lørdag 19. februar 2011

Hjerterått

”Verdens enkleste nyttårsforsett: spis mer Vita hjertego`”



Med en helsides annonse i lokalavisen rett over nyttår, spredte Mills nyheten om at det nå var 40 % avslag på alle Vita hjertego´produkter. Om hjertet skulle valgt hva som skulle stått på menyen, tror jeg neppe valget falt på Vita hjertegode produkter, men et variert utvalg av ekte råvarer med høyt innslag av grønnsaker og frukt.

Grønnsaker trenger ikke helsides annonser som bekrefter at de er gode for hjerte. Bøndene har heller ikke økonomi til å klistre en sunnhetslapp på hvert et brokkolihodet i butikken. Dessverre biter vi på emballasjens budskap og lar oss lure av lovnader om sunnhet og god helse.


Raffinerte oljer, - godt for hjerte?
Det er ikke få såkalte Vita hjertegode produkter som har sett dagens lys de siste årene. Mills flyter på skremselsprokagandaen som har spredt frykt og angst for en naturlig råvare som meierismør. Om du er blant dem som har fettangst, skal du vite at det såkalte hjertegode fettet fra Vitago inneholder store mengder raffinerte solsikkeoljer som har et høyt innhold av omega 6, linolsyre. I utgangspunktet er fettsyren sunn, men i forhold til omega 3-fettsyrer (alfalinolensyre, DHA og EPA), får en gjennomsnittsborger dessverre altfor mye av omega 6. Industriproduserte matprodukter inneholder for det meste denne type fett og matindustrien påvirker derfor kvaliteten og balansen mellom omega 3 og omega 6 i en negativ retning. Omega 6- fettsyrer bidrar til økt betennelsesreaksjon og oksidasjonspotensial i kroppen, selv om de kan senke kolesterolet.

Vita hjertego margarin inneholder også raffinert palmeolje, verstingen av alle oljer. Den skjuler seg som ”vegetabilsk” fett i ingredienslisten. En andel mettet fett fra palmeolje brukes for å gjøre flytende oljer i margariner smørbare, få dem til å sprute mindre i stekepannen og minske stekeos.
Kaldpresset palmeolje er en god olje, men den er kanskje for kostbar til å bruke i margarinindustrien?


Med hånden på hjertet
Det er ikke teknisk mulig å raffinere og bearbeide flerumettede fettsyrer uten at fettet tar skade av det. Kaldpressede oljer har høyere innhold av beskyttende antioksidanter som også reduserer harskning av olje. Antioksidanter virker best når vi får dem fra matvaren i sin naturlige form. Vitaminene og mineralene i oljer som ikke er raffinerte (jomfruoljer som vanligvis ikke brukes i margariner) og meierismør, virker bedre enn vitaminer og mineraler som er tilsatt raffinerte oljer i etterkant. Matoljer som soya-, mais- og solsikkeoljer gjennomgår en raffineringsprosess som i seg selv medfører økt oksidasjon og dannelse av skadelige biprodukter. Med hånden på hjertet vil jeg si at kaldpressede matoljer (ekstra virgin) er mye bedre for hjertet enn raffinerte oljer. Margariner er derfor ikke særlig helsefremmende og barn trenger det i alle fall ikke. I et skolekjøkken for ikke lenge siden så jeg Vita hjertego lettmargarin stablet på rekke og rad. En hel 9 klasse har vel ikke hjerteproblemer? Gi dem i stedet smør i moderate mengder samt bruk jomfruoljer når det er mulig. Smakssansen utvikles og de lærer å bruke råvarer i sin naturlige form. 

I følge Fedon Alexander Lindberg finnes det ikke dokumentasjon på at meierifett øker risiko for fedme, diabetes, hjertesykdom eller kreft. Tvert imot har en stor gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon nylig konkludert med at hvis meierifett har noen effekt, så kan det føre til noe redusert risiko for hjertesykdom, til tross for at det kan øke totalkolesterolet.

Hjerte banker for ekte vare 
Det er deprimerende å se hyllemeter på hyllemeter med smakløse industridesignede produkter som påberoper seg å være godt for helsen. Når vi betaler litt ekstra for disse såkalte hjertegode produktene, betaler vi mye for annonse og fargerik emballasje. Ikke smaker det godt heller. Hvorfor i det hele tatt spise Vita hjertego´ost når det ikke smaker ost? Hva er vitsen med å kaste i seg Vita produkter fulle av tilsetningsstoffer og fyllmasse når du kan få ekte vare som både smaker bedre og som hjertet banker mer for? At Vita hjertegod margarin kan smykke seg med nøkkelhullmerket i tillegg, er mildt sagt misvisende og til å få vondt i hjertet av! Miljøvennlig er det heller ikke. Dess mer foredlet et produkt er, dess større belastning er det for miljøet. Helse- og miljøvennlig, ekte mat finner du i frukt og grønnsakdisken, fisk og kjøttdisken. Ingen ting er mer hjertegodt enn 5 om dagen og et variert inntak av ekte varer!
Bedre for både barn og voksne - bedre for miljøet. ”Go for” hjertegode grønnsaker dere!



Hjertelig hilsen Margit

Fakta:
Innhold i Vita hjertegod flytende margarin: Solsikkesolje (42%), rapsolje (42%), vann, skummet melk, vegetabilsk fett, salt, emulgator (soyalecitin), konserveringsmiddel (kaliumsorbat), surhetsregulerende middel (melkesyre), vitamin: A og D, aroma og fargestoff (betakaroten).

