Den tradisjonelle måten vi mater spedbarna på, kan forårsake helseproblemer senere i livet, mener Gill Rapley, helsestøster i UNISEF i Storbritannia.
Gill Rapley har utviklet et opplegg kalt baby-led weaning, på norsk: barnestyrt mattilvenning. I følge Rapley er normale, sunne spedbarn, med god hjelp og støtte fra foreldrene, godt rustet til å mestre sin egen mattilvenning. Most barnemat fratar babyene mange opplevelser mener Gill Rapley.
Babyer liker å sanse maten
Nekter barnet å spise mat gitt med skje, vil det kanskje gladelig spise fingermat på egen hånd. Rapley har foretatt flere undersøkelser som viser at barn som får lov til å spise selv, liker et større spekter av matvarer og har mindre sjanse for å bli kresne i matveien senere i livet.
Det ser ut til at barnet motiveres i større grad av nysgjerrighet, enn sult. Babyer utforsker lukt, smak, farger, konsistenser, størrelser og fasonger. Serverer vi barna ulike matvarene hver for seg, men sammen på en tallerken, vil de lære at maten har forskjellig smak og konsistens. Barnet får anledning til å bestemme selv hvilke smaker de vil blande. De lar mat de ikke liker ligge igjen, og vender oppmerksomheten mot en ny matvare. Babystyrt mattilvenning gir barnet anledning til å spise samme mat som resten av familien. Mange som velger metoden har barn fra før. Babyer elsker å kopiere eldre søsken og strekker seg ofte etter mat som ligger på deres tallerken.
Most barnemat forsinker motorisk utvikling
Frem til rundt 6 måneders alderen bør barnet kun få brystmelk eller morsmelkerstatning. Brysternæring er selvregulert. Babyene har kontroll over måltidet, spiser når de er sultne og bestemmer selv hvor lenge de vil suge av puppen. Brystmelken forandrer smak ettersom hva mor spiser, og barnet erfarer at maten har forskjellig smak.
Fra rundt 6 måneders alderen er barnet så smått klar for å ta maten til munnen og tygge den, sier Rapley. Å gi babyer finmost mat på dette tidspunktet kan forsinke den motoriske utviklingen som hånd og øye koordinasjon og tyggeferdighetene. I stedet bør barnet få melk og fast føde i form av større stykke matvarer som de kan tygge, for eksempel avokado, kokt brokkoli eller moden pære.
Noen foreldre er engstelige for at barnet skal sette maten i halsen. I følge Gill Rapley har barnet mer kontroll på hva det selv stapper i munnen, enn hva du som mater putter i munnen med skje. Barn må først lære å tygge før de klarer å føre maten inn i svelget. Tyggeferdighetene er ikke utviklet før de har lært å ta grep rundt maten og føre den til munnen. Maten føres direkte bak i svelget når babyer mates med skje. Det kan gi babyen kvelningsfornemmelser og overskride den naturlige beskyttelsen barnet har. Barna blir ofte usikre når den fine mosen plutselig blir grovere.
I følge Rapley øker ferdigmoset mat risikoen for forstoppelse og for at barnet kan utvikle skepsis til nye matvarer senere i livet.
Ja takk, begge deler
Andre eksperter mener most mat kan lette overgangen fra væske til fast føde for barn som ikke har utviklet svelgmekanismene godt nok til å klare å tygge maten.
Ikke alle matvarer egner seg som fingermat, og noen frykter at kostholdet kan bli noe snevert om foreldrene ikke er oppfinnsomme. For å sikre at barnets kosthold er variert, anbefaler de å gi barnet most mat i tillegg til fingermat.
Gir du barnet most mat, kan du la barnet få se matvarene før du moser.
(Denne saken har tidligere stått på trykk på dinmat.no)
Babyverden har listet opp noen tips til deg som vil prøve å la babyen din spise selv:
