mandag 31. desember 2012

Åpent brev til helsminister Jonas Gahr Støre


Kjære helseminister, du kan gjøre en stor innsats for folkehelsen om du tar grep for å styrke råvare-, matlagings- og spisekompetansen blant barn.

Helseminister Jonas Gahr Støre, du sa i høst: "Vi er alle våre egne helseministre. Du er din, jeg er min." Dette sa du under lanseringen av Helsedirektoratets kampanje «Små grep, stor forskjell». Du etterlyser verktøy i arbeidet for å skape endring. Derfor, på vegne av barn og unge i Norge, drister jeg meg til å gi deg noen verktøy i nyttårsgave som jeg håper du vil ta i bruk i året som kommer.

I vårt digitale samfunn kan nettbaserte kampanjer fungere til en viss grad, men barn leser neppe kostråd på nettet. "Det jeg hører, glemmer jeg. Det jeg ser, husker jeg. Det jeg gjør, forstår jeg", sa filosofen Konfucius (551–479 før Kristus). Hvis vi ønsker at barn, unge og voksne skal foreta de små grepene som utgjør en forskjell, bli sin egen helseminister, må de få muligheten til å gjøre.

Hvis barn fikk bestemme

Å gi barn mulighet til å tilegne seg råvare-, matlagings- og spisekompetanse er viktig i dag som matindustrien stadig lokker med nye ferdigmatprodukter.
I en leserundersøkelse Aftenposten Junior nylig hadde, ble en gutt ble spurt om hva han likte best i avisen.
"Matpatruljen", svarte gutten, med henvisning til avisens matspalte.
"Du lager ikke så ofte mat", presiserte faren.
"Men jeg har lyst", svarte sønnen.
Hvis barn fikk bestemme, ville de laget mer mat. Barn har behov for å gjøre, forstå hvordan behandle og bruke råvarer, være kreative, skape og bruke alle sanser. Det krever at voksne som jobber og er sammen med barn, har praktisk kunnskap om råvarer og matlaging..

Matlaging styrker barnet

Hvorfor er det viktig at barn lærer å lage mat? Ikke først og fremst fordi det er sunt, men fordi det smaker godt og beriker livet på alle måter. Mat berører hele mennesket, både sosialt, kulturelt/åndelig, fysisk og psykisk. Å lage mat sammen med andre gir god sosial trening. Barna får utvikle empati, vise gode handlinger, utvikle selvkontroll, selvhevdelse samt oppleve lek, glede og humor. Å delta i matlaging skaper gode relasjoner og godt læringsmiljø. Når barn spiser sammen med andre, nyter de maten i større grad.
Ministeren vil styrke ernæringstimene i skolen, men jeg tror vi bør snakke mindre om ernæring og fokusere mer på råvare-, matlagings- og spisekompetanse, prioritere matglede og måltidsfelleskap. Kan vi forvente at fremtidige generasjoner vil være opptatt av bærekraftig matforbruk, velge økologisk og kaste mindre mat hvis de ikke kan lage mat? Barn kaster ikke mat de har brukt tid på å lage selv.

Skjerpe regelverket

Diagnoser som ADHD og autisme skyldes i høy grad miljøpåvirkninger. Mat som er forurenset av tungmetaller og sprøytemidler, får negative følger for helsa. Når oppdrettsnæringen ikke renser fiskefôret for tungmetaller, når fisken ikke inneholder så mye omega 3-fettsyrer som i "gamle dager", går det ut over barna. Ekstra tilsatt hvetegluten og høyt saltinnhold i brød, produkter som utgir seg for å være mat, men som ikke er mat, og rimelig drikke med sukker eller søtstoffer, er dårlig mat for den oppvoksende generasjon.
Å skjerpe regelverket slik at barn og unge vernes for eksponering av plantevernrester, tungmetaller, resistente bakterier, unødige tilsetningsstoffer (blant annet søtstoff), sukker og matjuks er effektive verktøy, små grep som vil utgjøre store forskjeller.

Maten til de minste

Jeg ønsker også å minne helseministeren på de minste barna. Vi trenger et støttende miljø for førstegangsforeldre og en holdning blant helsevesenets ansatte om at hjemmelaget spedbarnsmat er den beste starten i livet. Altfor mange fôres med pulvergrøt og middagsmat på glass. Forsking på følgene av et slikt ensidig og eksperimentelt kosthold er dessverre ikke prioritert i Norge. Et lite grep vil være å støtte ernæringsrelatert forskning, samt øke matvarekompetansen i helsevesenet.

Lykke til!

Alle barn har rett til god mat som gir dem positive smaksopplevelser og god helse. Hvis vi gir et barn mat, har det mat på bordet for en dag. Hvis vi lærer barnet å lage mat, har det mat på bordet for resten av livet. Hvis barn og unge skal bli sine egne helseministre, må de vite hvordan de kan ta kontroll over maten.
Jeg ønsker deg, Jonas Gahr Støre, lykke til som forebyggings- og ikke minst som helsefremmende minister i 2013. Måtte du få med deg alle de andre ministrene i arbeidet med å foreta de små grep som gjør stor forskjell!

-------

Dere kan lese innlegget på Stavanger Aftenblads nettsider

Og godt nytt år til dere alle mine trofaste lesere og venner i bloggverden. Det er så flott å se alle dere "der ute" som jobber og brenner for at både barn og voksne skal få ren, ekte og ærlig mat på bordet! 

tirsdag 18. desember 2012

Mat som pedagogisk verktøy i barnehagen


Matlaging er en felles aktivitet som gir barna felles positive opplevelser. Når barna får være med å lage maten i barnehagen, blir maten en del av et pedagogisk opplegg hvor flere mål i rammeplanen blir ivaretatt.

