mandag 19. desember 2011

Rullende juletapas


Denne førjulstiden har jeg med kreatiav utfoldelse gått løs på julelefsene til mor. Jeg har fylt de søte lefsene, som i utgangspunktet er tenkt å fylles med meierismør og melis, med salte smaker av ymse slag - deilige sauser, oster og julens pålegg. Det må nevnes at smørmangelen ikke er årsaken til at disse små rullende smaksbombene har vært min favoritt denne adventstiden - kun pur glede og nytelse. 


Rullende juletapas et smakfullt avbrekk i julestria, som forrett til julematen eller som en del av et juletapasbord. Hjemmebakte lefser er best synes jeg, men dere kan også bruke vestlandslefse, tortilla eller potetlefser. Hvis barna synes sausene blir for spesielle, kan barna selv velge hva de skal ha på lefsene og dere kan smøre med milde kremoster, som philadelfiaost.

Mye er lov, og disse tre forslagene som jeg her kommer med, har falt i smak hos dem som har fått en munnfull. Disse oppskriftene sto også på trykk i julemarkedsavisa i Haugesund. 



Foto: Margit Vea

- med grav- eller røkelaks

Hvis dere ikke har tid til å lage sennepsaus, kan dere bruke vanlig rømme i stedet, eller ost (snøfrisk eller philadelfiaost).

1 stor lefse (eller 2-3 små)
sennepsaus
100 g grav- eller røkelaks
litt finhakket rødløk
ev. kapers

Fukt lefsen og legg den i håndkle.
Smør over sennepssaus når lefsen er blitt myk. Fordel laksen utover lefsen og dryss over finhakket rødløk og kapers. Rull forsiktig sammen og skjær lefsen i ca. 1 ½ cm tykke skiver. Legg dem forsiktig på fat. Pynt med dill.

- med juleskinke og rødbetedipp

1 stor lefse (eller 2-3 små)
rødbetedipp
100 g juleskinke
fersk timian

Fukt lefsen og legg den i håndkle.
Smør over rødbetedipp når lefsen er blitt myk. Fordel skinke utover lefsen og dryss over timian. Rull forsiktig sammen og skjær lefsen i ca. 1 ½ cm tykke skiver. Legg dem forsiktig på fat. Pynt med fersk timian.


- med fenalår, ost og persillepesto

1 stor lefse (eller 2-3 små)
snøfrisk naturell (ev. philadelfiaost)
100 g fenalår
persille og valnøttpesto.

Fukt lefsen og legg den i håndkle.
Smør over snøfrisk når lefsen er blitt myk. Fordel fenalår utover lefsen og fordel pesto forsiktig over det hele. Rull forsiktig sammen og skjær lefsen i ca. 1 ½ cm tykke skiver. Legg dem på fat. Pynt med persille.

Rødbetedipp

Denne dippen har en søtlig smak. I rødbetsesongen kan dere skrelle og koke ferske rødbeter. Har dere ikke ferske, brukes hermetiserte rødbeter fra boks eller pose.

Koketid: ca. 45 minutter

450 g rødbeter
1 ½ dl rømme
1 ss sitronjuice

eventuelt 50 g hasselnøtter (ev. cachewnøtter)

Kok rødbetene møre og skrell dem.
Riv rødbetene på råkostjern og bland med rømme og sitronjuice til mosen er myk og uten klumper. Stek hasselnøttene forsiktig i en tørr panne til de er lyse brune. Finhakk nøttene og bland dem i til slutt.


Sennepssaus

Brukes til røkt, gravet eller rå laks. Smaker også godt til skinke.

2 dl creme fraiche
2 ss grov sennep
1 ts sukker
½ ts salt
hvit pepper
2 ts hvitvinseddik
2-3 ss fløte eller melk
1 dl dill, finhakket

Bland alt sammen.

Persille- og valnøttpesto

en håndfull valnøtter
1 stor bunt flatbladet persille
1 sjalotteløk (kan bruke hvitløk i stedet)
olivenolje
½ ts saft av sitron
salt og pepper

Brun valnøttene forsiktig i en stekepanne og avkjøl. Ha persillen og litt salt i en matprosessor og la den gå i noen sekunder. Tilsett nøtter, løk og olivenolje og kjør til pestoen er myk og fin. Tilsett mer olje hvis pestoen er for tørr. Hvis dere vil bruke denne pestoen som tilbehør til f.eks stekt kjøtt og fisk, kan dere ha i litt finrevet parmesan. Dette er ikke nødvendig i denne rullen. 



onsdag 14. desember 2011

Barnevennlig julesild

Jeg husker godt da eldstegutten så vidt var fyllt året og var gjest i oldemors bursdagsselskap. Gutten stabbet rundt kaffebordene og snuste nysgjerrig på de lekre smørbrødene; karbonade-, reke-, ost og skinke- smørbrød, samt de tradisjonelle snittene med egg og ansjos. Særlig den sølvgrå og myke smaksbomben som lå og hvilte på eggskivene, falt i smak. Gutten plukket ansjos av snittene - en etter en. Oldemor syntes det var stas og lot han få lure seg til flere godbiter. Til slutt måtte mor si stopp. Det ble vel mye salt ansjos for den lille, runde matglade gutten.

