mandag 11. august 2014

Skolematpolitikk og brød

Tenk om barn fikk servert suppe som skolemat en eller to ganger i uken?






































Denne uken er det skolestart for gutta mine (om ikke lærerstreik), samtidig som jeg også skal være til stede under paneldebatten om skolemat under den politiske uken i Arendal på onsdag. Og her kommer mitt bidrag til matpakke/skolematdebatten i år! Det handler blant annet om BRØD! Helsedirektoratet anbefaler at barn bør spise 4 måltider til dagen, hvorav 3 av dem bør være brød (De norske rådene om mat og drikke)
 
Vi fôrer barna våre med brød til det tyter ut ørene på dem, og da mener jeg industribakt brød med høyt innhold av moderne hvete - tungfordøyelige "supergluten", gjærstoffer og raffinert industrisalt.  Jeg har hatt korrespondanse med direktoratet om dette temaet, spurt hvorfor de kan anbefale så høyt inntak av brød, når de samtidig advarer mot høyt inntak av salt (brød er det største bidraget til salt i norsk kosthold). De svarer at grove kornprodukter er en av de viktigste kildene i norsk kosthold til en rekke vitaminer, mineraler og sporstoffer, blatn annet jern, B-vitaminer og kostfiber, som små barn har et stort behov for. Problemet er at det er ikke de groveste brødene barna får i matpakka. Når det gjelder salt, har helsedirektoratet et samarbeid med matvareindustrien for å redusere saltinnholdet i en rekke matvarer, deriblant brød. I industrien skiller de heller ikke mellom industrisalt og mineralsalt, som har et mye høyere innhold av mineraler som magnesium, kalium, sodium m.fl.

Rådene sier også at barn skal ikke ha for mager kost, og anbefaler derfor å bruke litt (bare litt!!) myk margarin (svært raffinert industriprodukt... ) på brødskivene og litt olje i matlagingen (sunt, umettet fett - leser vi... fysj og fysj...). Det anbefales også å gi barna de magre varianter av melk, ost og kjøtt (mye salt). Joda, barnas matpakke er og forblir både fargeløs og smakløs (smaken sitter i fettet). 

Er det ikke bedre for barnas helse om vi ble anbefalt å gi dem et mer variert, smakfullt og fargerikt kosthold - mer grønnsaker, frukt og bær? Fargerik mat er stappfulle av fiber, vitamier og mineraler. Men det forplikter - blant annet i forhold til skolematpolitikken. Jeg har en mistanke om at de fortsatt vil anbefale at barn har 3 brødmåltid til dagen så lenge dagens matpakkepolitikken eksisterer. Norge har ikke råd til å prioritere barns helse.

En skål suppe, en kålrotskive og tre solbær til lunsj, ville gjort store underverk i norsk skole. Vi får fortsette å drømme! 


Jeg legger også ved utdrag fra en matpakke/skolemat jeg har skrevet ved en tidligere skolestart: 

