tirsdag 1. mars 2011

Dipp i matpakken gir 5 om dagen

Statistikken er avslørende og forteller sitt. Nordmenn har langt igjen til målet om 5 om dagen som er 2 porsjoner frukt og 3 porsjoner grønnsaker.

Bruk gjerne matpakken for å nå målet om 5 om dagen. Et lite tips er å fylle matpakken med fargerike dipper og oppskårede grønnsaker og frukt. Lag en dipp eller to kvelden i forveien (se oppskrift nedenfor). Barna kan hjelpe til med å skrelle og skjære opp grønnsaker og frukt og pakk dem godt inn. De spiser garantert mer når frukten og grønnsakene er oppkuttet. Kryst over noen dråper lime eller sitron så holder frukten seg frisk og fristende.




I stedet for smaksatt yoghurt, kan barnet få yoghurt naturell med frosne bær og litt honning over. Bærene holder yoghurten kjølig frem til matpausen på skolen.

Gulrot, agurk og selleri er de mest vanlige grønnsakene vi bruker til dipp. Men prøv også paprika, kålrot, nepe, reddik, hodekål, blomkål og brokkoli. Litt ost, oliven, tørre kjeks, flatbrød, brød og frukt er også kjærkomment tilskudd i matpakka.

Rødbetedipp

 Denne dippen har en søtlig smak. I rødbetsesongen kan dere skrelle og koke ferske rødbeter. Har dere ikke ferske, brukes hermetiserte rødbeter fra boks.

Koketid: 20-30 minutter

450 g rødbeter
1 ½ dl yoghurt
1 ss sitronjuice
eventuelt 50 g cashewnøtter

Slik gjør dere: Skrell og kutt fersk rødbeter og sett dem på kok. Kok dem til de er møre.
Mos rødbetene 1 ½ dl yoghurt og 1 ss sitronjuice til mosen er myk og uten klumper. Om dere er glad i cashewnøtter, kan de tilsettes før blandingen moses.



Tsatsiki - agurkdipp

1 agurk
2 dl yoghurt naturell (gjerne matyoghurt, gresk)
½ presset hvitløkfedd (liten)

Slik gjør du:
Riv agurken på et råkostjern og legg den i en sil, eventuelt i et kaffefilter. Klem ut så mye saft som mulig. Dere kan også sile yoghurten i et filter slik at mest mulig væske siles ut.
Bruk en gaffel og bland agurken med yoghurt og             presset hvitløk
Dressingen kan gjerne stå kaldt i minst en time før dere skal spise.


Ertedipp

100 g erter
1–2 ss crème fraîche
1 ss saft av sitron
ev. litt finhakket løk

Slik gjør du:
Mos ertene med stavmikser eller i en kjøkkenmaskin. Rør inn crème fraîche, sitron og ev. finhakket løk.


Avokadodipp 
Avokado er skogens grønne smør. Den er rik på flerumettede fettsyrer, E- og B-vitaminer samt folinsyre som er med på å bygge opp kroppens motstandskraft. Avokado smaker best hvis den moses med en gaffel.

1 avokado
ev. 1 hvitløkfedd
saften av ½ sitron
1 ts sukker
½ beger crème fraîche
salt og pepper etter smak

Slik gjør du:
Del avokadoen i to, ta ut steinen og skrap ut innholdet med en skje. Mos avokadokjøttet med en gaffel. Press hvitløken med en hvitløkpresse. Tilsett sitronsaft og sukker, hvitløk og crème fraîche og bland godt. Smak til med salt og pepper.

Dessertdipp til fruktpinner


FRUKT Å DYPPE
ananas, melon, mango, eple, pære, druer og jordbær

DIPP
1 dl kesam eller yoghurt
1 ts sukker, honning eller hjemmelaget vaniljesukker (se side 00)
ev. nøtter, for eksempel valnøtter eller mandler
ev. mørk kokesjokolade
ev. kanel

Slik gjør du:
Bland kesam eller yoghurt med sukker, honning eller hjemmelaget vaniljesukker. Dere kan ha i én eller flere smakstilsetninger, for eksempel finhakkede nøtter, sjokolade og kanel. Barna kan eksperimentere med flere varianter.









