torsdag 28. juni 2012

Barn kokkelerer med fisk på Skudefestivalen


Skudefestivalen er en festival ved havet, og i år får barn fra 6 års alderen muligheten til å lage og spise fisk mens de er på festivalen. Jeg har savnet fokus på fisk og muligheten til å spise god fiskemat på festivaler i distriktet. Og hvor passer det vel bedre å sette fisk på matfatet enn nettopp norges største kystkulturfestival, Skudefestivalen? Takk til festivalkomiteen som tente på idéen! 


(Foto: Skudefestivalen)

Fiskesprell gir støtte til dette tiltaket, og festivalen selv bidrar slik at dette blir et gratis tilbud til barna. 
Vi starter fredag 29 juni kl. 12 og holder på til kl. 16.00 både fredag, lørdag og søndag. Deltakerne får velge mellom flere fiskesorter som torsk, sei, lyr, breiflabb og laks, og marinader om de vil. Fiskepakken skal griller og de får velge mellom flere grønnsaker (se oppskrift lenger nede). 
Referat fra festivalen kommer om litt! 


FISKEPAKKER PÅ GIRLLEN

Beregn ca. 170–200 g fiskefilet per person, eller så mye barna spiser, og grønnsaker etter ønske. Dere kan også bruke andre fiskeslag enn de som er foreslått her. Pakkene kan stekes i ovnen eller legges på grillen.

Slik gjør du:
1.     Frens fiskefileten for ben og skinn og kutt i passende biter.
2.     Legg fisk og grønnsaker etter ønske på et ark grillfolie penslet med olje eller smør.
3.     Dryss over krydder, salt og pepper etter ønske. Legg over rømme eller saus etter ønske.
4.     Pakk folien sammen og legg den på grillen.
5.     Skattkisten trenger 5 til 10 minutter på en god varm grill. Tidene er litt avhengig av mengdene i skattkisten. Det er lurt å ikke lage den for stor, lag heller flere.



Kokosmelkmarinade
olivenolje
½ dl søt chilisaus 1 ½ dl kremet kokosmelk

4 x 200 g fiskefilet eller koteletter av laks eller ørret


Grønnsaker som passer godt til:
2-4 minimais (ev. gulrøtter) delt i to en håndfull korianderblader
200 g bønnespirer

ev. eple i båter

Teriakimarinade (4 porsjoner) 
4 x 200 g fiskefilet eller koteletter av laks eller ørret

1 dl teriakisaus
saft av 1 sitron

Grønnsaker som passer godt til:

2-4 vårløk
små brokkolibuketter 1 gulrot i staver


Slik gjør dere: Smør litt olivenolje eller smør på folien før du legger på ingrediensene. Bland den søte chilisausen med kokosmelk eller teriakisaus med saft av sitron i en stor bolle. Legg fiskefiletene i bolle og pass på at all fisken dekkes av saus. Vask og skjær grønnsakene.

Legg først grønnsakene og urtene på folien og deretter fisken. Hell over eventuell saus som er blitt til overs. Brett folien over fisken og pakk den godt inn. Legg foliepakkene på en rist over grillen i 5 til10 minutter, eller stek dem i ovnen. 


SALATKEBAB
I denne salatkebaben kan du ha både stekt fisk og reker, men også grillet fisk eller kjøtt er godt.

Tips: En Peel Appeal er god å strimle gulrøttene med. Prøv også en god potetskreller når du strimler kål, kanskje det er lettere enn å bruke kniv?

