mandag 28. januar 2013

Søt mat har betydning for barns temperament

Småbarns temperament har betydning for spisevaner som bidrar til overvekt, viser en ny studie ledet av Folkehelseinstituttet.

Foto: Margit Vea

Forskerne undersøkte om temperamentet til småbarn henger sammen med hva de spiser av søte matvarer, frukt og grønnsaker og hva de drikker. Resultatene bekrefter en av undersøkelsens tidligere analyser hos de samme barna. De viste en sammenheng mellom både engstelighet og impulsivitet hos18 måneder-gamle barn og inntak av søt mat og drikke i samme alder.


Nesten 7000 mødre i Den norske mor og barn undersøkelsen svarte 3 ganger på spørreskjemaer om barnas spisevaner og temperament, - når barna var 18 måneder, tre år og syv år gamle. Når barna var 18 måneder gamle, ble de vurdert i forhold til tre temperamentstrekk: engstelighet, impulsivitet og utadvendthet.
  • Engstelige barn er sjenerte og redde og klenger til de voksne.
  • Impulsive barn er irritable, har raserianfall og er vanskelige til å roe.
  • Utadvendte barn er ofte i godt humør, aktive og svært interessert i andre barn eller voksne.
De ble overrasket over at temperamentstrekk som var vurdert såpass tidlig fortsatte å ha betydning for barnas spisevaner når de begynte på skolen. Tidlig etablerte spisemønstre ser ut til å være svært stabile.Forskerne ble også overrasket over å finne at de utadvendte barna spiste mer frukt og grønnsaker.For stressede foreldre er det av og til lettere å gi etter for barnas lyst på godsaker, enten for å roe masete barn i stressende situasjoner eller for å trøste engstelige og ulykkelig barn. Dette kan være med på å skape eller forsterke en preferanse for søt mat hos disse barna.

At de utadvendte barna er så mye flinkere til å spise frukt og grønnsaker er spesielt interessant. Mange barn nøler med å prøve ut nye typer mat, og grønnsaker er ikke alltid like populære. Utadvendte barn er generelt sett mer utforskende og det betyr kanskje også at de nøler mindre når det gjelder å prøve frukt og grønt.

Dere kan lese mer om undersøkelsen her. 

lørdag 12. januar 2013

Junkfood i storefri

Skolekantinen stopper salg av nudler på grunn av tette vasker på toalettene - ikke fordi det er junk, søppel (kan sammenlignes med en loffskive dynket i palmeolje med et lag smaksforsterker på toppen).
I reportasjen ”Hekta på skolekebab” som ble sendt på TV Haugaland i helgen, fikk vi se elever fra Haraldsvang ungdomsskole fylle gatekjøkkenet på Solvang for å spise pizza, pommes frites, kebabrull og drikke brus til lunsj. Reportasjen er allerede delt over 760 ganger på facebook, og det ikke bare av elever som synes det er stas å komme på Tv. Reportasjen deles til skrekk og advarsel, og som en påminnelse om at vi har en gedigen utfordring i forhold til hva barn og unge spiser i løpet av skoledagen.
Reportasjen viser at flere av ungdommene bruker mellom 100 og 200 kroner hver dag. Noen spanderer på andre, andre låner penger og det er naturlig nok dem som også ”stjeler” noen kroner hjemme for å kunne dele en pizza med kompisene. Det er bekymringsfyllt at skolene tillater og ”legger til rette” for at ungdomsskoleelever får, som det som på engelsk, søppelmat til lunsj. Det er ansvarsløshet og grenseløs omsorg. Det er ikke kebabselgeren sin feil, selv om han kan utfordres til å lage dressingen fra grunnen av, tilby flere grønnsaker i kebaben samt sette opp prisen igjen på frityrmaten. Her er det svikt i alle ledd; kommunen, skolen og foreldre. Reportasjen bør gi oss alle en harsk smak av næringsfattig frityr i munnen.
Det beste for barn og unge i Haugesund kommune og resten av landet, hadde vært tilbud om en god, varm og smakfull skolelunsj, helst gratis, gjerne tilberedt med elevers deltagelse, som igjen vil gi viktig læring i tillegg til næring. Dessverre ser det ikke ut til at politikerne prioriterer dette, så mens vi venter på gratis skolelunsj, bør andre tiltak iverksettes. Å forby elevene å gå ut av skolens område i skoletiden, koster ingen ting annet enn at skolen selv bør bedre tilbudet de har i skolens kantiner – for kantiner finnes, også på Haraldsvang. Jeg har en mistanke om at kommunens skolekantiner har et stort forbedringspotensial, og mye av det som tilbys i dag kan vel knapt kalles mat: nudler (First price – billig i innkjøp og gir godt overskudd i kassen), pizzaboller oppvarmet fra en eller annen lokalforetning og produsert et helt annet sted (er det kjøtt som ligger i sirkel i den søte hvetebollen, eller hva er det mon tro?), ristet loff med skinke og ost, pianoyoghurter og andre søte yoghurter og drikke osv...  Spiser foreldrene dette til lunsj? Sannsynligvis ikke, for kantiner for voksne har blitt bedre med årene.
Vi lar ungdommen få eksperimentere med helsen. Forskning viser at skoler som satser på felles aktivitet i friminuttene og felles skolemåltid med sunn og god mat, får bedre læringsmiljø med mindre mobbing og elevene oppnår bedre skoleresultater. Ungdommen synes det er trivelig å sitte sammen rundt et bord, spise, se hverandre inn i øynene, prate, dele måltidsopplevelse og oppleve samhold.
Vi vet at dårlig kosthold bidrar blant annet til overvekt, diabetes 2 og alle andre livstilssykdommer. Men det er også en sammenheng mellom dårlig kosthold og økt behov for spesialundervisning. Fortsetter ungdommen å spise søppelmat i skoletiden, vil behovet for spesialundervisning sannsynligvis øke i årene som kommer, spesialpedagoger og helsepersonell vil få nok å gjøre. Men jeg tror barn og unge ville fått et bedre liv om det ble brukt mer penger på skolemat enn til spesialundervisning.
”O du som metter liten fugl, velsign vår mat, o Gud!” synges fortsatt som bordvers i mange hjem her i distriktet. Dessverre tror jeg den allmektige hverken ville velsigne eller matet fuglene med den maten vi gir barn og unge i dag. Er det noe vi bør be den allmektige om i 2013, må det være at folkevalgte, skoleansatte og foreldre erkjenner problemet og tar grep slik at barn i Haugesund og i resten av landet får ordentlig mat både på skolen og hjemme.