Foto: Margit Vea

Hvor står det skrevet at barn ikke skal ha ansjos? Og hvem har sagt at barn ikke liker sild? I min barndoms juleverden, står farmors julesild alltid på bordet. Tomatsilda var min favoritt, men jeg smakte alltid på dem alle sammen, sennepsild og sursild. Da jeg var liten jente smakte farmors sild mye bedre enn dem vi kjøpte i butikken. 1 juledag fikk julesilden hedersplassen på frokostbordet. Da jeg hadde lagt meg  julekvelden, kunne jeg ligge og glede meg til julefrokost med egg og deilig sild!

Julekort har jeg ikke rukket å lage, men tomatsilda står klar i kjøleskapet. Tomatsilda sto også på menyen på kokkekurset for barn i går. Kanskje noen foreldre eller besteforeldre får tomatsild til jul? Det blir spennende å høre om de våget smake på den selv.


Tomatsild 

8 kryddersildfileter
2,5, dl. sukker
1 dl. tomatpure
4-5 spiseskjeer god eddik, 7 prosent
1/2 dl. olje
1 dl vann
2-3 middels store løk
små laurbærblad
kvernet (hvit) pepper

Foto: Margit Vea


Slik gjør du: Legg kryddersildfileter i vann i 1-2 timer. Tørk og skjær dem i gaffelbiter (på skrå).
Skrell og skjær løken i tynne skiver.
Lag sausen:
Tomatpuré og sukker blandes i en bolle, spe med annenhver gang eddik og olje. Rør godt mellom hver gang. Rør inn vannet tilslutt.

Slik legger du alt i glasset: Hell saus i et glass, litt i bunnen. Legg lagvis løk, saus, sild. Avslutt med saus.
Legg i laurbærblad tilslutt. Kvern litt pepper over. La stå i ett døgn på benken før det spises. Settes deretter kaldt. Denne silden kan du ha i kjøleskapet i minst to til tre uker. 

søndag 11. desember 2011

Lettlaget barnemat - best Norwegian Children and Family Cookbook 2011










Boken Lettlaget barnemat har gjort seg bemerket i den nasjonale kåringen blant årets matbøker til den prestisjetunge GOURMAND World Cookbokk 2011. Boken har vunnet i Norge som Best Children and Family Cookbook 2011, og er kvalifisert for den neste "Gourmand best in the world" konkurransen. Lettlaget barnemat vil konkurrere mot nominerte bøker fra andre land. Resutlatet blir annonsert 6 mars 2012 på den årlige prisutdelingen i Paris, som går av stabelen i forbindelse med Paris Cookbook Fair.
Med god hjelp av Grethe Nygaard (fotograf) og Line Kristiansen (redaktør), ble boken så bra. Uten dere hadde det ikke blitt noen pris!

Hmm, kanskje en tur til Paris i vår? For finnes det noen bedre festival enn en kokebokfestival?

tirsdag 29. november 2011

Daddelmuffins, - en duft av julens parafymer

Hvis jeg skal velge en muffin jeg synes passer ekstra godt i adventstiden og til jul, må det bli daddelmuffins - eller kake. Når daddelmuffinsen tas ut av ovnen, blir huset fyllt av julens parafymer. Det er dufter av dadler, nøtter, karamell og julens krydder som kanel, ingefær, nellik, allehånde og muskat. Oppskriften kan fint brukes til kake, men barna synes det er ekstra stas med en liten muffin i papir med julemotiv. 

La barna få være med og bake slik at de blir kjent med de spennende krydderluktene som brukes i deigen.

(Foto: Margit Vea)


Daddelmuffins 

I stedet for muffins, kan dere også bruke en rund kakeform og lage en større kake. Om dere mangler et krydder eller to, går det helt fint! Myke dadler egner seg best. 
Stekes på 180 grader.

200 g hakkede myke dadler (uten stein)
1 ½ dl usukret te (ev. erstatt noe med kaffe eller vann)
100 g mykt smør
175 g rørsukker
3 egg
1 ts hjemmelaget vaniljesukker
225 g hvetemel
2 ts bakepulver
1 ts natron
1 ts krydderblanding (kan være kanel, malt nellik, muskat, ingefær, allehånde…)
ev. en neve valnøtter

Slik gjør du: Ha dadler og vann i en kjele og kok opp. La det koke i ca. 1 minutt til dadlene er myke. Fjern eventuelt skrell fra dadlene og overflødig vann.
Visp sammen smør og sukker og tilsett eggende gradvis mens du pisker godt underveis.
Ha i dadler og te (ev kaffe) og rør godt. Tilsett så alt det tørre, litt om gangen mens du rører. Ha i valnøtter om dere ønsker det. 
Helle deigen overi små muffinsformer eller en stor form. Muffins trenger en steketid på ca. 20 - 25 minutter, en kake ca. 40 minutter. Pass godt på underveis. 

