke atferden hos barn med hyperaktivitet og ADHD - ikke med et ord er dette nevnt. Det nevnes heller ikke i kilden fra Folkehelseinstituttet. De lukker øynene for at kosthold kan ha stor betydning for helsen til disse barna.

Unge guttekropper er naturlig litt urolige. Men vi vet også at kosten, det barna spiser, kan bidra til å skape unaturlig og negativ uro som kan være svært plagsomt og få store følger for dem det gjelder. God og naturlig mat og diett viser seg å kunne ha stor og positiv virkning på mange barn som har fått ADHD diganose. En selvsagt tilrettelegging i hverdagen og i skolen burde vært å gi barna god, naturlig og ren mat - noe ikke bare barn med diagnoser vil nyte godt av, men alle barn! Desverre lukker både leger og politikere øynene for at god mat, diett og fjerning av enkelte råvarer og tilsetningsstoffer, er en effektiv og trygg behandling av ADHD.

Les mer om dette på nettsiden til Norsk Proteinintoleranse Forening
Anbefaler også å lese denne: Hvorfor ikke diettbehandling av ADHD?

11 juni holder jeg matkurs i Haugesund hvor ADHD også er et tema. Vi lager mat uten melk og gluten.


lørdag 19. april 2014

Velfylte påskeegg og sunn fornuft



"Påskeegget får grønt lys av Helsedirektoratete," og "Et velfylt påskeegg er ikke farlig for helsen,"  kan vi lese nettavisene påskeaften. Mange norske barn har i løpet av påsken fått fylt opp eggene sine flere ganger. Løpende småbarn på jakt etter fyllte påskeegg hver morgen i påskeferien er blitt vår nye tradisjon. Kjekt for de voksne som ligge litt lengre mens de søte små sitter en time og to og gomler smågodt foran TV´en.

Helsedirektoratet opererer med dagskvoter på sukker og er flinke til å telle kalorier. Sukker er som oftest temaet i diskusjonen om helsefaren ved å spise for mye godteri, også da forbrukerinspektørene (NRK) gjorde en undersøkelse i september i fjor. Smågodtet kom dårligst ut. En bøtte (vanlig størrelse) veier 450 g og inneholder så mye som 360 g sukker (like mye sukker som i 2,5 liter brus). For små barn er sukkerinnholdet i en slik bøtte sukkerdosen for hele 12 dager totalt. WHO (verdens helseorganisasjon) anbefaler nå at voksne ikke får i oss mer enn 30 g sukker daglig. For små barn er sukkermengden i en halv liter brus i utgangspunktet langt over grensen.

Tenk deg at du kjøper smågodt for 10 kr til barnet ditt som veier 20 kg, litt under en halv bøtte med smågodt, ca. 2 hekto (ikke uvanlig mengde) Det er like mye sukker som 1,5 liter brus. Hvis en voksen på 80 kg skal spise like mye smågodt som tilsvarende kroppsvekten til barnet ditt, er det 8 hekto, 800 g, nesten en kilo! Hvordan ville kroppen din taklet det?

"For mye godterie kan bli et helseproblem dersom sukkerinntaket blir så høyt at barna ikke får i seg nok næringsstoffer," sier Henriette Øien. Og sjokolade er i følge Øien ikke bedre, siden det inneholder mer fett. Vet ikke helsedirektoratet at mange av tilsetningsstoffene kan skape mye større problemer for mange barna enn sukker og fett? Tilsetningsstoffer er et tema som desverre blir for komplisert og omfattende - så det hopper de enkelt og greit over. Vi som er kritiske til det vulgære inntaket av smågodt, liker også å "skeie ut en gang i blant". Men vi liker ikke at barna skal kose seg med søppel som forsurer dagen og på sikt ødelegger helsen. Helsedirektoratet vet kanskje ikke at det finnes godteri fri for unødige tilsetningsstoffer? Hva med å anbefale folk å lage en god kake eller dessert? Tenk hvor mye vi kan "skeie ut for" med 360 g sukker, sukkerinnholdet i en boks smågodt? 

Det er rett og slett viktig å bruke sunn fornuft, beroliger Henriette Øien i helsedirektoratet. Der er jeg så enig - men jeg leter etter sunn fornuft i helsedirektoratets uttalelser. Beklager  - jeg finner den ikke! Jeg blir ikke beroliget før helsedirektoratet, kalloritellerne, tar barnas helse på alvor. Det er faktisk fullt mulig å lage utskeielser av naturlige råvarer!


fredag 11. april 2014

Lubne småtroll skal ikke slankes


-->

Denne karen holdt seg godt over vektkurven. I dag hadde jeg sikkert fått beskjed om å slanke gutten.
Han elsket morsmelk. Han er nå 17 og har ikke et gram fett for mye på kroppen.







































Flere aviser har den siste uken skrevet om lubne småtroll som står i fare for å bli overvektige når de blir større. For å nå målet om lavere gjennomsnittsvekt hos barn, anbefaler noen helsestasjoner (kommuner) barnehagene å servere ”lettmat” til både tykke og tynne barn. Igjen snakkes det om næringsstoffer og kalorier, og ikke om det viktigste, - hvilke råvarer og hvilken mat barna spiser.


