onsdag 25. mars 2015

Gelésnop til påske

-->





































Butikkene har priskrig på smågodt, men det beste smågodtet lager dere selv!
Denne oppskriften på gélegodteri er enkel, kjekt for barna å være med på og rask å lage.
-->

2 dl appelsinsaft (ca. 3 små appelsiner)
ev. saft av 1/2 sitron
1 ss honning (ev. rørsukker)
1 ss rørsukker
3 – 4 ss gelatin
1 stor håndfull frosne jordbær


Slik gjør du:

1.     Press appelsinsaft fra appelsinene til du har fått 2 dl. Ha i sitron om du vil.
2.     Bland appelsinsaft, honning, rørsukker og gelatin, og la blandingen varmes sakte opp til gelatinen har smeltet og blandet seg ordentlig med væsken. Det skal ikke koke.
3.     Smak og kjenn om det er søtt nok. Hvis ikke har du i litt mer rørsukker til du synes det blir passe søtt.
4.     Ha i jordbær. La dem ligge og trekke til de har gitt fra seg smak og farge. Du kan også røre forsiktig for å få det til å gå litt fortere.
5.     Hell blandingen gjennom en liten sil i silikonformer eller i et fat passe stor kant.
6.     Sett i fryseren i 10-15 minutter, og popp ut eller skjær opp godteriene mens de ennå er halvfrosne.
7.     Gelésnopet bør oppbevares i kjøleskap, hvor de holder i ca. en ukes tid, men godteriene kan også fint ligge i et påskeegg i romtemperatur i en dag eller to.

Tips: Bruk 4 ss gelatin hvis du har former som det kan være litt vanskelig å poppe geléen ut av.


søndag 8. mars 2015

Babygrøt av urkorn

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 





Margit Vea babygrøt


I samarbeid med Holli Mølle har Margit Vea AS utarbeidet barnegrøtmel som nå er i salg i flere butikker i Norge, blant annet SunKost og andre butikker som selger produkter fra Holli Mølle.

Husk å bløtlegge melet natten over, på kjøkkenbenken, før du koker grøten. Da blir næringsstoffene lettere tilgjengelig.

4 ss Margit Vea babygrøtmel
2 dl væske, H-melk eller vann
ev. 1 ts meierismør eller jomfruolje av god kvalitet (oliven eller kokos)
ev. søtning: aprikosmos eller mos av annet fersk frukt.

Slik gjør dere:
Dag 1: 
Bland mel og væske sammen dagen før. Sett i kjøleskapet. 

Dag 2:
Kok grøten i ca. 5 minutter.
Tilsett smør eller olje for smak og næringstilskudd.
Grøten kan ytterligere søtes med mos av frisk frukt, bær eller økologisk tørka frukt, for eksempel aprikoser.

søndag 15. februar 2015

Homeparty med babymat







































Det har blitt noen homeparty med babymat i løpet av de 17 årene jeg har holdt på som kursholder. Å komme "hjem" til en gruppe foreldre eller barselgruppe, er noe av det hyggeligste i jobben som kursholder. Deltakerne på kurset kjenner ofte hverandre, og terskelen for å stille spørsmål om alt man måtte lure på, er lav.

I Margit Vea AS har vi flere kursholdere som gjerne holder et homeparty med babymat som tema. De kommer hjem til dere og viser hvordan dere kan lage den beste og mest næringsrike grøten til babyen. Dere får tisp til hvilke grønnsaksmoser dere kan lage, hvordan kombinere babyens mat med resten av famlien. Vi lager også suppe til foreldrene som er med på kurset, dipper og annen god mat. Dere får også gode råd og veilednig som er nyttige for hele familien.

Vi holder også homeparty med matpakkemat som tema.

Har du/dere lyst på besøk? Ta kontakt for mer info og pris på margit@margitvea.no eller ring 48259233. På www.margitvea.no kan dere lese mer om hva vi holder på med og hvor vi har kursholdere.


"Min kjære kom nyfrelst hjem fra kurset i går, og jeg og datteren gleder oss til middag i dag :)"

torsdag 5. februar 2015

Kostråd som gir mening

 
 (Debattinnlegg i Stavanger Aftenblad 5 februar 2015)
 

EN NY STUDIE av nordmenns måltidsvalg som ble offentliggjort, viser at tillitten til helsemyndighetenes kostråd er lav. Forsker Annechen Bugge uttalte til NRK at flere dietter, som for eksempel lavkarbodietten, har bidratt til at folk er forvirret. Men er folk bare forvirret? Kan det være folk begynner å tenke selv? Interessen for mat er sterkt økende. Forbrukerne stiller flere spørsmål og har tilegnet seg mer kunnskap om hvordan maten produseres og hva den inneholder. Forbrukermakten er stigende.KLIMA OG MILJØ er vår største utfordring i årene som kommer, og tiden er overmoden for å tenke bærekraftig, tenke nytt om hvordan vi behandler maten og hva vi bør spise for ikke å ødelegge for generasjonene som kommer etter oss. Det er spesielt tre av de norske kostrådene som ikke tar hensyn til helheten, som bærer preg av å være mer opptatt av fett enn av bærekraftig forbruk:




Råd 6: Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet.
Råd 7: Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.
Råd 8: Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarin eller myk margarin.


Kostrådene har vært en gavepakke til matindustrien, som har fått boltre seg i kreativt magert kjøkken. Rådene har i så måte bidratt til å øke forbruket av industriell bearbeidet mat, raffinert fett og mat med tilsetningsstoffer. Det klappes i hendene for mager skolemelk uten fett, men med aroma og tilsetninger fra hele verden. Å produsere lettprodukter krever mye ekstra energi.

MAT (ELLER NÆRINGSSTOFFER) er blitt «ting» vi lager produkter av. Maten objektifiseres, anonymiseres og pakkes inn i design prydet med budskap om helse og kalorier. Å fokusere på næringsstoffer bidrar til fremmedgjøring. Det er lettere å kaste «ting» enn levende og ren mat. Som følge av kunnskapsmangel (særlig praktisk) kaster vi bein og fett fra dyr. Vi kaster grønnsaker med feil utseende og fasong. Industriens designede magre og fettfrie produkter har tatt plassen for levende, ekte og bærekraftig mat.VI HAR I MANGE ÅR vært lydige og flinke, spist magert hvitt kjøtt, bleke og kraftløse fileter av kylling og svin uten særlig annen næring enn proteiner fra «langreist» soya og mais dyrket i monokultur av multinasjonale selskapet. Vi har spist magre skinker, magre kjøttdeiger og magre pølser fra «muskuløse» svin og forvokste kyllinger. Kjøtt uten smak. Vi har spist oppdrettslaks som også er fôret med soya, og vi har spist soyamargarin. Vi har ofret livets gleder på magert kosthold, men får ikke annet igjen enn resistente bakterier som kan gjøre legenes reserveantibiotika ubrukelig, dårlige aminosyresammensetning i kjøtt, oppdrettsfisk på rømmen, dårlig råvareforvaltning og dårlige smaksopplevelser.

Rådene bidrar til et matforbruk og en matproduksjon som verken behandler naturen, dyrene eller mennesker med respekt. Vårt økologiske fotavtrykk øker i takt for hver munnfull med billig skinke, kyllinger og oppdrettsfisk.

DET FINNES MANGE ulike typer mettet fett, som er bra for oss og noe vi trenger. Helsemyndighetene er ikke tydelige på at det verste mettede fettet sannsynligvis er fettet industrien har tuklet med. Det opplyses ikke tydelig nok at spesielt barn er avhengig av mettet fett for å utvikle seg normalt, at barn som drikker helmelk har bedre helse og slankere kropp enn de som drikker skummet melk, at barn som får for lite fett og for mye protein dersom de følger kostrådene (Aftenposten 7. januar 2015) og at forskning tyder på at ost kan beskytte mot hjerteinfarkt.