Toffee saus:
140 g lys sirup
50 g smør
125 g rørsukker
1 ½ dl kremfløte

Slik gjør du: Kok opp til alt smelter og la blandingen koke til den tykner, et par minutter. Hell karamellen over muffinsen eller server ved siden. 


Oppskriften kan også brukes til kake. 

mandag 28. november 2011

Fisk mot barne-astma og eksem

"Spis fisk så blir du frisk"

(Foto: margit vea)


At fisk er godt for helsen, har vi lenge vært klar over. Nå har forskere også funnet ut at hvis barna får fisk før de er ni måneder gamle, har de nesten halvparten så stor risiko for å utvikle astma, sammenlignet med de som får spise fisk senere. Det er en svensk forsker, Emma Goksør, som har funnet stor sammenheng mellom fiskespising og astmasymptomer i en svensk studie med over 4000 barn født i vest Sverige. Barn som hadde spist fisk før de var ni måneder gamle, hadde nesten halvert risiko for gjentatte astmasymptomer.

Fiskesorten barna fikk servert oftest, var hvit fisk (79 %), for eksempel torsk. På andre plass kom laks.
Årsaken til at fisk hjelper mot astma kan være at fisk har stor positiv innvirkning på immunsystemet. Forskere har lenge visst at fisk også beskytter mot eksem. Tidligere undersøkelser har også vist at gravide kvinner som spiser mer enn 340 gram fisk i uken, får de mest intelligente og sosiale barna. Disse barna har bedre evne til å kommunisere og bedre finmotirikk enn barn som fikk lite næring fra fisk mens de lå i mors mage.

Studier viser at omega 3 i seg selv ikke holder, og derfor gir ikke omega 3-tiskudd samme effekten på helsen. Fisken kan inneholde noe vi ikke kjenner til enda, mener forskerne. Vi slipper heller ikke unna tran. Forskere har ikke funne assosiasjon mellom barns traninntak ved ett års alder og astma og eksem. Igjen viser det seg at det beste er å innta maten i sin naturlige form!

Dette er mulige forklaringer på hvorfor fisk er bedre enn tilskudd:
- Fisk er mer enn bare omega 3- fettsyrer. Fisk og skalldyr er ypperlige proteinkilder, rike på taurin, NDAH og steroler og inneholder sink selen, jod, vitamin D og vitamin B12.
- Fiskeolje og tran er ikke fullgode erstatninger for fisk, og at å spise "naturlig" mat er bedre enn raffinerte næringstilskudd.
- Fiskespising første leveår kan være et tegn på en gunstig livsstil i familiene, noe forskerne ikke klarer å måle med sitt spørreskjema.

En god fangst kan friste de mest kresne smaksløker.

Babyer bør introduseres for fisk når de er rundt 6 måneder gamle. Fra 9 måneders alderen, kan barna spise  sammen med resten av familien så lenge familien spiser variert. Hvis det er fiskeallergi i familien, bør dere være ekstra varsomme når barnet introduseres for fisk.

Foreldre har en tendens til å styre unna fisk og sjømat fordi de tror at barna ikke liker det. Men studier med skolebarn har vist det motsatte, nemlig at barn liker fisk. Derfor, lag fisk som barna liker - og la dem være med på kokkeleringen! Nedenfor er et forslag til en fiskerett dere kan prøve.

Dere kan lese mer om undersøkelsen på forskning.no: http://www.forskning.no/artikler/2011/november/305672


UHU-pasta med reker eller stekt fisk

Barna var litt skeptiske første gangen de ble servert pasta med pesto. Men etter en grundig smaksprøve, var tallerken full. Dette er retten for de som er glad i reker.
Pasta til 4 personer
1 porsjon grønn pesto 
½ - 1 kg reker eller fisk (stekt laks eller torsk)
ev. litt hvitløk og 1 ss olje
cherrytomater
ev. parmesanost
Rens først rekene og kok så pasta etter anvisning på pakken.
Lag grønn pesto, for eksempel basilikum eller koriander (dere kan også kjøpe ferdiglaget på glass) og hakk ev. hvitløk. Det er ikke nødvendig, men rekene smaker enda bedre om dere så vidt surrer dem i litt olje og hvitløk. Bruker dere fisk, steker dere fisken i små fileter i stekepanna med salt og pepper. 
Bland reker, ev. fisk, pesto og pasta.
Pynt med cherrytomater og dryss ev. på parmesanost.


mandag 21. november 2011

Tips til de kresne og matleie

Vi klager ofte over at barna er kresne i matveien, men serverer dem stadig mer kjøttdeig og pølser. Er det rart barna blir matleie? Få barn liker alt. Det er derfor viktig at det er variasjon i maten barna tilbys.
Om barn skal bli interessert i mat, matlaging og sunt kosthold, må vi prioritere å bruke tid sammen med dem på kjøkkenet! Ikke alle barn tar initiativ til å være med å lage mat, men jeg har erfart at de fleste kommer løpende om de oppmuntres til det.