Du kan lese mer om omega 6 – omega 3 balansen i blant annet boken til Michael Pollan, Til Matens forsvar.
Nettsiden til regnskogfondet, www.regnskog.no, har mange fakta rundt produktsjon av palmeolje.


onsdag 2. februar 2011

Hjemmelaget sjokoladepålegg i flere varianter


- Hvorfor har vi ikke gjort dette før?, utbrøt yngstemann da smakstesten var unnagjort.

Så sant så sant. Hvorfor har vi ikke gjort det før? Hjemmelaget sjokoladepålegg, pålegget både barna og far elsker, viser seg å være svært enkelt å blande sammen. Dessuten er dette noe barna fint kan klare å lage på egen hånd – de yngste med litt hjelp.

Fra nå av skal guttene få nyte en brødskive med hjemmelaget sjokoladepålegg med god samvittighet, uten at de propper i seg unødige tilsetningsstoffer og andre hemmelige ingredienser.

Industriproduserte sjokolade- og nøttepålegg inneholder ikke så mye nøtter og mørk sjokolade som mange tror. I stedet inneholder disse populære påleggene store mengder sukker og billig vegetabilsk fett, ofte raffinerte oljer som palmeolje. Står det at produktet er tilsatt ”delvis herdet marin olje, kan det være transfett som er spesielt skadelig for kroppen. I tillegg inneholder påleggene ofte vanillin, kjemisk produsert vanilje, og andre tilsetningsstoffer.

Hjemmelaget sjokoladepålegg kan lages med utgangspunkt i rene råvarer og i mange ulike varianter; – med og uten smør, –med eller uten nøtter – med eller uten melk og med eller uten sukker. Men alle med smak av sjokolade, enten ved å bruke kakao eller sjokolade.

Yngstemann hadde smurt hjemmelaget sjokoladepålegg på skivene i matpakken på skolen, og det gikk gjetord i klassen om sjokoladepålegget som var så sunt at de kunne ha det på brødskiven hver eneste dag. Da klassen hadde skolefrokost fikk alle smake. De fleste ville da både ha en brødskive med sjokoladepålegg og oppskrift til å ta med hjem.

Her følger tre oppskrifter. Den første inneholder melk, nøtter og noe sukker fra sjokolade. Den andre, det sunneste alternativet som yngstemann hadde med seg til skolefrokosten, inneholder blant annet dadler, nøtter og kakao. Den tredje varianten er uten nøtter.

Hjemmelaget sjokoladepålegg med nøtter
Jo mørkere sjokolade, jo flere antioksidanter.

50-75 g hasselnøtter eller mandler
100 g 70% sjokolade
1 dl fløte
1 dl helmelk
1 ts hjemmelaget vaniljesukker eller skrap en vaniljestang
125 g usaltet smør

Slik gjør dere: Ha nøttene i en matprosessor eller bruk en stavmikser, og kjør dem til det blir finmalte, nesten smøraktig. Ha fløte, melk og sjokolade i små
terninger i en kjele, og varm forsiktig opp til sjokoladen har smeltet. Når sjokoladen er smeltet, tilsetter dere smøret i små klumper. Pisk det godt inn i sjokolademassen. Rør deretter forsiktig inn nøtteblandingen og vaniljesukkeret. Smak eventuelt til med litt salt. Hell sjokoladepålegget på et glass. Avkjøl og sett det i kjøleskapet. Holder seg en uke, men blir nok spist opp før den tid.




Sunt ”sjokolade” pålegg

Bruker dere rå kakao, vil pålegget inneholder enda flere antioksidanter.

Ca. 2 dl dadler (helst myke, litt store)
Ca. 1 dl mandler eller vel ½ dl solsikkefrø (ristet)
2 ss nøytral olje (solsikke–, peanøtt– eller maisolje)
3 ts kakao
1 ts hjemmelaget vaniljesukker eller fløtekaramelldråper (uten e-stoffer)

Slik gjør dere: Fjern stein fra dadlene og kok dem møre i litt vann. Bruk ikke for mye vann når de kokes da det kan gi litt vassen smak. Fjern eventuelt kokevann og sett til side. Mos dadlene med stavmikser eller kjør de i en kjøkkenmaskin. Bland inn finmalte mandler (eller solsikkefrø), kakao, melis eller hjemmelaget vaniljesukker og olje. Bland godt sammen. Tilsett eventuelt noe av kokevannet om blandingen virker for tykk. Ha pålegget på glass og sett det i kjøleskapet. Pålegget holder seg minst 3 uker i kjøleskapet.


Hjemmelaget sjokoladepålegg uten nøtter

200 g sjokolade 
bruk gjerne ½ melkesjokolade (Nidar Bergene) og halvparten kokesjokolade (gjerne økologisk)
2 dl fløte
75 g mykt smør (uten salt)

Finhakk sjokoladen og ha den i en bolle. Varm opp fløten til kokepunktet og hell den over sjokoladen. Rør godt. Ha i mykt smør  og rør sammen til en glatt og myk masse. Hell blandingen over på glass og sett det i kjøleskapet natten over.

Sjokoladepålegget holder seg i kjøleskapet opptil en uke, men forsvinner nok før!