-->
|
Denne karen holdt seg godt over vektkurven. I dag hadde jeg sikkert fått beskjed om å slanke gutten.
Han elsket morsmelk. Han er nå 17 og har ikke et gram fett for mye på kroppen. |
Flere aviser har den siste
uken skrevet om lubne småtroll som står i fare for å bli overvektige når de
blir større. For å nå målet om lavere gjennomsnittsvekt hos barn, anbefaler
noen helsestasjoner (kommuner) barnehagene å servere ”lettmat” til både tykke
og tynne barn. Igjen snakkes det om næringsstoffer og kalorier, og ikke om det
viktigste, - hvilke råvarer og hvilken mat barna spiser.
Bort med smør, yoghurt
naturell, helfete oster, brunost og alt som godt er. På bordet skal det stå brød
uten frø, soyamargarin, skummet melk, magert pålegg med lange ingredienslister,
fiskepuddinger fulle av tilsetningsstoffer og karbohydrater, og andre nymoderne
påleggsvarianter med fin emballasje. Helsedirektoratet sier barn bør spise fire
ganger til dagen, og tre av måltidene bør være brødmåltid. Norske barn fôres
med industriprodusert brød bakt på hvete med høyt innhold av gluten, tilsatt ekstra
hvetegluten, gjærstoffer (trengs i store mengder siden hevetiden er kort), salt
og andre tilsetningsstoffer til det bobler i tarmene på dem. Hvorfor gi barna mye
brød når brød er vår største bidragsyter til salt i kostholdet? Brødet er av
finmalt mel, uten klumper (frø) og ikke av det groveste. Norske barn har
kanskje svakere tenner enn sine naboer som har rugbrød med frø til frokost?
Helsestasjonen svikter på kostholdsveiledning
Jeg er svært skeptisk til
råd om å slanke babyer og spedbarn. Det at 4 av 5 foreldre gir babyene sine
industrifremstilt barnemat, viser at helsevesenet har sviktet på
kostholdsveiledning. I stedet for å prate om slanking, bør foreldre få
veiledning og tips om hvordan lage mer mat og barnemat fra grunnen av. Lite
forskning er gjort på effekten av et stort forbruk av bearbeidede industrigrøter
som er svært søte på smak Mange av grøtene har høyt innhold av enkle
karbohydrater. At helsestasjonen anbefaler foreldre å gi barna søte
industrigrøter fordi de er tilsatt jern, er for meg et mysterium. Hva om det er en sammenheng mellom høyt inntak
av industrigrøter og industriprodusert barnemat og fedme? Industrigrøt er ingen
råvare, det er et bearbeidet produkt. Og bearbeidet mat, ferdigmat, hel- og
halvfabrikata er fundamentet i vår overvektsproblematikk, og har bidratt til
fremmedgjøring og feilernæring.
Vi trenger mer forskning på
følgene av et høyt forbruk av industriens barnemat, og vi trenger mer forskning
rundt barnehager som serverer barn naturlige og økologiske råvarer.
Bort med magert
MAGERT - smak på ordet. Jeg
tror få av oss velger frivillig å leve livet på magert kosthold, stå opp til magert
pålegg hver morgen. I min verden finnes ikke magert pålegg - ikke magert
kosthold heller. I min verden er det dårlig pålegg som blant annet inneholder smakforsterkere,
aromastoffer, mye salt og sukker og andre tilsetningsstoffer, og godt pålegg
som er laget av rene og gode råvarer. Et godt kosthold er for meg naturlige og
gode råvarer som ikke er blitt tuklet med.
Flere og flere foreldre
ønsker at barna får servert naturlig og ordentlig mat i barnehagen og på
skolen. For å konkretisere hvor enkelt det kan gjøres, har jeg følgende
menyforslag som ville resultert mette og fornøyde barn, og sannsynligvis gitt
gode resultater både med hensyn til læring og helse:
- havregrøt til frokost kokt
på helmelk. En hjemmelaget frokostblanding med yoghurt naturell, honning og bær
(gjerne frosne blåbær fra skogen)
- suppe kokt på naturlig
kraft (ikke buljongterning, men kraft av friske dyr) - alt fra grønnsaksuppe,
kjøttsuppe, fiskesuppe eller kyllingsuppe - her er det bare fantasien som
setter grenser!
- sprøytefri frukt og gjerne
grønnsaker med god dressing om de skulle bli sultne før de skal hjem.
Større bevissthet om hva
maten inneholder og mer hjemmelaget barnemat tror jeg er veien å gå. Vi trenger
å øke råvare– og matvarekunnskapen i samfunnet, og særlig blant de som jobber
med barn og unge, samt øke ferdigheter i hvordan lage mat fra grunnen av. Vektpilen hadde pekt litt
annerledes om vi hadde begynt å snakke om råvarer i stedet for kalorier og
servert barna naturlig mat. Naturlig mat er god omsorg. Bort med magert
kosthold, inn med naturlig mat og rike matopplevelser!