søndag 3. juni 2012

Kan vi håpe på en skolematrevolusjon?

Foto: Margit Vea

Skolematen er blitt viet noe oppmerksomhet i media den siste tiden, og det er gledelig å se! Fredag som var hadde D2, magasinet i DagensNæringsliv, en stor reportasje om matpakker og skolelunsj. Matpakker med grå kneipp og svett ost utfordres av raffinerte lunsjbokser og skolerestauranter med salatbar. 


I Finland og Sverige servers det ett gratis, varmt måltid om dagen - ordninger som har eksistert siden 1940 - tallet. I Norge klarer politikere ikke tenke lenger enn fire år frem i tid, og det uttaler Liselotte Bjelke til D2, er en skandale når vi tenker på hvor mange helseplager man kan forebygge i det lange løp. 
Blant over 3000 grunnskoler i Norge, serverer minst 180 skoler mat til elevene siden hver dag. Det er en liten begynnelse - og uten hjelp av staten. Her er noen eksempler: Hundsund ungdomsskole på Snarøya i Bærum har Norges eneste skolerestaurant. Ved Frydenberg ungdomsskole i Oslo spiser de også varmretter hver dag - Grünerløkka bydel subsidierer kantinematen og elevene betaler selv 15 kroner for maten. På Leka skole i Nord-Trøndelag har kommunen bevilget ekstra penger til skolemåltid med å ansatte egen kokk som deles mellom sykehjemme og skole. De ser at skolemat virker og prøver å få det til så godt de kan. 


Barneombåd Reidar Hjermann sier til D2 at de sosiale forskjellene vil øke om vi ikke får til å gi gratis skolemat til alle. Da han begynte som barneombud i 2004, begynte han raskt å jobbe for å få gratis skolemat inn i alle små mager. Tidligere jobbet Hjermann som skolepsykolog i Finland, der så han hvordan det varme måltidet gjorde underverker for både trivsel og læring. 


Sosialantropolog Runar Døving mener festlige matpakker er det dummeste han vet, og han har ingen tror på at matpakkene vil bli bedre dersom foreldre får bedre informasjon. Dette er jeg svært enig i, noe jeg har skrevet om tidligere (Skolekantiner fremfor fancy matpakker). Jeg er også enig med Døving i han uttalelser om at Norge burde innføre et statlig skolemåltid etter modell fra Italia, der barn får servert mat fra distriktet der de bor. De vil også gavne de norske bøndene, i tillegg til å gjøre barna kjent med sin egen matkultur. 


Noen politikere mener det er viktigst å satse på gode lærere. Helt enig i det også. Men det nytter ikke å ha gode lærere så lenge elevene ikke er mottagelig for læring. Hver tiende elev på ungdomsskolen rapporterer at de ikke spiser mat på skolen, og hver femte spiser ikke frokost.  Det er en forutsetning for konsentrasjonene at elevene har spist. På Hovedgården ungdomsskole i Asker var det mye mobbing og rus. For seks år siden gjorde skolen radikale grep, blant annet ble det lagt inn midttime som la til rette for sosiale og pedagogiske aktiviteter. Kantinen ble omgjort til skolens midtpunkt og drives nå som elevbedrift. Elevene lærer seg å håndtere penger, lage mat og ta ansvar. Rektor Mona Pünther blir provosert over politkere som ikke ser behov for skolebespisning da det er utrolig mange barn som ikke får med seg mat hjemmefra. Det handler om like muligheter. Fem år etter omleggingen ser rektor Pünther store endringer. Ungdomsskolen i Asker er den som utvikler seg best resultatmessig fra elevene begynner til de går ut av skolen. 


Hotellbransjen begynner å forstå hvor viktig mat er for møtedeltagere hvis de skal yte maks. Radisson Blu og Park Inn-hotellene har innført et nytt matkonsept, «Brain Food», som skal sikre at kropp og hjerne holder seg frisk, opplagt og konsentrert hele dagen. Også fotballen med Ole Gunnar Solskjær i spissen, begynner å forstå hvor mye kostholdet har å bety for spillernes prestasjoner. Når skal vi begynne å tenke på barna? Kan vi så smått begynne å håpe på en revolusjon inne skolemat for barn i Norge?

60 kommentarer:

  1. Bra blogg, Margit!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!

    Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var hyggelig Magne, takk!!

      Slett
  2. jeg gikk på en ungdomsskole i Oslo. Den har kantine som selger: toast (med loff,skinke,ost),sjokomelk og piano yoghurt for 10 kroner. Så er det litt dyrere for ostebricks og iste. Bortsett fra de få flakene salat på ostebricksene er all denne maten søppel. De som vil ha mer for penga går som regel til nærliggende butikker og kjøper boller og godteri (butikkene har satt ned prisene på de populære matvarerene for å skape industri ut av skoleelevene).

    Det eneste positive ved kantina er at det er gratis frukt, men det blir for lite å leve på for de aller fleste.

