tirsdag 16. desember 2014

Barnematkurs og matkkurs over hele landet







































Har du/dere lyst til å gå på Margit Vea barnematkurs eller matkurs? I  løpet av året har Margit Vea AS fått 16 kursholder over hele Norge. Vi har også kursholdere som reiser der vi enda ikke har fått lokal kursholder.

Vi holder både åpen kurs og kurs i privathjem, i barnehager og skoler. Ta kontakt om dere vil ha kurs privat: margit@margitvea.no


Stavanger: 
- Løkkeveien, Bethel: barnematkurs 22 januar kl. 11. Pris: 450 kr
Kontakt: trine@margitvea.no

Nærbø: 
- Barnematkurs i Kvibakken 85 kl. 11. Pris: 600 kr
Kontakt: trine@margitvea.no

Oslo: 
- Mathallen: barnematkurs er satt opp 21.01, 04.02, 10.02. Kl. 11. Pris 545 kr.
Kontakt: cecilie@margitvea.no

Trondheim: 
- 2 kurs satt opp 15 og 22 januar - begge er fulle. Ta kontakt og vi finner ny dato. Pris: 600 kr
Kontakt: maria@margitvea.no eller oda@margitvea.no

Haugesund: 
- Barnematkurs i Ørpehaugvegen 2 kl. 11. Pris: 600 kr
Kontakt: margit@margitvea.no

Oppegård: 
- Flere har ønsker om å gå på kurs. Vi ser nå etter lokaler. Dato er snart klar. Pris: 600 kr
Kontakt: Lene@margitvea.no

Bergen/Os:
- Dato ikke fastsatt. 
Kontakt: maren@margitvea.no

Kristiansand:
- Dato ikke fastsatt
Kontakt: karin@margitvea.no

Etne
- Dato ikke fastsatt
Kontakt: hilgjerd@margitvea.no

Dere finner mer informasjon om kursene på Margit Vea AS facebookside

fredag 7. november 2014

Barnematkurs i november




Haugesund 11. november: 11.00 - 13.30. påmelding til margit@margitvea.no

Jærmuseumet/Vitengarden 13. november 11.00 - 13.30. påmelding til trine@margitvea.no

Økokrambuå på Åkra, Karmøy 27. november 11.00 - 13.30, påmelding og spørsmål til margit@margitvea.no

Stavanger 27. november kl. 11.00 - 13.30, påmelding til trine@margitvea.no

Mathallen: spørsmål og påmelding til cecilie@margitvea.no

Se også oversikt over kurs, pris og annen informasjon på facebooksiden til Margit Vea AS

mandag 27. oktober 2014

Nytt kursholderkurs i Ski utenfor Oslo - 21 - 23 november

Margit Vea AS vokser for hver dag som går! Er du glad i å lage mat og opptatt av at:

- maten skal smake godt og være god for både kropp og sjel

- maten skal være næringsrik og variert

- maten skal bestå av rene, lokale råvarer etter sesong og tradisjon

- maten skal være ren og uten juks og kjemiske sprøytemidler


Vi holder nytt kursholderkurs 21 - 23 november for nye kursholdere, i Ski utenfor Oslo. Etter gjennomført kursholderkurs, kan du gå i gang med å holde Margit Vea barnematkurs eller Margit Vea matkurs rettet mot barnehager, festivaler, skoler og foreldre.
Send direkte søknad til: margit@margitvea.no eller ring for mer informasjon og pris: 482 59 233


OBS: MENN ER OGSÅ VELKOMEN TIL Å SØKE :-) 

onsdag 15. oktober 2014

Lansering og markering av Verdens Matdag 16 oktober i Stavanger sentrum!

Håper det er mange som møter opp og blir med i paraden torsdag 16 oktober kl. 17 i Stavanger sentrum. Vi skal gå for god mat til barn og voksne - for større frihet til å velge det beste, for naturlig mat, for smakfull mat, for et mer bærekraftig matforbruk og en mer bærekraftig matproduksjon.
Alle er hjertelig velkomne til å delta!!



16 OKTOBER LANSERES OGSÅ SELSKAPET MARGIT VEA AS



Idealisme eller business? Den 16. Oktober 2014, på Verdens Matdag, markeres lanseringen av Margit Vea AS med opptog, parade, og appell i Stavanger sentrum. Et nytt selskap ser dagens lys under slagordet ”Naturlig mat – den beste start”.  Etter mange år som ”mataktivist” og forkjemper for våre barns rett til god, ren og næringsrik mat, tar Margit Vea nå bokstavelig talt skjeen i egen hånd og lanserer eget selskap med drift innen kursvirksomhet.



Margit Vea AS sin visjon er å hjelpe mennesker til matglede og helse gjennom matkurs og foredrag med fokus på økt kunnskap om hvordan lage mat fra grunnen av, rene og naturlige råvarer og enkle og forståelige oppskrifter.



Mediene retter stadig søkelys på matvareindustriens virke, og konsekvenser av et overbelastende matproduksjonssystem der forbrukerne blir utsatt for kunnskapsunndragelse og i mange tilfeller juks og løgn i forhold til matens opprinnelse og innhold. Niels Geelmuydens ”Sannheten på bordet” har tvunget frem en økende bevissthet i forhold til hvordan maten produseres og hva den inneholder. Markedsførings - og kommunikasjonseffektive metoder gir et ensidig fokus på hva som gir sunnhet og helse. Det hevdes også at sentrale myndigheter bedriver feilopplysning og anbefaler industriproduserte produkter som kan være skadelig for forbrukerne, som for eksempel industriprodusert margarin vs naturlig smør – debatten.  Amerikanske TIME magazine slo dette stort opp 13 juni i år i artikkelen ”Eat butter”.



Er det motsetning mellom idealisme og profitt tankegang? – ”Nei”, sier Vea selv.

”Vi ønsker å benytte forretningsmessige metoder for å spre vårt budskap. Folket trenger veiledning og kunnskap, særlig praktisk kunnskap om hva som er bra for deres barn og dem selv. Forbrukerne bombarderes jo daglig av ulike markedsføringsbudskap og påvirkes av produkttilbydere med ensidig problemløsningsfokus. Dette blir fort en jungel av budskap det er vanskelig å navigere i”, utdyper Vea.



Margit Vea AS har hatt prøvedrift siden mars dette år, og har allerede etablert et landsomfattende nettverk av rundt 15 kursholdere. Videre vekst forventes.  Selskapet tilbyr kurs for ulike målgrupper, men har i pilotperioden hatt stor suksess med barnematkurs for nybakte foreldre og kokkekurs for barn der barna selv får oppleve matglede gjennom mestring og kunnskap om råvarer, deres opprinnelse, innhold, nytte og smak.





