tirsdag 29. november 2011

Daddelmuffins, - en duft av julens parafymer

Hvis jeg skal velge en muffin jeg synes passer ekstra godt i adventstiden og til jul, må det bli daddelmuffins - eller kake. Når daddelmuffinsen tas ut av ovnen, blir huset fyllt av julens parafymer. Det er dufter av dadler, nøtter, karamell og julens krydder som kanel, ingefær, nellik, allehånde og muskat. Oppskriften kan fint brukes til kake, men barna synes det er ekstra stas med en liten muffin i papir med julemotiv. 

La barna få være med og bake slik at de blir kjent med de spennende krydderluktene som brukes i deigen.

(Foto: Margit Vea)


Daddelmuffins 

I stedet for muffins, kan dere også bruke en rund kakeform og lage en større kake. Om dere mangler et krydder eller to, går det helt fint! Myke dadler egner seg best. 
Stekes på 180 grader.

200 g hakkede myke dadler (uten stein)
1 ½ dl usukret te (ev. erstatt noe med kaffe eller vann)
100 g mykt smør
175 g rørsukker
3 egg
1 ts hjemmelaget vaniljesukker
225 g hvetemel
2 ts bakepulver
1 ts natron
1 ts krydderblanding (kan være kanel, malt nellik, muskat, ingefær, allehånde…)
ev. en neve valnøtter

Slik gjør du: Ha dadler og vann i en kjele og kok opp. La det koke i ca. 1 minutt til dadlene er myke. Fjern eventuelt skrell fra dadlene og overflødig vann.
Visp sammen smør og sukker og tilsett eggende gradvis mens du pisker godt underveis.
Ha i dadler og te (ev kaffe) og rør godt. Tilsett så alt det tørre, litt om gangen mens du rører. Ha i valnøtter om dere ønsker det. 
Helle deigen overi små muffinsformer eller en stor form. Muffins trenger en steketid på ca. 20 - 25 minutter, en kake ca. 40 minutter. Pass godt på underveis. 

Toffee saus:
140 g lys sirup
50 g smør
125 g rørsukker
1 ½ dl kremfløte

Slik gjør du: Kok opp til alt smelter og la blandingen koke til den tykner, et par minutter. Hell karamellen over muffinsen eller server ved siden. 


Oppskriften kan også brukes til kake. 

mandag 28. november 2011

Fisk mot barne-astma og eksem

"Spis fisk så blir du frisk"

(Foto: margit vea)


At fisk er godt for helsen, har vi lenge vært klar over. Nå har forskere også funnet ut at hvis barna får fisk før de er ni måneder gamle, har de nesten halvparten så stor risiko for å utvikle astma, sammenlignet med de som får spise fisk senere. Det er en svensk forsker, Emma Goksør, som har funnet stor sammenheng mellom fiskespising og astmasymptomer i en svensk studie med over 4000 barn født i vest Sverige. Barn som hadde spist fisk før de var ni måneder gamle, hadde nesten halvert risiko for gjentatte astmasymptomer.

Fiskesorten barna fikk servert oftest, var hvit fisk (79 %), for eksempel torsk. På andre plass kom laks.
Årsaken til at fisk hjelper mot astma kan være at fisk har stor positiv innvirkning på immunsystemet. Forskere har lenge visst at fisk også beskytter mot eksem. Tidligere undersøkelser har også vist at gravide kvinner som spiser mer enn 340 gram fisk i uken, får de mest intelligente og sosiale barna. Disse barna har bedre evne til å kommunisere og bedre finmotirikk enn barn som fikk lite næring fra fisk mens de lå i mors mage.

Studier viser at omega 3 i seg selv ikke holder, og derfor gir ikke omega 3-tiskudd samme effekten på helsen. Fisken kan inneholde noe vi ikke kjenner til enda, mener forskerne. Vi slipper heller ikke unna tran. Forskere har ikke funne assosiasjon mellom barns traninntak ved ett års alder og astma og eksem. Igjen viser det seg at det beste er å innta maten i sin naturlige form!

Dette er mulige forklaringer på hvorfor fisk er bedre enn tilskudd:
- Fisk er mer enn bare omega 3- fettsyrer. Fisk og skalldyr er ypperlige proteinkilder, rike på taurin, NDAH og steroler og inneholder sink selen, jod, vitamin D og vitamin B12.
- Fiskeolje og tran er ikke fullgode erstatninger for fisk, og at å spise "naturlig" mat er bedre enn raffinerte næringstilskudd.
- Fiskespising første leveår kan være et tegn på en gunstig livsstil i familiene, noe forskerne ikke klarer å måle med sitt spørreskjema.