Foto: Grethe Nygaard







































Barn i Norge tilbringer mye tid i barnehagen, og spiser derfor mange måltider der. Det har vært satset noe på å øke kvaliteten på maten barna får servert, noe prosjektene ”Bra mat i barnehagen” og ”Fiskesprell” er gode eksempler på. Det har vært både nødvendig og viktig, men dessverre har det vært lite snakk om å la barna få være med å lage maten i barnehagen. 
Før barnehagenes tid, tilbrakte barna mye tid på kjøkkenet. De ble ofte tildelt enkle oppgaver, fikk hjelpe til, og fikk se og studere hvordan mor eller andre behandlet råvarene og lagde maten. Kunnskap om råvarer og matlaging ble på denne måten naturlig videreført fra generasjon til generasjon. I dagens moderne samfunn får mange barn tilbringe lite tid på kjøkkenet om ikke barnehagen (og skolen) gir dem mulighet til det.

I rammeplanen står følgende:
”Barn skal få kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. ” Personalet skal bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold. De skal ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn.
Barnehagen kan bruke mer tid og ressurser på aktiviteter rundt mat og måltider da dette kan være en del av den pedagogiske læringen. Å slippe barna til på kjøkkenet er brukermedvirkning i praksis. Barn får større eierskap til maten og blir også mer positivt innstilt til å smake på nye råvarer og retter.

God mat er viktig for hele mennesket
Med tanke på barnas fysiske helse, vekst, stabilt blodsukker, konsentrasjon og lek, er det god omsorg å gi dem riktig mat. Riktig kost øker forutsetningen for læring og er også viktig med tanke på barns psykiske helse, at skal føle seg vel og unngå stress. Sosialt gir kosthold og måltidsfelleskap barna mange positive erfaringer. Når barn lager mat og spiser sammen utvikler de sin sosiale kompetanse. Barn lærer å spise mer variert, blir tryggere og erfarer mestring, noe som gir positiv selvhevdelse. Under matlagingen og måltidet får barna gode muligheter til å hjelpe hverandre, utøve prososiale handlinger, vise empati. De må vente på tur, kommunisere med hverandre, trene på selvkontroll. Når barna spiser sammen med andre, deles matglede, de lærer høflighet ved matbordet, for eksempel forsyne seg med passelige store porsjoner, la andre få forsyne seg først, vente til alle har fått osv.

Stimulering av sanser

Foto: Margit Vea







































Råvarer er et fantastisk verktøy personalet kan bruke når barna skal stimuleres til å oppleve med alle sanser. På kjøkkenet blir lukte- og smakssansen utfordret i særlig stor grad. Barna kan for eksempel eksperimentere og smake på ulike krydder, ulike bærsorter eller forskjellige type fiskeslag. Hvem har for eksempel sagt at barn ikke liker sild? Et sanselig kjøkken bruker ikke bare smakssansen. Med mat som pedagogisk verktøy tar barn i bruk fantasien, den kreative tenkningen og skapergleden. Barn får videreutvikle kroppsbeherskelse (jeg kan!), grov- og finmotorikk og får gode muligheter til å praktisere og øve på hvordan de skal utøve god hygiene.

Mat og læring
Med mat som pedagogisk verktøy kan barnehagen lære barna hva norsk matkultur er, gi dem erfaringer og smaksopplevelser fra andre kulturer, lære barna hvilken mat som produseres og dyrkes i nærmiljøet og hvilken mat vi spiser i ulike høytider. Ved å supplere nærmiljøet til barnehagens arealer og aktiviteter, kan dette bidra til å få barn til å forstå betydningen av bærekraftig utvikling, sørge for at barn utvider sin forståelse for kulturelle likheter og forskjeller og bidra til at barn utvikler sin kulturelle identitet.

Mat og råvarer gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter innen alle årstider og kan være et fantastisk utgangpunkt som verktøy i denne sammenhengen.
På kjøkkenet får barn erfaringer med volum, regning, vekt og tid. De kan vurdere størrelsen på ulike tomater og smake på dem etterpå. De kan hjelpe til med oppskriften, ett egg, to egg..., dekke bord, vente på at suppen kokes ferdig, piske egg og mye, mye mer.

Ved å la barn lære å sette ord på inntrykk og opplevelser smaker, har det betydning for videreutvikling av talespråket og gir et rikere språk i barnehagen. Hvordan smaker for eksempel en rå potet sammenlignet med en som er kokt? Hvordan er konsistensen? Hva kan vi lage av poteter? Hvordan smaker fisk med...? Hvordan kan det for eksempel ha seg at egget vokser når vi pisker det? Hvordan lager vi brød? Mat gir ikke kun næring til kroppen, men gir også næring til barnas filosofiske verden.

Barns medvirkning
Barnehagen bør arbeide for at alle barn får erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet. Det er ingen aldersgrense for å delta på kjøkkenet. Her er noen eksempler på hvordan barn kan medvirke:

-       skrive handlelister
-       gå i butikken
-       sette varene på plass
-       vaske grønnsaker og frukt
-       lage maten både inne og ute
-       smake på maten, kjenne om den smaker nok....
-       dyrke mat
-       dekke bord
-       rydde og vaske

Eksempler hvordan bruke mat som pedagogisk verktøy
Jeg kunne nevnt mange eksempler på hvordan mat kan brukes som pedagogisk verktøy, men er neon forslag hvis farger er på timeplanen.
- Kjøp inn grønnsaker og frukt i mange forskjellige farger. Legg dem i en stor kurv og plasser kurven midt på bordet. Barna kan sitte eller stå rundt og dere kan begynne å snakke om farger, ev. smake på frukten eller grønnsaker og la barna få prate om opplevelsene sine. I løpet av uken kan dere lage supper i flere farger:
-       - rødbetesuppe: rosa/ lilla
-       - tomatsuppe: rød
-       - brokkolisuppe: grønn
-       - gresskarsuppe: gul

Det kommer flere forslag på konferansen "Mat i barnehagen" i Oslo 15 januar. 

Alle barn har rett til god mat som gir dem positive smaksopplevelser og god helse. Å bruke mat og matlaging som pedagogisk verktøy i barnehagen er god pedagogikk og god omsorg. Så kos dere med god samvittighet på barnehagekjøkkenet!