søndag 6. januar 2013

Det Norske Måltid


Gode norske råvarer er god mat for barn i Norge!

























Skru på TV2 kl. 21.45 i kveld og se hvordan det går med laget Vestpå ( Michelle Fredly Dahl, Arnt Johannesen og meg) og de andre fire lagene i finalen i Det Norske Måltid.

Dette er råvarene fra regionen Vestpå (Sogn og Fjordane, Rogaland og Hordaland) vi presenterer og som spiller hovedrollen i de smakfulle og spennende rettene vi serverer dommerpanelet: 

- Svinenakke fra Prima Jæren, Prima Gruppen AS, Nærbø i Rogaland.
Saftig og mørt svinekjøtt jeg gjerne anbefaler til både små og store! 
- Einebærrøkt laks fra Svanøy laks, Svanøy i Sogn og Fjordane. 
Passe salt, smelter på tungen. Får barna smake laks som denne, er det stor sjangs for at de blir hekta:-)
Kvit Undredal, vellagra, Undredal, Sogn og fjordane
For to år siden var hele familien i Undredal, og alle smakte på denne fantastiske osten. Mye smak og mye sjel. Dette er ost vi må unne barna å få smake på (den er ikke for sterk, barnevennlig). Det er viktig å la barn få smaken på god kvalitetsost. 
- Hardanger eplelikør fra Hardanger saft- og siderfabrikk, Ulvik i Hordaland
En nydlig likør som kan kjøpes på polet. Ikke for søt og ikke for sur - den gir en ekstra god smak i salater også!

Jeg vil også løfte frem to andre råvarer jeg syntes var ekstra spennende. Blåskjell fra Snadder og Snaskum, Rissa i Sør-Trøndelag er økologiske og inneholder mye mat. Kongekrabbe fra Merkevareforeningen Varanger, Bugøynes i Finnmark er god på smak, og det gjør ingen ting om vi spiser mer av denne krabben slik at bestanden holdes i sjakk. Håper prisen på kongekrabbe går ned, slik at også vanlige forbrukere kan nyte delikatessen samtidig som de bidrar til å holde bestanden nede.

I tiden med opptak og planlegging har jeg lært mye av Arnt som er kokk på Bjekkjarvik Gjestgiveri i Austevoll (anbefaler sterkt et besøk der!). Ikke minst var det svært lærerikt å være med i en konkurranse som gikk på TV, samt treffe mange matengasjerte mennesker fra hele landet. 

Jeg har også lært mye om hva matnorge har å by på. Det er oppløftende å se at det mange steder i Norge produseres mat som både er ekte, ren og ærlig - det gir håp for fremtiden! Vi trenger i større grad løfte frem og ta i bruk lokale og tradisjonelle råvarer som gjør godt for både miljø og mennesker.

ØNSKER DERE ALLE ET GODT NYTT MATÅR, og en ekstra stor takk til mine to lagkamerater Michelle Fredly Dahl og Arnt Johannesen for noen uforglemmelige måneder:-)