1 issalat
5 hvitløksfedd
½ lite kålhode
3 gulrøtter
1 løk
2 ss peanøttolje
2 dl kraft eller vann
2 ss soyasaus
1 ts brunt sukker
pepper

stekt fisk eller reker til å ha på toppen

Slik gjør du:
1. Skyll issalaten og ta bladene forsiktig fra hverandre. Legg dem i en bolle.
2. Skrell og hakk hvitløken.
3. Skyll og strimle kålen i tynne strimler. Bruk en kniv eller prøv med potetskreller.
4. Skrell og strimle gulrøttene.
5. Finhakk løken.
6. Varm oljen i en wok. Fres hvitløken , kål, gulrøtter og løk i et par minutter. Ha i kraft eller vann, soyasaus og sukker. La blandingen surre i 5 minutter.
7. Smak til med pepper. Fordel blandingen i issalatblader og legg på stekt fisk og/eller reker, fisk eller kjøtt. 

søndag 24. juni 2012

Hjemmebakt helnorsk økologisk brød uten søl

Jeg ble rett og slett lykkelig da jeg oppdaget  Økologisk spesialkorns nettbutikk hvor jeg enkelt kan handle ferskt økologisk mel malt på steinkvern i en mølla i Sigdal. Kornet kommer rett fra bonden og er dyrket og foredlet med omtanke. Nå har jeg prøvd emmer og sammalt spelt og gleder meg til å teste ut de andre kornsortene etterhvert!  



Økologisk korn og mel kan bestilles på Økologisk spesialkorns nettbutikk.

Det er flere oppmuntrende ting som skjer på matfronten om dagen, blant annet norske kornbønder som børster støv av "gamle" norske kornsorter som de siste årene så og si har vært glemt, gjemt bort på mørke loft og kott. Flere satser på å dyrke frem disse gamle kornsortene igjen som blir tatt vel imot at de mange som etterhvert opplever å få magebesvær av butikkbrød og vanlig hvetemel. I følge Økologisk spesialkorn som har et eget mølleanlegg i Sigdal i Buskerud, er ikke alle kornsortene verdt å ta vare på, men enkelte kornklassikere er mer verd enn gull. Økologisk spesialkorn tilbyr opprinnelige økologiske kornarter og sorter som enkorn, emmer, spelt, svedjerug og andre landsorter av hvete. De eies av økologiske dyrkere som fokuserer på jordfruktbarhet og kornkvalitetet. De lager alle kornpartier separat etter innhøstning slik at de kan spores tilbake til dyrker og areal. 

Opprinnelige eller klassiske kornsorter har vanligvis lavere gluteninnhold sammenlignet med for eksempel moderne hvete. Dette er fordi mange moderne sorter har blitt foreldlet frem til å tilfredsstille industribakerens krav til rask heving og sterke bindingsegenskaper. Mange av landsortene krever at man tilpasser baketeknikken etter deigens egenskaper. Det kan bety lengre hevingstider - og hevingstid er noe vi har massevis av i heimen! Til gjengjeld smaker det mer og kroppen evner å ta opp flere av mineralene i kornet, fordøyelsen går lettere og magen får en bedre følelse. 


Oppskrift på hjemmebakt helnorsk brød uten søl

Visste du at 70 % av brødet som selges i butikkene er importert, ikke bakt i Norge? Baker du brødet ditt selv, kan du bruke norske kornprodukter og du unngår også at brødet får et unaturlig høyt innhold av gluten og tilsetningsstoffer. Jo grovere du baker brødet, desto rikere blir det på kostfiber, mineraler og vitaminer.

Men med tanke på oppvasken og ryddingen som venter i etterkant, kan det være et tiltak å sette i gang. 
Til deg som vil prøve; - det finnes enkle metoder. Først av alt; skaff den en maskin som kan elte deigen for deg. Hemmeligheten er å lage deigen en tanke løsere. Brødet blir fantastisk godt, selv uten en elteomgang på kjøkkenbenken. Når brøddeigen er ferdig hevet, heller du den direkte fra bakebollen over i brødformene. Du trenger strengt tatt ikke ta i deigen med fingrene. ...