Jeg blir ofte bedt om å komme med tips og råd til gode og spennende matpakker når jeg holder kurs og foredrag. Kreative tips har jeg mer enn nok av, men erfarer at det er ingen enkel oppgave å gjennomføre dette i praksis. Av flere årsaker vil våre tre aktive gutter, dessverre, sjelden ha denne type "luksusmat" i matboksen.
  • Det er satt av svært lite tid til spising på skolen (matpausen ble innskrenket ytterligere dette skoleåret). Maten bør være lett å svelge uten å måtte tygges særlig lenge.
  • Guttene har det travelt. Maten bør helst kunne spises i løpende tilstand - to brødskiver over hverandre, og en hel gulrot i stedet for oppskjært i staver.
  • Som nyhetsredaktøren påpeker, ser det spennende innholdet i matboksen ikke alltid like stilig ut etter en løpetur til skolen på ivrige gutteføtter. Det gjelder også brødskiven med ost og skinke...
  • Guttene ønsker ikke skille seg ut. Omelettmuffins og byggryn blir for sært, i alle fall her vi bor.
  • Guttene påvirkes av sine medelever. Når "alle andre" har lyst, fiberfattig brød som knapt trenger å tygges, da nytter det ikke å tilby næringsrikt rugbrød. - Stakkars dem som har den supersunne "økomora" ....
  • Eldstemann går siste året på ungdomsskolen. Elevene er blitt "voksne" og får lov til å handle "matpakken" i nærbutikken utenfor skolens område. Matboksen er ut!
Jeg er langt på vei enig med Carl Gunnar Gundersen, men mener han kompliserer det unødig. Flere av matpakketipsene til Nordstrand er lite tidkrevende å lage, og handler mer om å være litt bevisst på næringsinnhold, smak og kvalitet. Å bruke økologisk tjukkmelk i frokostsmoothien tar ikke lengre tid, men venner barna til å like naturlig søtet smoothie samt støtte opp om økologisk landbruk i Norge. Avokadomos, noe Berit Nordstrand foreslo til frokost og ikke til matboksen, kan hvem som helst lage på 30 sekunder, og frukt og strimler av paprika klarer de fleste å skjære mens de nyter morgenkaffen.
Hva og hvordan barna spiser på skolen, er vanskelig å få kontroll over. Fotballen, med Solskjær i spissen, begynner å forstå hvor mye kostholdet har å bety for spillernes prestasjoner. Når skal vi begynne å tenke på skolebarna? Debatten bør dreie seg om skolekantiner - ikke fancy matboksinnhold. Alle skoler i Norge bør få egne kantiner som tilbyr god og sunn mat, samt sette av god tid til måltidet. Det gir skolebarn et godt utgangspunkt i å prestere bedre på skolen, bedre livskvalitet og ingen vil skille seg ut på den ene eller andre måten. Skolekantiner, med gratis skolemat til alle, er et effektivt helsefremmende tiltak Norge burde investert i for lenge siden.
Så lenge vi kun har matboksen og dårlig kantinetilbud, kan vi prioritere frokosten. Jeg tror ikke  forslaget til aftenbladets nyhetsredaktør om å sende ekspertene på kurs i praktisk gjennomførbar morgenstemning i de tusen hjem, er løsningen. Hva om vi ser færre dårlige TV- programmer om kvelden og står opp 5-10 minutter tidligere på morgenen? Jeg for min del får da tid til både koke egg og lage omelett til dem som har lyst på det. Av og til rekker vi å mikse sammen en enkel smoothie. Med egg og smoothie i magen har vi all et godt utgangspunkt for å klare dagens utfordringer. I bunn og grunn handler det igjen om hva vi prioriterer - matpakke eller skolekantiner, kjedelige eller fancy matpakker, se mer eller mindre på TV, bruke mindre eller mer tid på matlaging...

5 kommentarer:

  1. Dagens kosthold i Norge er veldig triste saker :( Minsten vil ha brødskive på skolen som alle andre, aller aller helst kjøpebrød, og mye heller HamKam brød som er halvgrovt enn de som er fullgrove, men der går grensen. Jeg har bakt mye, men det blir ikke like bra i hans øyne så han får som regel grovt kjøpebrød, men vi kjøper ikke så mye brød som før - laaaangt ifra. Frokost og kvelds er ofte noe annet - og jeg bruker gjerne mye smør :)

    SvarSlett
  2. Lycka till med paneldebatten! Och hoppas ni får kantiner med bra mat för skolbarnen i framtiden.Tycker skolmatsystemet i Finland är guld värt (trots det ibland kan vara lite väl mycket halvfabrikat). H. Monica

    SvarSlett
  3. Hello just wanted to give you a quick heads up. The text in your content seem to be running off the
    screen in Safari. I'm not sure if this is a format issue or something
    to do with browser compatibility but I figured I'd
    post to let you know. The style and design look great though!

    Hope you get the issue fixed soon. Kudos

    Here is my homepage: Home Skin Whitening bonus

    SvarSlett
  4. Have you ever considered about including a little bit more than just your articles?
    I mean, what you say is valuable and everything. But think of if you
    added some great visuals or video clips to give your posts more, "pop"!
    Your content is excellent but with images and clips,
    this blog could definitely be one of the most beneficial in its field.
    Great blog!

    Look at my web-site - Provestra

    SvarSlett