Hjemmelaget babygrøt

Hjemmelaget babygrøt - næringsrik og enkel å lage

I reportasjen om palmeolje i barnegrøt som ble sendt på FBI, NRK, onsdag denne uken, kom det frem at noen foreldre reiser helt til Sverige for å handle grøt uten palmeolje. Det er ikke nødvendig, for det er fullt mulig å lage babygrøt av kornsortene som selges i vanlige dagligvarebutikker eller helsekostforetninger. Hvorfor gå over bekken etter vann? Fordelene med å lage babygrøten fra grunnen av, er mange:

- Dere bestemmer selv hva som er i grøten og har full kontroll over innholdet. På denne måten kan dere unngå raffinert palmeolje.

-Hjemmelaget grøt er grovere, gir bedre tyggemotstand og forebygger forstoppelse.

- Grøten trenger ikke smake så søtt og inneholde så mange enkle sukkerarter som den industriproduserte (noen grøtsorter innholder hele 25 % sukkerarter).
- Dere kan berike grøten med naturlige råvarer som inneholder mineraler, som jern, og vitaminer. 

Foto: Margit Vea

Grøt har lange tradisjoner i Norge og er fortsatt den første maten vi tilbyr de små når de så smått begynner med fast føde. Men ikke fortvil om barnet deres ikke liker grøt. Millioner av babyer i hele verden har vokst seg sterke og sunne på næringsrike moser av grønnsaker, frukt og bær. 

Selv om dere unngår søte ferdiggrøt varianter som er beriket med jern og andre mineraler og vitaminer, trenger dere ikke være bekymret for om barnet får nok jern så lenge barnet også får grønnsaksmos og middag i tillegg til grøten. Korn har et naturlig innhold av jern og dere kan smaksette grøten med jernrike frukt og bær. Mos av tørka aprikoser inneholder naturlig mye jern og er fin å søte grøten med.

Hvordan lage grøt

Til de aller minste kan du i alle grøtoppskriftene tilsette morsmelk/morsmelkerstatning for å øke jerninnholdet ytterligere. Om dere vil ha mye morsmelk i grøten, kan dere bruke mindre vann når dere koker. Da blir grøten tykkere og du kan tynne den ut med morsmelk etterpå. 
Bruk svak varme når dere koker grøt, så ikke grøten setter seg fast i bunnen av gryta. De små foretrekker ofte bær eller fruktmos som søtningsmiddel i grøt, og det må de gjerne få. Bær og frukt inneholder masse vitaminer og mineraler. Det er viktig å gi barnet grøter laget av kornsorter som inneholder gluten mens det ennå drikker morsmelk, for morsmelken beskytter. Start likevel med glutenfrie grøter først og fortsett med glutenholdige grøter senere.

Den første hjemmelaget grøten kan lages av hirse, som inneholder naturlig mye jern. Ris- og maismel er også gode alternativer i starten. Etter hvert kan dere servere grøt av havre og sammalt hvete. Lager dere grøt av sammalt hvete, kan melet bløtlegges i en time eller mer før koking. Det øker tilgjengeligheten av jernet. 
Bland gjerne inn litt fett i grøten, smør eller olje. Smør smaker ofte best i grøt. I tillegg til å tilføre grøten gode fettstoffer som barnet trenger, får barnet også i seg vitaminer og mineraler. Senere, når barnet blir større (10 måneder), kan dere bruke H-melk i grøten. 

Foto: Margit Vea

Oppskriftene gir 1-2 porsjoner grøt, hentet fra boken Lettlaget barnemat.

Hirsegrøt

Inneholder ikke gluten. Kan søtes med bær.

½ dl hirseflak og 2 dl vann

Kok opp vann og tilsett hirsen. La koke et par minutter. Tilsett eventuelt 1 ts smør eller olje rett før servering. 

Havregrøt

2-3 ss havremel (eller havregryn til større barn) og 1 -1 ½ dl vann

Kok opp mel og vann og rør godt underveis. Kok i 3-5 minutter

Kan kokes sammen med litt eple og noen dryss kanel.Tilsett eventuelt 1 ts smør eller olje rett før servering. 

Havre- og hirsegrøt

Grei som introduksjon til glutenholdige kornslag

½ dl lettkokte havregryn, ½ dl hirseflak og 3 dl væske

Kok opp gryn, flak og vann under omrøring og la koke i ca. 5 minutter. Tilsett eventuelt 1 ts smør eller olje rett før servering. 