En god fangst kan friste de mest kresne smaksløker.

Babyer bør introduseres for fisk når de er rundt 6 måneder gamle. Fra 9 måneders alderen, kan barna spise  sammen med resten av familien så lenge familien spiser variert. Hvis det er fiskeallergi i familien, bør dere være ekstra varsomme når barnet introduseres for fisk.

Foreldre har en tendens til å styre unna fisk og sjømat fordi de tror at barna ikke liker det. Men studier med skolebarn har vist det motsatte, nemlig at barn liker fisk. Derfor, lag fisk som barna liker - og la dem være med på kokkeleringen! Nedenfor er et forslag til en fiskerett dere kan prøve.

Dere kan lese mer om undersøkelsen på forskning.no: http://www.forskning.no/artikler/2011/november/305672


UHU-pasta med reker eller stekt fisk

Barna var litt skeptiske første gangen de ble servert pasta med pesto. Men etter en grundig smaksprøve, var tallerken full. Dette er retten for de som er glad i reker.
Pasta til 4 personer
1 porsjon grønn pesto 
½ - 1 kg reker eller fisk (stekt laks eller torsk)
ev. litt hvitløk og 1 ss olje
cherrytomater
ev. parmesanost
Rens først rekene og kok så pasta etter anvisning på pakken.
Lag grønn pesto, for eksempel basilikum eller koriander (dere kan også kjøpe ferdiglaget på glass) og hakk ev. hvitløk. Det er ikke nødvendig, men rekene smaker enda bedre om dere så vidt surrer dem i litt olje og hvitløk. Bruker dere fisk, steker dere fisken i små fileter i stekepanna med salt og pepper. 
Bland reker, ev. fisk, pesto og pasta.
Pynt med cherrytomater og dryss ev. på parmesanost.


mandag 21. november 2011

Tips til de kresne og matleie

Vi klager ofte over at barna er kresne i matveien, men serverer dem stadig mer kjøttdeig og pølser. Er det rart barna blir matleie? Få barn liker alt. Det er derfor viktig at det er variasjon i maten barna tilbys.
Om barn skal bli interessert i mat, matlaging og sunt kosthold, må vi prioritere å bruke tid sammen med dem på kjøkkenet! Ikke alle barn tar initiativ til å være med å lage mat, men jeg har erfart at de fleste kommer løpende om de oppmuntres til det.

Barn er forskjellige, noen er tynne, noen er tykke. Noen elsker mat, noen er ikke interessert i det hele tatt. Foreldre kan oppleve å ha eksemplarer av begge sorter - den ene spiser for lite, den andre må bremses. Her vil jeg komme med noen råd og tips for de som har en matvegrer i huset. Hvis problemene tårner seg opp, er det lurt å spørre om hjelp.

(foto: margit vea)

Når barna er ganske små, før året, kan dette være mulige årsaker hvis det nekter å spise:

  • maten smaker ikke godt
  • maten er for varm eller for kald
  • barnet vil ta på maten og spise selv (se babystyrt mattilvenning)
  • barnet vil sitte ved bordet og spise sammen med resten av familien
  • mosen er for tykk eller for tynn
  • barnet er for trøtt
  • barnet er tørst
  • barnet er for sultent
  • barnet er ikke sultent
  • barnet er ikke vant til maten og trenger mer tid
  • materen har det for travelt
  • barnet vil utforske maten, spytte ut og putte inn igjen
  • for mye uro rundt barnet, dårlig stemning
  • ubehagelig spiseredskap


(foto: margit vea)