Vil du bli inspirert, kan du se denne lille svenske videosnutten om ukens kokk i barnehagen:
http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=P6fSKPynjg0



onsdag 12. desember 2012

Julegløgg - barnevennlig variant

Finn frem litt ekstra gløggkrydder når du først er i gang.
Pytt krydderet i små poser, og du ahr en smakfull julegave:-)








































Lys gløgg inneholder eplemost og er mildere enn den røde gløggen. Liker dere den best rød, så bruker dere solbærsaft i stedet.

6 dl eplemost eller eplejuice eller bruk solbærsaft
10 hele kardemomme eller allehånde
2 stjerneanis
12 nellikspiker
1 kanelstang
1 ss rørsukker
1 neve hakkede mandler
1 neve rosiner

ev. økologisk appelsin i skiver

 Ha eplemost, kardemomme eller allehånde, stjerneanis, nellikspiser, kanelstang og sukker i en kjele og kok opp. 
La det småkoke i 3 – 4 minutter før du slår av plata og lar det stå og trekke til seg smak i minst 30 minutter, gjerne så lenge som 2 – 3 timer for å få mest mulig smak ut av krydderet.
Sil gløggen gjennom en sil slik at krydderet ligger igjen.
Varm opp gløggen igjen og ha i rosiner, hakkede mandler og eventuelt appelsin i skiver rett før servering.


Bløtlagte rosiner:
Ha rosinene i et syltetøyglass og dekk dem med vann. Sett dem i kjøleskapet i minst 12 timer. Rosinene kan holde seg en uke i kjøleskapet.

søndag 9. desember 2012

Julemat til babyen

Kanskje julemat til babyen blir tema på barnematkurset mandag 17 desember kl. 11.00 - 13.00? Flere har etterlyst kurs i babymat i Haugesundsdistriktet, blant annet et par som skal "hjem" i juleferien. Hvis det skulle være noen som har tid og lyst i førjulsstria, er det bare å melde seg på. Send en e-post: margit@barnemat.com, eller sms: 48259233.

Pris: 300 kr
Sted: Ørpehaugvegen 2 (hos meg)




mandag 3. desember 2012

Pepperkakedeig og kaker


Tror pepperkakedeigprodusentene at vi sover i timen? Ikke vet jeg, men nå er pepperkakedeigprodusentene avslørt. Hvis vi vil barna skal få litt ekstra palmeolje i maten, er det bare å servere dem industriproduserte pepperkaker eller pepperkaker laget av industriprodusert pepperkakedeig. Det finnes heldigvis alternativer. Dette er en meget enkel oppskrift - den er rask å lage, lett å kjevle, men må hvile ett døgn og to. Et tips er å lage flere porsjoner med det samme, så har du en adventspressang til naboen også:) Men prøv dere først frem med en porsjon. Det er foresten ikke få kilo peppekakedeig jeg har laget til diverse julebasarer i årenes løp. 

Oppskriften gir ca. 200 pepperkaker. 

250 g meierismør 
2 dl sirup (helst lys)
4 dl rørsukker
2 ss kanel
knapt 1 ss malt nellik
ev. 1 ts malt ingefær
2 dl vann
1 ss natron
13 dl hvetemel og litt mel til utbaking
ev. skåldede halve mandler

Slik lager dere deigen: 
Smelt smøret sammen med sirupen i en gryte. Mål opp sukker og hell det i en stor bakebolle sammen med alle krydderne. Hell over  smeltet smør med sirup og bland godt. Hell i vannet og rør igjen. La blandingen avkjøles til romtemperatur. Bland melet godt med natron og ha det i deigen. Arbeid deigen sammen. Den blir ganske løs og sveller etterpå. Legg den enten godt tildekket i bakebollen eller i en stor plastpose. La den hvile i kjøleskapet i 1–2 døgn før den kjevles ut. I hviletiden får melet tid til å svelle slik at deigen blir meget lett å kjevle. Deigen kan gjerne eltes litt før den kjevles ut.

Slik baker dere ut deigen: 
Ha litt mel på bakebordet og kjevle ut litt deig om gangen. Stikk ut kaker med pepperkakeformer. Løft dem forsiktig over på et bakepapirkledd stekebrett med en stekespade. Pynt gjerne kakene med halve skåldede mandler. Press dem godt ned i kakene slik at de blir sittende fast under stekingen.  Stek kakene ved 200–225 grader i 4–6 minutter. Pass nøye på! Tiden går raskere enn du tror. Barna liker å pynte kakene med farget melisglasur. Bruk da gjerne naturlige farger fra bringebær (rosa/røde), blåbær (lilla), basilikum kokt og moset i sirup (grønn) og skall fra økologisk sitron og appelsin kokt i sirup (gul). 

tirsdag 20. november 2012

Kurs for både små og store før jul

Haugesund: Matkurs for voksne 28 november
Tid: 18.30 - 21.30 på skolekjøkkenet på Skåredalen skole.
Pros: 600 kr.
Vi lager fylte lefser, fisk og kjøtt til jul, fromage og andre "juledesserter", julebrownies og annen konfekt og ellers flere gode tips til jul. Allergivennlig alternativ.


Haugesund: Kokkekurs for barn 6 desember
Vi lager julekonfekt, samt lakseburger å spise.
Tid: 14.30 - 17.15 på skolekjøkkenet på Skåredalen skole.
Pris: 250 kr

Haugesund: Kokkekurs for barn med forelder 12 desember
Vi lager julekonfekt, samt lakseburger å spise.

Tid: 14.30 - 17.15 på skolekjøkkenet på Skåredalen skole.
Pris: 250 kr per person

Påmelding på e-post: margit@barnemat.com, eller sms på telefon: 48259233

KURS I OSLO?

Jeg skal til Oslo fredag 7 desember. Noen som ønsker et kurs? Tar også privat konsultasjon.

fredag 16. november 2012

Barn og unge laget mat på festival


" Å! Denne brokkolisuppen var god, og jeg som egentlig ikke liker noe av det som er i den!



Hvilken herlig kommentar som kom fra en av deltakerne på Silkebarnas Matkurs under Skudeneshavn internasjonale Litteratur- og kulturfesteival! Det er jo nettopp dette som er målet, la barna få lage mat og spise sammen med andre. Om de blir tøffere når andre er til stede, kan være. De våger som oftest å smake på de de har vært med å lage, og oppdager kanskje at maten smaker litt eller mye anderledes enn det de trodde på forhånd. 
I løpet av lørdagsettermiddagen, 2 november, fikk tre grupper, inndelt etter alder, lage brokkolisuppe, salat eller omelett. Til dessert laget barna kakao av kokesjokolade og melk. Dere kan lese mer om kurset i artikkelen "Mat er kultur" på nettsiden til Karmsund Avis. Her kan dere se reportasje fra matkurset på TV Haugaland.
Tidligere samme uke var jeg med elever fra Karmsund Videregående skole i Haugesund som laget mat til flere hundre mennesker som deltok på "Det store matgildet" i Skudenhallen i Skudeneshavn. Maten de serverte, hadde de laget av mat som i utgangspunktet skulle vært kastet. 

Dere kan se reportasjen på NRK her

I forbindelse med prosjektet fikk vi besøk av Tristram Stuart som i fjor vant Sofieprisen for sitt engasjement mot kasting av mat. Med sitt Feed 5000 har han mettet folk med søppelmat i både London, Dublin og Paris.
Fremtiden i våre hender Haugalandet, Fairtrade Karmøy, Fairtrade Tysvær og SILK festivalen sto bak arrangementet i Skudehallen.

Barn liker ikke å kaste mat de har vært med å lage selv, mat de har et eierforhold til. Ferdigmaten bidrar at både barn og voksne blir fremmedgjort over råvarer og mat. Det er viktig at barn får mulighet til å lage mat, bli kjent med råvarer og får en relasjon til maten, og utvikler respekt for den. Skal vi minke matsløsingen må også matindustrien få og vise større respekt for råvarer. Desverre er mye av det  matindustrien produserer i utgangspunktet søppel. Om matindustrien lager bedre mat, får vi også mer respekt for både maten og de som produserer dem.

mandag 29. oktober 2012

Barnematkurs i Oslo

Er du med i en barselgruppe i Oslo, eller kjenner andre småbarnsforeldre som ønsker å ha et kurs i hvordan lage god barnemat?
Jeg er i Oslo torsdag 16 november. Ta kontakt om dere er interessert!

margit@barnemat.com

onsdag 17. oktober 2012

Spennende konferanse om mat for barnehageansatte

Private barnehagers Landsforbund inviterer til dagskonferansen Matglade barn i Barnehagen 15 januar i Oslo Kongressenter, Folkets hus.

Konferansen passer for alle som jobber i barnehage, både ledere og assistenter. På programmenyen finner dere mange inspirerende og flotte foredragsholdere: kokk Harald Osla, kokebokforfatter Marit Røttingsnes Westlie, ernæringssepsialist Margrete Vistnes, sosialantropolog Runar Døving og meg, Margit Vea:-)

Jeg skal prate om temaet matlaging som pedagogisk verktøy. Barn har stort utbytte av å delta i selve matlagingen. Gjennom å delta i tilberedelse av måltidene tilegner barna seg blant annet egenskaper som sosial kompetanse, mestringsfølelse og selvbeherskelse.

Program og mer informasjon om de andre foredragsholdere finner dere på Private Barnehagers Landsforbunds nettside. Der kan dere også melde dere på.


Håper å treffe mange engasjerte barnehageansatte denne dagen!

fredag 28. september 2012

Nye råd for å begrense furaninntaket hos spedbarn og småbarn

Mange små vokser opp på varmebehandlet mat forseglet på glass, og desverre er det de minste barna som ofte har det mest ensidige kostholdet i familien. 

(Foto: Margit Vea)


Vitenskapskomiteen for mattrygghet har gjort en risikovurdering av det potensielt kreftfremkallende stoffet furan i den norske befolkningen. De konkluderer med at dagens inntak av furan gir grunn til bekymring i alle aldersgrupper, men at barn mellom 6 måneder og 2 år er spesielt utsatt. Furan får vi i oss via hermetikk og forseglede matvarer på glass som har vært varmebehandlet, blant annet barnemat. Undersøkelsen viser at barn i ettårsalderen får i seg mer furan i forhold til kroppsvekten enn større barn og voksne, og middagsmat på glass er hovedkilden.
Furan er et lettfordampelig og fettløselig stoff som har vært i varmebehandlet mat til alle tider, men inntaket har økt som følge av større forbruk av varmebehandlede kommersielle matvarer.

Helsedirektoratets har nå kommet med egne råd for å begrense furaninntaket hos spedbarn og småbarn. Her følger rådene, med noen kommentarer fra meg.

GI MORSMELK I HELE FØRSTE LEVEÅR
Hvis mulig, gi spedbarnet morsmelk i hele første leveår, og gjerne lenger, men med tillegg av annen kost fra cirka 6 måneder. Det er grunn til å tro at det er lite furan i morsmelk. Morsmelkerstatning er et godt alternativ for dem som av ulike årsaker ikke kan gi morsmelk. Det er ikke gjort målinger av furan i morsmelkerstatninger i Norge.


GI BARNET JERNRIK GRØT FRA CIRKA 6 MÅNEDERS ALDER
Grøt er en viktig kilde til energi (kalorier) og jern, som barn trenger ekstra tilførsel av fra cirka seks måneders alder. Både industrifremstilt og hjemmelaget grøt har lavt innhold av furan. Den største produsenten av barnemat har endret sammensetningen av grøt med frukt slik at innholdet av furan nå er like lavt som i annen grøt.
MIn kommentar: Det sikreste er å lage babygrøten selv. Lag av økologisk korn og søt med økologiske tørka aprikoser som naturlig inneholder mye jern. Her er flere oppskrifter på grøt.
GI BARNET MIDDAGSMAT FRA CIRKA 6 MÅNEDERS ALDER
Lag gjerne hjemmelaget middag. Det er funnet høyt innhold av furan i middagsmat på glass. Vi vet ikke hvordan nivåene av furan er i hjemmelaget mat, men ved å variere maten, minsker du sjansen for at barnet skal få store mengder furan fra enkeltprodukter.
Min kommentar: Flott at de nå anbefaler å lage middag til babyene selv. Hjemmelaget inneholder sansynligivis også mer jern og mer av andre gode næringsstoffer. Velg økologiske råvarer så langt det lar seg gjøre. 
VARM MATEN OPP SKÅNSOMT
Furan fordamper lett. Derfor kan det hjelpe å helle middagsmat på glass over i en kjele og varme forsiktig opp på komfyren mens du rører. Vi vet ikke sikkert hvor mye dette kan redusere innholdet av furan, men The European Safety Authority, EFSA, har konkludert med at man kan redusere innholdet av furan i noen matvarer ved å varme opp maten på denne måten.
GI BARNET GRØNNSAKER OG FRUKT FRA CIRKA 6 MÅNEDERS ALDER
Frisk frukt og grønnsaker inneholder antioksidanter og vitaminer, som trolig kan beskytte mot uheldige stoffer. Det er viktig å lære barn å like frukt og grønnsaker tidlig, men ikke gi så store mengder at det opptar plassen i små mager til mer næringsrik mat som grøt og middag.
Min kommentar: Jeg mener dette er litt selvmotsigende. I middagen bør det vel være grønnsaker? Babyer kan spise masse grønnsaksmos, og da gjerne ispedd godt meierismør (gjerne økologisk) og gode oljer, som olivenolje (jomfru). Det er viktig at barna får frukt, men som de her sier, så er grønnsaker viktig. 
GI GJERNE BRØDMAT NÅR BARNET KAN TYGGE
Det ser ut til å være lite furan i brød. Bruk grovt brød med tre eller fire mørke felter på Brødskalaen og variert pålegg.
Min kommentar: Brødskalaen er villedende. Hvis brød har tre mørke felter, er det stor sansynlighet for at brødet kun inneholder 52 % sammalt me. Bak gjerne brød selv! Velg også helst økologisk så er dere sikre på at barnet ikke får i seg sprøytemidler.Vær også oppmerksom på at brød ofte er tilsatt ekstra hvetegluten og palmeolje. 
Rådene over er ikke fullstendige og er utarbeidet med sikte på å begrense inntaket av furan. Utfyllende kostråd finnes i brosjyren «Mat for spedbarn». Den får alle spedbarnsforeldre utdelt på helsestasjonen, og den ligger også på nett.
Fakta om Furan kan du lese på Mattilsynets nettsider. 

onsdag 19. september 2012

Babygrøt trekkes fra markedet

En pakke HOlle 3-kornsgrøt
Importøren Alma Norge AS og Vitalkost AS ber de som har kjøpt produktet Holle økologisk 3-kornsgrøt (babygrøt), levere det tilbake til butikken der det er kjøpt, eller kaste det. Tilbakekallingen gjelder produktet med best før-dato 25.04.2013.
Årsaken er at det er funent for høye verdier av muggsoppgiften Ochratoksin A ien prøve fra partiet. Dere kan lese mer om dette på Matportalens nettsider.

onsdag 12. september 2012

Ekte, ærlig og ren mat - fordi vi fortjener det

I går ble TVHaugaland med på jakt etter juksemat i butikken. Dere kan se innslaget her: På jakt etter juksemat.


Vi har fått flere og flere merkelige produkter i butikkhyllene og matbransjen preges av juks. Hva er mat? Mange produkter som står i butikkhyllene i dag, kan neppe kalles mat. Et eksempel er osteetterligninger som Topping og Revet, som jeg også snakker om i dette innslaget. 

Barn er ekstra utsatt for matjuks. 
I gamle dager gikk barn og handlet før de kunne lese. I dag er det ikke enkelt for barn å finne frem på egen hånd i jungelen av fargerike emballasjer med juksemat. Denne helgen inviterte vi familien på pizza, laget fra grunnen av. Jeg hadde glemt å kjøpe ost, og ba derfor en av guttene å gå innom butikken på veg hjem. - Kjøp en stor pakke eller to små, sa jeg, og så for meg den gule pakningen med Jarlsberg eller Norwegia ost.

Revet inneholder mest vann og rapsolje

Barn bruker alle sanser når de handler, og ser mer på bildene på fremsiden enn tekst i liten skrift på baksiden - noe som for såvidt også mange voksne gjør. Så guttungen kom hjem med en pakke Revet. Barn snur ikke pakken som de tror er ost, for å lese at det i stedet for revet ost, er en masse laget av vann, rapsolje, fargestoffer m.m.

Innhold i familieskinke: Renskåret svinekjøtt (73 %), vann, salat (1,7%), stivelse, glukose, stabilisator E450, E451, E407, antioksidant E316, Konserveringsmiddel E250, E262, E325

Barnefamilier er også et offer for matprodusentenes utspekulerte merking av produkter. Familieskinke som Gilde fronter mot familier er et grelt eksempel. Dette er en av skinkene med lavest kjøttinnhold, mer bindemiddel og E-stoffer. Synes vi dette er godt nok for familier? Har dere andre grelle eksempler på utspekulert merking, så kom med dem!