Soyamargarin og magre påleggsprodukter er det barna får servert i barnehagene. I skolefaget mat og helse blir elevene bedt om å sammenligne kaloriinnholdet i helfet ost med mager ost. Hvorfor oppmuntres ikke elevene i 9. klasse til å smake og kjenne etter hvilken ost de synes smaker best? Vi har fått en befolkning med lav smakskompetanse som er flink til å telle kalorier.
KAN EN STØRRE BEVISSTHET og tydelig integrering av miljøhensyn i kostrådene, engasjere og motivere folk til å følge rådene? Jeg tror folk vil ha kostråd som anbefaler oss å velge mat som ikke utarmer jorden og ødelegger klimaet for fremtidige generasjoner.

Og tar vi hensyn til dyrevelferd, vil det gi oss mer helsevennlig og smakfullt kjøtt. Vi bør anbefales til å spise hele dyret, koke kraft på bein, spise mer innmat, spise fisk fra bærekraftige bestanddeler og etter sesong.


Vi bør anbefales til å lage mer mat fra grunnen av, av rene, lokale og gode råvarer. Da vil vi sannsynligvis også kaste mindre mat. Det er en sammenheng mellom klima og miljø, hvordan maten produseres og folkehelse. Mer bærekraft i hver munnfull gir mer helse i hver munnfull. Mer komplisert er det ikke.

lørdag 24. januar 2015

Kostråd med mål og mening




Staten offentliggjorde denne uken funn fra et fire år langt forskningsprosjektet som har kartlagt folks muligheter og begrensninger for å foreta helseriktige måltidsvalg. Studien viser at tilliten til helsemydighetenes korstråd er overraskende lav. Helsedirektoratet sliter med å få folk til å følge rådene. Forsker Annechen Bugge sier til NRK at  flere dietter, som for eksempel lavkarbo-dietten, har bidratt til at folk er forvirret. Men er folk bare forvirret? Kan det være folk begynner å tenke mer selv? Interessen for mat har vært sterkt økende de siste årene. Jeg tror det er mer enn lavkarbodietter som bidrar til at tillitten er lav. Jeg erfarer at forbrukerne stiller i dag flere spørsmål, og har tilegnet seg mer kunnskap om hvordan maten produseres og hva den inneholder. Forbrukerne har fått mer makt.

Dagens kostråd mangler helhetssyn

Kostrådene sies å være basert på vitenskap innen ernæring, sykdom og helse, men det er fremdeles mange spørsmål som enda ikke er forsket på. Er ikke det for snevert vitenskapsmateriell å bygge kostrådene på? Klima- og miljø er vår største utfordring i årene som kommer, og tiden er overmoden for å tenke nytt, tenke bærekraftig og helsefremmende. Hvis vi skal spise mer bærekraftig, bør vi være kritiske til spesielt tre av de norske kostrådene, de som bærer preg av å være mer opptatt av fett enn av bærekraft:

Råd 6: Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet.
Råd 7: Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.
Råd 8: Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarin eller myk margarin.
 

En gavepakke til matindustrien

Norske kostråd har bidratt til å øke forbruket av industriell bearbeidet mat, raffinert fett og mat med tilsetningsstoffer. Rådene er en gavepakke til matindustrien som har fått boltre seg i kreativt magert kjøkken. Det klappes i hendene for mager skolemelk uten fett med aroma og tilsetninger fra hele verden. Å produsere lettprodukter krever mye ekstra energi. Industriens designede magre og fettfrie produkter har tatt plassen for levende, ekte og bærekraftig mat.

Samfunnet preges av tankegangen om at mat (eller næringsstoffer) er blitt ”ting” vi lager produkter av. Maten objektifiseres, anonymiseres og pakkes inn i design prydet med budskap om helse og kalorier. Å fokusere på næringsstoffer bidrar til fremmedgjøring. Det er lettere å kaste ”ting” enn levende og ren mat. Som følge av kunnskapsmangel kaster vi også kjøtt med bein og fett. Vi kaster grønnsaker med feil utseende og fasong.
Lag mer mat fra grunnen av. Vi liker ikke å kaster mat som smaker godt, mat vi har brukt tid på å lage selv og som vi har fått et forhold til. Mat fra grunnen av krever mindre energi under produksjon, krever ikke innpakning og transport. 

Spis kjøtt fra friske dyr, og spis hele dyret

Vi har i mange år vært lydige og flinke, spist magert hvitt kjøtt, bleke og kraftløse fileter av kylling og svin uten særlig annen næring enn proteiner fra ”langreist” soya og mais dyrket i monokultur av multinasjonale selskapet. Vi har spist magre skinker, magre kjøttdeiger og magre pølser fra ”muskuløse” svin og forvokste kyllinger. Kjøtt uten smak. Vi har spist oppdrettslaks som også er fôret med soya, og vi har spist soyamargarin. Vi har ofret livets gleder på magert kosthold, men får ikke annet igjen enn resistente bakterier som kan gjøre legenes reserveantibiotika ubrukelig, mindre omega 3 i fisken, dårlige aminosyresammensetning i kjøtt, dårlig råvareforvaltning og dårlige smaksopplevelser. Rådene bidrar i så måte til et matforbruk og en matproduksjonen som verken behandler naturen, dyrene eller mennesker med respekt. Vårt økologiske fotavtrykk øker i takt for hver munnfull med billig skinke, kyllinger og oppdrettsfisk.

Vi blir hva vi spiser. Spiser vi friske dyr, blir vi også friskere. Tar vi hensyn til dyrevelferd, vil det gi oss mer helsevennlig og smakfullt kjøtt. Vi bør kokemer kraft på bein og spise mer innmat. Vi bør også spise fisk fra bærekraftige bestanddeler og etter sesong, så kan det hende vi også om 10 år kan glede oss over å få en villaks på kroken.

 Spis smør og helfet ost

Ikke alle er klar over, heller ikke helsearbeidere og politikere, at det finnes mange ulike typer mettet fett, at mettet fett er bra for oss og noe vi trenger. Helsemyndighetene er ikke tydelige på at det verste mettede fettet sannsynligvis er fettet industrien har tuklet med. Det opplyses ikke tydelig nok at spesielt barn er avhengig av mettet fett for å utvikle seg normalt, at barn som drikker helmelk har bedre helse og slankere kropp enn de som drikker skummet melk, at barn som får for lite fett og for mye protein dersom de følger kostrådene (Aftenposten 7 januar 2015) og at forskning tyder på at ost kan beskytte mot hjerteinfarkt.

Soyamargarin og magre påleggsprodukter er det barna får servert i barnehagene. I skolefaget Mat og helse blir elevene bedt om å sammenligne kaloriinnholdet i helfet ost med mager ost. Hvorfor oppmuntres ikke elevene i 9 klasse til å smake og kjenne etter hvilken ost de synes smaker best, for så å lage sin egen gode ost? Vi har fått en befolkning med lav smakskompetanse som er flinke til å telle kalorier. Vi lærer barna våre å spise næringsstoffer og ikke mat, at de skal spise for å få en kropp med muskler og mage som er flat, og for at de skal prestere. Når barn får blir kjent med gode råvarer, får de respekt for både råvarene, sin egen kropp og for jorden. Å lære barn å lage mat er viktig for at de skal få en god helse og klare seg selv, og fordi barn ikke kaster mat de har brukt tid på å lage selv, mat de har en relasjon til.


Mer bærekraft i hver munnfull

I 2015 skal råd for ernæring komme sammen for å diskutere det norske kostholdet. Muligheten for å finne løsninger er større om kostrådene tydelig viser at det er sammenheng mellom miljø, hvordan maten produseres og folkehelse (fysisk, psykisk, sosial og kulturell helse). Kostrådene kan påvirke politiske tiltak som fremmer en bærekraftig produksjon, lokal selvforsyning, sesongbasert forbruk tilpasset et norsk klima og mangfold blant produsenter. Rådene kan også bidra til å øke kunnskapen hos hele befolkningen som styrker forbrukermakten, og som gjør det lettere å velge mat som ikke utarmer jorden og ødelegger klimaet for fremtidige generasjoner. Kan en større bevissthet og tydelig integrering av miljøhensyn i rådene engasjere og motivere folk i større grad til å se vitsen i å følge rådene? Mer bærekraft i hver munnfull gir også mer helse i hver munnfull.




