onsdag 8. desember 2010

Barnestyrt mattilvenning

Den tradisjonelle måten vi mater spedbarna på, kan forårsake helseproblemer senere i livet, mener Gill Rapley, helsestøster i UNISEF i Storbritannia.

Gill Rapley har utviklet et opplegg kalt baby-led weaning, på norsk: barnestyrt mattilvenning. I følge Rapley er normale, sunne spedbarn, med god hjelp og støtte fra foreldrene, godt rustet til å mestre sin egen mattilvenning. Most barnemat fratar babyene mange opplevelser mener Gill Rapley. 

Babyer liker å sanse maten
Nekter barnet å spise mat gitt med skje, vil det kanskje gladelig spise fingermat på egen hånd. Rapley har foretatt flere undersøkelser som viser at barn som får lov til å spise selv, liker et større spekter av matvarer og har mindre sjanse for å bli kresne i matveien senere i livet.
Det ser ut til at barnet motiveres i større grad av nysgjerrighet, enn sult. Babyer utforsker lukt, smak, farger, konsistenser, størrelser og fasonger. Serverer vi barna ulike matvarene hver for seg, men sammen på en tallerken, vil de lære at maten har forskjellig smak og konsistens. Barnet får anledning til å bestemme selv hvilke smaker de vil blande. De lar mat de ikke liker ligge igjen, og vender oppmerksomheten mot en ny matvare. Babystyrt mattilvenning gir barnet anledning til å spise samme mat som resten av familien. Mange som velger metoden har barn fra før. Babyer elsker å kopiere eldre søsken og strekker seg ofte etter mat som ligger på deres tallerken. 




Most barnemat forsinker motorisk utvikling
Frem til rundt 6 måneders alderen bør barnet kun få brystmelk eller morsmelkerstatning. Brysternæring er selvregulert. Babyene har kontroll over måltidet, spiser når de er sultne og bestemmer selv hvor lenge de vil suge av puppen. Brystmelken forandrer smak ettersom hva mor spiser, og barnet erfarer at maten har forskjellig smak.
Fra rundt 6 måneders alderen er barnet så smått klar for å ta maten til munnen og tygge den, sier Rapley. Å gi babyer finmost mat på dette tidspunktet kan forsinke den motoriske utviklingen som hånd og øye koordinasjon og tyggeferdighetene. I stedet bør barnet få melk og fast føde i form av større stykke matvarer som de kan tygge, for eksempel avokado, kokt brokkoli eller moden pære.
Noen foreldre er engstelige for at barnet skal sette maten i halsen. I følge Gill Rapley har barnet mer kontroll på hva det selv stapper i munnen, enn hva du som mater putter i munnen med skje. Barn må først lære å tygge før de klarer å føre maten inn i svelget. Tyggeferdighetene er ikke utviklet før de har lært å ta grep rundt maten og føre den til munnen. Maten føres direkte bak i svelget når babyer mates med skje. Det kan gi babyen kvelningsfornemmelser og overskride den naturlige beskyttelsen barnet har. Barna blir ofte usikre når den fine mosen plutselig blir grovere.
I følge Rapley øker ferdigmoset mat risikoen for forstoppelse og for at barnet kan utvikle skepsis til nye  matvarer senere i livet.

Ja takk, begge deler
Andre eksperter mener most mat kan lette overgangen fra væske til fast føde for barn som ikke har utviklet svelgmekanismene godt nok til å klare å tygge maten.
Ikke alle matvarer egner seg som fingermat, og noen frykter at kostholdet kan bli noe snevert om foreldrene ikke er oppfinnsomme. For å sikre at barnets kosthold er variert, anbefaler de å gi barnet most mat i tillegg til fingermat.
Gir du barnet most mat, kan du la barnet få se matvarene før du moser. 

(Denne saken har tidligere stått på trykk på dinmat.no)

Babyverden har listet opp noen tips til deg som vil prøve å la babyen din spise selv: 


torsdag 2. desember 2010

Sunn matglede i mors mage

Er du gravid og drømmer om at barnet deres skal bli en liten gourmé som kaster seg over sursild og oliven før det kan gå, og som forlanger oppskjært grønt og frukt når det vil kose seg litt? Du kan gjøre ditt for at drømmen går i oppfyllelse.