Matjuks og dårlige matprudukter har skapt behov for nye begreper som ekte mat, ærlig mat og ren mat - ord som presiserer i større grad at det er ordentlig mat vi vil ha. Jeg liker slagord, og vil avslutte dette blogginnlegget med et nytt: Ekte, ærlig og ren mat - fordi vi fortjener det! 

fredag 7. september 2012

Matbokser, designmuffins og gourméklubber


Lanseringen av nye matpakke- og matboksbøker har blåst nytt liv i matpakkedebatten. I  artikkelen «Glade matpakker» forteller en av forfatterne, Susanne Kaluza, at det av og til kanskje kan være morsommere å spise en brødskive formet som en stjerne, en fiskepudding formet som en hai, et kokt egg formet som et hjerte eller Mikke Mus-mango. Barn vil jo helst ha det morsomt hele tiden, også når de spiser! Men hva med voksne?
Matbokser er trendy. Designmuffins likeså. Det lages snart ikke muffins uten at de dekoreres med konditorfargede kremer og spiselig pynt bestilt fra utlandet via internett, hvis man ikke er så heldige å ha en spesialbutikk i nærmiljøet. Gourméklubber har vært og er trendy. Er man medlem i en gourméklubb, må man helst imponerer med mystisk skum og sensuell damp, og holde på med forberedelser og tilberedning i dagevis. Det skal ta tid – det skal være avansert, for vi liker å skryte litt. Men hverdagsmaten, det er ikke like stas!
Når matmagasiner begynner å ligne interiørblader kan man stille spørsmålet om hvorfor man lager mat. Er det for å ha noe å vise frem? Når det ikke er plass til flere møbler i huset, når vi har pusset opp to til tre ganger allerede, når vi ikke har flere ideer til bilder vi kan legge ut på facebook eller blogg, da kan det være kjekt å finne seg en ny designhobby – matdesign.
Hver dag er en fest... (Foto: margit vea)

Selv har jeg, av flere årsaker, aldri vært tilhenger av å servere barn «Mikki Mus-mat». Barn trenger å øke sin spisekompetanse, og det gjør vi ikke ved å gjøre måltidet til en underholdningssituasjon. Jeg er heller ikke blant dem som prioriterer å bruke tid på å stasje blåbærmuffinsene – de ser fristende ut selv uten rosa glasur og lilla blomster. Smaker bedre gjør de sansynligvis også. Og hvorfor være med i en gourméklubb når hver dag er en «fest»?

tirsdag 4. september 2012

Barn høster poteter på Vitengarden

(Foto: Margit Vea)


På Vitengarden får barn høste poteter og lære om hvordan potetene blir til. Søndag 2 september var grønnsaker temaet da jærmuseumet arrangerete "Smak av høst" på Vitengarden. Bønder fra distriktet tok med seg førsteklasses råvarer som alle besøkene fikk smake på og kjøpe med seg hjem.


(Foto: Helene Østby Larsen)
På Vitengarden har de en god tradisjon med å arrangere mange aktiviteter for barna. Denne gangen fikk de prøve seg som grønnsakkokk og fikk også bli med i potetåkeren.
















Der fikk de plukke,


(Foto: Helene Østby Larsen)
(Foto: Margit Vea)

















vaske,





kutte og 



(Foto: Helene Østby larsen)



steke poteter på bålpanne.


(Foto: Helene Østby Larsen)

Vitengarden tar imot både barnehager og skoler som får mulighet til å lære ved å gjøre. Barna får være med på praktisk gårdsarbeid gjennom året, samt få innføring i lokale mattradisjoner. Utstillinger og gjenstander blir også trekt inn i formidlingen, og naturfagundervisningen vektlegger biologisk mangfold. På Vitengarden blir vi invitert til å være aktiv og utforske naturvitenskap og historie på nyte og engasjerende måter. Les mer om Vitengarden her

lørdag 1. september 2012

Tilsetningsstoffer påvirker barns oppførsel



Mange er vel egentlig ikke i tvil lenger over at barns adferd, psyke og helse blir påvirket av fargestoffer og andre tilsetningsstoffer. På Daily Mails nettsider er en interessang artikkel om forskning rundt problematikken; Additives ´make children behave badly´. Tilsetningsstoffer som brukes ukritisk i mat og drikke for barn, kan forårsake raseriutbrudd og forstyrrende oppførsel. Studien, som er støttet av engelske myndigheter, bekrefter det mange foreldre lenge har hatt mistanke om, at kjemikalier fabrikkene putter i godterier, kjeks og annen mat har negativ innvirkning på barn. 

Jeg har tidligere skrevet en liste over hvilke fargestoffer og tilsetningsstoffer vi bør være ekstra oppmerksomme på: Barn er spesielt utsatt for tilsetningsstoffer. Foodmatters har også skrevet en sak om dette: Which food additives make children behave badly?

Vi får håpe det blir strengere forskrifter rundt bruken av E-stoffer - at fabrikkene som produserer all dritten og politikere som som legger føringer for hva som er lov og ikke lov å putte i "maten" barna spiser, kjenner skam over hvordan de er med og påvirker barnas helse og hverdag på en forferdelig negativ måte.

tirsdag 28. august 2012

Deilig mat i lunsjboksen



En god lunsjboks gir matglede, riktige næringstoffer, næring til vekst og uvikling, bedre søvn og humør, energi til lek og læring og bedre konsentrasjon!

(Boken kan bestilles her. Foto: Margit Vea)


I mangel på gode skolekantiner som bidrar til å gi matglede, næringsstoffer og energi, vekst og utvikling, bedre søvn og humør, energi til lek og læring og bedre konsentrasjon, har dessverre de fleste skolebarn i Norge i dag fremdeles den "tradisjonelle" og kjedelige matpakka med seg i sekken. En omfattende undersøkelse utførst av Norsk forskningsråd i 2012, konstaterer at brød med kjøttpålegg og ost er uten tvil det vanligste i norske lunsjbokser. De færreste skolebarn har med seg frukt og grønnsaker. Enda færre har med seg nøtter, tørket frukt eller bær.
- Lunsjen bør dekke 30 prosent av dagens energibehov og gi overksudd og konsentrasjon til resten av dagen - da trenge barna litt mer enn bare brød, skriver Siv Eide og Kjersti Brinch Lund i boken "Lunsjboks", hvor vi serveres smarte og gode forslag til velsmakende, sunn og variert innhold i lunsjboksen.