    Ungdomsalderen er en alder man helst ikke vil skille seg ut fra mengden i frykt om å bli ledd av. De fleste gjemmer bort de sunne brødskivene hjemmefra og kjøper drittmat.

    SvarSlett
    Svar
    1. helt enig, jeg ville heller ha gått sulten enn å spise brødskiver hjemmefra!
      Det er synd at tilbudet om sunn mat på skolen er ikkeeksisterende. Desuten er det billigere å kjøpe usunt. tragisk!

      Slett
  3. Det får bli opp til kommunene og ikke staten om de vil gjennomføre det. Foreldrene kan godt bidra med brukerbetaling om de ønsker det.

    Det er ikke fair at felleskaper betaler for dette, sorry. Men dersom kommunene eller foreldrene vil så kan de gjøre det. Men ikke bruk statlige midler på dette.

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig enig i dette!!! Personlig syns jeg at nå har skolen, og staten ikke minst, fått et altfor stort ansvar for elevene. Hvor er foreldrene, egentlig, når barna blir oppdratt på skolen, får mat på skolen, skal lære alt på skolen og det kjempes for leksefri osv. Det har vært en enorm funksjonstapping fra foreldrene - og jeg mener det er på tide at de nå får tilbake en del av ansvaret og de funksjonene foreldre/foresatte faktisk skal ha.

      Ærlig talt, man klarer da å smøre brødskiva si sjøl!!

      Men om foreldre går sammen for å komme frem til en bedre løsning er dette strålende, men det er ikke statens ansvar. Rett og slett.

      Slett
    2. Dessverre er det mange foreldre som ikke "klarer" å lage en vettig matpakke til barna sine. Skal barna få lide for det? Eller hadde du tenkt at barn fra 6-års aldern selv skal sette sammen og lage en næringsrik og mettende matpakke før de går til skolen om morgenen?

      I en perfekt verden skulle jo selvfølgelig de som har valgt å sette barn til verden innse at også dette er en del av kaka. Men den verden vi lever i er ikke perfekt, og ikke alle har heller råd til å legge penger på skolemat. Derfor synes jeg at det er statens (eller kommunenes) ansvar å gi barn like vilkår til på beste måte å kunne gjennomføre skoleplikten sin.

      Selv bor jeg i Sverige, hvor mine barn får varm mat servert hver dag. Ingen behøver å føle seg utenfor for sin dårlige eller ikke-eksisterende matpakke, alle har samme mulighet til å fylle på med energi. Og allikevel betaler jeg mindre skatt enn i Norge. Kan ikke forstå at ikke Norge ikke skulle kunne ha råd til en sånn ordning, og jeg tror på sikt at man vil få mye igjen for en sånn investering.

      Slett
    3. Synes det at Staten skal ta ansvar for dette er å dra det litt langt.

      Er det foreldre som ikke klarer (og da mener jeg klarer, og ikke bare vil) å sende med ungene mat på skolen så burde det bli en sak for barnevernet, siden resten av oppdragelsen vil mest trolig bli manglene på andre punkter også da.

      Er det ikke lettere og ikke en like ekstremt å motivere foreldre som ikke ser på dette som en prioritet til å bli bedre på det? Holdningsforebebyggende arbeid på dette og andre ting som går inn i en bra oppdragelse ser jeg på som mye viktigere enn at staten skal ta mer og mer kontroll over alle spekter av våre liv.

      Jeg har iallfall troa på at de aller fleste nordmenn kan gi ungene sine en god oppvekst og en god oppdragelse, selv om noen kanskje trenger å bli sparket i riktig retning. Og for det lille mindretallet som ikke klarer det så burde staten inn å ta kontroll i mye større grad enn gratis skolemat.

      Slett
  4. Jeg syntes absolutt at dette burde blitt prioritert av staten.

    Jeg går selv på vidregående, og vi har kantine. Det høres jo supert ut det, eneste problemet er prisene.
    Baguett: 34,-
    Salat: 27,- (ikke spesielt god)
    "Dagens" (Pizza stykke, wok, taco lompe med salat): 37,-

    Og drikke: (vann, iste, litago) : 21,-

    Personlig syntes jeg dette blir alt for dyrt!

    SvarSlett
  5. Matpakka burde for lengst være byttet ut med næringsrik og god mat til den oppvoksende generasjonen. Vi klager på den økende fedmen blandt nordmenn. Hvor mye kunne vi ikke styrt matvaner og livsstilssykdommer med å innføre et sundt måltid i skolen? Gode vaner må må tidlig krøkes! Frukt er bra, men det er for lite å klare seg på gjennom en hel skoledag, særlig for de som har "glemt" matpakken, eller som bare hiver den for at den ikke frister. De går heller på butikken og kjøper seg boller og brus, som om det er bedre? Poitikerne må begynne å skjønne at vi de må ta et grep i forhold til barn/ungdom og kosthold. Kanskje det blir mindre diabetes og overvekt av å innføre ordentlig skolemat? Vi i det rike landet Norge har råd til å spandere på barna våre et måltid mat i skolen. Jeg skjønner ikke at Norge ligger så langt bak andre land på dette området.