Gode matvaner begynner allerede i mors mage. Det er allerede godt kjent at mødre som spiser en bestemt type råvare når de er gravide, kan påvirke barnet til å like samme matvaren. Babyer liker ofte maten som mor spiste under svangerskapet.

For første gang har forskere fra USA og Israel kartlagt hvordan luktopplevelser i livmoren rent fyisk påvirker fosterets hjerne. Forsøkene er gjort med mus, men de mener resultatene ville vært de samme på mennesker. Når forskerne forte musemammaene med mat som var tilsatt smak, vokste nervebundtene i hjernens luktsenter hos museforstrene. Forskerne mener derfor at de nyfødte musene får en luktesans som er preget av luktene de fikk gjennom fostervannet. Ungene vil derfor velge mat som har samme smak som mødrene spiste under svangerskapet. Den fysiske luktkodingen gir de nyfødte en smak for hva slags mat som er trygg å spise. Ved å bruke luktesansen vil musungene også kunne skille mellom trygge slektninger og fremmende mus. Både kroppslukten til mor og mors mat gir dufter i væsken som beskytter fosteret. (Kilde: forskning.no)

Skulle du være hekta på smågodt, sjokolade, chips og brus når du er gravid, kan tanken på et barn som stadig maser om å få godteri være stor nok motivasjon til å begrense inntaket. Du gjør et godt forarbeid for at barnet deres vil like grønt og frukt og få sunn matglede hvis du selv har matglede og koser deg med sunn mat når du bærer barnet i magen din. Og far gjør et godt forarbeid om han serverer mor fristende og fargerike retter med mye grønnsaker og frukt. Dere er forbilder for barnet allerede før det er født!


tirsdag 23. november 2010

Taco på fredag

TACO PÅ FREDAG
- Mamma! Kan ikke vi også ha taco hver fredag? 
Uten taco ingen fredag! Taco er blitt et like fast inslag på fredagskvelden som Bit for Bit og Skavland. Butikkhyllene fulle av tacoprodukter vitner om et stadig høyere forbruk av tacomat.
Ut fra tall på omsetning i butikk, kan vi anta at vi hvert år spiser i overkant av 14 128000 taco-, tortilla- og fajitamiddager. Det er ikke lite! Det siste tilskuddet på tacofronten for travle nordmenn er ferdigstekt tacokjøttdeig.
De fleste av oss får heldigvis noen grønnsaker via denne meksikanske retten. Likevel, sammenlignet med den opprinnelige varianten fra Mexico, er mengden av grønnsaker mindre i den norske varianten og tilsetningsstoffene flere.  
Noen tacoprodukter gir seg ut for å være grønnsaker, for eksempel hermetisert guacamole. Men den inneholder kun 1,3 % avokado. Hva er så de resterende 98,7 %? Guacamole er super enkelt å mose sammen selv. Tacomiddagen blir både mer appetittlig og smakfull om man moser en avokado sammen med litt créme fraîche, sitron, hvitløk og salt. Guacamole kan lages i mange varianter og denne er en enkel og mer enn god nok variant på en hektisk fredags ettermiddag.
Ta også en titt på ingrediensene i tacosaus, tacosalsa, tacokrydder og tortilla. Hjemmelaget smaker bedre og er mye sunnere. Om dere ikke har tid til å lage alt fra bunnen av hver gang taco står på menyen, kan dere prøve å lage en hjemmelaget oppskrift en gang i mellom. Å  bytte ut kjøttdeigen med karbonadedeig, kyllingdeig eller kylling­–, biff– eller svinekjøtt i strimler, er også en enkel måte å skape litt variasjon i tacomaten på.
Til helgen yngstemann få ønsket oppfylt. Denne gangen blir det en norsk variant av hjemmelagede tortillalefser, med bygg!
Byggtortilla
Ekte norske tortillalefser


