onsdag 30. november 2016

Julekalender på Margit Vea AS instagram



























I år blir det julekalender på instagramkontoen margitveaas. Vi har mange flotte gaver og tips vi vil dele med dere! For å vinne må dere følge oss på instagram, kommentere bilder til trekningen dere ønsker å være med i, og tagge en venn. Vi trekker vinner av dagens luke påfølgende morgen. Alle som kommenterer i desember er med i trekningen om hovedgaven som vi trekker julaften.

torsdag 24. november 2016

Nettkurs i babymat






































Margit Vea AS har et mål å få kursholdere over hele landet Vi er kommet et stykke på veg, nå som vi har kursholdere fra Tromsø i nord til Arendal i sør. Men Norge er et langstrakt land, og det er desverre ikke alltid vi får til å reise på besøk til alle krinkler og kroker i det vakre landet vårt. 

Vi er derfor svært glade og stolte over at vi nå har et tilbud til alle foreldre i Norge, samt de som bor i utlandet. I oppstarten får de 20 første som melder seg på, kurset til intropris på 190,- og tagger du en venn på margitveaas instragramkonto, som du tror kan være interessert, er du også med i trekningen av gratis kurs som trekkes neste uke. 


Her kan du melde deg på.

torsdag 27. oktober 2016

Nestlé gir "råd" om ernæring på Aftenpostens barseltreff


Mediehusene går stadig nye veier på søk etter nye inntektskilder. Å arrangere store barseltreff rundt omkring i de norske byer er et av tiltakene. De gjorde det i fjor, og nå er det satt opp treff igjen.  Nestlé skal gi gode råd om babyernæring, ikke så rart når de er med og sponser arrangementet. På barseltreffet fylles goodiebagene med blant annet Nestlé-produkter som grøt, fruktgrøt, yoghurt i poser og søte, små, fargerie Smarties sjokolader som de minste liker så godt.

Barnematindustrien sponser også helsesøsterkonferanser, noe som kan få helsesøstre til å fremstå som aktører med uryddige interesser. Vi vet blant annet at markedsføring av morsmelkerstatning reduserer mødres mestring på tro på at de kan amme barnet, særlig om informasjonen om morsmelkerstatning blir gitt av helsepersonell. Erfaringer tilsier at det samme gjelder industriprodusert babymat. 

Eksperiment med barns tarmer og helse

Forskningen som er gjort på følgende av det store inntaket industriprodusert babymat er, etter min oppfatning, svært mangefull. Jeg har i alle år vært svært skeptisk til industriproduserte babygrøter, og mye av babymaten som selges i butikkene mener jeg er et eksperiment med barnas tarmer og helse. 
Råvarene i produktene har vært gjennom flere mekaniske prosesser,  inneholder ikke næringsstoffene de i utgangspunktet gjorde. Fettet fra melken fjernes før den tørkes, melet males, kokes og tørkes igjen. Grøten tilsettes fettsyrer som er hentet ut av andre fettkilder, som palmeolje. Produktene tilsettes smak som vanillin, noe mange barn reagerer på, og ekstra mineraler som jern og vitaminer i alle bokstaver. Massen som til slutt havner på tallerkene har hatt en "lang" reise, vært gjennom flere mekaniske behandlinger og er strippet for blant annet viktige mikroorganismer før den puttes i munnen på våre håpefulle små. Hvetemel, skummetmelkpulver, appelsinjuicekonsentrat, palemolje og vanillin hører ikke til ingrediensene jeg ville kokt grøt av. Det er også ingredienser jeg ikke har i huset, ingredienser jeg vet er utfordrende å fordøye og som blant annet gir store fordøyelseproblemer hos mange.

Babyers tarmer er umodne og er dermed mer utsatt for at de lekker. Det gjør at små barn er ekstra ømfintlige for store doser hvetemel, melkesukker melkeproteiner. Barn i norden er ekstra hardt rammet av glutenintoleranser, intolleranser for melkeprotein og melkesukker. ADHD diagnoser er også høyt sammenlignet med for eksempel Frankrike. Siden det er forsket lite på følgende av det høye inntaket av velling og industrigrøt, så er mine hypoteser foreløbig kun hypoteser. Mor og Barn undersøkelsen er en stor dataundersøkelse i Norge. Jeg har spurt forskere om de i dataene har funnet en sammenheng mellom høyt inntak av velling og grøt fra industrien, og om det kan linkes til økt forekomt av intoleranser, allergi, ADHD og redusert immunsystem. De synes det er interessange spørsmål, men desverre har det vært liten forskning på dette temaet frem til nå.

Makten tilbake til foreldrene
Vår tro på vitenskapen er sterk. Ved å lese på emballasjen fremstår produktene som vitenskapelig forankret. Foreldre stoler på at dette er bra for barna, og tror at velling metter for eksempel bedre enn morsmelk om natten. For når det står i butikkhyllene må det jo være bra? For å motstå presset, og troen på at barnet ditt kan overleve på vanlig mat, trenger du kunnskap. Kunnskap er makt. Barnematindustrien har makt over småbarnsforeldre. Denne makten må foreldrene ta tibake. For hva vet vi om tarmflora og innumsstyemet i dag? Lite, men nok til at jeg er overbevist om at bearbeidet babymat fra industrien kan gi store utfordringer for barnas helse senere i livet. Om 10 - 20 år , eller i allefall 100 år tror jeg våre etterkommere vil se tilbake på praksisen vår som helt uforstående. Vi visste ikke bedre, eller?