Større barn ønsker gjerne å hjelpe til på kjøkkenet. Nå er det kanskje slik at nettopp matvegreren viser lite interesse for matlaging. Prøv likevel å få barnet med, da mange barn liker å se hva de spiser og blir mindre skeptiske når ser hvordan maten lages. Når barnet får følelsen av å ha vært med, velge litt (selv om det er du som voksen som legger premissene for hva barnet skal få lov å "velge" mellom), er det utrolig hva han eller hun kan spise. De fleste små synes også det er stas å få være med i butikken å handle. Da er det lurt å gå når barnet er opplagt. Den lille kjøperen kan hente varer for deg og putte sine favorittvarer i sin minihandlekurv. Å bruke god tid ved ferskvarediskene er bra, slik at barnet blir kjent med råvarene.
Her er flere tips:
  • Oppmuntre barnet til å smake på ny mat, alt du selv liker! 
  • Små barn sier ofte at de ikke liker mat de ikke mestrer, for eksempel hardt eller seigt kjøtt. Tilby din vennlige assistanse og ta hensyn. 
  • Sørg for populært tilbehør om dere kjøtt eller fisk barna rynker på nesen av. Å mose sammen ulike grønnsaker kan være upopulært da de kanskje kun vil ha den ene og ikke den andre. Noen liker å ha det "ryddig" på tallerkenen, erter, poteter og kål for seg.
  • Barnet trenger ikke spesialmåltider, men oppmuntre det til å spise det samme som resten av familien.
  • Dessert er en god avslutning på et måltid, gjerne med utganspunkt i bær og frukt. 
  • Som regel spiser barn når de blir sultne nok, så dere trenger ikke være redd for at de ikke får i seg nok mat. 
  • Unngå å servere småspiste barn mellom måltidene. Du oppnår i verste fall at de ikke spiser til hovedmåtldiet. Mellommåltider som skal bøte på manglende appetitt, kan fort bestå av kjeks og saft.
  • Er allmenntilstanden god? Fungerer barnet hjemme, hos barnepasser eller på skole? Vokser det slik det skal? Hvis dere kan svare positivt på disse spørsmålene, gjør det ingen ting om barnet hopper over et måltid  når det nekter å spise maten som står på menyen. 
  • Unngå å true mat i barnet eller tvinge det til å spise opp. Er det mett, og du sier at det må spise opp, kan det få et dårlig forhold itl mat og ødelegge sin naturlige følelse av sult og mettehet. 
  • Lær barnet å forsyne seg selv med passe store porsjoner. Vær oppmerksom på at det som ser lite ut for oss, er gjerne et helt berg for et barn. Når barnet klarer å spise opp, gir det mestringsfølelse.
  • Barna glemmer seg innimelom og spiser det som ligger på tallerkenen mens skravla går. Du kan få mange kilo grønnsaker i barnet ved rett og slett å legge en liten porsjon på tallerkenen i stedet for å vente på at de forsyner seg selv. 
  • En eldre søster eller bror - eller venn som liker det meste - kan være en god påvirkning. 
  • Barn trenger ofte å smake på ny mat flere ganger. Server det dere selv synes er godt, og plutselig en dag vil barnet smake på tomatsalsaen som resten av familien elsker. 
  • Skryt av barnet når det er positivt innstilt. Si for eksempel: Jeg har sett at du i det siste smaker på mat du ikke har spist så mye av før. Så positiv og modig du er blitt! 
  • Sett ord på smaker og hjelp (utfordre) barnet til å sette ord på hva det smaker. Er det surt? Spennende smak? Prikker det på tunga? 
  • Lær barnet at måltidet er slutt når det har gått fra bordet. Ikke dekk på bordet igjen, men la barnet vente til neste måltid. 
  • Ha tilgjengelig maten du vil barnet ditt skal spise, og vær entusiastisk overfor denne maten. Fremfor alt: Spis den selv!
Barn bruker ofte måltidet for å markere sin selvstendighet og få ekstra oppmerksomhet. Respekter barnet men ikke la det herse med deg. Barn trenger klare meldinger. Se på matinntaket over litt lengre tid enn bare ett par dager. Det viktigste er kostholdet over tid. Barn kan spise lite i flere dager, men tar det igjen. Hør med barnehagen. Mange spiser av hjertens lyst der, mens de bare pirker i maten hjemme. Selv er jeg ikke tilhenger av at maten til minstemann skal se ut som tegneseriefigurer eller få kule kallenavn. Selvfølgelig skal barna lære seg å spise naturlig og god mat som det resten av familien spiser.

