mandag 31. desember 2012

Åpent brev til helsminister Jonas Gahr Støre


Kjære helseminister, du kan gjøre en stor innsats for folkehelsen om du tar grep for å styrke råvare-, matlagings- og spisekompetansen blant barn.

Helseminister Jonas Gahr Støre, du sa i høst: "Vi er alle våre egne helseministre. Du er din, jeg er min." Dette sa du under lanseringen av Helsedirektoratets kampanje «Små grep, stor forskjell». Du etterlyser verktøy i arbeidet for å skape endring. Derfor, på vegne av barn og unge i Norge, drister jeg meg til å gi deg noen verktøy i nyttårsgave som jeg håper du vil ta i bruk i året som kommer.

I vårt digitale samfunn kan nettbaserte kampanjer fungere til en viss grad, men barn leser neppe kostråd på nettet. "Det jeg hører, glemmer jeg. Det jeg ser, husker jeg. Det jeg gjør, forstår jeg", sa filosofen Konfucius (551–479 før Kristus). Hvis vi ønsker at barn, unge og voksne skal foreta de små grepene som utgjør en forskjell, bli sin egen helseminister, må de få muligheten til å gjøre.

Hvis barn fikk bestemme

Å gi barn mulighet til å tilegne seg råvare-, matlagings- og spisekompetanse er viktig i dag som matindustrien stadig lokker med nye ferdigmatprodukter.
I en leserundersøkelse Aftenposten Junior nylig hadde, ble en gutt ble spurt om hva han likte best i avisen.
"Matpatruljen", svarte gutten, med henvisning til avisens matspalte.
"Du lager ikke så ofte mat", presiserte faren.
"Men jeg har lyst", svarte sønnen.
Hvis barn fikk bestemme, ville de laget mer mat. Barn har behov for å gjøre, forstå hvordan behandle og bruke råvarer, være kreative, skape og bruke alle sanser. Det krever at voksne som jobber og er sammen med barn, har praktisk kunnskap om råvarer og matlaging..

Matlaging styrker barnet

Hvorfor er det viktig at barn lærer å lage mat? Ikke først og fremst fordi det er sunt, men fordi det smaker godt og beriker livet på alle måter. Mat berører hele mennesket, både sosialt, kulturelt/åndelig, fysisk og psykisk. Å lage mat sammen med andre gir god sosial trening. Barna får utvikle empati, vise gode handlinger, utvikle selvkontroll, selvhevdelse samt oppleve lek, glede og humor. Å delta i matlaging skaper gode relasjoner og godt læringsmiljø. Når barn spiser sammen med andre, nyter de maten i større grad.
Ministeren vil styrke ernæringstimene i skolen, men jeg tror vi bør snakke mindre om ernæring og fokusere mer på råvare-, matlagings- og spisekompetanse, prioritere matglede og måltidsfelleskap. Kan vi forvente at fremtidige generasjoner vil være opptatt av bærekraftig matforbruk, velge økologisk og kaste mindre mat hvis de ikke kan lage mat? Barn kaster ikke mat de har brukt tid på å lage selv.

Skjerpe regelverket

Diagnoser som ADHD og autisme skyldes i høy grad miljøpåvirkninger. Mat som er forurenset av tungmetaller og sprøytemidler, får negative følger for helsa. Når oppdrettsnæringen ikke renser fiskefôret for tungmetaller, når fisken ikke inneholder så mye omega 3-fettsyrer som i "gamle dager", går det ut over barna. Ekstra tilsatt hvetegluten og høyt saltinnhold i brød, produkter som utgir seg for å være mat, men som ikke er mat, og rimelig drikke med sukker eller søtstoffer, er dårlig mat for den oppvoksende generasjon.
Å skjerpe regelverket slik at barn og unge vernes for eksponering av plantevernrester, tungmetaller, resistente bakterier, unødige tilsetningsstoffer (blant annet søtstoff), sukker og matjuks er effektive verktøy, små grep som vil utgjøre store forskjeller.