OM selskapet Margit Vea AS:



Aksjeselskapet ble etablert i mars i år. 15 kursholder er tilknyttet selskapet i et franchise-konsept. Selskapet eies av Margit Vea 40%,  Margits ektemann Torgeir Vea 40%, Siv Anett Hernar Belgum 10% og Eva Svendsen Strand 10%. Margit har sikret seg bred kompetanse i styret bestående av:



Torgeir Vea: Teolog, jobbet flere år i Sjømannskirken (Dubai og Sydney) og arbeider i dag som kapelan i Vår Frelser Kirke, Haugesund.



Philippe Mathieu: Finans direktor i Statoil. P, har lang internasjonal erfaring innen oljebransejn, er fransk men har vært bosatt i Norge i 18 år.



Bjørn Bugge: Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole med bred ledererfaring fra offentlig virksomhet, bank og fra akademia, hvor han også har forelest innen bedriftsutvikling, markedsføring, strategi og styrearbeid. Bugge er en meget erfaren styreleder med over 20 års styreerfaring fra en rekke ulike bedrifter.



Eva Svendsen Strand: Utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, og masterprogram i Consulting ved BI Stavanger. Har omtrent 20 års erfaring fra markedsføring- og kommunikasjonsledelse i ulike bransjer, og innehar stilling som avdelingsleder for kommunikasjonsbyrået Zpirit AS.



Siv Anette Hernar Belgum: Jordmor på kvinnebarnklinikken ved Haugesund sykehus, har eget foretak som privatjordmor og babymassasjeinstruktør, er kursholder i Margit Vea AS.

tirsdag 14. oktober 2014

Minikonferanse Matens påvirkning / Helsens utvikling










































  

Touscene har invitert inn fagpersoner fra ulike arenaer og med ulik bakgrunn til å snakke om matproduksjon, matsikkerhet og forbindelsen mellom mat og helse. Det aåpnes for spørsmål, kommentarer og eventuell debatt til slutt.
Moderator: Øystein Lunde Ohna. 


DELTAKERE: 


Otto Bjelland

Terapeut, naturmedisiner, Cand.Polit. med sosiologi som spesiale. Otto fokuserer på giftinnholdet og næringsfattigdommen i industrimaten og hvordan toksiner og mangel på vitalstoff i maten er årsak til sykdom.
Otto Bjelland er aktiv i Besteforeldrenes Klimaaksjon. 



Gabriele Brennhaugen

Foredraget vil vise hva som kjennetegner økologisk matproduksjon, og gi noen råd om hvilke valg vi som forbrukere kan gjøre for en mer bærekraftig framtid. Gabriele er styreleder i Oikos Rogaland, er prosjektleder for økologisk mat og miljørådgiver i Stavanger kommune, samt flere andre engasjement i ulike organisasjoner. 


Margit Vea

Margit tar opp tema rundt maten vi gir barna våre. Hun mener at maten vi gir barna våre må være uten kjemiske sprøytemidler. En sunn kropp og en sunn sjel krever et næringsrikt og variert kosthold og bør helst bestå av rene lokale råvarer. En barnekropp er et eget økosystem som må behandles med respekt. Margit Vea er selvstendig næringsdrivende og driver firmaet; Margit Vea AS (www.margitvea.no) som formidler kunnskap om sunn og næringsrik mat via kurs, foredrag, barnematkurs. Hun er utdannet faglærer i ernæring, helse og miljøfag.
 


Mari Gjengedal

Mari, leder for undomsorganisasjonen Spire, bidrar også denne kvelden da med fokus på matsikkerhet. Spire jobber for en rettferdig og bærekraftig fordeling av verdens ressurser, med fokus på miljø, matsikkerhet og internasjonal handel. 

SAMTALE ETTERPÅ MED ÅPNINGEN FOR SPØRSMÅL FRA SALEN.

mandag 11. august 2014

Skolematpolitikk og brød

Tenk om barn fikk servert suppe som skolemat en eller to ganger i uken?






































Denne uken er det skolestart for gutta mine (om ikke lærerstreik), samtidig som jeg også skal være til stede under paneldebatten om skolemat under den politiske uken i Arendal på onsdag. Og her kommer mitt bidrag til matpakke/skolematdebatten i år! Det handler blant annet om BRØD! Helsedirektoratet anbefaler at barn bør spise 4 måltider til dagen, hvorav 3 av dem bør være brød (De norske rådene om mat og drikke)
 
Vi fôrer barna våre med brød til det tyter ut ørene på dem, og da mener jeg industribakt brød med høyt innhold av moderne hvete - tungfordøyelige "supergluten", gjærstoffer og raffinert industrisalt.  Jeg har hatt korrespondanse med direktoratet om dette temaet, spurt hvorfor de kan anbefale så høyt inntak av brød, når de samtidig advarer mot høyt inntak av salt (brød er det største bidraget til salt i norsk kosthold). De svarer at grove kornprodukter er en av de viktigste kildene i norsk kosthold til en rekke vitaminer, mineraler og sporstoffer, blatn annet jern, B-vitaminer og kostfiber, som små barn har et stort behov for. Problemet er at det er ikke de groveste brødene barna får i matpakka. Når det gjelder salt, har helsedirektoratet et samarbeid med matvareindustrien for å redusere saltinnholdet i en rekke matvarer, deriblant brød. I industrien skiller de heller ikke mellom industrisalt og mineralsalt, som har et mye høyere innhold av mineraler som magnesium, kalium, sodium m.fl.

Rådene sier også at barn skal ikke ha for mager kost, og anbefaler derfor å bruke litt (bare litt!!) myk margarin (svært raffinert industriprodukt... ) på brødskivene og litt olje i matlagingen (sunt, umettet fett - leser vi... fysj og fysj...). Det anbefales også å gi barna de magre varianter av melk, ost og kjøtt (mye salt). Joda, barnas matpakke er og forblir både fargeløs og smakløs (smaken sitter i fettet). 

Er det ikke bedre for barnas helse om vi ble anbefalt å gi dem et mer variert, smakfullt og fargerikt kosthold - mer grønnsaker, frukt og bær? Fargerik mat er stappfulle av fiber, vitamier og mineraler. Men det forplikter - blant annet i forhold til skolematpolitikken. Jeg har en mistanke om at de fortsatt vil anbefale at barn har 3 brødmåltid til dagen så lenge dagens matpakkepolitikken eksisterer. Norge har ikke råd til å prioritere barns helse.

En skål suppe, en kålrotskive og tre solbær til lunsj, ville gjort store underverk i norsk skole. Vi får fortsette å drømme! 


