Under arbeidet med min siste bok "Fiskretter for hele familien", leste jeg en del nedslående rapporter og forskningsresultater om miljøgifter i fisk. Fisk er i utgangspunktet både helse- og miljøvennlig mat, men moderne fangstmetoder, dumping av fisk,
overfiske og oppdrett av fisk er dessverre ressurskrevende og forårsaker store klimagassutslipp
samt store skader på det marine økosystemet. Fisken er vakrest og trives best i sitt naturlige
element. Villfisk smaker også best, men dessverre er flere fiskeslag utrydningstruet. Enkelte
fiskeslag har også et høyt innhold av miljøgifter.
Advarer gravide, barn og unge å spise oppdrettslaks
Miljøgifter er vanskelige å bryte ned og kan hope seg opp i dyr og planter over tid og gjøre fisken
uspiselig. Dette skjer når opptaket av et stoff i en organisme er større enn nedbrytningen og utskillelsen av det. Mange av miljøgiftene er menneskeskapte, slik som polyklorerte bifenyler (PCB) og
DDT. Andre miljøgifter har naturlig opphav – det gjelder blant annet tungmetaller og polyaromatiske
hydrokarboner (PAH). Selv om disse stoffene opprinnelig er naturlige, kan de komme opp i uønsket
høye konsentrasjoner i miljøet, ofte som et resultat av menneskelig aktivitet.
Vanlig laksefôr består blant annet av uraffinert fiskeolje som inneholder
miljøgifter som PCB, dioksiner og bromerte flammehemmere, som blant annet kan føre til overvekt
og diabetes.
Fagfolk er redd for at høyt inntak av miljøgifter også kan føre til konsentrasjonsproblemer,
nedsatt intelligens og ADHD. Innholdet av omega 3-fettsyrer har vært det store argumentet for å
spise oppdrettslaks. Men på grunn av oppdrettsfôret, som er 70 % vegetabilsk, er mengden Omega
3-fettsyrer kraftig redusert de siste ti årene. Ukesbehovet dekkes derfor ikke lenger av to måltider
med laks, men fire.
I Aftenposten denne uken advarer flere norske leger og internasjonale eksperter kvinner og barn til å spise oppdrettslaks. Spesiallege Anne-Lise Bjørke mener det er usikkert både hvor mye giftstoffer laksen inneholder, og hvordan disse stoffene påvirker barn, unge og gravide. Organiske miljøgifter (POP-er), som laksen fôres med i oppdrettsanlegg, er skadelige - spesielt for spedbarn.
Det har lenge vært mistanke om en negativ effekt på hjerneutviklingen er assosiert med autisme, AD/HD og redusert IQ.
Løsningen er at oppdrettsnæringen bruker fôr uten miljøgifter. Ulike teknikker for å raffinere og
fjerne miljøgifter finnes allerede, og tran er ett eksempel på raffinert fiskeolje. Vi som spiser fisken
må stille krav, kreve fisk som er fri for miljøgifter, holder god kvalitet og som er etisk framstilt.
Legen anbefaler å servere barn mer makrell og sild. I boken Fiskeretter for hele familien, er det flere oppskrifter på makrell og sild. Noen av dem har allerede stått på trykk på bloggen.
Mormors makrellkaker
Og hva med stekt makrell i brød eller med potetmos? En vinner her i huset:-)
Stekt makrell
Steketid: Alle fileter stekes i 4–5 minutter
1–2 makrellfileter
per person
hvetemel
salt og pepper
Vend makrellfileter i mel blandet med salt og pepper. Bruk
gjerne en plastpose.
Varm smør i en panne og stek filetene på god varme i 4–5
minutter.
For å unngå at fisken krøller seg under steking, kan dere
skjære noen snitt i skinnsiden på fisken. Stek først fisken med skinnsiden ned
mens dere presser forsiktig med stekespade. Stek den skinnfrie siden til slutt.
Rotmos
1 kålrot eller andre
røtter
(prøv f.eks. å blande sellerirot og poteter,
gulrot og kålrot, persillerot og
poteter,...
)
Vann (nok til at det
dekker)
2 ss smør eller olje
salt og pepper
Kanskje litt helmelk,
fløte eller mer kokevann...
1.
Skrell og skjær kålrot eller andre røtter i
mindre terninger.
2.
Kok opp vann, tilsett smør og kok kålroten
til den er mør, ca. 30 minutter.
3.
Hell av mesteparten av vannet før du moser
med potetmoser eller stavmikser (du kan også bruke blender). Ta vare på
kokevannet.
4.
Ha i mer av kokevannet hvis mosen er for
tykk. Smak til med salt, pepper og eventuelt mer smør.