Maten til de minste

Jeg ønsker også å minne helseministeren på de minste barna. Vi trenger et støttende miljø for førstegangsforeldre og en holdning blant helsevesenets ansatte om at hjemmelaget spedbarnsmat er den beste starten i livet. Altfor mange fôres med pulvergrøt og middagsmat på glass. Forsking på følgene av et slikt ensidig og eksperimentelt kosthold er dessverre ikke prioritert i Norge. Et lite grep vil være å støtte ernæringsrelatert forskning, samt øke matvarekompetansen i helsevesenet.

Lykke til!

Alle barn har rett til god mat som gir dem positive smaksopplevelser og god helse. Hvis vi gir et barn mat, har det mat på bordet for en dag. Hvis vi lærer barnet å lage mat, har det mat på bordet for resten av livet. Hvis barn og unge skal bli sine egne helseministre, må de vite hvordan de kan ta kontroll over maten.
Jeg ønsker deg, Jonas Gahr Støre, lykke til som forebyggings- og ikke minst som helsefremmende minister i 2013. Måtte du få med deg alle de andre ministrene i arbeidet med å foreta de små grep som gjør stor forskjell!

-------

Dere kan lese innlegget på Stavanger Aftenblads nettsider

Og godt nytt år til dere alle mine trofaste lesere og venner i bloggverden. Det er så flott å se alle dere "der ute" som jobber og brenner for at både barn og voksne skal få ren, ekte og ærlig mat på bordet! 

tirsdag 18. desember 2012

Mat som pedagogisk verktøy i barnehagen


Matlaging er en felles aktivitet som gir barna felles positive opplevelser. Når barna får være med å lage maten i barnehagen, blir maten en del av et pedagogisk opplegg hvor flere mål i rammeplanen blir ivaretatt.

Foto: Grethe Nygaard







































Barn i Norge tilbringer mye tid i barnehagen, og spiser derfor mange måltider der. Det har vært satset noe på å øke kvaliteten på maten barna får servert, noe prosjektene ”Bra mat i barnehagen” og ”Fiskesprell” er gode eksempler på. Det har vært både nødvendig og viktig, men dessverre har det vært lite snakk om å la barna få være med å lage maten i barnehagen. 
Før barnehagenes tid, tilbrakte barna mye tid på kjøkkenet. De ble ofte tildelt enkle oppgaver, fikk hjelpe til, og fikk se og studere hvordan mor eller andre behandlet råvarene og lagde maten. Kunnskap om råvarer og matlaging ble på denne måten naturlig videreført fra generasjon til generasjon. I dagens moderne samfunn får mange barn tilbringe lite tid på kjøkkenet om ikke barnehagen (og skolen) gir dem mulighet til det.

I rammeplanen står følgende:
”Barn skal få kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. ” Personalet skal bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold. De skal ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn.
Barnehagen kan bruke mer tid og ressurser på aktiviteter rundt mat og måltider da dette kan være en del av den pedagogiske læringen. Å slippe barna til på kjøkkenet er brukermedvirkning i praksis. Barn får større eierskap til maten og blir også mer positivt innstilt til å smake på nye råvarer og retter.

God mat er viktig for hele mennesket
Med tanke på barnas fysiske helse, vekst, stabilt blodsukker, konsentrasjon og lek, er det god omsorg å gi dem riktig mat. Riktig kost øker forutsetningen for læring og er også viktig med tanke på barns psykiske helse, at skal føle seg vel og unngå stress. Sosialt gir kosthold og måltidsfelleskap barna mange positive erfaringer. Når barn lager mat og spiser sammen utvikler de sin sosiale kompetanse. Barn lærer å spise mer variert, blir tryggere og erfarer mestring, noe som gir positiv selvhevdelse. Under matlagingen og måltidet får barna gode muligheter til å hjelpe hverandre, utøve prososiale handlinger, vise empati. De må vente på tur, kommunisere med hverandre, trene på selvkontroll. Når barna spiser sammen med andre, deles matglede, de lærer høflighet ved matbordet, for eksempel forsyne seg med passelige store porsjoner, la andre få forsyne seg først, vente til alle har fått osv.