Jeg legger også ved utdrag fra en matpakke/skolemat jeg har skrevet ved en tidligere skolestart: 

Jeg blir ofte bedt om å komme med tips og råd til gode og spennende matpakker når jeg holder kurs og foredrag. Kreative tips har jeg mer enn nok av, men erfarer at det er ingen enkel oppgave å gjennomføre dette i praksis. Av flere årsaker vil våre tre aktive gutter, dessverre, sjelden ha denne type "luksusmat" i matboksen.
  • Det er satt av svært lite tid til spising på skolen (matpausen ble innskrenket ytterligere dette skoleåret). Maten bør være lett å svelge uten å måtte tygges særlig lenge.
  • Guttene har det travelt. Maten bør helst kunne spises i løpende tilstand - to brødskiver over hverandre, og en hel gulrot i stedet for oppskjært i staver.
  • Som nyhetsredaktøren påpeker, ser det spennende innholdet i matboksen ikke alltid like stilig ut etter en løpetur til skolen på ivrige gutteføtter. Det gjelder også brødskiven med ost og skinke...
  • Guttene ønsker ikke skille seg ut. Omelettmuffins og byggryn blir for sært, i alle fall her vi bor.
  • Guttene påvirkes av sine medelever. Når "alle andre" har lyst, fiberfattig brød som knapt trenger å tygges, da nytter det ikke å tilby næringsrikt rugbrød. - Stakkars dem som har den supersunne "økomora" ....
  • Eldstemann går siste året på ungdomsskolen. Elevene er blitt "voksne" og får lov til å handle "matpakken" i nærbutikken utenfor skolens område. Matboksen er ut!
Jeg er langt på vei enig med Carl Gunnar Gundersen, men mener han kompliserer det unødig. Flere av matpakketipsene til Nordstrand er lite tidkrevende å lage, og handler mer om å være litt bevisst på næringsinnhold, smak og kvalitet. Å bruke økologisk tjukkmelk i frokostsmoothien tar ikke lengre tid, men venner barna til å like naturlig søtet smoothie samt støtte opp om økologisk landbruk i Norge. Avokadomos, noe Berit Nordstrand foreslo til frokost og ikke til matboksen, kan hvem som helst lage på 30 sekunder, og frukt og strimler av paprika klarer de fleste å skjære mens de nyter morgenkaffen.
Hva og hvordan barna spiser på skolen, er vanskelig å få kontroll over. Fotballen, med Solskjær i spissen, begynner å forstå hvor mye kostholdet har å bety for spillernes prestasjoner. Når skal vi begynne å tenke på skolebarna? Debatten bør dreie seg om skolekantiner - ikke fancy matboksinnhold. Alle skoler i Norge bør få egne kantiner som tilbyr god og sunn mat, samt sette av god tid til måltidet. Det gir skolebarn et godt utgangspunkt i å prestere bedre på skolen, bedre livskvalitet og ingen vil skille seg ut på den ene eller andre måten. Skolekantiner, med gratis skolemat til alle, er et effektivt helsefremmende tiltak Norge burde investert i for lenge siden.
Så lenge vi kun har matboksen og dårlig kantinetilbud, kan vi prioritere frokosten. Jeg tror ikke  forslaget til aftenbladets nyhetsredaktør om å sende ekspertene på kurs i praktisk gjennomførbar morgenstemning i de tusen hjem, er løsningen. Hva om vi ser færre dårlige TV- programmer om kvelden og står opp 5-10 minutter tidligere på morgenen? Jeg for min del får da tid til både koke egg og lage omelett til dem som har lyst på det. Av og til rekker vi å mikse sammen en enkel smoothie. Med egg og smoothie i magen har vi all et godt utgangspunkt for å klare dagens utfordringer. I bunn og grunn handler det igjen om hva vi prioriterer - matpakke eller skolekantiner, kjedelige eller fancy matpakker, se mer eller mindre på TV, bruke mindre eller mer tid på matlaging...

lørdag 9. august 2014

Kokkekurs for barn og paneldebatt om skolemat under Arendalsuka 2014






Som i fjor blir det også under årets Arendalsuke arrangert kokkekurs for barn. Vi håper kurset bidrar til at matlaging blir et sosialt samlingspunkt som skaper glede, spenning, kreativitet for hele familien.

På kokkekurset vil barna (og foreldrene som er med) lære å lage enkel og god mat ved hjelp av friske og fargerike Nordiske råvarer. Dette er i henhold til nordiske næringsanbefalinger hvor våre barn oppfordres til å spise mer frukt, bær og grønnsaker.

MENY
Kål – Kålsalat med kremet dressing,
Råkostsalat med bær og olje- og eddikdressing
Erter – Erterdipp med potetlomper/lefser og spekemat som tilbehør
Dessert – Norske bær med Rørosyoghurt og honning eller granskuddsirup

Kokkekurset avholdes på Torvet i Arendal onsdag 13. august fra kl 11-15.
Cecilie Rørvik, kursholder i Margit Vea AS, kommer til å være med på kurset sammen med meg.

Her kan dere se hele menyen og oppskriftene vi kommer til å bruke: MENY 

Paneldebatt om skolemat

Norden i Fokus og Ny Nordisk Mat II inviterer til en debatt der de ernæringsmessige perspektivene ved skolemat diskuteres.
I Norge har gratis skolemat vært diskutert i flere år, men matpakken er fortsatt mest vanlig. I Sverige og Finland serveres det et gratis varmt måltid til alle elever. Hva kan Norge lære av svenskene og finnene som har gratis skolemat? Hva er best for barna fra et ernæringsmessig, pedagogisk og sosialt perspektiv? Er det sammenheng mellom god og sunn skolemat og en bedre skole?

Tema: Bedre skolemat, bedre skole? Tid: 15:00 – 15:30
Sted: Torvet i Arendal
Åpent for: Alle
Moderator: Margit Vea

Bak arrangementene står Ny Nordisk Mat II, Norden i Fokus og Nordisk informasjonskontor i Sør-Norge.

torsdag 17. juli 2014

Rullekake uten gluten og melk







































I Aftenposten Junior denne uken hadde jeg en oppskrift på rullekake uten gluten og melk. Den inneholder også noe mindre sukker enn vanlig rullekake da den er rullet i mandel mel i stedet for sukker.