Barn er forskjellige, noen er tynne, noen er tykke. Noen elsker mat, noen er ikke interessert i det hele tatt. Foreldre kan oppleve å ha eksemplarer av begge sorter - den ene spiser for lite, den andre må bremses. Her vil jeg komme med noen råd og tips for de som har en matvegrer i huset. Hvis problemene tårner seg opp, er det lurt å spørre om hjelp.

(foto: margit vea)

Når barna er ganske små, før året, kan dette være mulige årsaker hvis det nekter å spise:

  • maten smaker ikke godt
  • maten er for varm eller for kald
  • barnet vil ta på maten og spise selv (se babystyrt mattilvenning)
  • barnet vil sitte ved bordet og spise sammen med resten av familien
  • mosen er for tykk eller for tynn
  • barnet er for trøtt
  • barnet er tørst
  • barnet er for sultent
  • barnet er ikke sultent
  • barnet er ikke vant til maten og trenger mer tid
  • materen har det for travelt
  • barnet vil utforske maten, spytte ut og putte inn igjen
  • for mye uro rundt barnet, dårlig stemning
  • ubehagelig spiseredskap


(foto: margit vea)

Større barn ønsker gjerne å hjelpe til på kjøkkenet. Nå er det kanskje slik at nettopp matvegreren viser lite interesse for matlaging. Prøv likevel å få barnet med, da mange barn liker å se hva de spiser og blir mindre skeptiske når ser hvordan maten lages. Når barnet får følelsen av å ha vært med, velge litt (selv om det er du som voksen som legger premissene for hva barnet skal få lov å "velge" mellom), er det utrolig hva han eller hun kan spise. De fleste små synes også det er stas å få være med i butikken å handle. Da er det lurt å gå når barnet er opplagt. Den lille kjøperen kan hente varer for deg og putte sine favorittvarer i sin minihandlekurv. Å bruke god tid ved ferskvarediskene er bra, slik at barnet blir kjent med råvarene.
Her er flere tips:
  • Oppmuntre barnet til å smake på ny mat, alt du selv liker! 
  • Små barn sier ofte at de ikke liker mat de ikke mestrer, for eksempel hardt eller seigt kjøtt. Tilby din vennlige assistanse og ta hensyn. 
  • Sørg for populært tilbehør om dere kjøtt eller fisk barna rynker på nesen av. Å mose sammen ulike grønnsaker kan være upopulært da de kanskje kun vil ha den ene og ikke den andre. Noen liker å ha det "ryddig" på tallerkenen, erter, poteter og kål for seg.
  • Barnet trenger ikke spesialmåltider, men oppmuntre det til å spise det samme som resten av familien.
  • Dessert er en god avslutning på et måltid, gjerne med utganspunkt i bær og frukt. 
  • Som regel spiser barn når de blir sultne nok, så dere trenger ikke være redd for at de ikke får i seg nok mat. 
  • Unngå å servere småspiste barn mellom måltidene. Du oppnår i verste fall at de ikke spiser til hovedmåtldiet. Mellommåltider som skal bøte på manglende appetitt, kan fort bestå av kjeks og saft.
  • Er allmenntilstanden god? Fungerer barnet hjemme, hos barnepasser eller på skole? Vokser det slik det skal? Hvis dere kan svare positivt på disse spørsmålene, gjør det ingen ting om barnet hopper over et måltid  når det nekter å spise maten som står på menyen. 
  • Unngå å true mat i barnet eller tvinge det til å spise opp. Er det mett, og du sier at det må spise opp, kan det få et dårlig forhold itl mat og ødelegge sin naturlige følelse av sult og mettehet. 
  • Lær barnet å forsyne seg selv med passe store porsjoner. Vær oppmerksom på at det som ser lite ut for oss, er gjerne et helt berg for et barn. Når barnet klarer å spise opp, gir det mestringsfølelse.
  • Barna glemmer seg innimelom og spiser det som ligger på tallerkenen mens skravla går. Du kan få mange kilo grønnsaker i barnet ved rett og slett å legge en liten porsjon på tallerkenen i stedet for å vente på at de forsyner seg selv. 
  • En eldre søster eller bror - eller venn som liker det meste - kan være en god påvirkning. 
  • Barn trenger ofte å smake på ny mat flere ganger. Server det dere selv synes er godt, og plutselig en dag vil barnet smake på tomatsalsaen som resten av familien elsker. 
  • Skryt av barnet når det er positivt innstilt. Si for eksempel: Jeg har sett at du i det siste smaker på mat du ikke har spist så mye av før. Så positiv og modig du er blitt! 
  • Sett ord på smaker og hjelp (utfordre) barnet til å sette ord på hva det smaker. Er det surt? Spennende smak? Prikker det på tunga? 
  • Lær barnet at måltidet er slutt når det har gått fra bordet. Ikke dekk på bordet igjen, men la barnet vente til neste måltid. 
  • Ha tilgjengelig maten du vil barnet ditt skal spise, og vær entusiastisk overfor denne maten. Fremfor alt: Spis den selv!
Barn bruker ofte måltidet for å markere sin selvstendighet og få ekstra oppmerksomhet. Respekter barnet men ikke la det herse med deg. Barn trenger klare meldinger. Se på matinntaket over litt lengre tid enn bare ett par dager. Det viktigste er kostholdet over tid. Barn kan spise lite i flere dager, men tar det igjen. Hør med barnehagen. Mange spiser av hjertens lyst der, mens de bare pirker i maten hjemme. Selv er jeg ikke tilhenger av at maten til minstemann skal se ut som tegneseriefigurer eller få kule kallenavn. Selvfølgelig skal barna lære seg å spise naturlig og god mat som det resten av familien spiser.