Maisgrøt

Inneholder ikke gluten og er god med eplemos

2 dl vann og 2 ss maismel

Bland vann og mel og kok opp mens du rører og la koke i ca. 5 minutter. Tilsett eventuelt 1 ts smør eller olje rett før servering. 

Grovmelsgrøt

Bløtlegg melet i en time før koking og jernet blir mer tilgjengelig.

4 ss sammalt hvete og 2 dl vann

Bland mel og væske og kok opp under omrøring og la koke i ca. 6-7 minutter. Tilsett eventuelt 1 ts smør eller olje rett før servering. 

Speltgrøt

Spelt er lettere fordøyelig enn hvete og inneholder mye jern.

4 ss speltmel og 2 dl vann

Bland spelt og vann og kok opp under omrøring og la koke ca. 6-7 minutter. Tilsett eventuelt 1 ts smør eller olje rett før servering. 

Jernrik mos av tørka aprikoser eller dadler

Tørka aprikoser og dadler inneholder i tilegg til jern mye A-vitamin. Mos av aprikoser og dadler er et næringsrikt søtningsmiddel til grøt.

250 g tørka aprikoser
1 ½ dl vann

Legg aprikosene eller dadlene i bløt i vannet i 8-10 timer og kok dem så på svak varme under lokk i 20 minutter (i bløtvannet). Mos aprikosene eller dadlene med potetmoser og press mosen gjennom en sil for å få bort seige hinner. Mosen blir ganske tykk og smaken kraftig. Du kan spe med mer vann, og servere den som lunken suppe. 

For sultne grøtbarn

Dette er en hurtigmetode for å avkjøle grøten når den lille er utålmodig og sulten. Lag en porsjon fruktmos og frys den i isterningsposer. Når du har laget en porsjon grøt, putter du en isterning i grøten. Vips, så har grøten den rette temperatur og en deilig smak av frukt.

Bruk av morsmelkerstatning (tilsatt jernsulfat) og jernberiket grøt (tilsatt et godt tilgjengelig berikningsjern, som for eksempel jernfumarat), har derimot vist seg å være effektivt mht å forebygge jernmangel.

Palmeolje i barnemat - reportasje på FBI, NRK onsdag 26 oktober

Få med dere programmet FBI, (på NRK 1) onsdag kveld 26 oktober kl. 19.45, hvor de stiller spørsmålet om hvorfor palmeolje brukes i morsmelkerstatning og barnegrøt som selges i Norge når det finnes sunnere alternativer. Ernæringseksperter er kritiske og mener produsentene velger det billigste alternativet fremfor å tenke på helsen til de minste.

Jeg har skrevet flere saker som handler om dette, blant annet disse:

Eksperimentell matlaging
Det virker meningsløst å først fjerne næringsstoffer i en matvare, for så å erstatte dem med lignende næringsstoffer fra helt andre råvarer. Hva er vitsen med å fjerne melkefettet, som inneholder hele 400 ulike fettsyrer, fra melken, for så å erstatte det med palmefett og andre vegetabilske oljer? Er det pris og/eller holdbarhet? Det å erstatte melkepulver med skummetmelkpulver og vegetabilsk fett i mat, mener jeg gir barna et dårligere produkt.
Les hele saken her.

Barnematindustrien tjener stort på usikre foreldre
Barnematindustriens aggressive markedsføring rundt barnemat gjennom mange år, har bidratt til at flere og flere småbarnsforeldre har mistet troen på at de selv kan lage sunn og god babymat.
Les hele saken her.

Disse sakene berører også temaet barnemat:

Barnestyrt mattilvenning
Gill Rapley har utviklet et opplegg kalt baby-led weaning, på norsk: barnestyrt mattilvenning. I følge Rapley er normale, sunne og brysternærte barn, med god hjelp og støtte fra foreldrene, godt rustet til å mestre sin egen mattilvenning. Most barnemat fratar babyene mange opplevelser mener Gill Rapley.
Les hele saken her.

Kresen liten gane
Matvaner formes tidlig. Torvald er et levende eksempel på at ferdigmat på glass ikke smaker som hjemmelaget. Blir barnet vant til industriprodusert mat på glass, vil det sannsynligvis foretrekke det, og motsatt.
Les hele saken her.

Riktig mat bygger sterke generasjoner
”Gode matvaner går i arv. Riktig mat bygger sterke generasjoner.” Disse to flotte setningene er Nestlé Barnemats nye slagord.
Les hele saken her.

