Barnematprodusenter tjener fett på usikre foreldre
Av Margit Vea

Barnematindustriens aggressive markedsføring rundt barnemat gjennom mange år, har bidratt til at flere og flere småbarnsforeldre har mistet troen på at de selv kan lage sunn og god babymat.

Massive reklamekampanjer rundt barnemat bidrar til fremmedgjøring. Myndighetene arbeider i tillegg ikke nok for at småbarnsforeldre skal bli trygge på at de selv kan lage sunn babymat, noe barnematindustrien tjener store penger på.

Småbarnsforeldre kjøper industriprodusert barnemat i frykt for at babyen ikke skal få nok næringsstoffer. Det er ”enkelt” for helsestasjoner å anbefale kjøpegrøt tilsatt jern, slik at mor og far kan være trygge for at barnet får nok jern. Ergo, foreldre kan ikke være trygge for at babyen får verken nok jern eller andre mineraler og sporstoffer, om de lager barnematen av rene råvarer på kjøkkenbenken hjemme.

Barnematprodusenten Nestlé problematiserer maten

Følgende tekst er fra en av Nestlés mange reklamer, under et bilde av en liten søt jente med for store sko: ”Jod hjelper små barn å vokse Det er mye å holde orden på når man lager mat til små barn. Tenk bare på alle vitaminene og mineralene som en liten kropp trenger for å vokse og bli stor. Visste du for eksempel at jod stimulerer veksten? Velbalansert og sunn mat krever mye kunnskap. Det er derfor vi har mange forskere verden over som arbeider med kosthold og ernæring året rundt. Vi vil jo at det skal være enkelt for deg å gi ditt barn sunn mat hver dag.”

Nestlé skaper et inntrykk av at det å lage mat til små barn er svært komplisert. Dette oppnår de blant annet ved å fokusere på næringsstoffer i stedet for råvarer. Trenger småbarnsforeldre ha kunnskap om jod for å lage næringsrik mat til babyen? Mange foreldre har mer enn nok kunnskap om hva som er sunt og usunt. Nybakte foreldre som i utgangspunktet har lite kunnskap mat og kosthold, er ofte svært motiverte for å tilegne seg denne kunnskapen når de får barn.

I stedet for å anbefale kjøpegrøter som er tilsatt jern, bør helsestasjoner gi foreldrene råd om hvordan de kan øke jerninnholdet i barnegrøten med naturlige råvarer. I tillegg kan spedbarna tilbys andre råvarer som inneholder naturlig mye jern i tillegg til grøt. Ved å bruke økologiske råvarer, tilby barna frukt og grønnsaker tidlig, vil barna få både jern, jod og andre mineral- og sporstoffer fra mat hvor næringsstoffene finnes naturlig. I tillegg er det kostbart med industrifremstilt mat. Småbarnsforeldre kan spare mye penger på å lage maten selv.

Barnematindustrien bidrar til barnas høye sukkerinntak

Reklamen, som eksemplet ovenfor, prøver å overbevise foreldre om at spesialister er bedre egnet enn de selv til å sørge for at babyen deres får maten det trenger. Å lage babymaten som foreldre i tidligere generasjoner har gjort med den største selvfølgelighet, er i vårt moderne samfunn overlatt til industrien, til spesialister. De samme produsentene, og spesialistene, sørger videre for at barna får noe ”sunt” til frokost når de blir større, som søte frokostblandinger, søte yoghurter, sjokoladepålegg, bananpålegg osv. I tillegg sørger de for at tilbudet innen is, snacks og godteri er stort og variert.

Man kan spørre seg selv om spedbarnsmatindustrien har gjort en god nok jobb for foreldrene når man vet hvordan det står til med mange barns helse i dag. Sukkerinntaket blant barn har aldri vært høyere. Vil barnegrøtprodusentene og barnematindustrien gjøre det enkelt for at disse barna skal få sunn mat hver dag? Eller er det ikke nok penger å tjene her? Hvor er barnematindustriens forskere som arbeider med kosthold og enæring året rundt?