(foto: margit vea)


Til slutt har jeg 5 gode råd til den lille "kresne". Heng dem gjerne på veggen:-)

1. Spør foreldrene dine pent om dere kan lage mer mat fra bunnen av, og av og til kan du prøve å lage noe helt for deg selv om du tror du klarer.
2. Vær med i butikken når dere skal handle mat. Let etter en ny frukt eller grønnsak som du synes ser spennende ut og som du gjerne vil smake på.
3. Skryt når du synes maten smaker godt, og plukk ut og legg til side om det er noe du ikke liker. Be om at det alltid er minst en grønnsak du liker i middagen.
4. Se i en kokebok av og til og se om du får lyst til å prøve noe nytt.
5. Få foreldrene dine med ut på tur. Frisk luft og bevegelse gjør at du får lyst på god mat.
6. Kos deg på kjøkkenet!

mandag 14. november 2011

Super barnehagemeny i København

Jeg var nylig en tur i København og fikk i den forbindelse også treffe Grete Edland Westerlund. Hun bor i København sammen med mannen sin Roland og sønn Aslak på ett år. Aslak går i barnehage, og da Grete beskrev menyen gutten hadde i barnehagen, fikk jeg lyst til å nevne det på bloggen. Kanskje kan lillegutts matplan inspirere og kopieres av barnehager i Norge?


Familien Edland Westerlund i kongens by, er svært fornøyd med menyen i barnehagen til Aslak, 1 år.

Lillegutts matplan for uke 45 til uke 48:

Uke 45:
Havre- hirsegrøt med jordbærpuré
Gresk linsesuppe med rotfrukter og grovbrød
Pitabrød med tunfisk og pepperfrukt
Stekt fiskefilet med kokte poteter
Rugbrød med pålegg

Uke 46:
Risengrøt med kanel
Rødbetesuppe med créme fraîche
Kokt tunge og potet med krydderurtesalsa
Fersk fisk med spisskål og bakte aprikoser og geityoghurt
Rugbrød meg pålegg

Uke 47
Øllebrød (en tradisjonell dansk rett som består av en slags grøt med revne rester av rugbrød) med fløteskum
Erte-brokkoli suppe med hjemmebakt brød
Frikadeller med polenta og grønt
Blomkålgrateng med kyllingkraft
Rugbrød med pålegg

Uke 48
Byggryn- helhvetegrøt med fikenpuré
Grønnsakssuppe med brød

Det finnes helt sikkert flere gode "barnehagemenyer" i Norges land. Er barnet ditt en av de heldige som får super mat i barnehagen? Skriv inn menyen fra din barnehage i kommentarfeltet eller send på e-post (margit@barnemat.com) hvis den kan være inspirasjon for andre barnehager. Får vi flere enn 5 menyforslag, blir barnehagen din med i trekningen av boken "Kjøkkenpatruljen". 



fredag 4. november 2011

Kjeks, - en liten håndfull søtt

Kjeks er en liten håndfull søtt, barnevennlig og godt. Industriprodusert kjeks inneholder som regel mange kunstige tilsetningsstoffer, mens hjemmelaget ikke trenger å inneholde annet enn naturlige råvarer. I tillegg brukes vanligvis palmeolje som fettilsetning i industrikjeks, da det er billig og holdbart. Palmeolje unngår dere når dere gjør det selv, og dessuten får dere også mer kontroll på hvor mye sukker det er i kjeksen.


Å lage kjeks er en overkommelig aktivitet for utålmodige barn og voksne. Krydret banan- og havrekjeks krever inger kjøkkenmaskin, kun bolle og gaffel!

Krydret banan- og havrekjeks

(ca. 45 stk)
Steketemperatur: 180 grader

Fyll opp krydderhyllen, og lag en porsjon med saftige banan- og havrekjeks. Det gjør ingen ting om du mangler et krydder eller to.

