Mat som pedagogisk verktøy i barnehagen

Matlaging er en felles aktivitet som gir barna felles positive opplevelser. Når barna får være med å lage maten i barnehagen, blir maten en del av et pedagogisk opplegg hvor flere mål i rammeplanen blir ivaretatt.

Barn i Norge tilbringer mye tid i barnehagen, og spiser derfor mange måltider der. Det har vært satset noe på å øke kvaliteten på maten barna får servert, noe prosjektene ”Bra mat i barnehagen” og ”Fiskesprell” er gode eksempler på. Det har vært både nødvendig og viktig, men dessverre har det vært lite snakk om å la barna få være med å lage maten i barnehagen. 

Før barnehagenes tid, tilbrakte barna mye tid på kjøkkenet. De ble ofte tildelt enkle oppgaver, fikk hjelpe til, og fikk se og studere hvordan mor eller andre behandlet råvarene og lagde maten. Kunnskap om råvarer og matlaging ble på denne måten naturlig videreført fra generasjon til generasjon. I dagens moderne samfunn får mange barn tilbringe lite tid på kjøkkenet om ikke barnehagen (og skolen) gir dem mulighet til det.

I rammeplanen står følgende:

”Barn skal få kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. ” Personalet skal bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold. De skal ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn.

Barnehagen kan bruke mer tid og ressurser på aktiviteter rundt mat og måltider da dette kan være en del av den pedagogiske læringen. Å slippe barna til på kjøkkenet er brukermedvirkning i praksis. Barn får større eierskap til maten og blir også mer positivt innstilt til å smake på nye råvarer og retter.

God mat er viktig for hele mennesket

Med tanke på barnas fysiske helse, vekst, stabilt blodsukker, konsentrasjon og lek, er det god omsorg å gi dem riktig mat. Riktig kost øker forutsetningen for læring og er også viktig med tanke på barns psykiske helse, at skal føle seg vel og unngå stress. Sosialt gir kosthold og måltidsfelleskap barna mange positive erfaringer. Når barn lager mat og spiser sammen utvikler de sin sosiale kompetanse. Barn lærer å spise mer variert, blir tryggere og erfarer mestring, noe som gir positiv selvhevdelse. Under matlagingen og måltidet får barna gode muligheter til å hjelpe hverandre, utøve prososiale handlinger, vise empati. De må vente på tur, kommunisere med hverandre, trene på selvkontroll. Når barna spiser sammen med andre, deles matglede, de lærer høflighet ved matbordet, for eksempel forsyne seg med passelige store porsjoner, la andre få forsyne seg først, vente til alle har fått osv.

Stimulering av sanser

Råvarer er et fantastisk verktøy personalet kan bruke når barna skal stimuleres til å oppleve med alle sanser. På kjøkkenet blir lukte- og smakssansen utfordret i særlig stor grad. Barna kan for eksempel eksperimentere og smake på ulike krydder, ulike bærsorter eller forskjellige type fiskeslag. Hvem har for eksempel sagt at barn ikke liker sild? Et sanselig kjøkken bruker ikke bare smakssansen. Med mat som pedagogisk verktøy tar barn i bruk fantasien, den kreative tenkningen og skapergleden. Barn får videreutvikle kroppsbeherskelse (jeg kan!), grov- og finmotorikk og får gode muligheter til å praktisere og øve på hvordan de skal utøve god hygiene.

Mat og læring

Med mat som pedagogisk verktøy kan barnehagen lære barna hva norsk matkultur er, gi dem erfaringer og smaksopplevelser fra andre kulturer, lære barna hvilken mat som produseres og dyrkes i nærmiljøet og hvilken mat vi spiser i ulike høytider. Ved å supplere nærmiljøet til barnehagens arealer og aktiviteter, kan dette bidra til å få barn til å forstå betydningen av bærekraftig utvikling, sørge for at barn utvider sin forståelse for kulturelle likheter og forskjeller og bidra til at barn utvikler sin kulturelle identitet.

Mat og råvarer gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter innen alle årstider og kan være et fantastisk utgangpunkt som verktøy i denne sammenhengen.

På kjøkkenet får barn erfaringer med volum, regning, vekt og tid. De kan vurdere størrelsen på ulike tomater og smake på dem etterpå. De kan hjelpe til med oppskriften, ett egg, to egg..., dekke bord, vente på at suppen kokes ferdig, piske egg og mye, mye mer.

Ved å la barn lære å sette ord på inntrykk og opplevelser smaker, har det betydning for videreutvikling av talespråket og gir et rikere språk i barnehagen. Hvordan smaker for eksempel en rå potet sammenlignet med en som er kokt? Hvordan er konsistensen? Hva kan vi lage av poteter? Hvordan smaker fisk med...? Hvordan kan det for eksempel ha seg at egget vokser når vi pisker det? Hvordan lager vi brød? Mat gir ikke kun næring til kroppen, men gir også næring til barnas filosofiske verden.

Barns medvirkning

Barnehagen bør arbeide for at alle barn får erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet. Det er ingen aldersgrense for å delta på kjøkkenet. Her er noen eksempler på hvordan barn kan medvirke:

Eksempler hvordan bruke mat som pedagogisk verktøy

Jeg kunne nevnt mange eksempler på hvordan mat kan brukes som pedagogisk verktøy, men er neon forslag hvis farger er på timeplanen.

- Kjøp inn grønnsaker og frukt i mange forskjellige farger. Legg dem i en stor kurv og plasser kurven midt på bordet. Barna kan sitte eller stå rundt og dere kan begynne å snakke om farger, ev. smake på frukten eller grønnsaker og la barna få prate om opplevelsene sine. I løpet av uken kan dere lage supper i flere farger:

Det kommer flere forslag på konferansen "Mat i barnehagen" i Oslo 15 januar. 

Alle barn har rett til god mat som gir dem positive smaksopplevelser og god helse. Å bruke mat og matlaging som pedagogisk verktøy i barnehagen er god pedagogikk og god omsorg. Så kos dere med god samvittighet på barnehagekjøkkenet!