(Lag deigen litt løsere/ mer klissete.... Foto: Margit Vea)


Ha gjerne flere kornslag, som for eksempel rug, emmer, enkorn, havre, bygg, hvete og spelt i deigen, slik at du reduserer risikoen for glutenintoleranse. Det er forskjeller i næringsinnhold og egenskaper mellom  kornslagene. Fiberinnholdet i rug er høyere enn i hvete, mens havre har et høyere innhold av jern enn rug og hvete. Spelt har bedre bakeevne enn emmer osv. 
Frø er godt for magen, og alle typer frø kan brukes i brød. Knuser du frøene, utnyttes fettsyrene enda bedre i kroppen, som for eksempel linfrø. Frø har høyt innhold av kostfiber og sunne en umettede og flerumettede fettsyrer (som omega 3-fettsyrer).

Norsk økologisk helsebrød uten søl
Gir 2 brød.

1 liter vann
10 - 20 g gjær (fersk eller tørrgjær fra pose)
1 ss honning eller brunt sukker (kan sløyfes)
1 ts salt
1 dl knuste linfrø
ev. 1 dl valnøtter (kan knuses)
4 dl emmer
8 dl sammalt spelt
ca. 7 dl siktet spelt
½ dl linfrø-, raps- eller olivenolje

Varm opp vannet til 37 grader. Bland vann, gjær, honning (ev. sukker) og salt sammen og rør godt til gjæren er oppløst. Om du bruker tørrgjær, tilsetter du gjæren sammen med noe av speltmelet før du har i de andre kornsortene. Tilsett resten av ingrediensene men hold tilbake noe av det siktede speltmelet. Arbeid deigen godt, gjerne i kjøkkenmaskin og ha i olje etter en stund. Om deigen er for løs, kan du tilsette resten av speltmelet og eventuelt enda litt til. Deigen skal være litt løs og klissete og må holdes i bollen hele tiden. Dekk til med klede og forhev deigen i 1-2 timer eller lenger. (Sett på klokken).
Hell deigen rett fra bollen og over i smurte former, eller former som er kledd med bakepapir på 1 ½ liter. Etterhev under klede til brødene er blitt 1/3 større. Brødene stekes på 200 grader i ca. 45 minutter.
Avkjøl brødene under klede. Brødet holder seg fint i tre dager.


 Tips: Er barna skeptiske til frø og nøtter i brød? Før du har dem i deigen, kan du knuse dem med en stavmikser eller hurtigmikser. Barna vil ikke merke at brødet inneholder frø eller nøtter. 


onsdag 20. juni 2012

Den årlige testen av grillpølser

(Foto: Margit Vea)


Sommerferien er like om hjørnet, og da kommer også grillpølsetestene! Magasinet Foreldre og Barn har utført en test på grillpølser og da spesielt sett på hvor mye kjøtt og fett det er i pølsene. Høyest poengskåring fikk Finnsbråten Mer Smak. Blandt pølsene som selges i vanlige butikker, kan nok seieren til Finnsbråten Mer Smak være fortjent. Den inneholder mye kjøtt og lite fett, og som vanlig er testerne opptatt av fettinnhold og mindre opptatt av hvilke andre ingredienser pølsene inneholder. På andre plass kom Gilde go´og mager grillpølse med hele 6 E-stoffer.


Pølser kan være et ok middagsalternativ, men valget av type har mye å si. Aller helt bør man kjøpe pølser hos en slakter eller i en kjøttforretning. De selger ofte pølser som inneholder mer kjøtt, lite konserveringsmidler og færre unødvendige E-stoffer. Jeg går for "rene"  pølser med ekte vare, selv om det innebærer mer fett, enn pølser med mange E-stoffer. Og helst bør pølsene inneholde litt blod, det er en god kilde til jern!