100 g smelta smør
2 dl havregryn
2 dl brunt sukker
2 ½ dl hvetemel
1 dl kokos
1 ts bakepulver
1 natron
1 ts kanel
1 ts kardemomme
1 ts nellik
2 ts ingefær
1 ts muskat
2 bananer
(ev. ½ dl hakket mørk sjokolade)




Slik gjør dere: Sett ovnen på 180 grader.
Smelt smøret og avkjøl. Bland alt det tørre. Mos bananene med gaffel for seg før du blander alle ingrediensene sammen. Fyll på med mer havregryn om deigen virker løs, deigen skal ikke "flyte" ut (kommer litt an på hvor store bananer dere bruker).
Legg 1 ss med deig på et stekebrett dekket med bakepapir. Stek kjeksen midt i ovnen i 10 – 15 minutter til de er gjennomstekt. Kjeksen kan gjerne stå og avkjøle seg litt på stekebrettet før dere legger dem på rist. Når dere legger dem i boksen,  kan det være lurt å ha et matpapir mellom lagene da kjeksen kan bli litt myk.

lørdag 29. oktober 2011

Hjemmelaget babygrøt


Har du spørsmål om babygrøt? Da får du kanskje svar på noe du lurer på her.
 
I reportasjen om palmeolje i barnegrøt som ble sendt på FBI, NRK, for et par år siden, kom det frem at noen foreldre reiser helt til Sverige for å handle grøt uten palmeolje. Det er ikke nødvendig, for det er fullt mulig å lage babygrøt av kornsortene som selges i vanlige dagligvarebutikker eller helsekostforetninger. Hvorfor gå over bekken etter vann? Fordelene med å lage babygrøten fra grunnen av, er mange:
- Dere bestemmer selv hva som er i grøten og har full kontroll over innholdet. På denne måten kan dere unngå raffinert palmeolje.
-Hjemmelaget grøt er grovere, gir bedre tyggemotstand og forebygger forstoppelse.
- Grøten trenger ikke smake så søtt og inneholde så mange enkle sukkerarter som den industriproduserte (noen grøtsorter innholder hele 25 % sukkerarter).
- Dere kan berike grøten med naturlige råvarer som inneholder mineraler, som jern, og vitaminer. 
Foto: Margit Vea
Her kan du se hvordan jeg lager grøt av Emmermel. Samme metode bruker du når du lager grøt med melet jeg har produsert i samarbeid med Holli Mølle. Du kan lese mer om grøtmelet her.

Grøt har lange tradisjoner i Norge og er fortsatt den første maten vi tilbyr de små når de så smått begynner med fast føde. Men ikke fortvil om barnet deres ikke liker grøt. Millioner av babyer i hele verden har vokst seg sterke og sunne på næringsrike moser av grønnsaker, frukt og bær. 
Selv om dere unngår søte ferdiggrøt varianter som er beriket med jern og andre mineraler og vitaminer, trenger dere ikke være bekymret for om barnet får nok jern så lenge barnet også får grønnsaksmos og middag i tillegg til grøten. Korn har et naturlig innhold av jern og dere kan smaksette grøten med jernrike frukt og bær. Mos av tørka aprikoser inneholder naturlig mye jern og er fin å søte grøten med.
Hvordan lage grøt
Til de aller minste kan du i alle grøtoppskriftene tilsette morsmelk/morsmelkerstatning for å øke jerninnholdet ytterligere. Om dere vil ha mye morsmelk i grøten, kan dere bruke mindre vann når dere koker. Da blir grøten tykkere og du kan tynne den ut med morsmelk etterpå. 
Bruk svak varme når dere koker grøt, så ikke grøten setter seg fast i bunnen av gryta. De små foretrekker ofte bær eller fruktmos som søtningsmiddel i grøt, og det må de gjerne få. Bær og frukt inneholder masse vitaminer og mineraler. Det er viktig å gi barnet grøter laget av kornsorter som inneholder gluten mens det ennå drikker morsmelk, for morsmelken beskytter. Start likevel med glutenfrie grøter først og fortsett med glutenholdige grøter senere.
Den første hjemmelaget grøten kan lages av hirse, som inneholder naturlig mye jern. Bløtlegg melet natten over eller mer. Det øker tilgjengeligheten av jern og andre næringsstoffer, og gjør grøten lettere å fordøye.
Bland gjerne inn litt fett i grøten, smør eller olje. Smør smaker ofte best i grøt. I tillegg til å tilføre grøten gode fettstoffer som barnet trenger, får barnet også i seg vitaminer og mineraler. Senere, når barnet blir større (10 måneder), kan dere bruke fløte eller H-melk i grøten. 
Foto: Margit Vea

Oppskriftene gir 1-2 porsjoner grøt, hentet fra boken Lettlaget barnemat.
Hirsegrøt
Inneholder ikke gluten. Kan søtes med bær.
½ dl hirseflak og 2 dl vann
Kok opp vann og tilsett hirsen. La koke et par minutter. Tilsett eventuelt 1 ts smør eller olje rett før servering. 

Havregrøt
2-3 ss havremel (eller havregryn til større barn) og 1 -1 ½ dl vann
Kok opp mel og vann og rør godt underveis. Kok i 3-5 minutter
Kan kokes sammen med litt eple og noen dryss kanel.Tilsett eventuelt 1 ts smør eller olje rett før servering. 

