lørdag 25. februar 2012

Barn som ikke spiser vil kanskje spise selv

"I dag gav jeg henne en brokkolibukett, og den spiste hun med liv og lyst! Vi får prøve å la henne spise mer selv i tiden fremover."

Foto: Margit Vea


Jeg blir stadig kontaktet av foreldre som er bekymret for barn som ikke vil spise. Følgende sto i en e-post som jeg fikk nylig: Jeg har ei jente som snart er 10 måneder. Hun liker ingen middager, verken de jeg lager eller de industriproduserte på glass. Nå har vi prøvd hver dag i 4 til 5 måneder, og hun spiser fortsatt maks 3 ts av porsjonen. Vi har prøvd å gi henne kun en råvare om gangen, for eksempel most potet eller gulrot, men hun vil ikke ha det. Heldigvis spiser hun grøt og brød og får fortsatt melk. Jeg er ikke bekymret for at hun ikke får nok mat, men det er litt frustrerende for oss. Vi har begynt å blande middagsmat med banan og sviske - det liker hun, men er det så lurt? Har du noen tips?

Disse foreldrene har kanskje ei svært selvstendig jente som gjerne vil spise selv. Jeg anbefalte dem å lese bloggsaken jeg har skrevet tidligere, om barnestyrt mattilvenning, og tipset dem å la jenta få lov å spise selv, som for eksempel en godt kokt brokkoli. Og som dere ser av svaret jeg fikk etterpå, var det til god hjelp.

Å blande litt søt frukt i middagen, kan være et lurt triks. Ei anna mor som tok kontakt tidligere, beklaget seg over sønnen som ikke ville ha most potet. Da jeg anbefalte å koke poteten med litt eple, gikk retten ned på høykant. Etterhvert reduserte mor inneholdet av eple og erstattet det med andre grønnsaker. Samme gutten satte også stor pris på avokadomosen da den ble piffet opp med hvitløk. Morsmelken er søt og det kan være årsaken til at små babyer gjerne liker at maten smaker litt søtt. Det er likevel viktig at barna gradvis vennes til å like andre smaker, surt og bittert. Babyer liker også ofte at det er litt smak, for eksempel avokado med hvitløk. Mye god smak sitter i fettet, og det kan godt være minsten setter mer pris på middagen når den har fått litt olje eller smør i seg.

Foto: Margit Vea

I håp om å få noen morsomme grimasbilder av barn da vi skulle fotografere barn til boken Lettlaget barnemat, gav vi ettåringene noen sitronskiver. Men barna nøt smaken av sitronskivene og grimasbildene uteble. Små barn elsker å utforske smaker, så gi dem noen utfordringer og la dem smake på det du selv har på tallerkenen! For hvem har for eksempel sagt at babyer ikke liker ansjos?

Til dere foreldre som sliter med barn som ikke vil spise anbefaler jeg å lese en interessang artikkel som står på Aftenpostens nettsider i dag; Hva gjør du når barnet ikke vil spise?



mandag 13. februar 2012

Hvorfor forskes det ikke mer på innholdet i skjeen?

TV2.no viste sist uke til en studie (gjengitt i mirror.co.uk) som sier at babyer som mates med skje foretrakk oftere søt mat og har større sjanse for å bli overvektige barn senere.


(Foto: Margit Vea)

Hvorfor foretrekker babyene søt mat? Barn som kun får industriprodusert mat, blir naturligvis oftest matet med skje. Industriproduserte grøter er mye søtere på smak enn dem man koker fra grunnen av. Jeg tror derfor barn som kun får industriprodusert mat får et større søtbehov enn de som får hjemmelaget. Å lage maten fra grunnen av, vil jeg påstå gjør det lettere å tilby barnet naturlig fingermat i tillegg.

