torsdag 31. mars 2011

Eksperimentell barnemat

Det virker meningsløst å først fjerne næringsstoffer i en matvare, for så å erstatte dem med lignende næringsstoffer fra helt andre råvarer. 
Fettet fjernes fra melken. Den magre melken kondenseres, pumpes opp i et tårn, sprayes, tørkes med varmluft og lander som pulver. En slump palmeolje deles opp i fettsyregrupper ut fra hvilket smeltepunkt de har (fraksjoneres), og noen av fettsyregruppene blandes sammen med andre raffinerte vegetabilske oljer. Fettsyrer, oljer, skummetmelkpulver blandes med korn, for eksempel havre, maltodekstrin (et karbohydrat som utvinnes av stivelse og opptas like lett av kroppen som sukker), mineraler (blant annet jernfuramat) og vitaminer. Grøtpulveret til babyen er klar for å røres ut i lunkent vann. 




Radikal forandring av råvarer
Hva er vitsen med å fjerne melkefettet, som inneholder hele 400 ulike fettsyrer, fra melken, for så å erstatte det med palmefett og andre vegetabilske oljer? Er det pris og/eller holdbarhet? Det å erstatte melkepulver med skummetmelkpulver og vegetabilsk fett i mat, mener jeg gir barna et dårligere produkt. 

Jeg har sendt flere e-poster til Nestlé med spørsmål om de har vurdert å erstatte mettet fett fra palmeolje med mettet fett fra melk eller smør som er mer naturlige og ubearbeidede råvarer, eller bruke jomfruoljer som er mye sunnere enn raffinerte oljer. Jeg får ikke svar. Er raffinert palmeolje noe vi vanligvis har på kjøkkenbenken, – noe vi selv ville puttet i barnematen? Neppe!

”Vegetabilsk fett”
Vegetabilsk fett står ofte oppført på listen over ingredienser i barnemat. Regler for ingrediensmerking av matvarer fastslår at samlebetegnelsen ”vegetabilsk olje” skal føres opp, ikke spesifikt hvilken type olje som blir brukt. Det er derfor ofte umulig å vite om barnematen du kjøper inneholder palmeolje, hvis du da ikke tar direkte kontakt med produsenten. 

Palmeolje finnes blant annet i Nestlés grøtpulver og sortimentet NaturNes. Nestlé forsvarer merkingen med at det til tider kan skje endringer i oljemiksene som blir brukt i produktene. Det er dyrt å endre emballasjen hver gang det skjer små endringer i oljesammensetningen. Nestlé mener de har stor fokus på riktig fettsammensetning i forhold til andel mettet, enumettet og flerumettet fett. Palmeolje tilsettes barnemat fordi mettet fett er nødvendig for spedbarn. Men Nestlé presiserer at de kun plukker ut den delen av palmeoljen som gir en optimalt fettsammensetning sammen med de andre vegetabilske oljene de bruker (for eksempel rapsolje i grøter).




Babyer skal ha mettet fett
Ikke alle er klar over at morsmelken inneholder hele 50 % mettet fett. Babyer trenger alle typer fett, også mettet. Barnet skal derfor ikke kun ha flerumettet fett når det begynner med fast føde.

Nordiske ernæringsanbefalinger gir anbefalinger for maks mengde mettet fett, men også maks mengde flerumettet fett. Et høyt inntak av flerumettet fett kan muligens være uheldig ved at det kan føre til økt dannelse av frie radikaler og endret immunforsvar. 

Kaldpressede oljer har høyere innhold antioksidanter, vitaminer og mineraler enn raffinerte oljer. Viktige næringsstoffer utnyttes bedre i kroppen når vi får dem fra matvaren i sin naturlige form, som fra kaldpressede oljer og meierismør, enn om de er tilsatt matvaren i etterkant. 