Barn spesielt utsatt for tilsetningsstoffer
Barn under 3 år er en spesielt utsatt gruppe i forhold til tilsetningsstoffer. De har lav kroppsvekt og mengden tilsetningsstoffer i maten de spiser har derfor mye å si for det totale inntaket. Fargestoffer, søtstoffer og konserveringsmidler er ikke godkjent i barnemat.
Les hele saken her.

Nestlé tror de revolusjonerer
Dampkokt barnemat med utgangspunkt i enkle og naturlige oppskrifter er ikke unikt for barn som er vokst opp på hjemmelaget barnemat. Foreldre har i alle år brukt enkle og naturlige oppskrifter og dampkokt barnematen for å bevare smak og næring.

Les hele saken her.

FBI hadde i 2009 en annen sak om palmeolje jeg også anbefaler dere å lese: Skjuler helseskadelig matolje

Barnevennlig fisk til helgen

Her kommer oppskrifter på barnevennlig fiskemat - fiskepudding og fiskeboller/kaker med mye god fisk! Å lage fiskemat er en fin aktivitet for hele famlien. 

Stolt fisker! (Foto: Margit Vea)

Fiskepudding

(ca. 8 porsjoner)

1 kg hyse

2-3 egg

2 ss potetmel

salt, pepper, muskat

melk og fløte etter behag, 4-5 dl

Slik gjør du: Skjær fiskefiletene i mindre stykker, og kjør dem i en kjøkkenmaskin. Ha i egg, spe med melk eller fløte til konsistensen er passe tykk, ikke for løs og ikke for tykk. Smak til med krydder.

Hell i en langpanne og stek i vannbad i ovn ved 200–225 grader til ferdig, ca 30 minutter.

Server med kokte grønnsaker og hvit saus, eller bruk som pålegg på brødskiven.

Følgende oppskrifter på hjemmelaga fiskeboller og -kaker, er hentet fra boken Kjøkkenpatruljen

Fiskeboller

30–40 stk

Steketid fiskekaker: ca. 30 minutter

Koketid fiskeboller: 10–15 minutter

Flere fiskeslag egner seg til bruk i en fiskefarse. Hvit fisk egner seg best, og det kan

være hyse, lyr, torsk, steinbit, breiflabb, sei og lignende. Dere kan også blande ulike

fiskeslag. Stekte fiskeboller er ypperlig fingermat. Barna liker at du lager dem litt

små.

600 g hvit, skinnfri fiskefilet, gjerne to sorter

½ –1 løk

2–3 ss persille, finhakket
ev. 1 egg

50 g potetmel (eller 1 most potet)

2 ss rømme

ev. kald melk til å spe med hvis farsen er for tykk

1 ts salt og ½ ts pepper

smør til steking

Fremgangsmåte fiskefarse:

Skjær fiskefileter og del løken i fire. Ha alle ingrediensene i en matprosessor eller kjør massen gjennom en grov kvern. Bruker dere matprosessor, lar dere innholdet moses sammen til en sammenklistret masse. Spe i litt kald melk hvis det er nødvendig for å få farsen til å henge bedre sammen. Farsen kan bli seig om dere moser for kraftig eller for lenge.

2 ÅR: Kan hjelpe til med å vaske fiskefiletene, legge ingrediensene i matprosessor og trykke på knappen. 

4-5 ÅR: Kan forme fiskekaker eller fiskeboller med hendene og legge dem klar på bakepapir.

5-6 ÅR: Kan skjære fiskefileter i mindre biter, dele løken, måle opp ingredienser, forme fiskeboller og fiskekaker med skje, hjelpe til med å steke dem på pannen og røre i hvit saus.

Foto: Grethe Nygaard

Fremgangsmåte fiskekaker:

Form fiskekakene med hendene eller skje og legg dem klar på bakepapir. Stek bollene gyllenbrune i smeltet smør/olje i en panne. Lag først en liten prøvebolle for å sjekke saltinnholdet. Husk at de små ikke skal ha så mye salt som voksne. Smak på en av kakene for å teste om de er gjennomstekt, og la dem renne av på kjøkkenpapir.

Fremgangsmåte fiskeboller i hvit eller gul saus:

Lag bollene på størrelse med valnøtter, de blir fortere gjennomkokt om de er små. Kok opp 5 dl kokende tilsatt 1 ts salt og legg bollene i. La dem trekke (ikke koke) i 10–15 minutter til de er gjennomkokt. Ta vare på kokevannet (kraften). Fryser dere bollene, kan de fryses i kraften.

