onsdag 8. desember 2010

Barnestyrt mattilvenning

Den tradisjonelle måten vi mater spedbarna på, kan forårsake helseproblemer senere i livet, mener Gill Rapley, helsestøster i UNISEF i Storbritannia.

Gill Rapley har utviklet et opplegg kalt baby-led weaning, på norsk: barnestyrt mattilvenning. I følge Rapley er normale, sunne spedbarn, med god hjelp og støtte fra foreldrene, godt rustet til å mestre sin egen mattilvenning. Most barnemat fratar babyene mange opplevelser mener Gill Rapley. 

Babyer liker å sanse maten
Nekter barnet å spise mat gitt med skje, vil det kanskje gladelig spise fingermat på egen hånd. Rapley har foretatt flere undersøkelser som viser at barn som får lov til å spise selv, liker et større spekter av matvarer og har mindre sjanse for å bli kresne i matveien senere i livet.
Det ser ut til at barnet motiveres i større grad av nysgjerrighet, enn sult. Babyer utforsker lukt, smak, farger, konsistenser, størrelser og fasonger. Serverer vi barna ulike matvarene hver for seg, men sammen på en tallerken, vil de lære at maten har forskjellig smak og konsistens. Barnet får anledning til å bestemme selv hvilke smaker de vil blande. De lar mat de ikke liker ligge igjen, og vender oppmerksomheten mot en ny matvare. Babystyrt mattilvenning gir barnet anledning til å spise samme mat som resten av familien. Mange som velger metoden har barn fra før. Babyer elsker å kopiere eldre søsken og strekker seg ofte etter mat som ligger på deres tallerken. 




Most barnemat forsinker motorisk utvikling
Frem til rundt 6 måneders alderen bør barnet kun få brystmelk eller morsmelkerstatning. Brysternæring er selvregulert. Babyene har kontroll over måltidet, spiser når de er sultne og bestemmer selv hvor lenge de vil suge av puppen. Brystmelken forandrer smak ettersom hva mor spiser, og barnet erfarer at maten har forskjellig smak.
Fra rundt 6 måneders alderen er barnet så smått klar for å ta maten til munnen og tygge den, sier Rapley. Å gi babyer finmost mat på dette tidspunktet kan forsinke den motoriske utviklingen som hånd og øye koordinasjon og tyggeferdighetene. I stedet bør barnet få melk og fast føde i form av større stykke matvarer som de kan tygge, for eksempel avokado, kokt brokkoli eller moden pære.
Noen foreldre er engstelige for at barnet skal sette maten i halsen. I følge Gill Rapley har barnet mer kontroll på hva det selv stapper i munnen, enn hva du som mater putter i munnen med skje. Barn må først lære å tygge før de klarer å føre maten inn i svelget. Tyggeferdighetene er ikke utviklet før de har lært å ta grep rundt maten og føre den til munnen. Maten føres direkte bak i svelget når babyer mates med skje. Det kan gi babyen kvelningsfornemmelser og overskride den naturlige beskyttelsen barnet har. Barna blir ofte usikre når den fine mosen plutselig blir grovere.
I følge Rapley øker ferdigmoset mat risikoen for forstoppelse og for at barnet kan utvikle skepsis til nye  matvarer senere i livet.

Ja takk, begge deler
Andre eksperter mener most mat kan lette overgangen fra væske til fast føde for barn som ikke har utviklet svelgmekanismene godt nok til å klare å tygge maten.
Ikke alle matvarer egner seg som fingermat, og noen frykter at kostholdet kan bli noe snevert om foreldrene ikke er oppfinnsomme. For å sikre at barnets kosthold er variert, anbefaler de å gi barnet most mat i tillegg til fingermat.
Gir du barnet most mat, kan du la barnet få se matvarene før du moser. 

(Denne saken har tidligere stått på trykk på dinmat.no)

Babyverden har listet opp noen tips til deg som vil prøve å la babyen din spise selv: 


torsdag 2. desember 2010

Sunn matglede i mors mage

Er du gravid og drømmer om at barnet deres skal bli en liten gourmé som kaster seg over sursild og oliven før det kan gå, og som forlanger oppskjært grønt og frukt når det vil kose seg litt? Du kan gjøre ditt for at drømmen går i oppfyllelse.

Gode matvaner begynner allerede i mors mage. Det er allerede godt kjent at mødre som spiser en bestemt type råvare når de er gravide, kan påvirke barnet til å like samme matvaren. Babyer liker ofte maten som mor spiste under svangerskapet.

For første gang har forskere fra USA og Israel kartlagt hvordan luktopplevelser i livmoren rent fyisk påvirker fosterets hjerne. Forsøkene er gjort med mus, men de mener resultatene ville vært de samme på mennesker. Når forskerne forte musemammaene med mat som var tilsatt smak, vokste nervebundtene i hjernens luktsenter hos museforstrene. Forskerne mener derfor at de nyfødte musene får en luktesans som er preget av luktene de fikk gjennom fostervannet. Ungene vil derfor velge mat som har samme smak som mødrene spiste under svangerskapet. Den fysiske luktkodingen gir de nyfødte en smak for hva slags mat som er trygg å spise. Ved å bruke luktesansen vil musungene også kunne skille mellom trygge slektninger og fremmende mus. Både kroppslukten til mor og mors mat gir dufter i væsken som beskytter fosteret. (Kilde: forskning.no)

Skulle du være hekta på smågodt, sjokolade, chips og brus når du er gravid, kan tanken på et barn som stadig maser om å få godteri være stor nok motivasjon til å begrense inntaket. Du gjør et godt forarbeid for at barnet deres vil like grønt og frukt og få sunn matglede hvis du selv har matglede og koser deg med sunn mat når du bærer barnet i magen din. Og far gjør et godt forarbeid om han serverer mor fristende og fargerike retter med mye grønnsaker og frukt. Dere er forbilder for barnet allerede før det er født!