Bærekraftige og helsefremmende kostråd:


Lag mest mulig mat fra grunnen av. Vi liker ikke å kaster mat vi har brukt tid på å lage selv, mat vi har en relasjon til. Å lære barn å lage mat er viktig også for at de skal unngå sykdom senere i livet. Mat fra grunnen av krever mindre energi under produksjon, krever ikke innpakning og transport.

Spis hele råvarer. Lettprodukter er energikrevende å produsere.

Spis giftfrie råvarer. Velg råvarer som er produsert uten bruk av plantevernmidler eller kunstgjødsel (minker faren for blant annet kreft, nedsatt fertilitet, allergi og intoleranser).

Spis årstidens ferske råvarer og spis tradisjonsmat. Sesongens råvarer er mer næringsrik. Tradisjonsmaten er basert på sesongens råvarer, og utviklet gjennom erfaring fra mange generasjoner. Sesongbaserte regionale råvarer bruker mindre energi til produksjon, transport og lagring

Spis kortreist og lokalt og fra naturens spisk.ammer. Kortreist mat er i mange tilfeller mer bærekraftig. Det beste er ofte gratis, som for eksempel bær og sopp i skogen.

Spis næringstett mat. Det er mer miljøvennlig å spise mat som inneholder næring enn mat som bare inneholder energi (eks. gamle melsorter fremfor morderne hvete, kraft kokt på friske dyr fremfor buljongterninger med smaksforsterker og salt)

Spis kjøtt fra friske dyr, og spis hele dyret. Vi blir hva vi spiser. Spiser vi friske dyr, blir vi også friskere. Tar vi hensyn til dyrevelferd, vil det gi oss mer helsevennlig og smakfullt kjøtt. Gi barna en kraftfull barndom – kok kraft på bein og spis innmat.

Spise lavt i næringskjeden. Mer planter, mer frukt og grønt.

Drikk springvann. Vann fra springen er mer bærekraftig enn flaskevann

Velg fisk fra bærekraftige bestandeler – og etter sesong

Ikke kast mat. Gi barna muligheten til å bli kjent med og få en relasjon til råvarer. Lag mer mat fra grunnen av, og vi kaster mindre.

Handle til og fra jobb eller gå en tur til butikken. Da handler man som regel ikke mer enn det man trenger, og vi får god mosjon på kjøpet.



Kilder: Matguiden til Fremtiden i våre hender og manifestet fra nordisk kjøkken (Ny Nordisk Mad).




FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nation) definerer begrepet «bærekraftig kosthold» som miljøvennlig. Et bærekraftig kosthold er et kosthold som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og til et sunt liv, som beskytter og respekterer biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig og rimelig, ernæringsmessig adekvat, trygt og sunt, og optimaliserer naturlige og menneskelige ressurser.

onsdag 14. januar 2015

Satser fullt som Margit Vea kursholder







































Fra januar 2015 satser Cecilie Rørvik fra Asker 100 % som Margit Vea kursholder. Dette er en minepæl i Margit Vea AS, og noe vi er svært stolte og glad for. Cecilie Rørvik har vært Margit Vea kursholder i ett år og holder jevnlig Margit Vea barnematkurs og kurs i god hverdagsmat i Mathallen i Oslo og ellers i Oslo, Akershus og omegn. Hun holder også kokkekurs for barn og deltar på festivaler. Cecilie er klar for oppdrag rundt i Norge hvor vi ikke har lokale kursholdere, og kan holde flere kurs i samme by eller bygd når hun først tar turen.
Ikke nøl med å ta kontakt om dere ønsker kurs og har spørsmål: margit@margitvea.no