Tilbehøret betyr mye. Lyse pølsebrød inneholder masse sukker og konserveringsmidler og blir liggende som en deigklump i magen. Jeg ble utfordret av Foreldre og Barn til å komme med gode forslag til tilbehør: 

1. Hjemmelagede pølsebrød.
Lag en gjærdeig som minner om rundstykker og form som pølsebrød. Du kan selv velge hva slags mel du bruker, avhengig av hva dere foretrekker. Pølsebrød kan du gjerne lage en stor porsjon av, for de holder seg fint i fryser og kan tines opp etter behov.
Hjemmelagde pølsebrød gir deg oversikt over hva barna faktisk får i seg, og smaker godt både for store og små.
2. Pølse med salatkebab
Skjær strimler av gulrot og kål og fres dem i litt olje sammen med hvitløk. Ha i litt vann, soyasaus og sukker og la blandingen surre i 5 minutter. Smak til med pepper. Fordel blandingen i issalatblader og legg pølsen på toppen.
Blandingen holder seg godt et par dager i kjøleskap.
3. Hjemmelaget potetmos
En hjemmelaget potetmos er mye bedre og sunnere enn mos fra pose. Kok opp poteter, sellerirot og jordskokk og mos sammen med litt melk og smør. Bruk gode urter for å sette smak.
Mosen holder seg et par dager i kjøleskap.


Innhold Finsbråten grillpølser: Norsk svine– og storfekjøtt (65%), vann, tapioka, konserveringsmiddel E508, E250, løk, salt, muskat, ingefær, pepper, hvitløk, antioksidant E300 og dekstrose (mais).


Innhold Gilde Mer Smak Grillpølser: Kjøtt av svin og storfe (60 %), vann, stivelse, salt (1,8 %), løk, glukose, krydder, stabilisator E450, E451, antioksidant E315, konserveringsmiddel E262, E325, E250. Kan inneholde spor av melk. Glutenfri




lørdag 16. juni 2012

Mat og matlaging er livet!


Smilende jenter, Adine og Emma, med smilende pizza! (Foto: Margit Vea) 

"Jeg må spare litt av pizzaen til broren min, for det lovte jeg," sa Emma, og spurte om jeg hadde en liten pose hun kunne legge pizzastykket i. Å ta med mat hjem til søsken eller foreldre, er alltid stas.

Forige uke var siste kursdag på kokkekurset for barn på Skåredalen skole før sommeren. Denne dagen smakte maten ekstra godt. Hjemmelaget pizza med tomatsaus av ferske tomater gikk ned på høykant. Og når desserten, bærpaien kom på bordet, skulle gjengen gjerne hatt lengre tid så maten kunne synke litt.

En glad pizzagjeng! (Foto: Margit Vea)

- Dette er kjekt!, utbryter gjengen i kor. - Når blir neste kurs? 
Diskusjonen gikk heftig for seg da jeg spurte dem hva de syntes hadde vært mest spennende å lage og smakt best. Til slutt ble de enige om at alt smakte vel egentlig godt. 
Det har vært en fornøyelse å være sammen med denne matglade og entusiastiske gjengen! Jeg fikk lyst til å dele et par bilder som kanskje kan inspirere andre til å starte med kurs. Barn elsker å lage mat, og jeg har en drøm, et håp om at flere barn skal få anledning til å gå på matkurs. Ta gjerne kontakt for å få tips og veiledning dere som har lyst til å prøve:-) 

Kjeks var kanskje en av favorittene det også? (Foto: Margit Vea)
Mat og matlaging er kjekt og gøy, det er godt, det er sosialt, det er sunt, det er engasjerende og kreativt. Mat og matlaging er så mye, DET ER LIVET!



mandag 11. juni 2012

Markedsføring mot barn og gloryeeffekt

Selskaper som McDonald´s og Coca-Cola Enterprises er svært kreative i arbeidet for å bli assosiert med noe helsefremmende og positivt som sport og veldedighet. De finner stadig nye veier for å oppnå den såkalte ”gloryeeffekten”.