Saus

Fiskeboller i hvit eller gul saus er en av de rettene som glir lett ned hos barn. Mye saus er kanskje grunnen?

Ferske reker kan også puttes i sausen. Til fest kan noe av melka erstattes med fløte. Er barna skeptiske til karri, kan du lage sausen uten. I denne oppskriften brukes maisenna som tykningsmiddel. Dere kan selvfølgelig også bruke hvetemel.

1 ss smør

1 ts karri

3 sjalottløk, finhakket

5 dl fiskebuljong (kokevann fra fiskebollene), kraft, fond eller vann + buljongterning

3 dl melk

150 g erter, grønnsakblanding, mais eller små brokkolibuketter

fiskeboller

1–2 ts sitronsaft

1 ts sukker

ca. 2 ss maisenna

ev. salt og pepper

Fremgangsmåte:

Smelt smør i en gryte. Ha i karri og løk og fres løken til den blir blank. Tilsett kraft/buljong og halvparten av melken. Kok opp og ha i grønnsaker og fiskeboller. Tilsett sitronsaft og sukker. Rør ut maisennaen i resten av melka og ha det i gryta. Kok opp

på nytt og la det koke i ca. 5 minutter. Smak eventuelt til med salt og pepper.

Kokte poteter og revne gulrøtter passer godt å servere til fiskeboller i hvit saus.

Trenger dere flere tips til barnevennlige fiskemiddager, kan dere ta en titt på godfisk.no

Matkurs i Oslo

Har du barn eller jobber med barn, og har lyst til å få litt tips og råd om god mat for barn? Tirsdag, onsdag og torsdag, 25-27 oktober, kommer jeg til å holde kurs i Oslo 
Kurset holdes på kveldstid på Geitmyra matkultursenter for barn. I løpet av ca 2 1/2 time blir det demonstrert mange retter samtidig som dere forhåpentligvis får med dere lærdom om råvarer, ernæring, tilsetningsstoffer og ren mat, - og om det å ha barna med på å lage maten. Brød og korn, dipper og majones, spirer, bønner og linser kommer vi inn på. En kjapp suppe og så fiskemat og tips til enkle middagsretter. Og kanskje også noe søtt til slutt. Dere som er interessert kan lese mer om kursene og melde dere på her: 


http://www.geitmyra.no/kursogundervisning/bedre_mat_i_barnehagen/

Lørdagsgodt

Familien har vært på utenlandstur i høstferien, og guttene ville gjerne handle litt godteri på taxfreebutikken på veg hjem. Når mamma og pappa kjøper et par esker med Anthon Berg sjokolade, måtte vel de få lov til å kjøpe en boks? Enden på visa ble at guttene vandret lykkelige ut av butikken med hele 500 gram sjokolade hver! Dette skal holde en stund fremover, og her skal det deles med venner, tenkte jeg!

Vel hjemme leser jeg en sak på FBI, NRK at det er vanlig at barn får mellom 200 til 500 gram sjokolade lørdagsgodt. Vi har i mange år klart å unngå maset om lørdagsgodt her i familien. Flere år i utlandet er sikkert noe av grunnen. For tradisjonen med lørdagsgodt praktiseres ikke i alle land. Noe jeg mener er like greit. For er det så lurt å gi barna store poser med godteri hver eneste lørdag? Størrelsen på posene i butikkene har økt med årene, og det har også innholdet i godteriet, som nå er blitt det simpleste og billigste av søtt griseri med kunstig blandede kjemiske søt- og fargestoffer man kan gi de håpefulle små.

For store porsjoner med lørdagsgodt skaper usunne forvetninger og avhengighet. Jeg mener det er mye bedre, hyggeligere og mer helsevennlig å gi barna en liten sjokolade, et lite kakestykke eller dessert en gang i mellom.

Et kakestykke egner seg av flere grunner bedre som "lørdagsgodt" enn det etterhvert så "tradisjonelle" lørdagsgodteriet. Vi kan sammenligne sukkerinnholdet i en stor melkesjokolade på 250 g med et stykke sjokoladekake. 250 g melkesjokolade gir 130 g sukker. Drikker barnet en halv liter brus i tillegg, kan man plusse på 53 gram sukker. Hvor mye sjokoladekake kan man ikke lage av 180 gram (2 1/2 dl) sukker? Et kakestykke har ikke den samme innvirkning på blodsukkeret, siden barna samtidig får i seg fett og proteiner. I tillegg unngår vi unødvendige tilsetningsstoffer og har det koselig og sosialt mens vi baker!