    SvarSlett
  6. Nord-Trøndelag fylke har i vår delt ut en mill. kr til fire skoler som ønsker å prøve på skolemåltid. Det går fremover, men selvfølgelig ikke så raskt.

    Jeg er med i dette prosjektet på min skole og er stolt over at vi skal få servere våre elever mat hver dag i ett år fremover. Fremtiden får vise om vi får vidreføre tilbudet til en permanent ordning.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det blir spennende å høre hvordan det går! Her er en artikkel om skolekantiner i den franske skolen, om franske barns spisekompense. Jeg syntes det var inspirerende lesning:
      http://www.independent.co.uk/life-style/food-and-drink/features/why-french-children-are-happy-eaters-7712217.html

      Slett
  7. 1. Matpakke med svett ost skyldes ikke matpakken, men hvordan den lages. Lag den kvelden før og måk den i fryseren - tint og fin til lunsj, ikke svett ost eller noe slikt.

    2. Er tilbudet i Sverige noe å trakte etter? Det jeg har hørt fra svensker jeg hør møtt gjennom studier, ferie eller sport syntes ikke det.

    Kort sagt er det vel mer enn nok av ting å ta av som burde ha høyere prioritet enn et stykke trist skinke med noen vassne kålrotbiter til.

    Hva med å få i stand bedre mat på sykehusene? De som ligger der har jo ikke samme mulighet til å sørge for at de får seg en skikkelig lunsj, noe skolebarna selv og deres foreldre har.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg mener vi bør forebygge slik at den oppvoksende generasjon ikke havner for tidlig på sykehus, og får dårlig mat der også.
      I Sverige er det mange flotte kantiner. De har likevel nå satt i gang tiltak for å kvalitetsikre skolekantiner over hele landet. I Danmark og Finland gjøres det også mye bra arbeid.

      Slett
    2. Jag kan svara på din punkt nr 2. Har själv växt upp i Sverige och har väldig lite å klaga över, självklart finns det dagar där man blir servaret mat man inte tycker om men det fanns alltid varierande og varmt mat.

      Slett
  8. Så enig så enig. Bort med den gammeldagse, visne matpakken. Faren ved dette kan være at skoler satser på elendig mat, slik vi har sett fra f.eks. Storbritannia. Kokken Jamie Oliver forsøkte å revolusjonere tilbudet til skolebarna, med sin lekre mat, men barna foretrakk spam-food'en, antageligvis fordi det var det de var vant til. Et visst tilsyn, og i hvertfall et minimum for hva slik skolemat skal være, er på sin plass. Men fungerer det i andre land, så funker det for svingende her også. Norge og Albania er de to eneste europeiske land som ikke tilbyr skolemat til elevene. Nei til svett ost, ja til innbydende, fersk mat!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har sett flere programmer med Jamie Oliver der han "tar over" skolekantiner, og alle gangene jeg har sett så har ungdommen likt maten hans og stilt seg i kø for den!

      Slett
  9. Jeg skulle gjerne likt å vite hva slags mat man ser for seg som skolemat. De fleste nordmenn har vel få referanser til dette, annet enn det man ser på amerikanske eller britiske dokumentarer eller tv-serier - og der er det sjelden helse som står i fokus.

    Jeg snakket med en liten jente for noen dager siden - hun har nylig flyttet hjem fra Singapore sammen med familien. Hun sa at der spiste klassekameratene stort sett kake og chips i matfri, men det fikk hun ikke lov til av mamma, og det syntes hun var bra.

    Hvordan får man til sunn skolemat til en overkommelig pris? "SUNN" må være selve poenget her, serveres det ostehorn, pizza eller chips tror jeg nok de fleste har best av å beholde matpakken sin. Hvordan ser en ukes måltidsplan for en barne- og ungdomsskole med 200 elever ut? - og hva koster den?

    Noen forslag? Anyone?

    SvarSlett
  10. Du skriver godt om et viktig og engasjerende tema!

    Ser bekymringen din apples: Gratis skolemat i land som England og USA går ikke akkurat for å være digg. Og skal barna få pasta med ostesaus og tomatsuppe fra pulver 5 dager i uken sender jeg heller med næringsrik mat selv.

    Samtidig ER det mulig å få til bra mat billig. Ala Jamies skolemat makeover i England.

    Jeg var også en gang med Terje Ness og lagde reportasje for Dagbladets matsider om at han hadde makeover på maten til de militære. Da skulle de få varm rett til nesten ingen kroner om dagen og han fikk til utrolig mye digg. Men det må nesten ligge som en forutsetning at maten er sunn og næringsrik ellers er det ikke vits i å innføre.