Havre- og hirsegrøt
Grei som introduksjon til glutenholdige kornslag
½ dl lettkokte havregryn, ½ dl hirseflak og 3 dl væske
Kok opp gryn, flak og vann under omrøring og la koke i ca. 5 minutter. Tilsett eventuelt 1 ts smør eller olje rett før servering. 

Grovmelsgrøt av emmer, enkorn eller spelt
Bløtlegg melet i en time før koking og jernet blir mer tilgjengelig.
4 ss sammalt mel og 2 dl vann
Bland mel og væske og kok opp under omrøring og la koke i ca. 6-7 minutter. Tilsett eventuelt 1 ts smør eller olje rett før servering. 

Jernrik mos av tørka aprikoser eller dadler
Tørka aprikoser og dadler inneholder i tilegg til jern mye A-vitamin. Mos av aprikoser og dadler er et næringsrikt søtningsmiddel til grøt.
250 g tørka aprikoser
1 ½ dl vann
Legg aprikosene eller dadlene i bløt i vannet i 8-10 timer og kok dem så på svak varme under lokk i 20 minutter (i bløtvannet). Mos aprikosene eller dadlene med potetmoser og press mosen gjennom en sil for å få bort seige hinner. Mosen blir ganske tykk og smaken kraftig. Du kan spe med mer vann, og servere den som lunken suppe. 

For sultne grøtbarn
Dette er en hurtigmetode for å avkjøle grøten når den lille er utålmodig og sulten. Lag en porsjon fruktmos og frys den i isterningsposer. Når du har laget en porsjon grøt, putter du en isterning i grøten. Vips, så har grøten den rette temperatur og en deilig smak av frukt.

tirsdag 25. oktober 2011

Palmeolje i barnemat - reportasje på FBI, NRK onsdag 26 oktober

Få med dere programmet FBI, (på NRK 1) onsdag kveld 26 oktober kl. 19.45, hvor de stiller spørsmålet om hvorfor palmeolje brukes i morsmelkerstatning og barnegrøt som selges i Norge når det finnes sunnere alternativer. Ernæringseksperter er kritiske og mener produsentene velger det billigste alternativet fremfor å tenke på helsen til de minste.



Jeg har skrevet flere saker som handler om dette, blant annet disse:

Eksperimentell matlaging
Det virker meningsløst å først fjerne næringsstoffer i en matvare, for så å erstatte dem med lignende næringsstoffer fra helt andre råvarer. Hva er vitsen med å fjerne melkefettet, som inneholder hele 400 ulike fettsyrer, fra melken, for så å erstatte det med palmefett og andre vegetabilske oljer? Er det pris og/eller holdbarhet? Det å erstatte melkepulver med skummetmelkpulver og vegetabilsk fett i mat, mener jeg gir barna et dårligere produkt.
Les hele saken her.
Barnematindustrien tjener stort på usikre foreldre
Barnematindustriens aggressive markedsføring rundt barnemat gjennom mange år, har bidratt til at flere og flere småbarnsforeldre har mistet troen på at de selv kan lage sunn og god babymat.
Les hele saken her.


Disse sakene berører også temaet barnemat:
Barnestyrt mattilvenning
Gill Rapley har utviklet et opplegg kalt baby-led weaning, på norsk: barnestyrt mattilvenning. I følge Rapley er normale, sunne og brysternærte barn, med god hjelp og støtte fra foreldrene, godt rustet til å mestre sin egen mattilvenning. Most barnemat fratar babyene mange opplevelser mener Gill Rapley.
Les hele saken her.
Kresen liten gane
Matvaner formes tidlig. Torvald er et levende eksempel på at ferdigmat på glass ikke smaker som hjemmelaget. Blir barnet vant til industriprodusert mat på glass, vil det sannsynligvis foretrekke det, og motsatt.
Les hele saken her.
Riktig mat bygger sterke generasjoner
”Gode matvaner går i arv. Riktig mat bygger sterke generasjoner.” Disse to flotte setningene er Nestlé Barnemats nye slagord.
Les hele saken her.
Barn spesielt utsatt for tilsetningsstoffer
Barn under 3 år er en spesielt utsatt gruppe i forhold til tilsetningsstoffer. De har lav kroppsvekt og mengden tilsetningsstoffer i maten de spiser har derfor mye å si for det totale inntaket. Fargestoffer, søtstoffer og konserveringsmidler er ikke godkjent i barnemat.
Les hele saken her.
Nestlé tror de revolusjonerer
Dampkokt barnemat med utgangspunkt i enkle og naturlige oppskrifter er ikke unikt for barn som er vokst opp på hjemmelaget barnemat. Foreldre har i alle år brukt enkle og naturlige oppskrifter og dampkokt barnematen for å bevare smak og næring.
Les hele saken her.
FBI hadde i 2009 en annen sak om palmeolje jeg også anbefaler dere å lese: Skjuler helseskadelig matolje

fredag 21. oktober 2011

Barnevennlig fisk til helgen

Her kommer oppskrifter på barnevennlig fiskemat - fiskepudding og fiskeboller/kaker med mye god fisk! Å lage fiskemat er en fin aktivitet for hele famlien. 