(foto: margit vea)


Til slutt har jeg 5 gode råd til den lille "kresne". Heng dem gjerne på veggen:-)

1. Spør foreldrene dine pent om dere kan lage mer mat fra bunnen av, og av og til kan du prøve å lage noe helt for deg selv om du tror du klarer.
2. Vær med i butikken når dere skal handle mat. Let etter en ny frukt eller grønnsak som du synes ser spennende ut og som du gjerne vil smake på.
3. Skryt når du synes maten smaker godt, og plukk ut og legg til side om det er noe du ikke liker. Be om at det alltid er minst en grønnsak du liker i middagen.
4. Se i en kokebok av og til og se om du får lyst til å prøve noe nytt.
5. Få foreldrene dine med ut på tur. Frisk luft og bevegelse gjør at du får lyst på god mat.
6. Kos deg på kjøkkenet!

mandag 14. november 2011

Super barnehagemeny i København

Jeg var nylig en tur i København og fikk i den forbindelse også treffe Grete Edland Westerlund. Hun bor i København sammen med mannen sin Roland og sønn Aslak på ett år. Aslak går i barnehage, og da Grete beskrev menyen gutten hadde i barnehagen, fikk jeg lyst til å nevne det på bloggen. Kanskje kan lillegutts matplan inspirere og kopieres av barnehager i Norge?


Familien Edland Westerlund i kongens by, er svært fornøyd med menyen i barnehagen til Aslak, 1 år.

Lillegutts matplan for uke 45 til uke 48:

Uke 45:
Havre- hirsegrøt med jordbærpuré
Gresk linsesuppe med rotfrukter og grovbrød
Pitabrød med tunfisk og pepperfrukt
Stekt fiskefilet med kokte poteter
Rugbrød med pålegg

Uke 46:
Risengrøt med kanel
Rødbetesuppe med créme fraîche
Kokt tunge og potet med krydderurtesalsa
Fersk fisk med spisskål og bakte aprikoser og geityoghurt
Rugbrød meg pålegg

Uke 47
Øllebrød (en tradisjonell dansk rett som består av en slags grøt med revne rester av rugbrød) med fløteskum
Erte-brokkoli suppe med hjemmebakt brød
Frikadeller med polenta og grønt
Blomkålgrateng med kyllingkraft
Rugbrød med pålegg

Uke 48
Byggryn- helhvetegrøt med fikenpuré
Grønnsakssuppe med brød

Det finnes helt sikkert flere gode "barnehagemenyer" i Norges land. Er barnet ditt en av de heldige som får super mat i barnehagen? Skriv inn menyen fra din barnehage i kommentarfeltet eller send på e-post (margit@barnemat.com) hvis den kan være inspirasjon for andre barnehager. Får vi flere enn 5 menyforslag, blir barnehagen din med i trekningen av boken "Kjøkkenpatruljen". 



fredag 4. november 2011

Kjeks, - en liten håndfull søtt

Kjeks er en liten håndfull søtt, barnevennlig og godt. Industriprodusert kjeks inneholder som regel mange kunstige tilsetningsstoffer, mens hjemmelaget ikke trenger å inneholde annet enn naturlige råvarer. I tillegg brukes vanligvis palmeolje som fettilsetning i industrikjeks, da det er billig og holdbart. Palmeolje unngår dere når dere gjør det selv, og dessuten får dere også mer kontroll på hvor mye sukker det er i kjeksen.


Å lage kjeks er en overkommelig aktivitet for utålmodige barn og voksne. Krydret banan- og havrekjeks krever inger kjøkkenmaskin, kun bolle og gaffel!

Krydret banan- og havrekjeks

(ca. 45 stk)
Steketemperatur: 180 grader

Fyll opp krydderhyllen, og lag en porsjon med saftige banan- og havrekjeks. Det gjør ingen ting om du mangler et krydder eller to.

100 g smelta smør
2 dl havregryn
2 dl brunt sukker
2 ½ dl hvetemel
1 dl kokos
1 ts bakepulver
1 natron
1 ts kanel
1 ts kardemomme
1 ts nellik
2 ts ingefær
1 ts muskat
2 bananer
(ev. ½ dl hakket mørk sjokolade)




Slik gjør dere: Sett ovnen på 180 grader.
Smelt smøret og avkjøl. Bland alt det tørre. Mos bananene med gaffel for seg før du blander alle ingrediensene sammen. Fyll på med mer havregryn om deigen virker løs, deigen skal ikke "flyte" ut (kommer litt an på hvor store bananer dere bruker).
Legg 1 ss med deig på et stekebrett dekket med bakepapir. Stek kjeksen midt i ovnen i 10 – 15 minutter til de er gjennomstekt. Kjeksen kan gjerne stå og avkjøle seg litt på stekebrettet før dere legger dem på rist. Når dere legger dem i boksen,  kan det være lurt å ha et matpapir mellom lagene da kjeksen kan bli litt myk.