Markedsføring av mat til barn er, i følge WHO, omfattende internasjonalt. I Aftenposten søndag 10 juni, kunne vi lese at mesteparten, hele 90 % av markedsføringen, er for produkter med mye salt, fett og/eller sukker, som brus, søte og salte snacks og frokostblandinger.

Jeg vil følgende nevne to ferske eksempler. TV- reklamen for McDonald´s ”Heia Meny” ruller over TV skjermen i hver en pause under fotball-EM. Hvor mange barn følger med på fotball-EM? Samme menyen ble introdusert i anledning SKI-VM 2011 i Oslo. I Haugesund har kjeden lansert en egen FKH meny, noe jeg har skrevet om tidligere.
Innpakningen er noe av årsaken til McDonald´s globale suksess. Næringsinnhold kommer ikke i første rekke. Å bruke gratis leker, ofte kjente filmfigurer til å lokke barn til å forlange usunn mat av foreldrene, er manipulerende og uakseptabelt. Hurtigmatkjeder fratar barna, med sine smale menytilbud, gode og varierte smaksopplevelser. Aftenposten skrev at helse- og omsorgsdepartementet denne uken skulle sende ut en forskrift om at «markedsføring rettet mot barn og unge av energitette, salte og næringsfattige næringsmidler, er forbudt» på høring. Et av punktene går på bruken av tilleggsytelser, gaver, leker, kuponger, rabatter eller samleobjekter som kan appellere til barn og unge. Bakgrunnen er en ny resolusjon fra verdens helseorganisasjon for å redusere markedsføringen rettet mot barn.

Med kampanjen ”3 liter rent vann til Afrika”, fremstiller CocaCola Enterprises Norge seg selv som en veldedighetsorganisasjon. Hver gang vi kjøper en flaske Bonaqua, går 3 liter vann til Røde Kors sitt “Vann for livet “-prosjekt I Afrika (Får du forresten ikke tak i vann under en reise i Afrikas sol, kan det godt hende du får tak i Coca Cola…) Brusgiganten har fått med seg Røde Kors og “The Voice”- Hanne Sørvaag skal fronte kampanjen. I følge selskapet er dette en enkel måte for folk å hjelpe tørste barn i Afrika. Det er også en enkel måte for CocaCola å drive reklame mot barn og unge. Folk kan gå inn på kampanjens Facebook-side og støtte direkte der. CocaCola Enterprises har også skaffet seg reklameplass på facebook. Jeg tror neppe det først og fremst vann brusgiganten tjener penger på, men brus, ”sportsdrikker”, energidrikker - en pest og en plage for den oppvoksende generasjon. Det undrer meg at Røde Kors lar seg sponse av et selskap som i flere tiår uten skrupler har vært en av de største bidragsyterne til overvekt og feilernæring.

Mange barn ser ikke lenger chips, pommes frites eller sjokolade som en velfortjent belønning eller ekstra kos. Denne maten er blitt en del av dagliglivet, og mange forstår ikke at det å spise usunt kan ha konsekvenser for helsen deres senere i livet. Det CocaCola Enterprises, McDonald´s og andre lignende selskap tjener fett på i dag, må samfunnet (skattebetalerne), inkludert barna, betale dyrt for om noen år. Selvfølgelig er ikke dette noe selskapene ønskes å assosieres med, for dette gir ingen glory – kun riper i lakken. ”Heia Meny” er mye fett, sukker og tilsetningsstoffer, CocaCola er sukker.
For meg er springvann mer enn godt nok, og  støtter heller allerede eksisterende vannprosjekter uten innblanding fra CocaCola Enterprice.  

søndag 3. juni 2012

Kan vi håpe på en skolematrevolusjon?

Foto: Margit Vea

Skolematen er blitt viet noe oppmerksomhet i media den siste tiden, og det er gledelig å se! Fredag som var hadde D2, magasinet i DagensNæringsliv, en stor reportasje om matpakker og skolelunsj. Matpakker med grå kneipp og svett ost utfordres av raffinerte lunsjbokser og skolerestauranter med salatbar. 