Matvarene du trenger:

Fyll: 1 beger jordbær og 2 ss lønnesirup
3 egg
1 ½ dl sukker
1 ½ dl potetmel (du kan også bruke hvetemel)
1 ½ ts bakepulver
½ dl mandelmel + mandelmel til å drysse på kjøkkenhåndkle


Slik gjør du:

1.     Rens jordbærene og mos dem med lønnesirup. Sett til side.
2.     Sett ovnen på 250 °C.
3.     Knekk eggene og ha dem i en større bolle eller kjøkkenmaskin.
4.     Ha i sukker og pisk egg og sukker til en lett og luftig eggedosis (ganske lenge).
5.     Bland sammen potetmel og bakepulver sikt det over eggedosisen. Rør det forsiktig inn i eggedosisen sammen med mandelmel. Bruk gjerne en slikkepott.
6.     Hell rører forsiktig på et steikebrett dekket med bakepapir.
7.     Sett steikebrettet midt i ovnen, og la kaken steke i 5 minutter på 250 °C.
8.     Legg et kjøkkenhåndkle på bordet og dryss over mandelmel.
9.     Hvelv den stekte kaken på håndleet, spør en voksen om hjelp så du ikke brenner deg.
10.  Løsne forsiktig bakepapiret fra kaken og smør over rørte jordbær. Rull sammen rullekaken fra langsiden.
11.  Skjær forsiktig kaken i passe store stykker. Pynt med friske bær før servering. Pisket kremfløte eller is smaker også godt til!

Tips:

Mye godt kan smøres i en rullekake. Bruk de bærene du har plukket eller som du finner i huset. Bringebær, blåbær, solbær og molter er supert. Noen liker også å fylle rullekaken med smørkrem eller sjokoladekrem.

tirsdag 1. juli 2014

Kokkekurs for barn på flere festivaler i sommer



























Dere kan treffe oss på mange festivaler i sommer. Ta med barna og la dem få lage god mat. Eller kom innom for en prat! 

Skudefestivalen 3, 4 og 5 juli: sjømatkokkekurs for barn fra kl. 12.00 - 16.00. Jeg får god hjelp av kursholder Cecilie Rørvik og min niese Lena Nordanger.

Trøndersk matfestival 31 juli og 1 august i samarbeid med bygdekvinnelaget (Aksjon Sunn Matglede). Kursholder Maria Aunøyen blir også med!
Kurset blir i banksalen.
Tors 31/7 kl. 14.00-15.00: sjømat
Tors 31/7 kl. 16.00-17.00: grønsaker
Fre 1/8 kl. 14.00-15.00: grønsaker
Fre 1/8 kl. 16.00-17.00: sjømat

Arendalsuka 13 august i regi av Ny Nordisk Mad . Jeg og Cecilie Rørvik skal veilede barna i kokkeleringen.

torsdag 5. juni 2014

Vi trenger en matvekkelse







































Det er snart høysesong for barne- og ungdomsleirer. At organisasjonene er mer opptatt av sjel enn av legemet, er kanskje naturlig. Men som mor til tre ungdommer skulle jeg gjernesett at omsorgen for legemet hadde vært større. Her følger en kronikk jeg hadde i avisen Vårt Land, lørdag 31 mai:

 
Et populært bordvers lyder: «O du som metter liten fugl velsign vår mat, O Gud.» Jeg tror den allmektige har problemer med å velsigne maten som ligger på norske barns tallerken i dag - og han vil sannsynligvis heller ikke gi det til fuglene.

Jeg har savnet en diskusjon over hva kristne organisasjoner og menigheter velger å serverebarn og unge på sine arrangement; barneklubber, ungdomskvelder, kor - og konfirmantsamlinger og daglig på kristne organisasjoners skoler og internat hvor ungdommer i sin beste alder skal forberede seg til livet.

Industrimat. I tillegg til at barn og ungdom tilbys mat med sukker og dårlig raffinert fett, serveres det oftest industriprodusert ferdigmat til måltidene. Mat skal være enkel å tilberede og koste minst mulig: hamburgere, pølser og brød (bolle), pulvermat (suppe, mos og gryteretter), kneip, margariner og ellers det rimeligste pålegget som går an å oppdrive.

Vi gidder ikke lenger lage vaffelrøra fra grunnen av en gang. Lapskaus er kanskje noe av det bedre, men altfor ofte er den kokt på buljong og pølser - ikke hjemmelaget god kraft slik vår besteforeldregenerasjon gjordedet. Ren og naturlig mat er en mangelvare. Vi bruker noen tusen kroner ekstra på spennendeaktiviteter som gokart, seiling o.l. Gøy på leir, men dessverre er mat en salderingspost.

Ingen velsignelse. Gi oss i dag vårt daglige brød, men fri oss fra hvetegluten, konserveringsmidler, aromastoffer, industrisalt og alt som dårlig er. Brød har med rette fått et dårlig rykte. De to små brødene Jesus gav sine 5.000 tilhørere, var nok av bedre kvalitet enn brødet som ligger i norske barns matpakker i dag, - brød som er bakt på finmalt hvete, tilsatt ekstra hveteglutenog høyt gjærinnhold som gir kort hevetid, industrisalt og andre tilsetningsstoffer som blant annet skal gi det lang holdbarhet, smak og fint utseende.

Det er ikke bare brødmat som blir ofret for profitten, hvor fortjeneste kommer foran kvalitet. Det samme gjelder middel-mådig kjøtt fra svin og kyllinger med dårlig hjerte- og skjelett, laks med miljøgifter, samt industriprodusert mat bestående av raffinerte blandingsprodukter hvor råvarene er forandret til det ugjenkjennelige.

Nei til soya. Den allmektige hadde nok aldri fôret hverken kyllingen eller laksen med soya.Ei heller ville han latt laksen være fanget i oppdrettsanlegg, hvor den, på tross av medisiner og tidligere utstrakt bruk av antibiotika, likevel blir syk. To tredjedeler av antibiotikaen som brukes i verden gis til dyr for å produsere kjøtt. Bakterier utvikler som kjent resistens mot antibiotika, noe som er en alvorlig trussel mot menneskers helse. Dårlig mat er en forbannelse - og det rammer barna spesielt. Barn sliter med mage og tarmproblemer, inntoleranser, allergier og dårlig immunforsvar. Tilgi oss vår skyld!

At mine egne barn og andre barn blir tilbudt dårlig mat, søppelmat, gjør meg sint. Jesus ble også sint da han så at tempelplassen var gjort om til en røverhule, en markedsplass hvor svindlere lurte til seg penger på urett vis.

Kroppen er vårt tempel, og jeg blir sint når voksne er passive tilskuere til at bedrifter som kun tenker profitt, skal mate oss med søppelmat fra bokser og papp, og tjene penger på å ødelegge hellige små templer. «Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det. Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skade-lige begjær som styrter mennesker ned i undergang og fortap-else. For kjærligheten til penger er roten til alt ondt »(1 Tim 6).

Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra ødelagt og dårlig mat.

Barns helse skal ikke være på tilbud, ei være en salderingspost! Det er de voksne som legger premissene for hvilken mat barn og unge får velge. Barn setter pris på både hjemmelagede fiske-kaker og blåbærgrøt med fløte. På diskokvelden under Barn er bra festivalen i Haugesund noen år tilbake, valgte vi å selge hjemmelaget smoothie, som barna laget selv, i stedet for brus. Ikke et av de 150 barna som deltok, etterlyste brus.