Brownies

" Mamma, kan Ole få ligge hos oss? Kan vi få lage brownies?

Jovisst kan de få bake brownies, kaken med desidert mest sukker, hele 4 dl!  Av denne oppskriften blir det 24 gode browniestykker som hver vil inneholde 14 g sukker, det vil si 1/4 sukker av det som er i en halvliter brus.  For å spe på litt sunnhet og god smak, putter vi litt nøtter i kaken.

Brownies

Disse browniene smaker best i verden om du bruker ren kakao (som ikke er tilsatt andre ingredienser), helst mørk.

Steiketemperatur: 175 grader

Steiketid: ca. 30 minutter

250 g smør

4 dl rørsukker

4 egg

8 ss kakao (gjerne råkakao)

1 ts vaniljesukker (hjemmelaga om du har)

3 dl hvetemel

2 dl finhakkede/malte nøtter (eks. mandler og valnøtter)

ev. 1/2 - 1 plate kokesjokolade på toppen

Slik gjør dere:

Sett ovnen på 175 grader. Rør smør og sukker lyst og kremaktig. Bland sammen kakao, hvetemel vaniljesukker.

Knus et og et egg for seg i egen liten bolle før du rører inn egg og melblandingen i røra. Mal opp nøttene og hakk eventuelt opp kokesjokolade og rør det inn i røren til slutt.

Smør en langpanne (rundt 20x30 cm) eller dekk den til med bakepapir.

Stek kaken ved 175 grader til den er fast, ca. 30 minutter. Stikk en pinne gjennom for å se om den er stekt. Brownies skal ikke stekes for mye, så det gjør ingen ting om den er litt myk inni. Skjær kaken i små firkanter når den er blitt kald.

Hvilken fiskemat skal jeg velge?

Flere lesere har etterlyst tips til hvilke matvarer vi bør gå for i butikkene. Jeg tenkte derfor å begynne med fiskemat; fiskeboller og fiskepudding, produkter vi ser på som særdeles barnevennlig. Lett å tygge, lett å svelge. Dette er mat barn liker og spiser ofte. Det er ikke vanskelig å lage fiskeboller og fiskepudding fra bunnen av, ikke tar det lang tid heller. Men i en travel hverdag sverger mange småbarnsfamilier til ferdiglaget fiskemat når de trenger noe enkelt og godt til middag. Hvilken fiskemat er god fiskemat? Så lenge det er fisk i produktet, er det vel greit?

Barnehagene ser fiskemat som et sunt alternativ på bordet, og bruker mer fisk både som pålegg, varmmat og turmat. Av økonomiske grunner er det desverre ofte de rimeligste fiskepuddingene og fiskebollene barna får servert. De inneholder som regel lite fisk og er ofte ikke det beste alternativet på markedet.

Hvilket fiskeprodukt skal jeg velge?

Det er viktig at barn spiser sjømat for at kroppen skal utvikle seg normalt, ha et godt immunforsvar og holde seg frisk. Fisk er gode kilder til næringsstoffer som ikke finnes så mye av i andre matvarer, dette gjelder spesielt omega- 3 fettsyrer og vitamin D. 

Jeg prøvde først å finne faktaopplysninger om de ulike fiskeproduktene på internett, men det var ikke enkelt. Særlig vanskelig er det å finne konkrete opplysninger på butikkkjedenes egne produkter. Jeg tok turen innom en av de største lokale matbutikkene i området for å undersøke innholdet i fiskeproduktene. Litt av en jobb! Listen over ingredienser i enkelte produkter, dette gjaldt særlig butikkjedenes egne merker, var lang som et vondt år.

Ta en titt på innholdsfortegnelsene og du vil se at fiskeinnholdet ofte er relatvit lavt. 40 - 60 % er normalt i fiskeboller, enkelte merker har også mindre. Dette utgjør kun halve innholdet i boksen, og fiskesmaken må derfor forsterkes med aroma eller smaksforsterker. I noen fiskeboller og fiskepuddinger kan det være litt over dette. Butikkjedene ser ikke ut til å bry seg særlig om hva de billige produktene egetlig er laget av, og hvor fisken kommer fra eller hvor fiskepuddingen er laget. ICAs fiskekaker inneholder blant annet surimi og diverse fiskearter fisket langt borte, mens de mer lokalproduserte fiskekakene kan inneholde mer kjente fiskeslag.

Mange fiskepuddinger inneholder lite fisk.