Stimulering av sanser

Foto: Margit Vea







































Råvarer er et fantastisk verktøy personalet kan bruke når barna skal stimuleres til å oppleve med alle sanser. På kjøkkenet blir lukte- og smakssansen utfordret i særlig stor grad. Barna kan for eksempel eksperimentere og smake på ulike krydder, ulike bærsorter eller forskjellige type fiskeslag. Hvem har for eksempel sagt at barn ikke liker sild? Et sanselig kjøkken bruker ikke bare smakssansen. Med mat som pedagogisk verktøy tar barn i bruk fantasien, den kreative tenkningen og skapergleden. Barn får videreutvikle kroppsbeherskelse (jeg kan!), grov- og finmotorikk og får gode muligheter til å praktisere og øve på hvordan de skal utøve god hygiene.

Mat og læring
Med mat som pedagogisk verktøy kan barnehagen lære barna hva norsk matkultur er, gi dem erfaringer og smaksopplevelser fra andre kulturer, lære barna hvilken mat som produseres og dyrkes i nærmiljøet og hvilken mat vi spiser i ulike høytider. Ved å supplere nærmiljøet til barnehagens arealer og aktiviteter, kan dette bidra til å få barn til å forstå betydningen av bærekraftig utvikling, sørge for at barn utvider sin forståelse for kulturelle likheter og forskjeller og bidra til at barn utvikler sin kulturelle identitet.

Mat og råvarer gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter innen alle årstider og kan være et fantastisk utgangpunkt som verktøy i denne sammenhengen.
På kjøkkenet får barn erfaringer med volum, regning, vekt og tid. De kan vurdere størrelsen på ulike tomater og smake på dem etterpå. De kan hjelpe til med oppskriften, ett egg, to egg..., dekke bord, vente på at suppen kokes ferdig, piske egg og mye, mye mer.

Ved å la barn lære å sette ord på inntrykk og opplevelser smaker, har det betydning for videreutvikling av talespråket og gir et rikere språk i barnehagen. Hvordan smaker for eksempel en rå potet sammenlignet med en som er kokt? Hvordan er konsistensen? Hva kan vi lage av poteter? Hvordan smaker fisk med...? Hvordan kan det for eksempel ha seg at egget vokser når vi pisker det? Hvordan lager vi brød? Mat gir ikke kun næring til kroppen, men gir også næring til barnas filosofiske verden.

Barns medvirkning
Barnehagen bør arbeide for at alle barn får erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet. Det er ingen aldersgrense for å delta på kjøkkenet. Her er noen eksempler på hvordan barn kan medvirke:

-       skrive handlelister
-       gå i butikken
-       sette varene på plass
-       vaske grønnsaker og frukt
-       lage maten både inne og ute
-       smake på maten, kjenne om den smaker nok....
-       dyrke mat
-       dekke bord
-       rydde og vaske

Eksempler hvordan bruke mat som pedagogisk verktøy
Jeg kunne nevnt mange eksempler på hvordan mat kan brukes som pedagogisk verktøy, men er neon forslag hvis farger er på timeplanen.
- Kjøp inn grønnsaker og frukt i mange forskjellige farger. Legg dem i en stor kurv og plasser kurven midt på bordet. Barna kan sitte eller stå rundt og dere kan begynne å snakke om farger, ev. smake på frukten eller grønnsaker og la barna få prate om opplevelsene sine. I løpet av uken kan dere lage supper i flere farger:
-       - rødbetesuppe: rosa/ lilla
-       - tomatsuppe: rød
-       - brokkolisuppe: grønn
-       - gresskarsuppe: gul

Det kommer flere forslag på konferansen "Mat i barnehagen" i Oslo 15 januar. 

Alle barn har rett til god mat som gir dem positive smaksopplevelser og god helse. Å bruke mat og matlaging som pedagogisk verktøy i barnehagen er god pedagogikk og god omsorg. Så kos dere med god samvittighet på barnehagekjøkkenet!


Vil du bli inspirert, kan du se denne lille svenske videosnutten om ukens kokk i barnehagen:
http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=P6fSKPynjg0



onsdag 12. desember 2012

Julegløgg - barnevennlig variant

Finn frem litt ekstra gløggkrydder når du først er i gang.
Pytt krydderet i små poser, og du ahr en smakfull julegave:-)








































Lys gløgg inneholder eplemost og er mildere enn den røde gløggen. Liker dere den best rød, så bruker dere solbærsaft i stedet.