Matvekkelse. Om vi har tro som et lite sennepsfrø, kan vi flytte fjell. Utfordringene relatert til hvordan vi behandler maten, helsen og naturen, er store som fjell. Jeg tror det er mulig å flytte dette fjellet ved at vi alle blir bevisste på hva som er mat, hvordan maten produseres og hvordan vi behandler den. Det nytter ikke å bare sitte med foldede hender - vi må brette opp armene, finne frem tresleiva og gå den smale vei. Vi trenger en matvekkelse i norske kirker og organisasjoner. Vi trenger omvendelse.

Kristenfolket kan og må være med å bidra til å øke respekten til skaperverket, til mat og gode råvarer. Vi kan ta medansvar for å skaffe ren og god mat på bordet, gi barna våre en trygg fremtid, god helse, en sunn relasjon til gode råvarer, et bærekraftig samfunn og en frisk jord. Er det noe kristenfolket bør be om i 2014, så må det være at barn får ordentlig mat på bordet.

Forvaltere. Vi har for lenge siden fylt jorden og lagt den under oss. Nå gjelder det å være gode forvaltere, behandle skaper-verket med respekt til glede for Skaperen, våre medmennesker og oss selv. Da blir vårt måltid til en fest etter Guds behag.



fredag 16. mai 2014

Barnematkurs i Tønsberg













































3 juni kl. 19.30 - 21.30
Granly Skole på Eik
Pris: 500 kr inkludert smaksprøver til store og små samt kurshefter.

Del gjerne inforamsjon med dem som kan være interessert:-)
Påmelding til margit@margitvea.no
mobil: 48259233

lørdag 10. mai 2014

Oppskriftsoppkonkurranse for barn og unge mellom 8 og 14 år











































Jeg vil anbefale alle mine faste lesere av Matpatruljen i Aftenposten Juninor, "kokker" som har bidratt i spalten, og ellers dere som har deltatt på kokkekurs til å ta over kjøkkenet en dag eller to. Velg ut den beste retten, og sende inn oppskrift og bilde. Jeg gleder meg til å bli inspirert:-)

torsdag 8. mai 2014

Nye kurs i hele Norge







































Lyst på en meningsfull ekstrajobb? Nytt kurs holderkurs i Haugesund 24 og 25 juni. Send søknad til: margit@margitvea.no eller ring for detaljer og pris: 48259233

Vi holder barnematkurs flere steder i Norge. Ta kontakt for mer detaljert informasjon. Det er også mulig å bestille kurs til for eksempel en barselgruppe.

Barnematkurs i Verdal 22 mai på kveldstid i Møllehagen kafé. Matkurs, god mat for hele familien: Verdal 23 mai, kveld. Kontaktperson

Maria Øunøien. 
Barnematkurs i Tønsberg, 3 juni. Info og påmelding til margit@margitvea.no.

Barnematkurs på Karmøy, Økokrambuå 10 juni
- Kontaktperson Tone Linn Sjøen Karlsen
Barnematkurs i Oslo, Akershus, Vestf10 old og område rundt:
- Kontaktperson Cecilie Rørvik
Barnematkurs i Oslo, Akershus, Østfold og området rundt:
- Kontaktperson Lene Solberg
Barnematkurs i Bergen og området rundt:
- Kontaktperson Maren R. Øvstedal
Barnematkurs i Trondheim og området rundt:
- Kontaktperson Maria Øunøien

Barnematkurs i Stavanger 25 juni:
- Påmelding og info: Ullandhaug økologiske gård: anita.middelthon@ullandhaug-gard.no eller Margit Vea (margit@margitvea.no)
Barnematkurs i Haugesund:
- 15 mai: Barnematkurs i Haugesund.
Påmelding til Jordmor Siv Anett Hernar Belgum - kurset er hos henne.
VELKOMMEN! Del gjerne informasjonen om kursene til interesserte:-)

onsdag 30. april 2014

Diettbehandling av ADHD-diagnoser

Lege Gisle Roksund uttaler til NRK at vi må gjøre noe med skolesystemet for å hindre overdiagnostisering av ADHD. Bruken av ADHD-medisiner er tredoblet på ti år, og Roksund frykter Norge når amerikanske tilstander. Skoler og barnehager er ikke tilpasset urolige småguttekropper.
Diagnoser gir på kort sikt ungene ekstra ressurser i undervisningssammenheng, men skader på lang sikt mener legen.

Tilrettelagt undervisning og praktisk læring er viktig, men maten kan for mange barn være enda viktigere og få større betydning for hverdagen deres. Det forundrer meg stort at det også i denne artikkelen ikke fokuseres på hvordan ulike matvarer kan påvirke atferden hos barn med hyperaktivitet og ADHD - ikke med et ord er dette nevnt. Det nevnes heller ikke i kilden fra Folkehelseinstituttet. De lukker øynene for at kosthold kan ha stor betydning for helsen til disse barna.

Unge guttekropper er naturlig litt urolige. Men vi vet også at kosten, det barna spiser, kan bidra til å skape unaturlig og negativ uro som kan være svært plagsomt og få store følger for dem det gjelder. God og naturlig mat og diett viser seg å kunne ha stor og positiv virkning på mange barn som har fått ADHD diganose. En selvsagt tilrettelegging i hverdagen og i skolen burde vært å gi barna god, naturlig og ren mat - noe ikke bare barn med diagnoser vil nyte godt av, men alle barn! Desverre lukker både leger og politikere øynene for at god mat, diett og fjerning av enkelte råvarer og tilsetningsstoffer, er en effektiv og trygg behandling av ADHD.

Les mer om dette på nettsiden til Norsk Proteinintoleranse Forening
Anbefaler også å lese denne: Hvorfor ikke diettbehandling av ADHD?

11 juni holder jeg matkurs i Haugesund hvor ADHD også er et tema. Vi lager mat uten melk og gluten.


lørdag 19. april 2014

Velfylte påskeegg og sunn fornuft



"Påskeegget får grønt lys av Helsedirektoratete," og "Et velfylt påskeegg er ikke farlig for helsen,"  kan vi lese nettavisene påskeaften. Mange norske barn har i løpet av påsken fått fylt opp eggene sine flere ganger. Løpende småbarn på jakt etter fyllte påskeegg hver morgen i påskeferien er blitt vår nye tradisjon. Kjekt for de voksne som ligge litt lengre mens de søte små sitter en time og to og gomler smågodt foran TV´en.

