fredag 22. april 2011

Kresen liten gane


Forrige helg hadde vi besøk av Torvald på ett år. Han elsker foreldrenes hjemmelagede mat.

De kunne fortelle om da Torvald var på langtur med mor og far og tre eldre brødre. For enkelthet skyld kjøpte mor et glass industriprodusert middag. Innholdet i det første glasset ble spontant avvist. Mor prøvde igjen med et nytt glass fra butikken, men Torvald ristet på hodet og spyttet ut mosen. Hele ti forkjellige glass med ulike smaker og farger ble kjøpt inn, men ingen kjøpemat var god nok for Torvalds kresne gane. Far og mor måtte til å lage maten til Torvald fra bunnen av likevel, og gutten spiste glad og fornøyd med god appetitt. Kun hjemmelaget er godt nok, selv på tur.

Torvalds fine smaksløker godtar kun hjemmelaget


Matvaner formes tidlig. Torvald er et levende eksempel på at ferdigmat på glass ikke smaker som hjemmelaget. Blir barnet vant til industriprodusert mat på glass, vil det sannsynligvis foretrekke det, og motsatt. Hvis barnet kun får industriprodusert middag og grøt det første året, er det kanskje ikke rart om det rynker litt på nesen når hjemmelaget mat, mat familien ellers spiser og andre fremmende smaker plutselig blir tilbudt?

Jeg husker godt selv da vi under en ferie kjøpte ferdigmat til eldstemann da han var baby. Han spiste det meste han ble tilbudt, det var ikke det. Men magen reagerte og bleiene rant fullstendig over. Neste gang vi var på tur og prøvde oss på ferdigmat, skjedde det samme. Da ble det enklere å lage reisematen selv.

Her er noen enkle tips til mat på tur:
Nistematen trenger ikke være komplisert. Avokado med frukt metter godt og er praktisk mat på tur. Velg en avokado som er fast, men likevel gir etter for et lett trykk på toppen og i bunnen. Du kan blande avokado med banan, finrevet pære, most honningmelon eller en melon. Avokadokjøttet mørkner når det kommer i kontakt med luft, men dette unngår du når du blander det med frukt som inneholder vitamin C, eller lar steinen ligge i mosen frem til den skal spises.
Det er også mulig å servere barnet finraspet eple og pære. Frukten kan også blandes med finraspet gulrot. Bland gjerne inn litt olje, 1 ts per gulrot eller hel frukt, i denne salaten. Vitamin A i gulroten er et fettløselig vitamin, og det suges lettere opp i tarmen sammen med fett. Et raskt opp- kok gjør salaten lettere å tygge for dem som ennå ikke har fått så mange tenner.

God tur!

fredag 15. april 2011

Hjemmelaget påskemarsipanen

Påskemarsipen er kanskje ikke blant barnas favoritter i påskeegget. Årsaken kan være fordi barna ikke har fått smakt på ordentlig god marsipan. Mine barn spiser ikke "kjøpemarsipan", men elsker blant annet kransekake, den stekte versjonen av hjemmelaget marsipan.

Marsipan finnes i mange kvaliteter, former og fasonger, og innholdet i de ulike marsipanproduktene varierer stort. Hovedingrediensen i marsipan skal være mandel. Det er ingen krav til hvor mye mandler et marsipanprodukt må innholde, men det skal stå på emballasjen hvor mye det er.

Innhold av mandler i marsipan varierer mellom 29 og 55 %. Den dyreste marsipanen inneholder som regel flest mandler og smaker som oftes best. Jo mer mandler, jo bedre kvalitet har marsipanen. Marsipan med lite mandler inneholder som regel mye annet rart.



Det er lett å lage marsipan selv. For å lage 1 kg marsipanmasse trenger du:

1/2 kg skåldete, malte mandler
1/2 kg melis
1-2 eggehviter
ev. et par dråper sitron.

Bland sammen mandler melis og litt eggehvite om gangen + ev. sitrondråper. Elt marsipanen godt.

Kanskje barna synes marsipanen blir bedre om dere lager kuler eller stenger og dypper dem i smeltet, mørk sjokolade.
En annen variant er å putte marsipan i dadler (ta ut steinen først), og eventuelt dyppe dem i sjokolade etterpå.

Nyt påsken!

tirsdag 12. april 2011

Når ble omelett vanskelig?

Vi trenger ikke lenger knekke egg for å lage omelett. For første gang i Norge kan vi kjøpe ferdig pisket omelett, 8 solegg i en pappkartong. Den oppvoksende generasjon trenger ikke lenger ha kunnskap om at vi må bruke egg for å lage omelett.

Man kan ikke lage omelett uten å knuse egg, sier et ordtak. Det kan vi nå.

Produsenten er fornøyd over å kunne tilby en type hurtigmat som også er naturlig sunn, og lanserer produktet under slagordet ”Omelett er lett det”. Når ble omelett vanskelig? Det å lage omelett har alltid vært god hjemmelaget hurtigmat, men produsenten tror likevel det er marked for et slikt enkelt og lettvint produkt. Forbrukerundersøkelser viser at vi bruker mindre og mindre tid på matlaging. Folk, du og jeg, ønsker oss mer lettvinte løsninger. Men er barna like late som de voksne? Jeg har erfart at barna synes det er topp å knekke egg, piske dem sammen og steke dem i pannen med det fyllet de måtte ønske å ha på. Er det ikke kjappere å knekke egg, enn å åpne en kartong som etterpå må skylles og tørkes før den kastes i søpla? 