4,5 dl vann

600 g sammalt byggmel

1,5 ts salt

20 g smør

Bland alle ingrediensene sammen til en smidig deig ved å elte deigen i maskin på laveste hastighet i ca. 8 minutter. Pass på at deigen ikke blir for varm. Deigen skal være litt kaldere enn vanlig "bakedeig". Deigen skal være løs når deigen er ferdig eltet.
Dekk deigen til med plast eller legg hele deigen i en plastpose og sett den i kjøleskapet i minimum 60 minutter.
Ta deigen ut av kjøleskapet og kjevl den så tynn som mulig, helst 1 millimeter.
Kjevl ut små sirkler av gangen eller skjær ut sirkler med diameter på15 cm.
Stek lefsene gylne på begge sider på en varm takke eller du kan bruke en tørr og varm stekepanne.
Legg de ferdigstekte tortillaene i et vått klede og deretter i en tett pose. Da vil de holde seg myke.



En gjeng matbloggere er blitt "5 om dagen ambassadører". Ta gjerne en titt på deres Taco tips for helgen:
http://kjoekkentjeneste.blogspot.com/
htth://pepperkverna.blogspot.com/2010/11/los-bandidos-challenge-part-one.html
http://trineblogg.blogspot.com/


Og ikke glem alle grønnsakene: www.frukt.no

God helg!

onsdag 10. november 2010

Forbyr leker med barnemenyer

I Aftenposten i dag kan vi lese at San Francisco i USA har som første amerikanske by vedtatt en lov som forbyr fast-food restauranter å gi bort leker sammen med barnemenyer som ikke serverer sunn mat.
En barnemeny må ha mindre enn 600 kalorier, mindre enn 640 mg natrium og maksimalt 35 av kaloriene kan komme fra fett.

Bare 12 av de 3000 mulige menykombinasjonene hos de 12 mest populære restaurantkjedene i USA, oppfyller ernæringsbehovene til barn.

Også i Norge er matprodusentene kreative og finner stadig nye markedsføringsmetoder som skal øke salget av usunne produkter til barn. Både i butikkene og på internett finnes det flere eksempler på spekulativ markedsføring rettet mot barn. Eksempler på dette kan dere finne på hjemmesidene til Gilde, Mills, Tine, Stabburet og Santa Maria. På nettet lokker produsentene med konkurranser og spill. Produktene de reklamerer for inneholder ofte usunt fett, mye karbohydrater og mengder med tilsetningsstoffer. Med å bruke barnevennlig design vil produsentene påvirke foreldre i deres valg, og skal ha oss til å tro at barna ikke liker den "voksne" smaken. I de fleste tilfeller er dette bare tull.

Forhåpentligvis vil også myndighetene i Norge se nærmere på snikreklame rettet mot barn, ungdom og foreldre.

tirsdag 2. november 2010

Tilsetningsstoffer gjør Norge billigere

På NRK nyhetene i kveld utalte matentusiaster og ernæringseksperter seg kritisk til tilsetningsstoffene som er i ferdigmaten i dag. De mener det tilsettes for mye! Det er gledelig at dette får plass i nyhetene. En pakke med leverpostei var eksemplet som ble plukket fra hyllene. Leverpostei er et godt eksempel på et produkt som kan inneholder mange tilsetningsstoffer. Kun halvparten av innholdet i denne leverposteien var kjøtt og lever. Hva er så resten? Listen er lang! Det finnes bedre alternativer når det gjelder leverpostei, blant annet en dansk type og Gilde har også leverpostei som ikke er tilsatt smaksforsterker, et stoff som tilsettes mat som ikke smaker godt nok i seg selv.

Tilsetningsstoffer tilsettes maten for å gjøre den billigere. Dess billigere maten er, jo flere tilsetningsstoffer.
Det hadde vært flott om også mattilsynet kunne vært mer på banen når det gjelder tilsetningsstoffer og anbefalt oss forbrukere om å velge de produktene som er renest. særlig barn er utsatt. Mye av det vi ser på som barnevennlige matvarer, som for eksempel pølser, pølsebrød, fiskemat, ferdigstekte kjøtt- eller kyllingboller, tacoprodukter, suppeposer og leverpostei, er produkter som inneholder mye tilsetningsstoffer. Det finnes fiskeboller uten smaksforsterker og med 60 % fisk, - det finnes fiskeboller med 30 % fisk og smaksforsterker. Det finnes tortillalefser med konserveringsmidler, og det finnes lefser uten. Det finnes yoghurt uten tilsetningsstoffer, og det finnes yoghurt med.