Helsedirektoratet opererer med dagskvoter på sukker og er flinke til å telle kalorier. Sukker er som oftest temaet i diskusjonen om helsefaren ved å spise for mye godteri, også da forbrukerinspektørene (NRK) gjorde en undersøkelse i september i fjor. Smågodtet kom dårligst ut. En bøtte (vanlig størrelse) veier 450 g og inneholder så mye som 360 g sukker (like mye sukker som i 2,5 liter brus). For små barn er sukkerinnholdet i en slik bøtte sukkerdosen for hele 12 dager totalt. WHO (verdens helseorganisasjon) anbefaler nå at voksne ikke får i oss mer enn 30 g sukker daglig. For små barn er sukkermengden i en halv liter brus i utgangspunktet langt over grensen.

Tenk deg at du kjøper smågodt for 10 kr til barnet ditt som veier 20 kg, litt under en halv bøtte med smågodt, ca. 2 hekto (ikke uvanlig mengde) Det er like mye sukker som 1,5 liter brus. Hvis en voksen på 80 kg skal spise like mye smågodt som tilsvarende kroppsvekten til barnet ditt, er det 8 hekto, 800 g, nesten en kilo! Hvordan ville kroppen din taklet det?

"For mye godterie kan bli et helseproblem dersom sukkerinntaket blir så høyt at barna ikke får i seg nok næringsstoffer," sier Henriette Øien. Og sjokolade er i følge Øien ikke bedre, siden det inneholder mer fett. Vet ikke helsedirektoratet at mange av tilsetningsstoffene kan skape mye større problemer for mange barna enn sukker og fett? Tilsetningsstoffer er et tema som desverre blir for komplisert og omfattende - så det hopper de enkelt og greit over. Vi som er kritiske til det vulgære inntaket av smågodt, liker også å "skeie ut en gang i blant". Men vi liker ikke at barna skal kose seg med søppel som forsurer dagen og på sikt ødelegger helsen. Helsedirektoratet vet kanskje ikke at det finnes godteri fri for unødige tilsetningsstoffer? Hva med å anbefale folk å lage en god kake eller dessert? Tenk hvor mye vi kan "skeie ut for" med 360 g sukker, sukkerinnholdet i en boks smågodt? 

Det er rett og slett viktig å bruke sunn fornuft, beroliger Henriette Øien i helsedirektoratet. Der er jeg så enig - men jeg leter etter sunn fornuft i helsedirektoratets uttalelser. Beklager  - jeg finner den ikke! Jeg blir ikke beroliget før helsedirektoratet, kalloritellerne, tar barnas helse på alvor. Det er faktisk fullt mulig å lage utskeielser av naturlige råvarer!


fredag 11. april 2014

Lubne småtroll skal ikke slankes


-->

Denne karen holdt seg godt over vektkurven. I dag hadde jeg sikkert fått beskjed om å slanke gutten.
Han elsket morsmelk. Han er nå 17 og har ikke et gram fett for mye på kroppen.







































Flere aviser har den siste uken skrevet om lubne småtroll som står i fare for å bli overvektige når de blir større. For å nå målet om lavere gjennomsnittsvekt hos barn, anbefaler noen helsestasjoner (kommuner) barnehagene å servere ”lettmat” til både tykke og tynne barn. Igjen snakkes det om næringsstoffer og kalorier, og ikke om det viktigste, - hvilke råvarer og hvilken mat barna spiser.


Bort med smør, yoghurt naturell, helfete oster, brunost og alt som godt er. På bordet skal det stå brød uten frø, soyamargarin, skummet melk, magert pålegg med lange ingredienslister, fiskepuddinger fulle av tilsetningsstoffer og karbohydrater, og andre nymoderne påleggsvarianter med fin emballasje. Helsedirektoratet sier barn bør spise fire ganger til dagen, og tre av måltidene bør være brødmåltid. Norske barn fôres med industriprodusert brød bakt på hvete med høyt innhold av gluten, tilsatt ekstra hvetegluten, gjærstoffer (trengs i store mengder siden hevetiden er kort), salt og andre tilsetningsstoffer til det bobler i tarmene på dem. Hvorfor gi barna mye brød når brød er vår største bidragsyter til salt i kostholdet? Brødet er av finmalt mel, uten klumper (frø) og ikke av det groveste. Norske barn har kanskje svakere tenner enn sine naboer som har rugbrød med frø til frokost?



Helsestasjonen svikter på kostholdsveiledning

Jeg er svært skeptisk til råd om å slanke babyer og spedbarn. Det at 4 av 5 foreldre gir babyene sine industrifremstilt barnemat, viser at helsevesenet har sviktet på kostholdsveiledning. I stedet for å prate om slanking, bør foreldre få veiledning og tips om hvordan lage mer mat og barnemat fra grunnen av. Lite forskning er gjort på effekten av et stort forbruk av bearbeidede industrigrøter som er svært søte på smak Mange av grøtene har høyt innhold av enkle karbohydrater. At helsestasjonen anbefaler foreldre å gi barna søte industrigrøter fordi de er tilsatt jern, er for meg et mysterium. Hva om  det er en sammenheng mellom høyt inntak av industrigrøter og industriprodusert barnemat og fedme? Industrigrøt er ingen råvare, det er et bearbeidet produkt. Og bearbeidet mat, ferdigmat, hel- og halvfabrikata er fundamentet i vår overvektsproblematikk, og har bidratt til fremmedgjøring og feilernæring.

Vi trenger mer forskning på følgene av et høyt forbruk av industriens barnemat, og vi trenger mer forskning rundt barnehager som serverer barn naturlige og økologiske råvarer.



Bort med magert

MAGERT - smak på ordet. Jeg tror få av oss velger frivillig å leve livet på magert kosthold, stå opp til magert pålegg hver morgen. I min verden finnes ikke magert pålegg - ikke magert kosthold heller. I min verden er det dårlig pålegg som blant annet inneholder smakforsterkere, aromastoffer, mye salt og sukker og andre tilsetningsstoffer, og godt pålegg som er laget av rene og gode råvarer. Et godt kosthold er for meg naturlige og gode råvarer som ikke er blitt tuklet med.

Flere og flere foreldre ønsker at barna får servert naturlig og ordentlig mat i barnehagen og på skolen. For å konkretisere hvor enkelt det kan gjøres, har jeg følgende menyforslag som ville resultert mette og fornøyde barn, og sannsynligvis gitt gode resultater både med hensyn til læring og helse:

- havregrøt til frokost kokt på helmelk. En hjemmelaget frokostblanding med yoghurt naturell, honning og bær (gjerne frosne blåbær fra skogen)

- suppe kokt på naturlig kraft (ikke buljongterning, men kraft av friske dyr) - alt fra grønnsaksuppe, kjøttsuppe, fiskesuppe eller kyllingsuppe - her er det bare fantasien som setter grenser!