Vi jukser i faget, er stadig på jakt etter lettvinte løsninger, styres av en snarveis mentalitet og velger minste motstands veg. Matindustrien øker sin fortjeneste på bekostning av menneskers lykke. Omelettegg føyer seg fint inn i rekken av de produkter som vi ikke trenger. Kartongen med ferdigpisket egg gir mer søppel, er fordummende, fremmedgjør barn overfor ekte mat og gode råvarer og bidrar til at salget av lokal produserte egg går ned.

Hva blir det neste? Omelett i pulverform? Porsjonspakker med eggeplommer og eggehviter slik at vi slipper å bruke et minutt på å skille plommen fra hviten? Hvem skulle tro at vi en dag skulle si ”omelett fra bunnen av ”, eller ”hjemmelaget omelett”. Må omelettkartongens liv bli kort! 

mandag 4. april 2011

Barn spesielt utsatt overfor tilsetningsstoffer

Dagbladet skrev før helgen en stor sak om tilsetningsstoffer. Det er godt å se at Dagbladet kan skrive om et tema som er så mye viktigere enn sære dietter og alskens slankekurer.
Flere og flere stiller seg i dag kritiske til det store forbruket av E-stoffer i maten. Mye tyder på at inntak av tilsetningsstoffer kan ha en sammenheng med enkelte sykdommer, intolleranse, allergier, uønsket adferd, hyperaktivitet, konsentrasjonsproblemer og andre plager. 
Barn under 3 år er en spesielt utsatt gruppe i forhold til tilsetningsstoffer. De har lav kroppsvekt og mengden tilsetningsstoffer i maten de spiser har derfor mye å si for det totale inntaket. Fargestoffer, søtstoffer og konserveringsmidler er ikke godkjent i barnemat.I følge regelverket skal mat til små barn reguleres restriktivt. Barnemat skal kun inneholde tilsetningsstoffer som er nødvendige for å produsere maten.
Men mange barn under tre år spiser matvarer som ikke går under definisjonen ”barnemat”. Ulike pålegg, spekemat, godteri, pølser, enkelte bakervarer og ellers hel- og halvfabrikata er produkter som inneholder stoffer som ikke er tillatt i mat til barn under tre år. 
Dette temaet har jeg belyst i flere artikler som jeg tidligere har skrevet på dinmat.no. Her vil jeg komme med noen konkrete tips og råd om hvordan unngå tilsetningsstoffer og hvilke man bør være ekstra oppmerksomme på. 

10 gode råd om hvordan unngå tilsetningsstoffer
1. Bruk fornuft og kritisk sans!
2. Kjøp rene råvarer og miks selv. Først da er maten hjemmelaget. Velg for eksempel pølser som er tilsatt melk i stedet for pølser som er tilsatt melkeprotein og tørrmelk.
3. Les innholdsdeklarasjonen på matvaren og velg produkter med kortest ingrediensliste. Vær årvåken i forhold til ferdigmatprodukter, blandingsprodukter og bearbeidede produkter.
4. Velg økologisk. Da unngår du blant annet rester av plantevernmidler i kornvarer og sprøytemidler i frukt og grønnsaker. Økologisk mat har ofte et høyere næringsinnhold og mer smak. Det er mindre gluten i kornproduktene, mindre nitrat i kjøtt osv.
5. Unngå lett-produkter om du er frisk og ikke har fått annen beskjed av lege. Når fettet er tatt bort, må produktet inneholde noe annet som erstatter den naturlige konsistensen og smaken.
6. Unngå mat som er tilsatt søtstoffer. Unn deg litt sukker eller søt frukt når suget etter søtt melder seg. Sukkerbehovet avtar sakte men sikkert når man får mindre sukkerholdige varer og ellers mat nok.
7. Vær oppmerksom på at ”ferskt” ikke alltid er ferskt. 
8. Inneholder matprodukter smaksforsterkere, kan det tyde på at matvaren er dårlig i utgangspunktet.
9. Vær kritisk til hva barna får servert. På emballasjen kan du se hvilke tilsetningsstoffer matvaren inneholder. Alle tilsetningsstoffer skal merkes med funksjon, spesifikt navn eller E-nummer.
10. Alle barn og spesielt barn med hyperaktiv atferd bør begrense inntaket av matvarer som inneholder natriumbenzoat (E211) og følgende fargestoffer:
Kinolingult (E 104)
Tartrazin (E 102)
Paraoransje (E110)
Azorubin (E122)
Nykockin (E124)


Allurarød (E129)

Disse fargestoffene  er de verste, men greit å unngå alle fargestoffer som er kjemist produsert. 




I tillegg til disse bør dere være obs på følgende:

Kunnstige fargestoffer: E 107 (gul), E123 (amarant), E132 (indigokarmin), E133 (briljantblå), E142 (grønn S), E151 (briljantsvart) og E155 (brun). 
E160b (annattoekstrakter) er et naturlig fargestoff som også bør unngås. 

Konserverringsmidler:
200-203 sorbater - i margariner, dipper o.l
210-219 benzoater - i drikker, medisiner o.l
220-228 sulfitter- i tørka frukt, pølser o.l
249-252 nitrater, nitritt - i kjøtt 
280-283 propionater - i brød, bakerprodukter o.l

Syntetiske antioksidanter:
310-312 gallater - i oljer, margariner, fritert mat
319-320

Smakstilsetninger
620-625 MSG og andre glutamater
627, 631 diatriumgyanylat og diatriuminosinat
635
HVP, HPP hydrolysert vegetabilsk protein, gjærekstrakt

Aroma
Tusenvis av aromastoffer er ikke notert med navn eller nummer siden de blir sett på som en produksjons "hemmelighet" .