Billig fiskemat inneholder mer fyllstoff som stivelse (modifisert stivelse), vann sukker og fett og mindre av den opprinnelige råvarer. Stivelse, sukker og salt er de billigste råvarene produsenten kan putte i matproduktene. Matvarer med mye og bearbeidet stivelse belaster blodsukkeret og er fetende. Fiskemat er et godt eksempel på at matvaremerkene satser på lave priser på bekostning av kvaliteten. 

Innhold i X-tra fiskepudding: 24 % hvitfisk, 7 % fiskemasse. Hva inneholder så 70 % av fiskepuddingen? På emballasjen står det blant annet: potetstivelse, melkeprotein, E 420, skummet melk, vann, tapiokastivelse (er billigere bindemidel enn potetstivelse...), rapsolje, gjærekstrakt (for smak), E 414, 420, 450, 412... I tillegg til fisken var det hele 19 forskjellige ingredienser i dette produktet. I COOP fiskepudding var det 33 % fisk, og resten av innholdet minnet  mye om innholdet i x-tra varianten. 

Jeg tok en titt på den lokale fiskepuddingen fra Østebø som kan smykke seg med gullmedalje i NM sjømat fiskemat i 2008. Den inneholder hele 43,8 % fisk i tillegg til rundt 21 andre ingredienser av ymse slag, blant annet smaksforsterker. Ikke særlig mye å skryte av det heller. Min klare favoritt i denne fiskepuddingdisken er Lofoten fiskepudding laget på fersk skinn og beinfri hysefilet og ellers naturlige råvarer.

Lofoten fiskeboller ineholder 65 % fisk (kolje) og ellers kun melk, vann, stivelse, løk, salt og krydder som alt, i følge emballasjen, er naturlige råvarer. Til sammenligning består COOP havets fiskeboller og Østebø fiskeboller av hele 31 ingredienser, hvorav 45 % er fisk. Hvordan får de det til?

Barn trenger fiskemat som inneholder fisk! La stivelsespuddingene med mye stivelse og mindre fisk ligge igjen i hylla, og velg de med mest fisk og naturlige råvarer som Lofotenprodukter. Det kan også være at dere er så pass heldige å ha en lokal fiskeforhandler/butikk som lager hjemmelagede fiskeboller og/eller fiskepudding som smaker fisk! Og hva med å bake en "tynn" fiskefilet i ovnen når dere har lyst på en kjapp fiskemiddag? 

PS: oppskrift på fiskeboller og fiskepudding kommer om litt:-) 

Fakta: Modifisert stivelse er stivelse som er behandlet kjemisk eller fysisk for å få endre og/eller bedre egenskapene, for eksempel bli mer stabil og tåle frysing bedre. 

Grønnsaker på timeplanen

Tidligere i høst holdt jeg et foredrag på foreldremøtet på skolen i Tysværvåg. Foreldreutvalget (FAU) tok så beslutningen om å sponse et matkurs for alle de 307 elevene ved skolen. Sunt kosthold og fysisk aktivitet, gjennom trivselslederprogrammet, er satsningsområdene på skolen i høst.
Det ble tre dager med kurs, to timer på hvert av de ti trinnene. Elevene var lydhøre, interesserte og ivrige hjelpere. På kurset fikk elevene blant annet smake på flere ulike grønnsaker og lage flere dipper, avokadodipp, tzatziki, rødbetedipp og pesto. Det sunne sjokoladepålegget ble også en vinner.

Trykk her om du vil lese intervjuet

Takk til FAU leder Einar Magne Storhaug og rekter Borghild Yrkje for flott initiativ og dyktig markedsføring i media! Det ble reportasje i både Haugesunds Avis og Tysvær bygdeblad.

 + Kommentar under "leder" side 2 i Haugesunds Avis i dag: "Foreldreutvalget i Tysværvåg har sponset matkurs for alle elevene. Det burde flere FAU-er gjøre. Dette er investering både i helse og trivsel i en generasjon som er mer åpen for alternativer til burgere og cola enn vi kanskje tror".

Det er sikkert! I etterkant av matkursene fikk jeg besøke idrettsklubben Falkeid IL (også i Tysværvåg). På klubbmøte satt barna og koste seg med oppkuttet frukt. Barna husket godt hva de hadde lært under matkurset på skolen. Den kvelden lagde vi smoothie - super mat før man skal på trening.

Hvis det skulle være andre foreldreutvalg som vurderer å gjøre det samme, er det bare å ta kontakt. Jeg kommer gjerne, for dette var gøy!