fredag 28. september 2012

Nye råd for å begrense furaninntaket hos spedbarn og småbarn

Mange små vokser opp på varmebehandlet mat forseglet på glass, og desverre er det de minste barna som ofte har det mest ensidige kostholdet i familien. 

(Foto: Margit Vea)


Vitenskapskomiteen for mattrygghet har gjort en risikovurdering av det potensielt kreftfremkallende stoffet furan i den norske befolkningen. De konkluderer med at dagens inntak av furan gir grunn til bekymring i alle aldersgrupper, men at barn mellom 6 måneder og 2 år er spesielt utsatt. Furan får vi i oss via hermetikk og forseglede matvarer på glass som har vært varmebehandlet, blant annet barnemat. Undersøkelsen viser at barn i ettårsalderen får i seg mer furan i forhold til kroppsvekten enn større barn og voksne, og middagsmat på glass er hovedkilden.
Furan er et lettfordampelig og fettløselig stoff som har vært i varmebehandlet mat til alle tider, men inntaket har økt som følge av større forbruk av varmebehandlede kommersielle matvarer.

Helsedirektoratets har nå kommet med egne råd for å begrense furaninntaket hos spedbarn og småbarn. Her følger rådene, med noen kommentarer fra meg.

GI MORSMELK I HELE FØRSTE LEVEÅR
Hvis mulig, gi spedbarnet morsmelk i hele første leveår, og gjerne lenger, men med tillegg av annen kost fra cirka 6 måneder. Det er grunn til å tro at det er lite furan i morsmelk. Morsmelkerstatning er et godt alternativ for dem som av ulike årsaker ikke kan gi morsmelk. Det er ikke gjort målinger av furan i morsmelkerstatninger i Norge.


GI BARNET JERNRIK GRØT FRA CIRKA 6 MÅNEDERS ALDER
Grøt er en viktig kilde til energi (kalorier) og jern, som barn trenger ekstra tilførsel av fra cirka seks måneders alder. Både industrifremstilt og hjemmelaget grøt har lavt innhold av furan. Den største produsenten av barnemat har endret sammensetningen av grøt med frukt slik at innholdet av furan nå er like lavt som i annen grøt.
MIn kommentar: Det sikreste er å lage babygrøten selv. Lag av økologisk korn og søt med økologiske tørka aprikoser som naturlig inneholder mye jern. Her er flere oppskrifter på grøt.
GI BARNET MIDDAGSMAT FRA CIRKA 6 MÅNEDERS ALDER
Lag gjerne hjemmelaget middag. Det er funnet høyt innhold av furan i middagsmat på glass. Vi vet ikke hvordan nivåene av furan er i hjemmelaget mat, men ved å variere maten, minsker du sjansen for at barnet skal få store mengder furan fra enkeltprodukter.
Min kommentar: Flott at de nå anbefaler å lage middag til babyene selv. Hjemmelaget inneholder sansynligivis også mer jern og mer av andre gode næringsstoffer. Velg økologiske råvarer så langt det lar seg gjøre. 
VARM MATEN OPP SKÅNSOMT
Furan fordamper lett. Derfor kan det hjelpe å helle middagsmat på glass over i en kjele og varme forsiktig opp på komfyren mens du rører. Vi vet ikke sikkert hvor mye dette kan redusere innholdet av furan, men The European Safety Authority, EFSA, har konkludert med at man kan redusere innholdet av furan i noen matvarer ved å varme opp maten på denne måten.
GI BARNET GRØNNSAKER OG FRUKT FRA CIRKA 6 MÅNEDERS ALDER
Frisk frukt og grønnsaker inneholder antioksidanter og vitaminer, som trolig kan beskytte mot uheldige stoffer. Det er viktig å lære barn å like frukt og grønnsaker tidlig, men ikke gi så store mengder at det opptar plassen i små mager til mer næringsrik mat som grøt og middag.
Min kommentar: Jeg mener dette er litt selvmotsigende. I middagen bør det vel være grønnsaker? Babyer kan spise masse grønnsaksmos, og da gjerne ispedd godt meierismør (gjerne økologisk) og gode oljer, som olivenolje (jomfru). Det er viktig at barna får frukt, men som de her sier, så er grønnsaker viktig. 
GI GJERNE BRØDMAT NÅR BARNET KAN TYGGE
Det ser ut til å være lite furan i brød. Bruk grovt brød med tre eller fire mørke felter på Brødskalaen og variert pålegg.
Min kommentar: Brødskalaen er villedende. Hvis brød har tre mørke felter, er det stor sansynlighet for at brødet kun inneholder 52 % sammalt me. Bak gjerne brød selv! Velg også helst økologisk så er dere sikre på at barnet ikke får i seg sprøytemidler.Vær også oppmerksom på at brød ofte er tilsatt ekstra hvetegluten og palmeolje. 
Rådene over er ikke fullstendige og er utarbeidet med sikte på å begrense inntaket av furan. Utfyllende kostråd finnes i brosjyren «Mat for spedbarn». Den får alle spedbarnsforeldre utdelt på helsestasjonen, og den ligger også på nett.
Fakta om Furan kan du lese på Mattilsynets nettsider. 