    I mellomtiden satser jeg på matpakker stappfulle av grønnsaker, egg, fisk og frukt:
    http://susannekaluza.com/category/nistemat/

    SvarSlett
  11. Supert innlegg! Mener helt klart at dette er noe staten må satse på. Er lærer i mat og helse på ungdomstrinnet, og ser sårt nødvendigheten av at barn får i seg sunn og trygg mat. På vår skole har vi fått til en ganske god ordning for kantine, men den krever elevbetaling (ca. 10 kroner dagen). Elevene på u-trinnet har felles matpause, og har da i kantina mulighet til å smøre på seg brødmat - det er satt fram grovt brød, vanlig pålegg (ost, skinke, leverpostei, syltetøy (hjemmelaget av lokal produsent), kaviar osv osv) i tillegg til grønt (salatblader, agurk, tomat, paprika) o.l. De må drikke vann, eller benytte seg av melkeordningen. SYnes dette er en god løsning mens vi venter på mer hjelp ovenfra :) Dessverre har ikke alle råd til denne ordningen - og det er derfor staten bør ta ansvar.

    SvarSlett
  12. jeg gikk på skole i sverige før, der fikk vi varm mat hver dag. nå som jeg har begynnt på skole her i norge har jeg følt meg mye mer sliten om dagene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så lag mat hjemmefra, da? Ser ærlig talt ikke at dette skal være statens ansvar.

      Slett
    2. Det er snakk om varmt mat her, din idiot. Kan jo ikke ta en varm middag hjemmefra til skolen

      Slett
  13. det norske kostholdet er ganske ensidig, særlig for de som trenger mye og næringsrik mat (oppvoksende og aktiv ungdom). Det blir fort brød, brød, brød og brød. Dette er jo ikke akkurat et tilfredstillende kosthold for optimal prestasjon, muskelvekst og konsentrasjon. Man blir vel heller litt slapp og trøtt av å gå og spise brødskiver hele tiden. Derfor burde det hvertfall vært lagt inn et varmt måltid om dagen, for å kunne endre litt av de ensidige norske kostholdsvanene.

    SvarSlett
  14. I Finland og Sverige og island servers det ett gratis

    SvarSlett
  15. Er for varmmat midt i skoletida. Men det forutsetter sunn mat og en del grønnsaker. Dessert ja selvfølgelig, frukt med vaniljesaus eller faktisk enda mer usunt hvis de spiser opp maten sin, gele med vaniljesaus.

    :-D
    Poenget er, sunn varm mat halveis i studiet. Frokost sponset er det beste, men tror på at barn (pga foreldrene) kommer for seint eller andre grunner unnlater å komme til frokost på skolen.
    Ergo, midtveis kommer alle på uansett elendige foreldre....
    Sunn mat, varm mat, dessert som kan være noe usunn....
    Beste for barna, beste for huet til alle selv om man har dårlig råd.
    Burde vært obligatorisk!

    SvarSlett
  16. Tviler på at mange er i mot servert skolemat. Varm eller kald. Gratis eller ikke. Er selv lærer og ser mye usunn mat i matboksene til elever. Dersom det hadde blitt innført servert skolemat hadde det vært lærerne som måtte stå for kokinga.. Sånn er det bare! Det er lite sannsynlig at det vil bli bevilget penger til kantinebygging og -drift rundt på alle norske skoler. Måten penger blir bevilget til skoler i dag gir store skoler mer enn små skoler, ergo vi det bli stor forskjell i tilbudet til elever.

    Det er ikke bare enkelt å innføre et skolemåltid om dagen. Hvem skal servere?

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har rett. Nordmenn er for late. Innvandringer tar seg av dette, som de alltid pleier å gjøre ;)

      Slett
  17. Hei! Jeg er helt enig med deg Margit Vea! Er selv svensk og oppvokst med varm mat gjennom hele skolegangen. Dette er nå snart 20 år siden... Vi fikk da bla pølsegrute, biff stroganoff, fisk, kjøttboller, div. supper, kylling, og så videre. Der var alltid salat eller råkost, knekkebrød, smør, melk og vann til. To ggr i året fikk vi pizza og hamburger. Jeg håper virkelig dette er noe Norge kan lære av! Overraskende nok har jeg møtt flere foreldre som ikke vil ha dette (?!)fordi de mener at det er nok med middag én gang om dagen for barna. Men selv spiser dem lunsjen sin i kantina etc. For meg er det en ubegripelig tankegang: mor/far spiser slat eller varm mat, mens ungene har et par skiver brød i matboksen, oftest ikke en grønnsak å se :( Selv prøver vi å lage salater med enten kjøttboller, fisk, skinke eller lignende de dagene barna ikke har varm lunsj i barnehagen. Sammen med yogurt naturell og bær, gulerøtter, sukkererter, tomater med mere. Men ønsker virkelig at de kunne få så mye mer! Personlig hade jeg ikke klart meg på brødskiver dagen lang i 12 år! Gjør det ikke nå heller ;)

    SvarSlett
  18. Ta med mat hjemmefra. Gjort det hele livet selv. Funker som faen ;) Man kan alltid finne noe å syte over. Nyt heller livet!!!