- sprøytefri frukt og gjerne grønnsaker med god dressing om de skulle bli sultne før de skal hjem.


Større bevissthet om hva maten inneholder og mer hjemmelaget barnemat tror jeg er veien å gå. Vi trenger å øke råvare– og matvarekunnskapen i samfunnet, og særlig blant de som jobber med barn og unge, samt øke ferdigheter i hvordan lage mat fra grunnen av. Vektpilen hadde pekt litt annerledes om vi hadde begynt å snakke om råvarer i stedet for kalorier og servert barna naturlig mat. Naturlig mat er god omsorg. Bort med magert kosthold, inn med naturlig mat og rike matopplevelser!




















fredag 4. april 2014

Kokkekurs for barn i Oslo og omeng



Noen som vet om barn som har lyst til å gå på kokkekurs i Oslo og omegn?
Det blir kokkekurs for barn mellom 6-12 år på Ekholt skole, Rygge kommune kl.16.30-19.30 onsdag 23.april.
Ønsker du et kokkekurs nærmere der du bor? Ta kontakt med Cecilie Rørvik for nærmere avtale.

For påmelding og nærmere avtale send mail til: smaksans@gmail.com eller ring 959 322 52.

fredag 14. mars 2014

Vi trenger mer matmot i helsevesenet og barnehager

(Illustrasjonsfoto: Margit Vea)






































En nybakt mor som deltok på barnematkurs nylig ble i forkant advart av helsesøster til å gå på kurs: - Er du sikker på at du har tid til å lage babymaten selv, - du som snart skal begynne å jobbe igjen?

Kun en av fem foreldre gir babyen sin hjemmelaget mat. Maten spedbarnet får servert første året har stor betydning for hvilket forhold barnet får til mat senere i livet. I artikkelen Med mot til å smake (Aftenpostens nettavis 12 mars 2014), etterlyser Nina Cecilie Øverby og Sissel Heidi Helland mer matmot for både foreldre og barn.

Alle barn har rett til god mat som gir dem positive smaksopplevelser og god helse. Det krever ikke bare mot fra foreldre og barn til å være kritiske til industriprodusert babymat, følge strømmen. Det krever også matmot fra helsesøstre, helsestasjonene og barnehageansatte å anbefale foreldre - gi foreldre trygghet og mot på at de kan lage mat til barnet sitt selv. I møte med småbarnsforeldre hører vi desverre altfor ofte at helsesøster anbefaler foreldre å gi barnet industriprodusert babygrøt. Frykten for at barn ikke skal få nok jern i maten, er en av årsakene. Foreldre som sier de lager babygrøten fra grunnen av, blir ofte møtt med spørsmål om de da er sikre på at barnet får nok jern.

Hvem har bestemt at barn "ikke liker" sild, mørkeblå kulturmelk, yoghurt naturell og brød med frø? Voksne har en forutintatt oppfatning av hva barn liker, og gir dem derfor ofte mat som smaker søtt, finmost, fri for klumper og frø. Vi trenger større bevissthet om hva de minste i samfunnet får servert på tallerknen og jobbe aktivt for å motarbeide at barn blir fremmedgjort overfor naturlige råvarer. Jeg opplever at mange foreldre ønsker å ta kontrollen over hva som er i barneskjeen, legge føringer for hvilke råvarer barna lærer å sette pris på, og hvilke matvaner de får. Å bruke tid på å lage mat til hele familien beriker livet på alle måter og lar seg fint kombinere både med jobb og andre arbeidsoppgaver i hverdagen.

Jeg kjenner flere helsesøstre og barnehageansatte som brenner for å spre informasjon om hvordan foreldrene kan lage barnematen fra grunnen av, men de er desverre i mindretall. Både foreldre selv, helsevesenet og barnehagesektoren trenger å bli tryggere på hvordan lage ren og naturlig babymat fra grunnen av.

Nå kan vi tilby Margit Vea Barnematkurs flere steder Norge. Jeg har fått med meg dyktige og engasjerte kursholdere, de har deltat på kursholderkurs og starter nå opp Margit Vea barnematkurs på følgende steder:

20 mar: Karmøy, Økokrambuå. Kursholder: Tone Linn Sjøen Karlsen (mobil 918 84 930)
28 mars: Ski, kursholder Lene Solberg 
2 April: Haugesund kl. 11. Kursholdere: Margit Vea og Siv Anett Hernar Belgum
23 April: Stavanger, kveld. Kursholdere: Margit Vea og Kathrine Woie.
Maren Rolfsdatter Øvstedal holder kurs i Bergen og omeng (mobil: 90862203 e-post: marenr.ovstedal@gmail.com)
Cecilie Røvik holder kurs i Oslo, Akershus, Buskerud m.m.
Lene Solberg holder kurs i Osl, Akershus, Østfold m.m. Lene Solberg

Vi holder kurs for barselgrupper hjemme privat, i regi av helsestasjon og barnehager og organiserer  åpne kurs. Ta kontakt hvis dere har spørsmål om tid, sted, kontaktinformasjon m.m.

tirsdag 4. mars 2014

Smakfull økomjølk i lekker ny drakt
























Ren og naturlig mat er i vinden som aldri før. I følge OIKOS økte omsetningen av økologiske meieriprodukter alene med 2,8 millioner liter i 2013. Rørosmeieriet har siden 2001 forsynt nordmenn med økologiske meieriprodukter laget av lokale og rene råvarer. Nå lanserer de nytt design på alle sine kartonger, inklusive det unike produktet Økologisk Tjukkmjølk fra Røros.

Rørosmeieriet er Norges fremste økologiske meieri og tilbyr en rekke produkter fremstilt i takt med naturen, basert på mjølk fra lokale og regionale økologiske gårdsbruk. Ved å behandle råvarene skånsomt og la dem modnes på egne premisser, bevares mest mulig av mjølkas opprinnelige egenskaper. Dette har stor betydning for både smaken og næringsinnholdet i de ferdige produktene. 
Jeg anbefaler Tjukkmjølk til de minste - venn dem til de rene og gode smakene fra de er helt små - passer utrolig godt i smoothie.  Syrnet mjølk er lettere syrnet melk, smaker søtere, og kan være et godt alternativ om tjukkmejølk barna synes den er for sur. 
Desverre har det ikke vært lett å få tak i Rørosmjølk overlat i Norge - i allefall ikke her i Rogaland hvor jeg bor. Jeg håper vi får se økomjølka i butikkhyllene også i Rogaland nærmeste fremtid. Her er det bare å mase i butikken:-) 

søndag 16. februar 2014

Lansering av Barnas egen kokebok






































 
LANSERING av BARNAS EGEN KOKEBOK onsdag 19 februar kl. 14.30 Sted: kantinen i flerbrukshallen i Skåredalen (Skåredalen skole).
Flere av kokebokens unge kokker blir å treffe. Kokkene lager og serverer hjemmelaget smoothie. Mulighet for å kjøpe kokebok (129, - kr) - også med signatur. Velkommen!
ÅPENT FOR ALLE.


