Kan vi håpe på en skolematrevolusjon?

Foto: Margit Vea

Skolematen er blitt viet noe oppmerksomhet i media den siste tiden, og det er gledelig å se! Fredag som var hadde D2, magasinet i DagensNæringsliv, en stor reportasje om matpakker og skolelunsj. Matpakker med grå kneipp og svett ost utfordres av raffinerte lunsjbokser og skolerestauranter med salatbar. 


I Finland og Sverige servers det ett gratis, varmt måltid om dagen - ordninger som har eksistert siden 1940 - tallet. I Norge klarer politikere ikke tenke lenger enn fire år frem i tid, og det uttaler Liselotte Bjelke til D2, er en skandale når vi tenker på hvor mange helseplager man kan forebygge i det lange løp. 
Blant over 3000 grunnskoler i Norge, serverer minst 180 skoler mat til elevene siden hver dag. Det er en liten begynnelse - og uten hjelp av staten. Her er noen eksempler: Hundsund ungdomsskole på Snarøya i Bærum har Norges eneste skolerestaurant. Ved Frydenberg ungdomsskole i Oslo spiser de også varmretter hver dag - Grünerløkka bydel subsidierer kantinematen og elevene betaler selv 15 kroner for maten. På Leka skole i Nord-Trøndelag har kommunen bevilget ekstra penger til skolemåltid med å ansatte egen kokk som deles mellom sykehjemme og skole. De ser at skolemat virker og prøver å få det til så godt de kan. 


Barneombåd Reidar Hjermann sier til D2 at de sosiale forskjellene vil øke om vi ikke får til å gi gratis skolemat til alle. Da han begynte som barneombud i 2004, begynte han raskt å jobbe for å få gratis skolemat inn i alle små mager. Tidligere jobbet Hjermann som skolepsykolog i Finland, der så han hvordan det varme måltidet gjorde underverker for både trivsel og læring. 


Sosialantropolog Runar Døving mener festlige matpakker er det dummeste han vet, og han har ingen tror på at matpakkene vil bli bedre dersom foreldre får bedre informasjon. Dette er jeg svært enig i, noe jeg har skrevet om tidligere (Skolekantiner fremfor fancy matpakker). Jeg er også enig med Døving i han uttalelser om at Norge burde innføre et statlig skolemåltid etter modell fra Italia, der barn får servert mat fra distriktet der de bor. De vil også gavne de norske bøndene, i tillegg til å gjøre barna kjent med sin egen matkultur. 


Noen politikere mener det er viktigst å satse på gode lærere. Helt enig i det også. Men det nytter ikke å ha gode lærere så lenge elevene ikke er mottagelig for læring. Hver tiende elev på ungdomsskolen rapporterer at de ikke spiser mat på skolen, og hver femte spiser ikke frokost.  Det er en forutsetning for konsentrasjonene at elevene har spist. På Hovedgården ungdomsskole i Asker var det mye mobbing og rus. For seks år siden gjorde skolen radikale grep, blant annet ble det lagt inn midttime som la til rette for sosiale og pedagogiske aktiviteter. Kantinen ble omgjort til skolens midtpunkt og drives nå som elevbedrift. Elevene lærer seg å håndtere penger, lage mat og ta ansvar. Rektor Mona Pünther blir provosert over politkere som ikke ser behov for skolebespisning da det er utrolig mange barn som ikke får med seg mat hjemmefra. Det handler om like muligheter. Fem år etter omleggingen ser rektor Pünther store endringer. Ungdomsskolen i Asker er den som utvikler seg best resultatmessig fra elevene begynner til de går ut av skolen. 


Hotellbransjen begynner å forstå hvor viktig mat er for møtedeltagere hvis de skal yte maks. Radisson Blu og Park Inn-hotellene har innført et nytt matkonsept, «Brain Food», som skal sikre at kropp og hjerne holder seg frisk, opplagt og konsentrert hele dagen. Også fotballen med Ole Gunnar Solskjær i spissen, begynner å forstå hvor mye kostholdet har å bety for spillernes prestasjoner. Når skal vi begynne å tenke på barna? Kan vi så smått begynne å håpe på en revolusjon inne skolemat for barn i Norge?