Ikke alle tilsetningsstoffene er skadelige, og mange er gode å ha. Poenget er at matindustrien fråtser i dem. Tilsetningsstoffer gjør Norge billigere.... og sykere. I gamle dager vannet de ut suppen når det var "dårlige tider". I dag gjør vi det med E-stoffer.

Les listen over ingrediensene på produktene nøye neste gang du går i butikken. Betal mer og spis mindre:-) God handel!

tirsdag 12. oktober 2010

Dårlig mat er omsorgssvikt

Vi fikk et hyggelig besøk av Stavanger Aftenblad da jeg holdt et barnematkurs på Madlasandnes i Stavanger. Artikkelen kom på trykk tirsdag 12 oktober (koblingen under for dere som er interessert).
Klinisk ernæringsfysiolog Camilla Nybø mener mitt budskap er spissformulert. Det kan så være. Men hun er uenig med meg at det er bedre å la barna gå uten mat enn å gi dem ferdigmat. Jeg har ikke sagt at barn skal gå uten mat. Jeg har derimot sagt det er bedre at barna får en omelett eller grov brødskive med et godt pålegg enn posesuppe, og det mener jeg. På kurset anbefalte jeg foreldrene å velge de beste alternativene om de går for ferdigmat. Blant annet Lofoten fiskemat har gode fiskeboller og kaker som ikke innholder Glutamat, smaksforsterker.
Camilla Nybø sier også at vi må huske på at fordervet mat også er farlig og at det er en grunn til at E-stoffene er der. Selvfølgelig er fordervet mat farlig, noe jeg mener de fleste er klar over, men mange av E-stoffene som finnes i maten har ingen ting med fordervet mat å gjøre!


www.aftenbladet.no/nytte/livsstil/1274189/ndash_Daarlig_mat_er_omsorgssvikt.html

fredag 24. september 2010

Tips til hva du kan bruke middagsrestene til

Her får du tips til hvordan du skal unngå å kaste mat og hva du kan lage av rester.
http://www.smp.no/ntb/tema/article267743.ece

mandag 13. september 2010

Dårlige matvaner på tilbud

Først var det bleier, to pakker til prisen for en. Deretter kom tilbudet om å få annen hvert barnematglass gratis. Nå kan småbarnsforeldre få to glass til prisen for ett. Industriprodusert barnemat selges til halv pris.

Å sette ned prisen på industriprodusert barnemat er uetisk og burde ikke vært lov. Småbarnsforeldre oppmuntres til å hamstre en vare som fremmer dårlige matvaner. Dette er enda et eksempel på matvarekjedenes forsøpling av vår matkultur. Det "gode" tilbudet bidrar til å forverre barnefamiliers matvaner og skaper dårlig matkultur for de minste allerede fra de ligger i vuggen, klar for å ta til seg nye smaker i matens verden.
Det høye salget av industriprodusert barnemat er stort og bekrefter ferdigmatepidemiens sterke posisjon og utbredelse i Norge.

Vaner etableres tidlig, og det er barnematindustrien fullstendig klar over. Matprodusentenene og matvarekjedene gjør hva de kan for å holde på kundene, og gnir seg i hendene når de klarer å lure småbarnsforeldre til å tro at det å lage maten selv er komplisert og tar altfor lang tid.

Det henvises stadig til tidsklemma som argument for at foreldre ikke har tid til å lage mat til babyene sine, og det i Norge hvor vi har så gode og veletablerte svangerskapspermisjoner! Burde ikke det å lage mat være noe vi bruker tiden på når vi er hjemme med babyen? Gode svangerskapsordninger er til for å gi barna best mulig omsorg de første leveårene. God mat er god omsorg! Dessuten er det en myte at det å lage spedbarnsmaten selv er så forferdelig tidkrevende.

