tirsdag 27. mars 2012

Søppelmatepidemi


I nøden spiser fanden fluer. I tidsnøden spiser den moderne nordmann søppel.
Vi snakker om fedmeepidemi - jeg liker å kalle de søppelmatemidemi eller ferdigmatepidemi. Hadde det ikke vær for all søppelmaten, så hadde ikke overvekt- og fedmeproblemet vært så omfattende. Dårlig kosthold er den største bidragsyteren til de altfor mange kiloene norges befolkning etterhvert må slite med. I tillegg til overflødige kilo, er det flere andre plager søppelmaten påfører oss. Feilernæring, intoleranser, allergier, kreft, diabetes, hjerte-karsykdommer og andre livsstilssykdommer. Stadig flere barn blir diagnostitisert (blant annet ADHD), har konsentrasjonsvansker, psykiske problemer m.m. I dagens samfunn har barn og unge har for mange usunne valg. Søppelmaten er et eksperiment med helsen til vår neste generasjon.
Alle barn skal ha rett til god mat som gir dem god helse og spennende smaksopplvelser. I dag burde dette vært en paragraf i FNs barnekonvensjon! For maten mange ser på som barnevennlig, er ofte den verste. Farseprodukter og pålegg fulle av unødige e-stoffer (fargestoffer, aromastoffer og smaksforsterkere), dårlig fett, sukker og andre karbohydrater av ymse kvalitet. Det være pølser, kyllingnuggest, nugatti, nudler, taco, enkelte leverposteier, posesupper, posemat generelt, søt drikke med kakaosmak, oboy, brus osv. Listen er desverre lang som et vondt år.
Årsakene til denne feilprioriteringen er mange og komplekse. Men jeg har lyst til å stille spørsmålet om vi har ofret vår og barnas helse på materialismens og likestillingens alter? Ordet "kjøkkenbenk" var nærmest et skjellsord på 80-90 tallet . Vi, kvinnene, skulle bruke tiden på noe mer fornuftig. Matkunnskapen ble ikke videreført til neste generesjon og matfaget ble nedprioritert i skole og utdannelsenssektor. Vi begynte å snakke om næringsstoffer i stedet for mat. I dag står det dårlig til med matvarekunnskapen og ferdighetene innen matlaging er svært dårlige. Er mat lavstatus også i dag? Hvorfor er det liten søknad på matfagene i den videregående skole? 
Hele samfunnet må behandles. Vi trenger en matrevolusjon!
- Barnehagene må forbedre menyene sine
- Skolen må innføre sunn skolelunsj til alle
- Søppelmaten må fjernes fra idretten
- Matbutikkene må promotere skikkelig mat
- Både små og store kan med fordel lære å lage mer mat fra grunnen av.  
Det er lettere å spise seg til god helse, enn å betale seg til det. 

Ps: Aftenpostens magasin INNSIKT har moderne matvaner som hovedtema i siste nummer. Løp og kjøp! 

fredag 23. mars 2012

Spis alsidig - vitaminpiller er ikke løsningen


Betakaroten får barnet fra ei gulrot!
(foto: Grethe Nygaard)


Det er og vil alltid være best for både små og store å få vitaminene vi trenger via naturlige råvarer. En ny dansk studie viser at risikoen for å lide en pluselig død øker om man spiser vitaminpiller med antioksidanter i form av vitamin A, E og betakaroten. De fraråder friske mennesker som spiser alldisig å ta dem (Vitenskap.dk og forskning.no).

Vitamintabletter som ser ut som sukkertøy frister barn til å spise dem, og gir et signal til foreldre om at det å gi vitaminpiller til barn er helt i orden. Mange foreldre gir barna vitaminpiller i frykt for at de ikke får i seg nok vitaminer via naturlige råvarer. Men pillene erstatter ikke ekte mat, og det er viktig å oppmuntre barna til å får vitaminer og mineraler i seg på en naturlig måte, gjennom et variert kosthold og naturlig mat.


Flere av barnevitaminene, som Vitaminbjørner, er i tillegg søtet med det omdiskuterte søtstoffet Aspartam og andre søststoff (ta også en titt på hva som står på fluortablettboksen). På nettsiden til vitaminbjørneprodusenten advares foreldrene mot å gi hele doser av de ulike variantene, Grønnsaksbjørner og Vitaminbjørner, på samme dag.

Og hva med alle matvareproduktene som er tilsatt vitaminer? Betakaroten, som naturlig finnes i gulrot, tilsettes i alle mulige matvarer, blant annet margarin. Dessverre blir mange magre og fettfattige produkter, tilsatt fettløselige vitaminer som E, A og betakaroten. Når fettet fjernes fra råvaren, forsvinner også de gode vitaminene.