onsdag 19. september 2012

Babygrøt trekkes fra markedet

En pakke HOlle 3-kornsgrøt
Importøren Alma Norge AS og Vitalkost AS ber de som har kjøpt produktet Holle økologisk 3-kornsgrøt (babygrøt), levere det tilbake til butikken der det er kjøpt, eller kaste det. Tilbakekallingen gjelder produktet med best før-dato 25.04.2013.
Årsaken er at det er funent for høye verdier av muggsoppgiften Ochratoksin A ien prøve fra partiet. Dere kan lese mer om dette på Matportalens nettsider.

onsdag 12. september 2012

Ekte, ærlig og ren mat - fordi vi fortjener det

I går ble TVHaugaland med på jakt etter juksemat i butikken. Dere kan se innslaget her: På jakt etter juksemat.


Vi har fått flere og flere merkelige produkter i butikkhyllene og matbransjen preges av juks. Hva er mat? Mange produkter som står i butikkhyllene i dag, kan neppe kalles mat. Et eksempel er osteetterligninger som Topping og Revet, som jeg også snakker om i dette innslaget. 

Barn er ekstra utsatt for matjuks. 
I gamle dager gikk barn og handlet før de kunne lese. I dag er det ikke enkelt for barn å finne frem på egen hånd i jungelen av fargerike emballasjer med juksemat. Denne helgen inviterte vi familien på pizza, laget fra grunnen av. Jeg hadde glemt å kjøpe ost, og ba derfor en av guttene å gå innom butikken på veg hjem. - Kjøp en stor pakke eller to små, sa jeg, og så for meg den gule pakningen med Jarlsberg eller Norwegia ost.

Revet inneholder mest vann og rapsolje

Barn bruker alle sanser når de handler, og ser mer på bildene på fremsiden enn tekst i liten skrift på baksiden - noe som for såvidt også mange voksne gjør. Så guttungen kom hjem med en pakke Revet. Barn snur ikke pakken som de tror er ost, for å lese at det i stedet for revet ost, er en masse laget av vann, rapsolje, fargestoffer m.m.

Innhold i familieskinke: Renskåret svinekjøtt (73 %), vann, salat (1,7%), stivelse, glukose, stabilisator E450, E451, E407, antioksidant E316, Konserveringsmiddel E250, E262, E325

Barnefamilier er også et offer for matprodusentenes utspekulerte merking av produkter. Familieskinke som Gilde fronter mot familier er et grelt eksempel. Dette er en av skinkene med lavest kjøttinnhold, mer bindemiddel og E-stoffer. Synes vi dette er godt nok for familier? Har dere andre grelle eksempler på utspekulert merking, så kom med dem!

Matjuks og dårlige matprudukter har skapt behov for nye begreper som ekte mat, ærlig mat og ren mat - ord som presiserer i større grad at det er ordentlig mat vi vil ha. Jeg liker slagord, og vil avslutte dette blogginnlegget med et nytt: Ekte, ærlig og ren mat - fordi vi fortjener det! 