Ekte barnemat
Andreas Viestad skriver i sin siste bok ”Ekte mat”: Ekte mat handler både om maten og innstillingen vi har til den. Ekte mat handler om å ta spaden i egen hånd. Om å ta kontrollen over eget liv, egne handlinger – og egen handling. Og ikke minst om gleden over å lage god mat hver eneste dag.

Industriprodusert barnemat er eksperimentell matlaging. Ved å gi barna denne type produkter, gir vi barna mat som har vært gjennom en radikal forandring. Ekte barnemat handler om å ta skjeen i egen hånd. Om å ta kontrollen over seg selv og barnets liv, egen handling - og kjenne gleden over å lage god mat til både seg selv og barnet hver eneste dag!

Kos dere på kjøkkenet

Litt fakta:

 Morsmelken inneholder


Kalorier
71
kcal
Proteiner
1.3
gram
Fett
4.1
gram
Mettet fett
1.8
gram
Enumettet fett
1.6
gram
Flerumettet fett
0.5
gram
Transfett
M
gram
Kolesterol
16
mg
Karbohydrater
7.2
gram
Sukker
0
gram


Palmeolje utvinnes fra palmefrukten. Palmetrærne dyrkes i enorme plantasjer i mange regnskogsland, spesielt i Asia. Etablering av oljepalmeplantasjer er i dag den viktigste drivkraften bak avskoging i land som Malaysia og Indonesia. Les ingrediensmerking når du handler, unngå produkter med palmeolje og ta kontakt med produsenten om produktet inneholder ”vegetabilsk fett”.

tirsdag 1. mars 2011

Dipp i matpakken gir 5 om dagen

Statistikken er avslørende og forteller sitt. Nordmenn har langt igjen til målet om 5 om dagen som er 2 porsjoner frukt og 3 porsjoner grønnsaker.

Bruk gjerne matpakken for å nå målet om 5 om dagen. Et lite tips er å fylle matpakken med fargerike dipper og oppskårede grønnsaker og frukt. Lag en dipp eller to kvelden i forveien (se oppskrift nedenfor). Barna kan hjelpe til med å skrelle og skjære opp grønnsaker og frukt og pakk dem godt inn. De spiser garantert mer når frukten og grønnsakene er oppkuttet. Kryst over noen dråper lime eller sitron så holder frukten seg frisk og fristende.




I stedet for smaksatt yoghurt, kan barnet få yoghurt naturell med frosne bær og litt honning over. Bærene holder yoghurten kjølig frem til matpausen på skolen.

Gulrot, agurk og selleri er de mest vanlige grønnsakene vi bruker til dipp. Men prøv også paprika, kålrot, nepe, reddik, hodekål, blomkål og brokkoli. Litt ost, oliven, tørre kjeks, flatbrød, brød og frukt er også kjærkomment tilskudd i matpakka.

Rødbetedipp

 Denne dippen har en søtlig smak. I rødbetsesongen kan dere skrelle og koke ferske rødbeter. Har dere ikke ferske, brukes hermetiserte rødbeter fra boks.

Koketid: 20-30 minutter

450 g rødbeter
1 ½ dl yoghurt
1 ss sitronjuice
eventuelt 50 g cashewnøtter

Slik gjør dere: Skrell og kutt fersk rødbeter og sett dem på kok. Kok dem til de er møre.
Mos rødbetene 1 ½ dl yoghurt og 1 ss sitronjuice til mosen er myk og uten klumper. Om dere er glad i cashewnøtter, kan de tilsettes før blandingen moses.



Tsatsiki - agurkdipp

1 agurk
2 dl yoghurt naturell (gjerne matyoghurt, gresk)
½ presset hvitløkfedd (liten)

Slik gjør du:
Riv agurken på et råkostjern og legg den i en sil, eventuelt i et kaffefilter. Klem ut så mye saft som mulig. Dere kan også sile yoghurten i et filter slik at mest mulig væske siles ut.
Bruk en gaffel og bland agurken med yoghurt og             presset hvitløk
Dressingen kan gjerne stå kaldt i minst en time før dere skal spise.


Ertedipp

100 g erter
1–2 ss crème fraîche
1 ss saft av sitron
ev. litt finhakket løk

Slik gjør du:
Mos ertene med stavmikser eller i en kjøkkenmaskin. Rør inn crème fraîche, sitron og ev. finhakket løk.


Avokadodipp 
Avokado er skogens grønne smør. Den er rik på flerumettede fettsyrer, E- og B-vitaminer samt folinsyre som er med på å bygge opp kroppens motstandskraft. Avokado smaker best hvis den moses med en gaffel.

1 avokado
ev. 1 hvitløkfedd
saften av ½ sitron
1 ts sukker
½ beger crème fraîche
salt og pepper etter smak

Slik gjør du:
Del avokadoen i to, ta ut steinen og skrap ut innholdet med en skje. Mos avokadokjøttet med en gaffel. Press hvitløken med en hvitløkpresse. Tilsett sitronsaft og sukker, hvitløk og crème fraîche og bland godt. Smak til med salt og pepper.

Dessertdipp til fruktpinner


FRUKT Å DYPPE
ananas, melon, mango, eple, pære, druer og jordbær

DIPP
1 dl kesam eller yoghurt
1 ts sukker, honning eller hjemmelaget vaniljesukker (se side 00)
ev. nøtter, for eksempel valnøtter eller mandler
ev. mørk kokesjokolade
ev. kanel

Slik gjør du:
Bland kesam eller yoghurt med sukker, honning eller hjemmelaget vaniljesukker. Dere kan ha i én eller flere smakstilsetninger, for eksempel finhakkede nøtter, sjokolade og kanel. Barna kan eksperimentere med flere varianter.









Havrekjeks
(gir 50–60 stk.)

100 g smør
50 g sukker
1 1/2 dl melk
250 g havregryn
1/4 ts malt nellik
ca. 200 g hvetemel, fint og grovt
2 ts hornsalt

Slik gjør du:
Bland smeltet smør, sukker og melk. Tilsett havregryn, hvetemel og nellik.
Rør ut hornsalt i 2 ss melk og rør alle ingrediensene sammen. La deigen stå kjølig i ca. 1 time.
Kjevle deigen til en tynn leiv og stikk ut runde kjeks med glass, eller skjær i firkanter. Dette kan barna få hjelpe til med.
Prikk kjeksen med gaffel og stek på bakepapir på stekeplate midt i ovnen ved 175 grader i ca. 10 minutter. Kjeksene skal bli gylne og sprø.

FAKTA
Gjennomsnittlig spiser vi kun 2,7 frukt og grønt hver dag, halvparten av det Helsedirektoratet anbefaler. Det betyr at vi må doble forbruket av fargerike råvarer hvis vi skal nå målet. Helt nøyaktig vil det si 95 gram mer frukt og 270 gram mer grønnsaker, inkludert poteter per dag.

I følge Opplysningskontoret for frukt og grønt mener kun 4 av 10 foreldre at de får barna til å spise nok frukt og grønt. Vi vil så gjerne men får det ikke til!
Spisevaner innarbeides fra barna er helt små, og derfor er det lurt å starte så tidlig som mulig. Hvis vi tilbyr barna frukt og grønt flere ganger i løpet av dagen, er det et godt grunnlag for at barna skal bli glad i disse fargerike råvarene.
I følge tall, så spiste vi mindre frukt og grønnsaker i 2009 enn vi gjorde i 2008. Nedgangen var på 3,15 %. Anbefalt daglig inntak er 750 gram, og vi ligger unna med 374 gram for å nå målet.

Hva er en porsjon?

100 g frukt eller grønnsaker
eller
1,5 dl juice
eller
1 porsjonsbolle blandet salat
eller 1–2 dl bær