Fremfor å anbefale produkter tilsatt kunstig produserte vitaminer, bør helsemyndightene jobbe hardere for å fremme forbruket av naturlige råvarer. Når guttene mine en dag forlater barndomshjemmet håper jeg de har et variert kosthold i bagasjen og en tro på at gode råvarer er løsningen på en god helse.







onsdag 7. mars 2012

Het på grøten


Grøt er enkel, rask, sunn og billig mat for store og små. Endelig en fast food-trend vi kan kaste oss over med god samvittighet. 

I magasinet Foreldre og Barn denne måneden, ble jeg utfordret til å dele noen gode grøtoppskrifter. Reportasjen hadde tittelen "Het på grøten", og her følger noen av oppskriftene som sto i artikkelen. Noen av oppskriftene har jeg allerede lagt inn på bloggen, se Hjemmelaget babygrøt og Havregrøt som ikke trenger kokes.
.


Grøt av hele korn

Hele gryn inneholder både energi og mange mineraler, vitaminer og fiber. De er ofte lite bearbeidet og godt for magen. Når dere koker grøt av gryn, er det lurt å koke en større porsjon. Koker dere gryn i vann, kan det også erstatte ris i middagsmat.

Byggrynsgrøt

4 porsjoner

2 dl byggryn
1 liter lettmelk, vann eller rismelk
½ ts salt
1 ss meierismør
rørte bær eller frukmos

Slik gjør dere: La byggrynene ligge i kaldt vann natten over. Hell av bløtevannet. Kok opp væsken og ha i grynene. La grøten trekke (koke forsiktig) i 45 minutter. Rør av og til. Ha i smør. Dere må gjerne servere grøten med rørte bær, fruktmos honning og/eller nøtter.

Byggmelsgrøt

3-4 porsjoner

2 ½ - 3 dl byggmel
ev ½ dl hvetekli
½ l melk
½ l kulturmelk (ev. bruk melk også her)
1 ts salt

Slik gjør dere: Bland mel, kli og kulturmelk og rør til det koker. Spe med melk og la grøten koke i ca 8 minutter. Rør jevnlig og ha i salt når grøten er ferdig.
Søt grøten med det som hjertet begjærer: bær, bærmos, tørka frukt, nøtter, honning…

Quinoagrøt

1 porsjon

Quinoa er næringsrikt med 12-18% fullverdig protein og en god kilde til fiber, fosfor, magnesium og jern. Frøet er glutenfritt og regnes for å være lettfordøyelig. Det tar litt tid å tilberede quinoa, så et tips er å lage dobbel porsjon kvelden før, så har du grøt til dagen derpå.
1 dl quinoa
2 dl melk eller usøtet havremelk

½  vaniljestang
kanel

salt

rørte bær, rosiner, honning, agavesirup eller maplesirup
ev. bær og nøtter
Slik gjør dere: Skyll quinoaen grunding i kaldt, rennende vann for å få bort bitterstoffene. Bløtlegg dem gjerne i 30-60 minutters tid i tillegg.

Skrap ut frøene av vaniljestangen, og kok dem og stengene opp med quinoa, melk, kanel og salt.
Fjern vaniljestengene når grøten har begynt å koke, og la så grøten koke videre i 15-20 minutter - til quinoaen er mør.

Nyt grøten med melk (ev. havremelk eller soyamelk hvis melkeallergi), en skje rørte bær, rosiner, en god håndfull ferske blåbær, grovhakkede nøtter, eller honning.

Hirsegrøt

Hirsegrøt smaker egentlig litt som risengrynsgrøt, og er fin å spise til både frokost, lunsj og middag. Også er det utrolig enkelt å lage. Til en sulten person trenger du:
0,5 kopp hel hirse
1,5 kopp vann
1 kopp melk
salt

Slik gjør dere: Skyll først hirsen grundig, først i kaldt vann, deretter varmt vann. Dette bør du gjøre for å få vekk bitterstoffene som naturlig finnes på kornene.
Kok opp vann og ha i hirsen. La småkoke til det nesten ikke er mer vann igjen. Ha så i melk, og la grøten småkoke videre til den får en fast konsistens. Smak til med salt.
Hvis du vil ha en enda mer risengrynsaktig grøt, kan du spe på med enda mer melk, og la grøten koke i 30-40 minutter.
Server med et smørøye, kanel, hakket aprikos (eller andre tørkede frukter) og nøtter.

Kokt havregrøt

1 porsjoner

1 dl havregryn
2 ½ dl væske (melk, eller melk og vann)
¼ ts salt

Forslag til topping: 1 ts rørte bær og1 ss rosiner eller smørøye.

Slik gjør du: Ha havregryn og væske i en kjele. Kok opp under omrøring og la grøten småkoke i ca. 5 minutter til den er passe tykk.  Smak til med litt salt før servering. Server med melk, rørte bær og rosiner.

Har dere rester av grøt – grøt ingen vil spise, bruk det i brøddeigen og dere får et saftige brød!