fredag 7. september 2012

Matbokser, designmuffins og gourméklubber


Lanseringen av nye matpakke- og matboksbøker har blåst nytt liv i matpakkedebatten. I  artikkelen «Glade matpakker» forteller en av forfatterne, Susanne Kaluza, at det av og til kanskje kan være morsommere å spise en brødskive formet som en stjerne, en fiskepudding formet som en hai, et kokt egg formet som et hjerte eller Mikke Mus-mango. Barn vil jo helst ha det morsomt hele tiden, også når de spiser! Men hva med voksne?
Matbokser er trendy. Designmuffins likeså. Det lages snart ikke muffins uten at de dekoreres med konditorfargede kremer og spiselig pynt bestilt fra utlandet via internett, hvis man ikke er så heldige å ha en spesialbutikk i nærmiljøet. Gourméklubber har vært og er trendy. Er man medlem i en gourméklubb, må man helst imponerer med mystisk skum og sensuell damp, og holde på med forberedelser og tilberedning i dagevis. Det skal ta tid – det skal være avansert, for vi liker å skryte litt. Men hverdagsmaten, det er ikke like stas!
Når matmagasiner begynner å ligne interiørblader kan man stille spørsmålet om hvorfor man lager mat. Er det for å ha noe å vise frem? Når det ikke er plass til flere møbler i huset, når vi har pusset opp to til tre ganger allerede, når vi ikke har flere ideer til bilder vi kan legge ut på facebook eller blogg, da kan det være kjekt å finne seg en ny designhobby – matdesign.
Hver dag er en fest... (Foto: margit vea)

Selv har jeg, av flere årsaker, aldri vært tilhenger av å servere barn «Mikki Mus-mat». Barn trenger å øke sin spisekompetanse, og det gjør vi ikke ved å gjøre måltidet til en underholdningssituasjon. Jeg er heller ikke blant dem som prioriterer å bruke tid på å stasje blåbærmuffinsene – de ser fristende ut selv uten rosa glasur og lilla blomster. Smaker bedre gjør de sansynligvis også. Og hvorfor være med i en gourméklubb når hver dag er en «fest»?

tirsdag 4. september 2012

Barn høster poteter på Vitengarden

(Foto: Margit Vea)


På Vitengarden får barn høste poteter og lære om hvordan potetene blir til. Søndag 2 september var grønnsaker temaet da jærmuseumet arrangerete "Smak av høst" på Vitengarden. Bønder fra distriktet tok med seg førsteklasses råvarer som alle besøkene fikk smake på og kjøpe med seg hjem.


(Foto: Helene Østby Larsen)
På Vitengarden har de en god tradisjon med å arrangere mange aktiviteter for barna. Denne gangen fikk de prøve seg som grønnsakkokk og fikk også bli med i potetåkeren.
















Der fikk de plukke,


(Foto: Helene Østby Larsen)
(Foto: Margit Vea)

















vaske,





kutte og 



(Foto: Helene Østby larsen)



steke poteter på bålpanne.


(Foto: Helene Østby Larsen)

Vitengarden tar imot både barnehager og skoler som får mulighet til å lære ved å gjøre. Barna får være med på praktisk gårdsarbeid gjennom året, samt få innføring i lokale mattradisjoner. Utstillinger og gjenstander blir også trekt inn i formidlingen, og naturfagundervisningen vektlegger biologisk mangfold. På Vitengarden blir vi invitert til å være aktiv og utforske naturvitenskap og historie på nyte og engasjerende måter. Les mer om Vitengarden her

lørdag 1. september 2012

Tilsetningsstoffer påvirker barns oppførsel



Mange er vel egentlig ikke i tvil lenger over at barns adferd, psyke og helse blir påvirket av fargestoffer og andre tilsetningsstoffer. På Daily Mails nettsider er en interessang artikkel om forskning rundt problematikken; Additives ´make children behave badly´. Tilsetningsstoffer som brukes ukritisk i mat og drikke for barn, kan forårsake raseriutbrudd og forstyrrende oppførsel. Studien, som er støttet av engelske myndigheter, bekrefter det mange foreldre lenge har hatt mistanke om, at kjemikalier fabrikkene putter i godterier, kjeks og annen mat har negativ innvirkning på barn. 

Jeg har tidligere skrevet en liste over hvilke fargestoffer og tilsetningsstoffer vi bør være ekstra oppmerksomme på: Barn er spesielt utsatt for tilsetningsstoffer. Foodmatters har også skrevet en sak om dette: Which food additives make children behave badly?

Vi får håpe det blir strengere forskrifter rundt bruken av E-stoffer - at fabrikkene som produserer all dritten og politikere som som legger føringer for hva som er lov og ikke lov å putte i "maten" barna spiser, kjenner skam over hvordan de er med og påvirker barnas helse og hverdag på en forferdelig negativ måte.