Og dere som ikke bor i Haugesund, kan ta en titt i bokhandelen. Be dem bestille om de ikke allerede har fått den inn. Boken kan også bestilles her.
 

mandag 10. februar 2014

Barnematkurs i Asker og Ski!


Cecilie Rørvik,  Asker kommune, og Lene Solberg, Ski kommune, holder nå MargitVea barnematkurs i Oslo/ Akershus og områdene rundt. 

Ta kontakt med kursholderne for uforpliktende tilbud som passer for deg/dere. De holder kurs for barselgrupper, veninner og foredrag for ansatte som arbeider med barn.

Lene Solberg arrangerer barnematkurs i Ski den 27.februar kl.11-13. 
Ta gjerne kontakt per mail eller telefon: barnematkurs@gmail.com, 932 00 111
Mer informasjon finner du her. 
Cecilie rørvik holder barnematkurs i Asker den 01.mars kl.11-13.
Mer informasjon kan du finne her.


Om litt blir det kurs også i andre deler av landet - Stavanger, Trondheim, Bergen .... Ta kontakt dere som er interessert!
 
Ren, ekte og ærlig mat er den beste starten i livet og en viktig plattform for MargitVea Barnematkurs.
MargitVea barnematkurs har følgende rettningslinjer:
1.     Maten skal smake godt og være god for både kropp og sjel
2.     Maten skal være næringsrik og variert
3.     Maten skal bestå av rene, lokale råvarer etter sesong og tradisjon
4.     Maten skal være ren uten juks og kjemiske sprøytemidler
5.     Maten skal aktivere alle sanser – barna skal få utforske maten
6.     Barna skal omgis av gode mat- og måltidsforbilder

 

 

torsdag 30. januar 2014

Barnas egen kokebok







































Barnas egen kokebok er snart i bokhandelen :-)

Mange superengasjerte og positive barn har vært med å lage maten til denne kokeboken - tusen, tusen takk for at dere har stilt opp!
Kokeboken har oppskrifter på deilig mat barn har laget på kokkekurs og oppskrifter som har stått på trykk i matspalten "Matpatruljen" i Aftenposten Junior. Noen oppskrifter er også hentet fra tidligere kokebøker og skrevet som slik at barn kan lage dem. Noen retter er typisk norske, andre er mat barn liker spesielt godt, som potetwrap, tacotilbehør, bakt potet med badon ++, fårikål og brownie - nydelig mat som lukter fantastisk, ser deilig ut og smaker best :-)



Boken kan forhåndsbestilles her, på nettsiden www.margitvea.no 




fredag 17. januar 2014

ACTION PÅ KJØKKENET!


10 grunner til at du skal lage mat sammen med barna dine

Barn stortrives når de slipper til ved kjøkkenbenken, for mange er det skikkelig action å få kutte grønnsaker eller være med på å sløye en fisk.
Vi som mennesker har mange ulike behov, et helt mennesker har mange sider, fysisk, psykisk, kulturell og åndelig side. Det å ta barn med på matlaging og måltidet berører alle deler av livet. Å ta barna med på å lage mat betyr mye mer enn å mette magen. Her er 10 gode grunner for at du skal ta barna med på matlagingen:
1.    Det er godt med mat! - Selvsagt betyr maten mye for kroppen, vi spiser for å bli sunne og sterke. Men vi spiser først og fremst fordi det gjør oss godt, maten er god, å lage mat sammen viktig for å smake og nyte.
2.    Å lage mat sammen gir barna sosial kompetanse. – Barna lærer å samarbeide med andre, de lærer mestring og opplever stolthet over de rettene de får frem på kjøkkenet. De fleste erfarer at barn veldig gjerne spiser mat de lager selv.
3.    Matlaging gir empati og medfølelse. – Barn som lager mat og samarbeider med andre håndterer en rekke evner og følelser. De må lære empati for å forstå og dele med de andre som er med, de må takle selvhevdelse, de må dele, ha selvkontroll, vente på tur, takke de andre og skryte av maten.
4.    Matlaging er viktig for identiteten vår. - Det har nettopp vært jul, og da spiser vi gjerne tradisjonsmat. Dette gjelder jo også gjennom året. Mat er viktig kulturelt og for identiteten vår. Forklar gjerne hva som dyrkes her vi bor, hvilke tradisjoner vi har med mat og hvilke matvarer vi spiser i ulike sesonger, la barna få del i den kunnskapen.
5.    Matlaging gir miljøforståelse. - Maten kommer fra naturen, og vi ønsker at maten skal være sunn og ren. Slik kommer det inn med helhetlig tenking, å ta vare på naturen og miljøet for å sikre at dyrking og matproduksjon.
6.    Matlaging forebygger fremmedgjøring. – Når vi lager mat kommer vi nærmere råvarene. Det blir mer og mer ferdigmat og mange både barn og voksne har ikke noe forhold til råvarer og vet ikke hvordan maten ser ut opprinnelig. Ta en kålrabi eller rødbeter, eller ved lamming, når barn får oppleve råvarer får de en relasjon til maten de spiser.
7.    Å lage mat gir bedre kroppsfølelse og selvtillit. – Mange barn opplever også fremmedgjøring i forhold til sin egen kropp. Når barn får lage mat til seg selv og sin egen kropp fordi vi skal spise god og ordentlig mat fordi det er det vi trenger, blir vi mer fornøyde med oss selv. Det fører til mer respekt for egen kropp når en kjenner og blir glad i kroppen sin. Da blir det mer glede og positivt å spise.
8.    Mat gir glede! - Det gir glede, lyst og inspirasjon å lage mat sammen med barna, og er en utmerket arena for gode samtaler om mat, råvarer og andre viktige ting i livet.
9.    Matlaging pirrer nysgjerrigheten! - Utnytt barnas nysgjerrighet for råvarene! Jeg har hatt kurs med barn der jeg har fått flere hundre barn til å sløye sin egen makrell, barn slakter gjerne en høne om de får lov!
10. Matlaging er action! - På kjøkkenet bruker vi spennende verktøy for å få frem gode smaker og deilige fristelser. Barn stortrives i dette actionuniverset. Barn som liker å være aktive og som har mye energi, finner seg ofte svært godt til rette med matlaging.  

(Jeg ble intervjuet av Ingveig Tveranger som skrev artikkelen hvor disse punktene sto på trykk i Eiendomsmegleravisen 1 lørdag 11 januar 2014)