    SvarSlett
  19. Jeg bor akkurat nå i Spania og her er det en selvfølge at skoleelevene spiser varm mat på skolen. Siden jeg går på høyskole koster det selvfølgelig penger for meg, men etter mange besøk på barneskoler i forbindelse med case-studier har jeg sett at maten er stort sett den samme der også. Det er langt mer fett, sukker og generelt mye mer usunt å spise den maten man får servert i disse kanitene/restaurantene enn den maten vi vanligvis spiser hjemme i Norge. Jeg gleder meg til å komme hjem til matpakka!

    SvarSlett
  20. Når det gjelder hvordan dette skal løses praktisk, finansiering mm, så skjønner ikke jeg hvorfor Sverige får det til og ikke Norge. Det er kanskje et spørsmål for nasjonaløkonomene?

    SvarSlett
    Svar
    1. Nordmenn er grådige som prøver å spare penger på alt mulig...

      Slett
  21. jeg går på en skole i oslo med kantine. det eneste problemet er at det ikke er gratis. det er faktisk svindyrt og henger ikke sammen med skolen.

    SvarSlett
  22. Man glemmer lett nedsiden av et mattilbud til "alle" barna.

    Mange barn har en allergi eller matintoleranse - dette er det offentlige særdeles dårlig til å ta hensyn til.

    Det er stor mangel på faglærte kokker som kan lage god mat - de som er gode begynner neppe på et skolekjøkken som har meget lav status. Den billigste maten er generelt også den dårligste med mye hvitt mel, sukker, fett etc.

    Mer mat vil bli til overs og måtte kastes.

    Det øker kostnadene og dermed skattene.

    SvarSlett
  23. En god forelder lager da vitterlig en skikkelig lunsj til ungen sin! Det er ikke politikernes ansvar i det heletatt mener jeg. Selv har vi kjøpt bokser der innholdet holder seg enten varmt eller kaldt. Enten er det middagsrester, eller så lager jeg god og sunn mat til ungene kvelden før eller på morran samme dag. Er det minste man kan gjøre for barna sine!

    SvarSlett
  24. Norge er et dritt land hvor det bor mange dumme folk. Jeg har vokst opp i et mye farttigere land, men har hatt varm mat på skolen hver dag og heldigvis her på jobb også nå.

    Dritt Norge somm ikke klarer å forstå hvor viktig mat er. Dritt mattradisjoner.

    SvarSlett
  25. Helt enig, det er på tide å se om matpakken kan pensjoneres.
    Se gjerne mitt innlegg om storefri på barneskolen;
    http://himmelturen.blogspot.no/2011/09/storefri.html

    SvarSlett
  26. Jeg er så enig med deg!!! Jeg har vokst opp i Hviterussland (land med mye dårligere økonomi enn Norge), men eneste av maten vi hadde med på skole var frukt. Froskost og lunsj spiste vi alltid på skole. Nå har jeg selv en gutt i 1 klasse. Prøver å variere matpakka så mye som mulig, men likevel etter 4 timer i skolesekken blir hva som helst uspiselig. Ikke snakk om hvor farlig den maten kan være hvis det er varmt ute. MEN på jobben spiser de fleste foreldere varmt og variert lunsj! Nonsens..

    SvarSlett
  27. Det er faktisk mulig å tilby gratis lunsj uten at det blir servert søppel. Jeg jobber for tiden som vikar ved en skole med snaue 100 elever. Selv om skolen bruker drøye 90 % av budsjettet på lønninger, betyr gratis mat for elevene så mye for dem at de bruker 2 av de resterende prosentene på nettopp det, og det er snakk om sunn mat.

    Da blir det ikke mye igjen å drive skole for, men de har forstått at sultne/feilernærte barn er et vanskelig utgangspunkt for læring. Jeg er glad det begynner å lønne seg å ta utdanelse, for tidligere var det vel ikke slik at myndighetene premierte de som faktisk utdannet seg til de jobbene samfunnet trengte. Det burde likevel være et kjempeparadoks at hva og hvor mye barna får er avhengig av kommuneøkonomien, eller i dette tilfelle, en skoleledelse som kjemper for et tilak de har tror på.

    Men selv hos min arbeidsgiver er lunsjen under kraftig press. De skal redusere staben. Jeg er ikke sikker på hva som er verst, sultne og trøtte elever eller mangel på kvalifiserte lærere.

    SvarSlett
  28. Jeg er definitivt ikke uenig i at skolebarna våre trenger mat. Utfordringen jeg ser, er at skolekantiner stort sett fylles opp med "søppelmat". Det er fine baguetter med ost og skinke, det er pizza med bunn laget av siktet hvetemel, det er iste (sukkervann) og brus. Og så er det kanskje Go'morgen youghurt eller noe i den duren.

    Kvalitetsmat koster, og dessverre er mange ungdommer heller ikke særlig interessert i å spise skikkelig mat.

    Og om prisene i skolekantinene går opp for å lage bedre mat, vil de økonomiske skillene bli enda tydeligere. Det vil bli billigere å dra på Rema for å kjøpe hveteboller og brus.

    Utfordringen blir altså å lage mat ungdommen faktisk vil ha, som er næringsrik og som samtidig ikke koster så mye.

    SvarSlett
  29. Det er fullt mulig å lage næringsrik mat som ikke koster så mye. At maten skal være næringsrik i skolekantiner, er en selvfølge!Det er derfor viktig å øke mat og råvarekompetansen og lære folk til å lage ordentlig mat. Det skal ikke så mye til, - det erfarer jeg stadig når jeg er ute og holder kurs/demonstrasjoner.

    SvarSlett
  30. Så här ser matsedeln v.23 ut för skolorna i Östersund, Sverige. Till detta finns smör, bröd, salladsbuffe och mjölk eller vatten att dricka. Som ni ser finns alltid ett vegetariskt alternativ. För barn med olika typer av allergier så serveras speciallagad mat till dessa.
    Kostnaden för detta är 7-12 kr per dag.
    Borde inte Norge, ett av världens rikaste länder, ha råd med detta.

    MATSEDEL v 23
    mån Korvpanna med paprika, serveras med matvete/korn
    Grönsakspanna, serveras med matvete/korn

    tis Pastasallad med skinka, dressing och mjukt bröd
    Pastasallad med bönor, dressing och mjukt bröd

    ons LOV

    tor Sprödbakad hokifilé, kall dragonsås och kokt potatis
    Morotsfrestelse

    fre Köttfärssås och ekologisk spagetti
    Quornfärssås och ekologisk spagetti

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er ju en helt super meny :) Kan ikke fatte og begripe hvorfor folk ikke vil at ungene skal ha det slik?!?! Jeg kan fint betale betale mer i skatt så at ALLE unger kan få ordentlig mat på skolen, rik eller fattig. Det norske folk (ikke alle!!!) må slutte å bare se problemer og være negative. Forandring (til det bedre) er ikke farlig. Sverige har lykkets med dette og det er jeg glad for, håper bare nå at mitt nye hjemland Norge kan se og lære :)

      Slett
  31. Helt enig...varmt mat er jo viktigst. Norge burde slutte å spare så mye penger og heller bruke dem på noe nyttig, som veier, varmt mat på skolen og mye mer.
    SHAME ON YOU NORWAY

    SvarSlett
  32. Se følgende side, en utrolig tjeneste som viser hvor gjennomført dette fortsatt er i det forholdsvis fattige Sverige. (Som fortsatt har en høyere forventet levealder enn Norge, og dette er kanskje en del av forklaringen?)
    http://meny.dinskolmat.se/

    SvarSlett
  33. Så lenge foreldrene slipper å betale så hvorfor ikke. Er jo viktigst at det å ha barn krever så lite innsats som mulig for foreldrene. Kanskje vi kunne så på muligheten av å avlevere barnet til staten etter fødsel og så få det tilbake etter de er ferdig med ungdomsskolen. Alt gratis selvføleglig. Finansiert av de idiotene som er i full jobb.

    SvarSlett
  34. Det er statens ansvar at barn kommer seg i gjennom den obligatoriske skolegangen, ergo burde de lett stå ansvarlig for maten også. Det koster noen kroner mer i skatt men kanskje vi får de igjen senere ved at folk blir friskere når de når arbeidslivet.

    SvarSlett
  35. Så nå skal barn få to varme måltider til dagen? Er det løye barn bare blir feitere å feitere? Og som en her oppe kommenterte: "Matpakka burde for lengst være byttet ut med næringsrik og god mat til den oppvoksende generasjonen."
    Er det ikke bare til å lage en næringsrik og god lunch til barna , som de kan ta med seg på skolen?
    Snakk om å lage problemer. Om det skulle vært matservering på skolen, burde det være i form av grovskive og vanlig norsk pålegg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er ikke alle foreldre som har mulighet tid dette. Da blir (er) det et større klasseskille. De foreldrene som har mulighet, tid osv. kan dette, men de barna som ikke er så heldige får ingenting.

      Slett
  36. De er ofte snakk om at det burde være mer fysisk aktiitet i skolen pga. det økende fedme problemet. Det er både vel og bra, men kanskej de burde fokurere på at barna skal få varm mat på skolen. Da snakker ikke jeg om pasta og sokker frokostblannding som jeg fikk da jeg gikk på SFO, men ordentlig, sunn, næringsrik mat. Politikerne lurer på hvorfor elevene er feite, frekke, late, ukonsentreste osv. siden de bruker mest penger per elev i hele verden.. Politikere: Få øynene opp: Å gi varm bra mat til elevene på skolene er en invistering i fremtiden, og bare for å nevne det er Norge et av svært få land i Europa som ikke særverer mat på skolen!!

    Mathilde Fjeldstad
    17 år

    SvarSlett
  37. Hei Margit!
    Takk for et bra innlegg og kjempehyggelig at flere og flere ser fordelene ved et organisert måltid midt på dagen for barn og ungdommer.
    Må bare kommentere noen av innleggene :-)

    1: Hver kommune i Sverige organiserer lunsjmåltider i barnehage og skoler etter eget budsjett. Det er ansatt kostøkonomer i kommunene som har ansvar sammen med kjøkkene rundt i kommunen.
    2: I Sverige og Finland er det utarbeidet konkrete retningslinjer for servering av mat til barn og unge, og hvis man følger disse så blir man sertifisert å kalle seg skolerestaurant, noe Hundsund Skolerestaurant er. (http://hundsundskolerestaurant.no/2010/11/retningslinjer-for-skolemat/)
    3: Hvorfor organisert skolemåltid? Det største argumentet er at det utjevner de sosialøkonomiske forskjellene og gir ALLE barn og unge en mulighet til å ORKE og KONSENTRERE seg til å gå på skolen, uansett fra hvilken familie du kommer i fra.
    Leste nettopp om alle de familier som har en økonomi under fattigdomsgrensa og ikke får middag hjemme hver dag...hva med dem? Hva slags matpakke har de?
    4: Varm lunsj komprimerer næringsstoffene på en helt annen måte enn kald. Du klarer rett og slett å spise mer næring enn å tygge på en brødskive. Fiber taes fra grønnsaker istedenfor brød.DÈT merker vi på Hundsund. Disse elevene har ALDRI spist så mye grønnsaker som de gjør nå.
    5: Spesialkost - se retningslinjer - vi lager også dette til de elever som trenger det. Med legeattest selvfølgelig.
    6: Myndighetene i England hadde allerede begynt sitt arbeid når Jamie Oliver kom inn i bildet. De startet sammen School Food Trust og har gjennem nitid arbeid nå fått med 85 % av alle skoler i England til å endre "menyer" og lage mat på en helt annen måte enn før.
    7: JA, man må ha kompetente og faglærte folk som tillager maten, og regler for hvordan dette skal gjøres hvis man skal lykkes.
    8: Rart nok så spiser barn og unge det som blir servert. Etter snart fire år og egne undersøkelser, så viser det seg at når de ser andre spise fisk eller grønnsaker så tør de som ikke har gjort det før å forsyne seg med dette. Plutselig tør de å smake.. Det tar ca 3 uker før 8 trinn (nye elever) tør å smake fisken, og ca 3-4 måneder før kikerter, bønner og linser går unna i salatbaren. Tålmodighet er dyd!

    Heldigvis så er det fler og fler som ser nytteverdien av skolemåltid-servering og det er bare å håpe at politikerne snart innser at det er mer økonomisk å forebygge kostrelaterte livsstilsykdommer, enn å reparere dem... men det er vel kanskje for mye å håpe på?!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk LIselotte for gode fakta! Jeg vet dere på Hundsund skole betaler for kantinematen til barna deres, men synes likevel det er flott at barna har et slikt tilbud. Selv ville jeg gjerne betalt for varm og sunn lunsj til mine barn om ikke staten/kommunen forstår hvor mye de sparer økonomisk på sikt ved å forebygge sykdom. Flere norske skoler har kantiner, men desverre selger de oftest veldig dårlig mat. Pizzaboller fra Kiwi, nudler (first price), pianoyoghurter, iste, toast med skinke og ost (unten grønnsaker) er tilbudet i kantinen på ungdomsskolen vår. Dårlig mat burde vært forbudt å selge på skolekantiner, og det koster lite å gjøre forandringer der. Og har skolen et godt kantinetilbud, trenger ikke ungdommene ha lov og mulighet til å gå utenfor skolens område for å handle søppel i butikken. Hadde vært interessant å gjøre et regnskap for hvor mye ungdommen faktisk bruker på "lunsjmat" når de handler selv. Søppel koster det også.

      Slett
  38. Høres fint ut, men i så fall burde det være noe foreldre på de enkelte skoler skal betale. Jeg er ikke interessert i å finansiere andres barn. Om foreldre ikke klarer å smøre nistepakke til barna sine, hvilket andre tidligere har nevnt her, burde det i samme seanse kontaktes barnevernet. De gangene min mor ikke hadde tid til å smøre niste, fikk jeg en femti-lapp i hånden med beskjed om å "kjøpe noe sundt" mens hun blunket til meg.

    Men om det kan være en avgift foreldre på de respektive skoler betaler, er det en kjempeide!

    SvarSlett
  39. Jeg skjønner tankegangen din. Men jeg spør bare: hvor er foreldrene/foresatte? Det er virkelig ikke vanskelig å smøre en matpakke. Og når barna blir eldre, kan de lære seg å smøre maten selv. Dessuten er skoledagene lengre i Sverige, derfor har de et varmt måltid.