Debatten om hva som er i skjeen mener jeg er viktigere en debatten om barnet får mat med skje eller ei. Om barnet mates med ferdigmat på glass og industriprodusert grøt eller får hjemmekokte råvarer, tror jeg har en større betydning for overvekt i barndommen og oppveksten, enn om barnet får mat med skje.  Forfatterne av undersøkelsen mener barn som får velge fingermat, som brød, frukt og grønnsaker lærer seg å regulere mengden mat de spiser, og minsker dermed sjansen for å bli overvektige. I tillegg mener jeg at dette lærer barna til å spise ordentlig mat, rene råvareHvorfor forskes det ikke på innholdet i skjeen? Jeg vil oppfordre forskerne til å undersøke om det er forskjell på vekt, overvekt og generell helse hos barn som får hjemmelaget barnemat sammenlignet med de som er vokst opp på industriprodusert mat. I den norske mor og barn undersøkelsen blir foreldrene spurt om hvilken type mat babyen deres får. Tallmateriale ligger klart til å undersøkes, men desverre prioriteres ikke denne type forskning

mandag 6. februar 2012

Vi vil ha mat uten palmeolje

Hvorfor reageres det ikke på at ferdigmatprodukter barn spiser ofte og mye av, og som de fleste ser på som "barnevennlig", inneholder relativt store mengder billig, usunn og dårlig palmeolje?

Bildet er hentet fra Regnskogsfondets nettside

Hvorfor godtar vi at matprodusentene putter denne beryktede oljen i maten vår når vi selv ikke har oljen på kjøkkenet?
Grønn Hverdag og Regnskogfondet har gjort en fantastisk jobb og laget en palmeoljeguide som gjør det enklere for forbrukere å undersøke om produktene i butikkhyllene inneholder palmeolje. 85 % av 500 produkter regnskogsfondet undersøkte, inneholder palmeolje som hverken er sunn, kortreist (lokalprodusert) eller miljøvennlig. Guiden er et effektivt verktøy i det helsefremmende arbeidet og i arbeidet for et mer bærekraftig og rettferdig samfunn.

På Grønn Hverdags nettsider kan du skjekke hvilke matvarer som inneholder palmeolje, og hvor mye. Eksempler på matvarer som er populært hos barn og som kommer dårlig ut, er taco, sjokoladepålegg (de fleste merker), nudler, kjeks, chips, popkorn, bakervarer, frokostblandinger, sprøstekt løk, fiskepinner og annen frossenmat - deprimerende å tenke på. Nestlé barnegrøt, som jeg har skrevet om tidligere (les her), nekter å oppgi hvor mye palmeolje de putter i barnematen, og noen typer sjokolade. Margariner generelt kommer dårlig ut. Coop Delikatessemargarin er kanskje den værste, med mellom 70 og 80 % palmeolje. Opptil halvparten av melange margarin kan være palmeolje, og Flora Original, Soft Flora Lett og Soft Flora Oliven, inneholder alle palmeolje!
Nesten all palmeolje i norske matvarer kommer fra Indonesia og Malaysia. Regnskogene er verdens mest artsrike økosystemer og palmeoljeindustrien er i dag den viktigste årsaken til at regnskogene i disse landene forsvinner. Orangutangen lever kun i Indonesia og Malaysia, og er utrydningstruet på grunn av palmeolje.

Trenger vi flere argumenter for å forby bruk av palmeolje i mat? Er dette et tema politikerne unngår fordi vi helst ikke vil tenke på hvor mye dårlig mat barn i Norge får i seg i løpet av uka? Følger vi alle apatisk med strømmen uten å ta hensyn til de sterke bevisene på at sterkt bearbeidet mat med palmeolje, ofte blandet sammen med flere andre lugubre ingredisener, kan forårsake overvekt, kreft, diabetes 2 og andre livsstilsykdommer? Matprodusentene jobber hardt for å skape inntrykk av at forskningen er ufullstendig, slik tobakkindustrien har gjort siden bevisene for at røyking forårsaket kreft ble allment kjent (ble dokumentert så tidlig som på 1940- tallet).

Et forbud ville vært effektivt - til det beste for barna, for voksne og for lokalbefolkningen og Orangutangen i Indonesia. Enn så lenge er det opp til forbrukere å ta palmeoljeguiden i bruk! Det finnes produkter uten palmeolje innenfor alle matvaregrupper. Og lager du maten fra grunnen av, er du sikker på å unngå den. Skriv gjerne under du også: Jeg vil ha mat uten palmeolje

Foto: Regnskogfondet

PS: Noen har kanskje blitt fortalt at palomeolje også er sunt. Kaldpresset, uraffinert palmeolje  inneholder verdifulle mikronæringsstoffer, men palmeoljen som brukes i ferdigmatindustrien har gjennomgått en hardhendt ekstraksjons- og raffineringsmetode som ødelegger næringsstoffene.
Vær opmerksom på at palmeolje ofte står oppført som "vegetabilsk olje" på ingredisenslisten.