Myndighetene bør regulere og beskytte små barn og forby denne type pågående markedsføring hvor de minste i samfunnet blir skadelidende. Det bør i stedet settes inn ressurser som fremmer god matkultur for små barn, og som veileder og støtter småbarnsforeldre på en slik måte at de blir trygge på at de kan klare lage mat til babyen sin selv.

La tilbudsglassene ligge og kos dere på kjøkkenet! Ta utgangspunkt i maten familien spiser og ikke fremmedgjør barna for naturlige råvarer. 

onsdag 24. mars 2010

Vil du vinne barnas hjerter, lag mat sammen med dem!

Bak meg har jeg nå hatt 3 grupper barn mellom 9 og 11 år på kokkekurs etter skoletid. Barna har fått prøvd seg på litt av hvert; smoothie, brownies, vaniljesukker, sjokolademousse, fiskepinner osv. Kjempegodt!  Responsen på kurset var over all forventning. Tre kurs ble fulle på rekordtid, og nå står oppfølgingskurs for tur. De mellom 7 til 8 år skal også få prøve seg.
- Eg vil bli en kokk når eg blir store!, forteller en av kursdeltakerne.
- Eg og!, utbryter sidemannen.
- Eg grue meg slik til dette kurset er ferdig! sukker en annen.

Barna elsker å lage mat. Skolekjøkkenet fylles med ekte matglede, og neste kursdag forteller de ivrig om alt de har laget i løpet av uken; - brownies til bursdagen til bror, omelett til mamma på morsdagen... Det er fantastisk gøy å se hvordan barna engasjerer seg.
Lokalavisen kom på besøk siste kursdag og lagde reportasje. Stor stas for ivrige barnekokker!

Kunne du tenke deg å starte tilsvarende kokkekurs for barn der du bor? Ta kontakt om du trenger materiell eller ønsker tips om  hvordan legge opp kurs for barn i alderen 7 - 11 år.

God påske!

mandag 1. mars 2010

Lag babymaten selv: Oppskrifter på vårtland.no

Ikke gi små barn ferdigmat. Hjemmelagd middag er best, mener kostholdsekspertene Fedon Lindberg og Merete Hansen Møller. 
Dette var overskriften på en artikkel i avisen Vårt Land, fredag 26 februar. Vårt Land intervjuet både Fedon og meg i denne saken, og vi er, i følge avisen, begge enige om at selvgjort er velgjort når det gjelder småbarnsmat:-) 

Fedon forteller det er like lett å lage barnematen selv. Kostholdseksperten advarer mot ferdigmaten og vanlig grøt, som ofte inneholder for lite fett og for mye karbohydrater. Generelt bør man være skeptisk til ferdigmat, og ikke bruke det i barns daglige kosthold. Man bør i så fall velge økologisk ferdigmat.
Du har full kontroll når du lager maten selv. Mengden sukker, salt, tilsetningsstoffer og dårlig fett kan minimeres. 

På nettsiden til avisen Vårt Land har de lagt inn oppskrifter fra Lettlaget barnemat:

Lag babymaten selv

tirsdag 26. januar 2010

Mmh - så godt

Mmh - så godt!

I går, mandag 25 januar, fikk jeg besøke en hyggelig barselgruppe på Sandnes. Her var det mange matglade små. Takk for at jeg fikk komme på besøk Anne Lucile, og takk også for at du inviterte Sandnesposten til å komme på besøk:-) 
Jo mer de skriver om barnemat, jo bedre er det!


Dere kan lese om kurset på linken over. 


Om det er flere som gjerne vil ha besøk, så er det bare å ta kontakt. Jeg planlegger blant annet en tur til Oslo i februar/mars (etter vinterferien).








fredag 8. januar 2010

Nestlé tror de revolusjonerer


Nestlé lanserte nylig et nytt produkt som, i følge dem selv, revolusjonerer og er unikt i sitt slag i Norge.