    SvarSlett
    Svar
    1. Når matpakken ble innført var mor hjemme og hadde middag klar ved ettiden på em. I dag jobber de fleste - også mor - fulltid. Barna er fra 1-4 klasse på SFO (som regel) og blir hentet kl 17. Er ikke det en lang dag å leve på noen brødskiver? I tillegg er det mat som ikke er fersk, setter ikke igang "sansene" som vil spise så som gode dufter.. Det handler om å trigge barn og unge til å få matkultur! Noe vi i dag ikke har i dette landet! Det er noe som skjer når du spiser god mat med kniv og gaffel sammen med andre. :-)

      Slett
  40. En kan si mye om politikere. Både norske og utenlandske. Men sarkastiske slengbemerkninger om at norske politikere ikke klarer å tenke lenger enn 4 år fram i tid, med henvisninger til Sverige og Finland som har hatt skolemat helt siden 1940-tallet, liker jeg ikke.

    Delvis fordi jeg ikke er overbevist om at skolemat er en offentlig oppgave. Mat hjemmefra er både bedre og billigere. Men først og fremst fordi jeg ikke vet hvorfor skolematen er uteblitt, når politikerne har gått ut og lovet at det skal serveres mat i skolene.

    Jeg har i hvert fall ingen tro på at det er fordi politikerne ikke klarer å tenke lenger enn 4 år fram i tid. Som om det opplagt finnes mange eksempler på at politikere ikke er noen nobel rase. Det er den billige forklaringen vi som sutrete velgere av og til kan finne på å trykke til våre bryst, når vi ønsker å harselere over de folkevalgte. Jeg tenker at det antagelig finnes en annen begrunnelse.

    Som prioriteringer. Dersom det er kommunene som skal betale skolematen, vil tilbudet om mat i skolen bli satt opp mot varme hender i eldreomsorgen, kvalifiserte lærere i barneskolen, søppeltømming, parkvedlikehold, administrasjon etc. Er det staten, vil tilbudet bli satt opp mot mye annet.

    Da er det lett å forstå at selv om man ønsker å servere mat i skolen, så kan det falle kort, og bli offer for økt satsing på et annet område. Skolemat er vel og bra. Men dersom man må velge mellom skolemat, og henvise eldre til å dele rom på aldershjemmet, sies det seg selv at skolemat må vente.

    Spesielt nå som det er om å gjøre ikke å bruke for mye penger over statsbudsjettet, for ikke å påvirke renten, kronekursen eller inflasjonsnivået, er det vel kanskje lurt at slike ting som hjemmet kan ta seg av, blir ordnet av hjemmet.

    Mat hjemmefra er både ernæringsmessig bedre og samfunnsøkonomisk billigere. En salat hjemme er selvsagt like mye en salat servert på skolen. Men jeg er redd det offentlige fort kan ty til kostnadsbesparende snarveier som igjen vil føre jevnt over dårligere resultat.

    SvarSlett
  41. Hej!
    Intressant att läsa inläggen om ämnet.
    Jag är uppvuxen med organiserad skollunch i Sverige och har ett antal aspekter på detta.

    Skollunchen som den är tänkt är ju ett utmärkt sätt att ge eleven en bra varierad kost, energi att orka med skoldagen, en avlastning för elevens föräldrar både ekonomiskt och tidsmässigt samt en att eleverna får en stund med gemensam måltid och den sociala samvaro som detta ger.

    I detta flesta svenska skolor (det finns flera fantastiska undantag) så ser det inte ut på detta sätt.
    Först och främst så upphandlas maten från den billigaste leverentören.
    För det mesta så består maten av halvfabrikat, dvs maten är processad i en fabrik eller ett storkök redan innan den anländer till skolan.
    Det gör att den mat som barnen äter bara innehåller energi och minimalt med vitaminer och näringsämnen, då dessa har försvunnit i de tidigare processerna. Ofta har maten tillagats,sedan kylts ner, transporterats långa sträckor för att sedan värmas upp igen. Det finns inte mycket kvar av livskraftiga byggstenar i denna födan efter detta.
    Allt detta beror på makthavarnas okunskap om livsmedel samt att det ska vara så ekonomiskt som möjligt.

    Sedan finns ofta mycket övrigt att önska vad gäller miljön där barnen intar sin måltid. Hög ljudnivå, stress mm.

    Om ni vänner i Norge skall införa skoluncher så gör inte samma misstag som i Sverige.

    Det norska samhället borde ha ekonomi att genomföra detta:

    Låt varje måltid få kosta. Bra råvaror kostar.
    Laga maten på plats i ett skolkök och använd en duktig kock.
    Använd inga halvfabrikat.(E-nummer och tillsatser gör oss sjuk)
    Använd ekologiska varor.(För ett hållbart jordbruk,fiske mm.)
    Använd artriktig föda.(Det som utvecklade oss till människor)
    Låt barnen få vara med vid tillagning.(kunskap och förståelse)

    En skollunch kan bli hur bra som helst med rätt metoder och råvaror, vilket ger starka, friska och smarta barn.

    SvarSlett