Forfatterne håper på sikt at alle barn i Norge får servert en sunn lunsj i barnehagen og på skolen - i offentlig regi, og spør hvorfor Norge skal være et av de aller siste landene i Europa som ikke tar seg råd til det? Jeg er tilhenger av skolekantiner som tilbyr fersk og god mat, helst varm lunsj med mye grønnsaker. Dette har jeg skrevet noen ord om i en tidligere bloggsak som du kan lese her. Innlegget sto også på trykk i Stavanger Aftenblad.

Imens vi venter er det godt å la seg inspirere av en flott bok som Lunsjboks, til å lage en sunnere lunsj som gir barna våre energi til å yte sitt beste, mat som skjerper appetitten, etablerer sunne vaner og øker matgleden. Boken inneholder mange inbydende bilder og er inndelt i ulike "lunsjbokskapitler"; wrapboksen, knekkebrødboksen, pastasalatboksen....... Det jeg liker med boken er at den er fri for mikkimusansikter, gulrotbokstaver og annet tidkrevende jåleri. Mat er mat og mat er innbydende som den er. Barn lærer å spise mat fordi det smaker godt, lukter deilig og ser fristende ut - ikke fordi maten ser ut som kosedyr eller ansikter.

Jeg ba 13- åringen  velge seg den matboksen han syntes så best ut, og han valgte fiskeboksen med eggerører og laks, stekte poteter, majones, sukkererter og kålrot i staver og trøket aprikos, jordbær og pistasjekjerner. Deilig!


(Foto: Margit Vea)

- Bare 10 minutter mamma? Det e lureri!, utbrøt tenåringen.
I følge forfatterne tar det faktisk ikke mer enn 10 minutter å lage en av lunsjboksene i boka, og noen av lunsjboksene tar bare noen få minutter. Det kan diskuteres, men selv gjør det meg ikke noe om jeg må bruke litt mer tid på barnas matboks. Følgende råd står i boka:
- Skal du lage boksene så kjapt, må du utnytte tiden og følge instruksene, for eksempel kutte grønnsaker mens pastaen koker. Kanskje bruker du litt mer tid de første gangene, men det blir raskt en rutine. Noen av boksene inneholder bakevarer. Hvis du ikke har fersk eller nedfryst hjembakst, erstatter du med kjøpevarianten eller velger noe annet til din lunsjboks.

Dere kan lese mer om boken og om temaet skolemat og lunsjbokser på lunsjboks.com.

Hva mener du om skolekantiner, matpakker/lunsjbokser? Si din mening, eller bare legg igjen en hilsen og bli med i trekningen av boka "Lunsjboks" - med innhold som ikke kun frister barna, men som også kan inspirere oss "voksne" til å "pusse opp" vår egen lunsboks.

fredag 24. august 2012

Tørka blåbær



Blåbærsesongen har ikke vært like god overalt i Norge i år. Men om dere har fått plukket noen liter, trenger de ikke kun fryses for kunne nytes utover vinteren. Det er fullt mulig å tørke blåbær som kan brukes i frokostblandinger, på grøten (som i oppsrkiften på havregrøt som ikke trenger å kokes) spises med nøtter og puttes i bakverk, som for eksempel blåbærmuffins.


 

Slik tørker dere blåbær:
1.     Rens blåbærene og legg dem utover et steikebrett i ett lag. Lufttørk dem i 2–3 døgn på et tørt og luftig sted så bærene ikke begynner å mugne.
2.     Tørk dem så i stekeovnen, først ved 
      30–40 ° C i 1–2 timer. Øk temperaturen til 70 ° C, og la dem ligge til de er gjennomtørre.

Oppbevar blåbærene som annen tørket frukt. Tyttebær kan du tørke på samme måte og de står for tur neste uke! 



fredag 17. august 2012

Kortreiste smaksgleder

Økologisk fra Trines gartneri. Foto: Margit Vea

Vi har nylig fått oss et feriehus på Karmøy, og noe av det jeg har gledet meg til, er å kjøre innom Trines Gartnere som selger økologiske grønnsaker, salater og urter.
Da jeg også tok turen innom Skudeneshavn og tittet innom butikken "Hus og him", gikk jeg rett på flasker med god olivenolje og balsamikoeddik fra selveste danske Meyer! Hva mer kan man ønske seg en fridag enn gode råvarer, god utsikt og pent vær?

(Foto: Margit Vea)

Jeg fikk også plantet økologiske urter (fra Trines gartnerei) i trillebåra ute på terassen, og til lunsj ble det herlig tomatsalat med rødløk og basilikum. Til koldtbordet på kvelden, lagde jeg også en grønn salat med pære og valnøtter i honning - en sikker vinner i min familie!

Tomatsalat:

tomater i terninger
rødløk i tynne ringer
basilikumblader
balsamikoeddik
god olivenolje
salt og pepper om nødvendig

Bland sammen tomater, rødløk og basilikum og hell over eddik og olje til slutt. Salt og pepper om nødvendig.




Grønn salat med pære og glaserte valnøtter
salatblader
pære skåret i strimler
glaserte valnøtter

balsamikoeddik
god olivenolje

Bland alt sammen og server. Vanligvis pleier jeg å varme valnøttene i en tørr panne og har over honning til slutt. I dag brukte jeg sukker da jeg ikke har rukket å skaffe meg honning (som det også finnes mye av her på øya...). 

Fortsatt god sommer! 

onsdag 8. august 2012

Ferie og fri fra matlaging


Da jeg lagde eggerøre til frokost i dag, slo det meg at jeg har ikke laget mat på en måned. Jeg har hatt en fantastisk ferie, jeg har spist og kost meg med supre råvarer og nydelig, god hjemmelaget mat laget av dyktige kokker på solskinnsøya Madagaskar. Helt fri fra "jobben" tok jeg ikke, for jeg har smakt, spist og latt meg inspirere. Med meg i kofferten har jeg spennende krydder og andre spesialiteter fra Madagaskar.