Det nye sortimentet, NaturNes, er barnemat som er dampkokt for å bevare smak og næring. De har også brukt enklere og mer naturlig oppskrifter.

Dampkokt barnemat med utgangspunkt i enkle og naturlige oppskrifter er ikke unikt for barn som er vokst opp på hjemmelaget barnemat. Foreldre har i alle år brukt enkle og naturlige oppskrifter og dampkokt barnematen for å bevare smak og næring.

Nesten naturlig

Det er ikke bare dampkokingen som er hemmeligheten bak deres nye revolusjonerende produkt, men også at hver naturlige råvare dampkokes separat. Dette er ingen hemmelighet for foreldre som har laget mat til babyene sine.  Råvarene har ulik koketid. Derfor koker vi gulrøttene først før vi har i potetene og til slutt brokkolien. Er dette noe Nestlé ikke har lagt vekt på tidligere? Grønnsakene trenger ikke kokes separat. Vi koker dem sammen og tar vare på kokevannet!

Jo enklere jo bedre, er det nye budskapet til Nestlé. Den nye NaturNes- oppskriften inneholder få ingredienser, slik at barna våre på den måten kan oppdage nye smaker skritt for skritt. Nestlé innrømmer at det kan være lurt å ikke blande for mange råvarer sammen på en gang. ”Oppskriftene vil likevel alltid forbli enkle og rene, selv i sortimentet for de høyere trinnene”.

Dess enklere maten er, dess lettere er det å koke og mose den selv. Skulle det vise seg at barnet liker mange forskjellige smaker, kan vi tilsette nye råvarer når det måtte passe barnet, både krydder og urter.


670 personer for å sikre et balansert kosthold

Nestlé har spesialisert seg på å skape forestillinger om at det å lage mat til babyen er for komplisert for folk flest. Barnematgiganten kan forvisse småbarnsforeldrene om at det ligger 4 års forskning og utvikling ved Nestlé Research Centre (et av verdens største forskningssentre innenfor matsektoren like utenfor Lausanne i Sveits). Så mange som 670 personer arbeider med å vinne nye metoder for å gjøre kostholdet mer balansert. Forskerne deres har selvfølgelig fått hjelp fra ernæringsspesialister og barneleger! Hvor stor kunnskap har disse ekspertene i utgangspunktet?  At potet og eple er god mat for en baby, vet de fleste. Oldemor og bestemor var selvskrevne barnemateksperter og klarte å lage babymos helt på egenhånd uten hjelp fra verken ernæringseksperter eller barneleger!

Minner om hjemmelaget

Nestlé er så pass frimodige at de henviser til en studie med 100 mødre som mente NaturNes gjør det enkelt å mate barnet. At mødrene mente produktet er bedre enn økologiske produktene som fins på markedet, kan så være. Men at denne industriproduserte barnematen også er sunnere enn den maten mødrene vanligvis gir barna sine, tviler jeg sterkt på, hvis da ikke mødrene vanligvis gir barna industrifremstilt barnemat.

Barnematprodusenten har funnet en perfekt balanse mellom fett, proteiner og karbohydrater slik at energiinnholdet er i samsvar med behovene til de ulike aldersgruppene. Fettsammensetningen er spesialtilpasset for barn. På emballasjen står det at produktet er tilsatt vegetabilske oljer, men det spesifiseres ikke hvilke oljer dette er snakk om. Det kan være så mangt. Nestlé har kastet seg på kostholdsanbefalinger og dagens ”mote” om at metta fett er usunt, og bruker kun ”vegetabilske” oljer i barnematen.

Ville bestemoren eller oldemoren din servert den fargerike mosen fra plastikkemballasjen? Ikke min! Nestlé påstår maten er laget med en stor porsjon omsorg…. Utsagn av denne typen er tullete. Nestlé lager ikke barnemat først og fremst av store porsjoner omsorg, men av kapitalistiske interesser.

Dette fantastiske nye produktet innholder flere naturlige smaker som minner om ”hjemmelaget mat”. Merk at det kun ”minner om”. Samme hvor fantastisk barnematen Nestlé, i følge dem selv, når den aldri opp til maten vi lager hjemme.