Havrekjeks
(gir 50–60 stk.)

100 g smør
50 g sukker
1 1/2 dl melk
250 g havregryn
1/4 ts malt nellik
ca. 200 g hvetemel, fint og grovt
2 ts hornsalt

Slik gjør du:
Bland smeltet smør, sukker og melk. Tilsett havregryn, hvetemel og nellik.
Rør ut hornsalt i 2 ss melk og rør alle ingrediensene sammen. La deigen stå kjølig i ca. 1 time.
Kjevle deigen til en tynn leiv og stikk ut runde kjeks med glass, eller skjær i firkanter. Dette kan barna få hjelpe til med.
Prikk kjeksen med gaffel og stek på bakepapir på stekeplate midt i ovnen ved 175 grader i ca. 10 minutter. Kjeksene skal bli gylne og sprø.

FAKTA
Gjennomsnittlig spiser vi kun 2,7 frukt og grønt hver dag, halvparten av det Helsedirektoratet anbefaler. Det betyr at vi må doble forbruket av fargerike råvarer hvis vi skal nå målet. Helt nøyaktig vil det si 95 gram mer frukt og 270 gram mer grønnsaker, inkludert poteter per dag.

I følge Opplysningskontoret for frukt og grønt mener kun 4 av 10 foreldre at de får barna til å spise nok frukt og grønt. Vi vil så gjerne men får det ikke til!
Spisevaner innarbeides fra barna er helt små, og derfor er det lurt å starte så tidlig som mulig. Hvis vi tilbyr barna frukt og grønt flere ganger i løpet av dagen, er det et godt grunnlag for at barna skal bli glad i disse fargerike råvarene.
I følge tall, så spiste vi mindre frukt og grønnsaker i 2009 enn vi gjorde i 2008. Nedgangen var på 3,15 %. Anbefalt daglig inntak er 750 gram, og vi ligger unna med 374 gram for å nå målet.

Hva er en porsjon?

100 g frukt eller grønnsaker
eller
1,5 dl juice
eller
1 porsjonsbolle blandet salat
eller 1–2 dl bær

3 kommentarer:

  1. Hei Margit,
    Jeg ble utfordret av en kollega på påstanden min om at hjemmelaget mat er sunnere enn halvfabrikata. At det er mer salt og sukker i halvfabrikata er liksom ikke et argument, da hun er i fin form (og laaaangt fra tykk). Smaksforsterker er i seg selv ikke helt nødvendig, men det er ikke påvist de helt klare negative effektene ved det heller. Etter det jeg har skjønt, bevarer maten mer av næringen og fibrene jo mindre prosessert den er, så kan i grunn bare se at det er argumentet for hjemmelaget mat. At hjemmelaget mat smaker bedre er en annen sak (og ikke nødvendigvis alle som er enige i påstanden). Er det noen faglige argumenter for at hel-/halvfabrikert mat er bedre?

    SvarSlett
  2. Dette var jo et funn! (Fant deg på http://ninabakke.blogspot.com)

    Har en gutt på 2 + baby i magen, så her må jeg innom igjen :) (Var faktisk ganske flink til å lage hjemmelaget barnamat, men ble jo mye det samme.. havregrøt, hirsegrøt, moste rotgrønnsaker.. osv. Så litt ny inspirasjon kan ikke skade) :)

    SvarSlett
  3. Til deg Cecilie: Det er ingen faglige argumenter for at hel/halvfabrikert mat er bedre enn hjemmelaget mat, så lenge du lager maten av ferske og gode råvarer - ikke brenner maten (noe som skjer like ofte, hvis ikke oftere om man tilbereder hel-halvfabrikata). Så gå for hjemmelaget:-)

    Til deg Helen: Hyggelig at du liker bloggen, og se gjerne på nettsiden min også: www.barnemat.com:-)
    Alltid godt med ny inspirasjon - helst hver dag!

    SvarSlett