Bort med smør, yoghurt naturell, helfete oster, brunost og alt som godt er. På bordet skal det stå brød uten frø, soyamargarin, skummet melk, magert pålegg med lange ingredienslister, fiskepuddinger fulle av tilsetningsstoffer og karbohydrater, og andre nymoderne påleggsvarianter med fin emballasje. Helsedirektoratet sier barn bør spise fire ganger til dagen, og tre av måltidene bør være brødmåltid. Norske barn fôres med industriprodusert brød bakt på hvete med høyt innhold av gluten, tilsatt ekstra hvetegluten, gjærstoffer (trengs i store mengder siden hevetiden er kort), salt og andre tilsetningsstoffer til det bobler i tarmene på dem. Hvorfor gi barna mye brød når brød er vår største bidragsyter til salt i kostholdet? Brødet er av finmalt mel, uten klumper (frø) og ikke av det groveste. Norske barn har kanskje svakere tenner enn sine naboer som har rugbrød med frø til frokost?



Helsestasjonen svikter på kostholdsveiledning

Jeg er svært skeptisk til råd om å slanke babyer og spedbarn. Det at 4 av 5 foreldre gir babyene sine industrifremstilt barnemat, viser at helsevesenet har sviktet på kostholdsveiledning. I stedet for å prate om slanking, bør foreldre få veiledning og tips om hvordan lage mer mat og barnemat fra grunnen av. Lite forskning er gjort på effekten av et stort forbruk av bearbeidede industrigrøter som er svært søte på smak Mange av grøtene har høyt innhold av enkle karbohydrater. At helsestasjonen anbefaler foreldre å gi barna søte industrigrøter fordi de er tilsatt jern, er for meg et mysterium. Hva om  det er en sammenheng mellom høyt inntak av industrigrøter og industriprodusert barnemat og fedme? Industrigrøt er ingen råvare, det er et bearbeidet produkt. Og bearbeidet mat, ferdigmat, hel- og halvfabrikata er fundamentet i vår overvektsproblematikk, og har bidratt til fremmedgjøring og feilernæring.

Vi trenger mer forskning på følgene av et høyt forbruk av industriens barnemat, og vi trenger mer forskning rundt barnehager som serverer barn naturlige og økologiske råvarer.



Bort med magert

MAGERT - smak på ordet. Jeg tror få av oss velger frivillig å leve livet på magert kosthold, stå opp til magert pålegg hver morgen. I min verden finnes ikke magert pålegg - ikke magert kosthold heller. I min verden er det dårlig pålegg som blant annet inneholder smakforsterkere, aromastoffer, mye salt og sukker og andre tilsetningsstoffer, og godt pålegg som er laget av rene og gode råvarer. Et godt kosthold er for meg naturlige og gode råvarer som ikke er blitt tuklet med.

Flere og flere foreldre ønsker at barna får servert naturlig og ordentlig mat i barnehagen og på skolen. For å konkretisere hvor enkelt det kan gjøres, har jeg følgende menyforslag som ville resultert mette og fornøyde barn, og sannsynligvis gitt gode resultater både med hensyn til læring og helse:

- havregrøt til frokost kokt på helmelk. En hjemmelaget frokostblanding med yoghurt naturell, honning og bær (gjerne frosne blåbær fra skogen)

- suppe kokt på naturlig kraft (ikke buljongterning, men kraft av friske dyr) - alt fra grønnsaksuppe, kjøttsuppe, fiskesuppe eller kyllingsuppe - her er det bare fantasien som setter grenser!

- sprøytefri frukt og gjerne grønnsaker med god dressing om de skulle bli sultne før de skal hjem.


Større bevissthet om hva maten inneholder og mer hjemmelaget barnemat tror jeg er veien å gå. Vi trenger å øke råvare– og matvarekunnskapen i samfunnet, og særlig blant de som jobber med barn og unge, samt øke ferdigheter i hvordan lage mat fra grunnen av. Vektpilen hadde pekt litt annerledes om vi hadde begynt å snakke om råvarer i stedet for kalorier og servert barna naturlig mat. Naturlig mat er god omsorg. Bort med magert kosthold, inn med naturlig mat og rike matopplevelser!




















fredag 4. april 2014

Kokkekurs for barn i Oslo og omeng



Noen som vet om barn som har lyst til å gå på kokkekurs i Oslo og omegn?
Det blir kokkekurs for barn mellom 6-12 år på Ekholt skole, Rygge kommune kl.16.30-19.30 onsdag 23.april.
Ønsker du et kokkekurs nærmere der du bor? Ta kontakt med Cecilie Rørvik for nærmere avtale.

For påmelding og nærmere avtale send mail til: smaksans@gmail.com eller ring 959 322 52.