Stolt fisker! (Foto: Margit Vea)



Fiskepudding

(ca. 8 porsjoner)

1 kg hyse
2-3 egg
2 ss potetmel
salt, pepper, muskat
melk og fløte etter behag, 4-5 dl

Slik gjør du: Skjær fiskefiletene i mindre stykker, og kjør dem i en kjøkkenmaskin. Ha i egg, spe med melk eller fløte til konsistensen er passe tykk, ikke for løs og ikke for tykk. Smak til med krydder.
Hell i en langpanne og stek i vannbad i ovn ved 200–225 grader til ferdig, ca 30 minutter.

Server med kokte grønnsaker og hvit saus, eller bruk som pålegg på brødskiven.

Følgende oppskrifter på hjemmelaga fiskeboller og -kaker, er hentet fra boken Kjøkkenpatruljen


Fiskeboller
30–40 stk
Steketid fiskekaker: ca. 30 minutter
Koketid fiskeboller: 10–15 minutter

Flere fiskeslag egner seg til bruk i en fiskefarse. Hvit fisk egner seg best, og det kan
være hyse, lyr, torsk, steinbit, breiflabb, sei og lignende. Dere kan også blande ulike
fiskeslag. Stekte fiskeboller er ypperlig fingermat. Barna liker at du lager dem litt
små.

600 g hvit, skinnfri fiskefilet, gjerne to sorter
½ –1 løk
2–3 ss persille, finhakket
ev. 1 egg
50 g potetmel (eller 1 most potet)
2 ss rømme
ev. kald melk til å spe med hvis farsen er for tykk
1 ts salt og ½ ts pepper
smør til steking


Fremgangsmåte fiskefarse:
Skjær fiskefileter og del løken i fire. Ha alle ingrediensene i en matprosessor eller kjør massen gjennom en grov kvern. Bruker dere matprosessor, lar dere innholdet moses sammen til en sammenklistret masse. Spe i litt kald melk hvis det er nødvendig for å få farsen til å henge bedre sammen. Farsen kan bli seig om dere moser for kraftig eller for lenge.

2 ÅR: Kan hjelpe til med å vaske fiskefiletene, legge ingrediensene i matprosessor og trykke på knappen. 
4-5 ÅR: Kan forme fiskekaker eller fiskeboller med hendene og legge dem klar på bakepapir.
5-6 ÅR: Kan skjære fiskefileter i mindre biter, dele løken, måle opp ingredienser, forme fiskeboller og fiskekaker med skje, hjelpe til med å steke dem på pannen og røre i hvit saus.
Fremgangsmåte fiskekaker:
Form fiskekakene med hendene eller skje og legg dem klar på bakepapir. Stek bollene gyllenbrune i smeltet smør/olje i en panne. Lag først en liten prøvebolle for å sjekke saltinnholdet. Husk at de små ikke skal ha så mye salt som voksne. Smak på en av kakene for å teste om de er gjennomstekt, og la dem renne av på kjøkkenpapir.

Fremgangsmåte fiskeboller i hvit eller gul saus:
Lag bollene på størrelse med valnøtter, de blir fortere gjennomkokt om de er små. Kok opp 5 dl kokende tilsatt 1 ts salt og legg bollene i. La dem trekke (ikke koke) i 10–15 minutter til de er gjennomkokt. Ta vare på kokevannet (kraften). Fryser dere bollene, kan de fryses i kraften.

Saus
Fiskeboller i hvit eller gul saus er en av de rettene som glir lett ned hos barn. Mye saus er kanskje grunnen?
Ferske reker kan også puttes i sausen. Til fest kan noe av melka erstattes med fløte. Er barna skeptiske til karri, kan du lage sausen uten. I denne oppskriften brukes maisenna som tykningsmiddel. Dere kan selvfølgelig også bruke hvetemel.

1 ss smør
1 ts karri
3 sjalottløk, finhakket
5 dl fiskebuljong (kokevann fra fiskebollene), kraft, fond eller vann + buljongterning
3 dl melk
150 g erter, grønnsakblanding, mais eller små brokkolibuketter
fiskeboller
1–2 ts sitronsaft
1 ts sukker
ca. 2 ss maisenna
ev. salt og pepper

Fremgangsmåte:
Smelt smør i en gryte. Ha i karri og løk og fres løken til den blir blank. Tilsett kraft/buljong og halvparten av melken. Kok opp og ha i grønnsaker og fiskeboller. Tilsett sitronsaft og sukker. Rør ut maisennaen i resten av melka og ha det i gryta. Kok opp
på nytt og la det koke i ca. 5 minutter. Smak eventuelt til med salt og pepper.
Kokte poteter og revne gulrøtter passer godt å servere til fiskeboller i hvit saus.

Trenger dere flere tips til barnevennlige fiskemiddager, kan dere ta en titt på godfisk.no