6 dl eplemost eller eplejuice eller bruk solbærsaft
10 hele kardemomme eller allehånde
2 stjerneanis
12 nellikspiker
1 kanelstang
1 ss rørsukker
1 neve hakkede mandler
1 neve rosiner

ev. økologisk appelsin i skiver

 Ha eplemost, kardemomme eller allehånde, stjerneanis, nellikspiser, kanelstang og sukker i en kjele og kok opp. 
La det småkoke i 3 – 4 minutter før du slår av plata og lar det stå og trekke til seg smak i minst 30 minutter, gjerne så lenge som 2 – 3 timer for å få mest mulig smak ut av krydderet.
Sil gløggen gjennom en sil slik at krydderet ligger igjen.
Varm opp gløggen igjen og ha i rosiner, hakkede mandler og eventuelt appelsin i skiver rett før servering.


Bløtlagte rosiner:
Ha rosinene i et syltetøyglass og dekk dem med vann. Sett dem i kjøleskapet i minst 12 timer. Rosinene kan holde seg en uke i kjøleskapet.

søndag 9. desember 2012

Julemat til babyen

Kanskje julemat til babyen blir tema på barnematkurset mandag 17 desember kl. 11.00 - 13.00? Flere har etterlyst kurs i babymat i Haugesundsdistriktet, blant annet et par som skal "hjem" i juleferien. Hvis det skulle være noen som har tid og lyst i førjulsstria, er det bare å melde seg på. Send en e-post: margit@barnemat.com, eller sms: 48259233.

Pris: 300 kr
Sted: Ørpehaugvegen 2 (hos meg)




mandag 3. desember 2012

Pepperkakedeig og kaker


Tror pepperkakedeigprodusentene at vi sover i timen? Ikke vet jeg, men nå er pepperkakedeigprodusentene avslørt. Hvis vi vil barna skal få litt ekstra palmeolje i maten, er det bare å servere dem industriproduserte pepperkaker eller pepperkaker laget av industriprodusert pepperkakedeig. Det finnes heldigvis alternativer. Dette er en meget enkel oppskrift - den er rask å lage, lett å kjevle, men må hvile ett døgn og to. Et tips er å lage flere porsjoner med det samme, så har du en adventspressang til naboen også:) Men prøv dere først frem med en porsjon. Det er foresten ikke få kilo peppekakedeig jeg har laget til diverse julebasarer i årenes løp. 

Oppskriften gir ca. 200 pepperkaker. 

250 g meierismør 
2 dl sirup (helst lys)
4 dl rørsukker
2 ss kanel
knapt 1 ss malt nellik
ev. 1 ts malt ingefær
2 dl vann
1 ss natron
13 dl hvetemel og litt mel til utbaking
ev. skåldede halve mandler

Slik lager dere deigen: 
Smelt smøret sammen med sirupen i en gryte. Mål opp sukker og hell det i en stor bakebolle sammen med alle krydderne. Hell over  smeltet smør med sirup og bland godt. Hell i vannet og rør igjen. La blandingen avkjøles til romtemperatur. Bland melet godt med natron og ha det i deigen. Arbeid deigen sammen. Den blir ganske løs og sveller etterpå. Legg den enten godt tildekket i bakebollen eller i en stor plastpose. La den hvile i kjøleskapet i 1–2 døgn før den kjevles ut. I hviletiden får melet tid til å svelle slik at deigen blir meget lett å kjevle. Deigen kan gjerne eltes litt før den kjevles ut.

Slik baker dere ut deigen: 
Ha litt mel på bakebordet og kjevle ut litt deig om gangen. Stikk ut kaker med pepperkakeformer. Løft dem forsiktig over på et bakepapirkledd stekebrett med en stekespade. Pynt gjerne kakene med halve skåldede mandler. Press dem godt ned i kakene slik at de blir sittende fast under stekingen.  Stek kakene ved 200–225 grader i 4–6 minutter. Pass nøye på! Tiden går raskere enn du tror. Barna liker å pynte kakene med farget melisglasur. Bruk da gjerne naturlige farger fra bringebær (rosa/røde), blåbær (lilla), basilikum kokt og moset i sirup (grønn) og skall fra økologisk sitron og appelsin kokt i sirup (gul).