Helsedirektoratets guide for å få barn til å spise sunt

Helsedirektoratet har laget en guide for hvordan barn og unge kan spise sunt. Om foreldre i utgangspunktet er usikre på om de selv skal lage mat til babyen, blir de neppe overbevist av å lese guiden. I rådene som gjelder mat til barn fra 0-2 år står det blant annet: ”Hjemmelaget er vel så bra som kjøpemat. Variasjon er bra – også for de minste!” Mener Helsedirektoratet at kjøpemat er å foretrekke fremfor hjemmelaget? Burde ikke Helsedirektoratet være tydeligere i å oppfordre småbarnsforeldre til å lage barnematen selv? Jeg har en sterk mistanke om at Helsedirektoratet og helsesøstrer anbefaler kjøpemat i frykt for at foreldrene ikke kan lage god nok mat selv. Å gi veiledning om hvordan foreldre kan lage barnematen selv, er for tidkrevende. Men hva med det sosiale og kulturelle aspektet rundt mat?

Lager man barnematen fra bunnen av, har man store muligheter til å variere maten hver dag. Men rådene i guiden kan forstås slik at Helsedirektoratet anbefaler å variere mellom kjøpemat og hjemmelaget. Salget av barnemat på glass øker stadig. Dette gir signaler om at flere foreldre trenger informasjon om småbarnsernæring. Usikre foreldre trenger veiledning og kurs fremfor lettvinte guider.

Dårlige vaner er vonde å vende

Barns vaner formes tidlig. Voksne undervurderer ofte smakssansen til små barn. Smaksløkene formes etter hva barna blir servert. Får barna servert industrifremstilt mat, vil de foretrekke det, og motsatt. Blir barna vant til mat som smaker søtt, vil de foretrekke det. Mange barn er så oppflasket med ketchup, sjokoladepålegg og godteri at de mister evnen til å like andre gode smaker. Dårlige vaner er vonde å vende, og barnematindustrien har noe av skylden for det høye sukkerinntaket blant barn.

Et kosthold som for det meste består av industrifremstilt mat, kan komplisere barnets spisemønster og forhold til mat når barnet blir større. Barn som får maten servert i glass, fratas muligheten til å bli kjent med råvarene. Noen barn er flere år gamle før de vet hvordan en potet smaker, da de alltid har fått servert potet most sammen med andre råvarer. De blir fremmedgjort overfor naturlig mat, og blir skeptisk til mat med former og farger de ikke har sett før. Dette gir foreldrene store bekymringer og mye arbeid. Industrifremstilt barnemat bør kun være en nødløsning (selv om det også er unødvendig da det faktisk finnes mange lettvinte nødløsninger blant vanlige råvarer, som f.eks. avokado og banan).

Gratisprøver

Det er ikke mange år siden fødende fant et rikt utvalg av gratisprøver i nattbordsskuffen i fødeavdelinger på norske sykehus. Da jeg stilte spørsmålstegn ved dette under et foredrag jeg hadde på et seminar for helsesøstrer for 7 år siden, fikk jeg refs etterpå, da Nestlé var med og sponset seminaret.

Nattbordskuffene på barselavdelingen i Norge skal være tomme for gratisprøver i dag, men fortsatt finner barselmødrene en bok i skuffen, Spedbarnsboken. Den inneholder publikasjoner som reklamerer for gratisprøver på blant annet barnemat. Reklame av denne type burde ikke tillates på sykehus. Myndighetene burde i stedet sponset Spedbarnsboken, eller produsert noe tilsvarende. Sett bort fra reklamen, inneholder boken informasjon nybakte foreldre har stor nytte og glede av. Barnematindustrien er kreative i sin iver etter å verve nye ”medlemmer”, og sender gratisprøver til både enkeltpersoner og helsestasjoner om de tar kontakt. Nestlés gratisprøver deles fortsatt ut på enkelte helsestasjoner i Norge, og nybakte foreldre får gratisprøver i posten uten å være klar over at de har bedt om det.