Med så lang pause fra kjøkkenet, var det kanskje lurt å begynne med noe enkelt. Et av høydepunktene under ferien var frokosten på Relais de la Reine i Isalofjellene. Nyskåret frukt, ferskspresset juice og en spennende og smakfull eggerøre som de hadde tilsatt  créme fraîche og noen dryss gassik rosépepper.




Eggerøre med crème Fraîche

2 egg
1 ss crème Fraîche
1/4 ts rørsukker
1/4 ts salt
1 ss olivenolje eller smør
rosépepper
salat, tomat og agurk

Slik gjør dere: 
Pisk sammen egg, crème fraîche, sukker og salt. Varm opp en panne eller kjele og ha i litt smør eller olje. Hell i eggeblandingen og stek forsiktig mens du rører med en stekespade eller slikkepott. Hvis du vil gjøre det ekstra fint, kan du presse eggerøren sammen i en liten skål før du vender det på tallerken. Pynt med salat, tomat og agurk.
Kanskje ikke så enkel frokost likevel?;-)


Flere godsaker fra Madagaskar kommer etterhvert....

torsdag 5. juli 2012

Hjemmelaget is i praktiske former

Send inn din beste oppskrift på hjemmelaget is og vær med i trekningen av 4 fargerike Kinderville isformer laget av slitesterk, BPA-fri silikon, uten ftalater og bly.


(Foto: Margit Vea)






Forige gang jeg la ut oppskrifter på hjemmelaget fruktis, var det mange som etterlyste gode isformer. Nylig fikk jeg tilsendt Kinderville isformer fra Gooseberry, - en fin anledning til å teste noen nye oppskrifter og se hvordan de fargerike formene fungerte. Før jeg rakk å lage noe som helst, hadde yngstemann i huset fylt dem opp med eplejuice og lagt dem i fryseren - så fornøyd! 

(Kinderville isformer er tilgjengelig på www.goosberry.no. Foto: Margit Vea)

Formene har den perfekte størrelsen for små hender. Den koniske formen gjør at isen lett skyves opp og den dryppfrie kanten sørger for mindre søl. 

Å lage fruktis er noe alle kan få til, og resultatet blir så og si alltid vellykket. Jeg leste nylig en sak om is på en norsk nettavis med tittelen: Hvilken is skal jeg velge? Igjen var det kun kaloriene det var snakk om, ikke alle tilsetningsstoffene. Hjemmelaget is lages kun av rene råvarer, og her to varianter vi prøvde ut i dag.


(Foto: Margit Vea)


Søt og syrlig jordbæris
1 dl yoghurt
1 dl jordbær
2 pasjonsfrukt
½ ss honning
saft av 1 lime


Mos alt godt i blender, fyll i formene, skru på lokk og legg i fryseren. 


Blåbæris med eksotisk smak
1 mango
2 ringer fersk ananas
1 dl blåbær
½ ss honning eller maple syrup

Mos alt godt i blender, fyll i formene, skru på lokk og legg i fryseren. 


Og hvilken smakte best? 


(Foto: Margit Vea)

- Den med blåbær, men den andre va kjempe goe den og, svarte Leon. Isen falt i smak hos de svært kresne tenåringsbrødrene også - de klaget i allefall ikke. 

Formene kan vaskes i oppvaskemaskinen. Kinderville isformer er tilgjengelig på www.goosberry.no. 


GOD SOMMER!

mandag 2. juli 2012

Festivalskattekister i alle farger


Thomas Helland Dale, 11 år, og Stian Helland Dale, 8 år,
mesterfiskekokker på Skudefestivalen 2012 (Foto: Margit Vea) 

- Hvor mye koster en fiskepakke?, spurte herren som gikk forbi, og dro opp en hundreseddel. Da måtte jeg desverre si at det var barn som hadde laget egne fiskepakkene, og de var ikke til salgs. Mannen syntes dette var et fantastisk tilbud til barna, men mente det hadde vært flott om voksne også hadde hatt tilgang til så god sommermat.

Foto: Margit Vea

















Rundt 150 fiskepakker ble lagt på grillen da Fiseksprell for første gang ble arrangert på Skudefestivalen. I et flott 18 kvadratmeter stort telt på torget i Skudeneshavn, skjermet for sol (når den sto på) og i rolige og harmoniske omgivelser, fikk barn i alderen 4 år og oppover, boltre seg i førsteklasses råvarer.

Til foliepakken fikk de velge mellom ulike fiskeslag som torsk, sei, laks eller breiflabb. Ellers var der reker, grønnsaker og ulike varianter av sauser og urter. Flere av barna syntes det var så gøy å lage fiskepakker og kom igjen dagen etter.

Foto: Margit Vea







































(Foto: Margit Vea)
Nylaget, saftig, varmt og supergodt! Thomas finstrimlet gulrot og kål, og rev brokkolien i små, små buketter slik at grønnsakene ble kokt like raskt som fisken.









(Foto: Margit Vea)

Minuttene på grillen kan føles lange, men endelig er pakken kokt og Stian er klar for nyte resultatet.











Blant de mange salgsbodene på Skudefestivalen, som mange andre festivaler, er det få boder som selger fisk. Nylaget fiskemat er skjelden vare. Da barna hørte om mannen som ikke fikk kjøpe seg en fiskepakke, fikk fiskekokkene en lur idé.
- Hva om vi lager flere fiskepakker som vi kan selge til de voksne?
Hvem vet, kanskje det på neste Skudefestival blir en realitet? Barn som pusher voksne å spise fisk!

Innslag fra Fiskesprell kan ses her på TV Haugalands nettsider:
http://www.tvh.no/serier/sommer-på-haugalandet/episode/sommer-på-haugalandet-29-juni-2012/29144