I Finland og Sverige servers det ett gratis, varmt måltid om dagen - ordninger som har eksistert siden 1940 - tallet. I Norge klarer politikere ikke tenke lenger enn fire år frem i tid, og det uttaler Liselotte Bjelke til D2, er en skandale når vi tenker på hvor mange helseplager man kan forebygge i det lange løp. 
Blant over 3000 grunnskoler i Norge, serverer minst 180 skoler mat til elevene siden hver dag. Det er en liten begynnelse - og uten hjelp av staten. Her er noen eksempler: Hundsund ungdomsskole på Snarøya i Bærum har Norges eneste skolerestaurant. Ved Frydenberg ungdomsskole i Oslo spiser de også varmretter hver dag - Grünerløkka bydel subsidierer kantinematen og elevene betaler selv 15 kroner for maten. På Leka skole i Nord-Trøndelag har kommunen bevilget ekstra penger til skolemåltid med å ansatte egen kokk som deles mellom sykehjemme og skole. De ser at skolemat virker og prøver å få det til så godt de kan. 


Barneombåd Reidar Hjermann sier til D2 at de sosiale forskjellene vil øke om vi ikke får til å gi gratis skolemat til alle. Da han begynte som barneombud i 2004, begynte han raskt å jobbe for å få gratis skolemat inn i alle små mager. Tidligere jobbet Hjermann som skolepsykolog i Finland, der så han hvordan det varme måltidet gjorde underverker for både trivsel og læring. 


Sosialantropolog Runar Døving mener festlige matpakker er det dummeste han vet, og han har ingen tror på at matpakkene vil bli bedre dersom foreldre får bedre informasjon. Dette er jeg svært enig i, noe jeg har skrevet om tidligere (Skolekantiner fremfor fancy matpakker). Jeg er også enig med Døving i han uttalelser om at Norge burde innføre et statlig skolemåltid etter modell fra Italia, der barn får servert mat fra distriktet der de bor. De vil også gavne de norske bøndene, i tillegg til å gjøre barna kjent med sin egen matkultur. 


Noen politikere mener det er viktigst å satse på gode lærere. Helt enig i det også. Men det nytter ikke å ha gode lærere så lenge elevene ikke er mottagelig for læring. Hver tiende elev på ungdomsskolen rapporterer at de ikke spiser mat på skolen, og hver femte spiser ikke frokost.  Det er en forutsetning for konsentrasjonene at elevene har spist. På Hovedgården ungdomsskole i Asker var det mye mobbing og rus. For seks år siden gjorde skolen radikale grep, blant annet ble det lagt inn midttime som la til rette for sosiale og pedagogiske aktiviteter. Kantinen ble omgjort til skolens midtpunkt og drives nå som elevbedrift. Elevene lærer seg å håndtere penger, lage mat og ta ansvar. Rektor Mona Pünther blir provosert over politkere som ikke ser behov for skolebespisning da det er utrolig mange barn som ikke får med seg mat hjemmefra. Det handler om like muligheter. Fem år etter omleggingen ser rektor Pünther store endringer. Ungdomsskolen i Asker er den som utvikler seg best resultatmessig fra elevene begynner til de går ut av skolen. 


Hotellbransjen begynner å forstå hvor viktig mat er for møtedeltagere hvis de skal yte maks. Radisson Blu og Park Inn-hotellene har innført et nytt matkonsept, «Brain Food», som skal sikre at kropp og hjerne holder seg frisk, opplagt og konsentrert hele dagen. Også fotballen med Ole Gunnar Solskjær i spissen, begynner å forstå hvor mye kostholdet har å bety for spillernes prestasjoner. Når skal vi begynne å tenke på barna? Kan vi så smått begynne å håpe på en revolusjon inne skolemat for barn i Norge?