Bryter markedsføringsregler

Nestlé står for 28 % av verdens omsetning av morsmelkerstatning og har en lang historie bak seg som pådriver for kunstig ernæring. Henry Nestlé fant opp pulvermelken i 1867, og de har i årenes løp solgt store mengder melkepulver med katastrofale følger for liv og helse for spedbarn og barn i mange land. Nesten 1,4 millioner barn dør hvert eneste år fordi de ikke får nok morsmelk. Aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning er en av årsakene til at mødre ikke ammer barna sine.

I folkerike Kina er reklame for morsmelkerstatning enorme og påkostede. Veiledning om amming er fraværende. Barnematprodusentene forsøker å ”verve” medlemmer så snart de er kommet til verden. Etter melkepulverskandalen i Kina, er det et stort sug etter informasjon om amming og morsmelk.

Nestlé boikottes i 20 land på grunn av sin aggressive markedsføring av melkepulver og barnemat og brudd på World Health Assembly markedsføringsregler. Til tross for massive boikotter, bruker de multinasjonale selskapene, i følge Redd Barna søsterorganisasjon i Storbritannia, fremdeles uetisk reklame for å selge morsmelkerstatning og babymat. Og dette får de gjøre ustraffet.

Nestlé godtar fremdeles ikke at den internasjonale kode for markedsføring gjelder alle land, og bryter koden systematisk. Ammehjelpen i Norge oppfordrer å boikotte Nestlé. Baby Milk Action, en IBFAN (International Baby Food Action Network) i Storbritanina lanserte sin egen Nasty Nestlé i forbindelse med boikotten som var denne måneden (4-11 oktober).

Det høres flott ut når spedbarnsmatindustrien sier de vil gjøre det enkelt for småbarnsforeldre, men først og fremst vil de tjene penger på våre kjære små etterkommere. De enkle løsningene er ikke alltid de beste. Vi er heldigvis kommet langt i arbeidet med å øke ammefrekvensen i Norge, og tiden er moden for å fokusere på hva barnet får når det begynner med fast føde. Alt når barnet går over fra morsmelk til vanlig mat, lærer det matkultur via våre valg.

Nestlé barnemat er kjent for slagordet ”En god start i livet”. Men babymaten foreldre lager ut fra rene råvarer hjemme på kjøkkenbenken, er og vil alltid være den beste starten i livet.

Du kan lese mer om Baby Milk Action, en IBFAN (International Baby Food Action Network) :http://www.babymilkaction.org/

Du kan lese mer om aksjonen boikott Nestlé her: http://boycottnestle.blogspot.com/2007/12/nestle-defends-branding-babies.html Ammehjelpen: www.ammehjelpen.no Ammehjelpens blogg: http://www.fullemugger.no/ FAKTA

Redd barnas søsterorganisasjon i Storbritannia fant flere brudd på regelverket i sin undersøkelse: - Alle selskapene reklamerer fremdeles åpent for babymaten og –drikken (som smakstilsatt vann og juice til babyer) de lager tilpasset barn fra fire måneder. Dette til tross for at Verdens helseorganisasjon bestemt oppfordrer kun amming til barna er minst seks måneder gamle. - Supermarkeder og apoteker bryter loven ved å underby hverandres priser gjennom reklamekampanjer og tilbud. Disse står for nesten tre fjerdedeler av alt salg av morsmelkerstatninger i Storbritannia. - Hjelpetjenester på telefon og i stadig større grad på Internett brukes for å nå mødre. Dette er en form for indirekte reklame som er forbudt, ifølge FN. For hvert pund den britiske regjering bruker for å fremme amming, bruker de ledende produsentene av morsmelkerstatning over ti pund på å reklamere for varene sine. Et fattig land som Bangladesh importerer morsmelkerstatning for rundt 190 millioner kroner hvert år, 100 ganger mer penger enn landets regjering kan bruke på ammekampanjer.

(Kilde: www.reddbarna.no: Livsfarlig reklame for morsmelkerstatning)