Innhold i babygrøt til 4 mnd. babyer: 

Glutenfri grøt med ris, mais og banan:
Rismel 40% (delvis nedbrutt), skummetmelkpulver, maismel (14,5%), bananflak (12%), melkefett, vegetabilsk olje (palme, raps, kokos, solsikke), maltodekstrin, mineraler (kalsium, jern, sink, jod), vitaminer (A, D, E, K, C, tiamin, niacin, B6, folat, biotin, pantotensyre), aroma (vanillin).

Min Havre (inneholder gluten):
Nedbrutt hvetemel havremel (33%),  skummetmelkpulvermelkepulver,  vegetabilsk olje (palme, raps, kokos, solsikke),   mineraler (kalsium, jern, sink, jod) og vitaminer (A, D, E, C, K, tiamin, niacin, B6, folat, biotin, pantotensyre).  Fullkorn 33% og melk 25%. Inneholder gluten.

Kommentar: Ris og mais er i utgangspunktet næringsfattig. Dette må da kompenseres med å tilsette ekstra vitaminer og mineraler. Denne grøten har de til og med tilsatt juksevanilje, vannilin. Mange er ikke klar over at barn reagerer på vanillin, og vanillin anbefales ikke til spedbarn. Jeg er sjokkort over at dette tilsettes mat som er beregnet til de minste. 

Trenger du råd om hvordan lage babygrøten fra grunnen av? Da kan du lese denne saken:
Har du spørsmål om hjemmelaget babygrøt? Her får du svar. 

Vil du vite mer om industrigrøter? DA kan du lese denne saken: 
Nestlé tror de revolusjonerer





 

mandag 17. oktober 2016

Glutenfritt surdeigbrød og melkefri is på Margit Vea AS instagram


Margit Vea AS instagramkonto gir mange gode tips. Flere av tipsene er aktuelle for de av dere som lager mat uten gluten og animalsk melk. Vår kursholder Mette Kahrs Dykesteen legger daglig ut tips til glede for mange av våre følgere.
I dag var det tips til is av frosne bananer, bringebær, eggeplomme, kokosmelk, litt ekte vanljepulver og topping med kokosflak, ceylonkanle og litt honning.


Tidligere denne uken var det tips om glutenfritt surdeigsbrød. Spørsmål kan sendes til mette@margitvea.no.
Her har dere oppskriften:


Glutenfri surdeigsstarter
I denne oppskriften er det benyttet originalt jyttemel for å lage glutenfri surdeigsstarter. Man kan også lage glutenfri surdeigsstarter på bokhvetemel, rismel, quinoamel.

Lag aprikos- eller rosinvann  til denne starteren også, men la den gjerne stå lengre før du siler av frukten.
Dag 1:
50 g jyttemel, originalt
¾ dl rosinvann

Fremgangsmåte:
Bland sammen mel og vann og ha deigen i et glass med lokk. La lokket sitte løst på, slik at melkesyrebakteriene i deigen får oksygen. Hvis du har deigen i et norgesglass, bruker du ikke strikken. La deigen stå på kjøkkenbenken eller i et skap i ett døgn. Til glutenfri starter trenger man gjerne noe mer vann enn til vanlig.

Dag 2:
50 g jyttemel, originalt
¾ dl romtemperert vann

Femgangsmåte:
Tilsett nytt mel og vann i deigen du har satt. Hvis deigen er veldig bløt, kan du ha i litt mer mel (den skal se ut som en tykk pannekakerøre). La blandingen stå tildekket på kjøkkenbenken i ca. 24 timer.

Dag 3:
50 g av deigen du har satt (resten kastes)
50 g jyttemel, originalt
¾ dl romtemperert vann

Fremgangsmåte:
Ta av 50 g fra deigen du har satt, tilsett mel og romtemperert vann. La blandingen stå tildekket på kjøkkenbenken i ca. 24 timer.

Dag 4:
1ss jyttemel, originalt
2ss romtemperert vann

Fremgangsmåte:
Tilsett mel og romtemperert vann til starteren. La blandingen stå tildekket på kjøkkenbenken i ca. 12 timer. Den er nå klar til å bakes med.



Glutenfritt surdeigsbrød


Gir 1 lite brød

Steketemperatur: 180–200 °C
Steketid: 40–50 minutter

1 ½ ss surdeig
4 ½ dl romtemperert vann
100 g rismel
100 g bokhveteflak
300 g jyttemel originalt
1 ts salt
ev. 1 håndfull frø eller valnøtter
ev. mer mel

Slik gjør du:

1.     Finn frem en stor plast- eller glassbolle. Rør surdeigen ut i vannet. La dette stå tildekket et par timer på kjøkkenbenken. (Rekker du ikke dette punktet kan du hoppe over det, og blande i melet med en gang, men dette bidrar til å sette prosessen litt mer i gang).
2.     Bland inn mel, salt og eventuelt frø eller nøtter. Rør alt godt sammen, bruk gjerne en god slikkepott. Ha i mer mel om du synes deigen virker veldig løs. Deigen skal være ganske fast, men også litt klissete.
3.     Dekk til deigen med plastlokk, tallerken eller plastfolie. La den stå og heve i 8–12 timer.
4.     Hell deigen over i en brødform dekket med bakepapir. En god slikkepott er fin å bruke. La brødene stå og heve enda et par timer (1–4 timer), til de er blitt luftige og fine.
5.     Stek brødene på nederste rille til de er gylne og gjennomstekt. Hvis du vil ha en sprøere skorpe, kan du spraye litt vann i ovnen under stekingen eller bruke stekeovnens dampfunksjon. Lar du brødene avkjøles på rist, uten håndkle, blir de også sprøere.
6.     Oppbevar brødet inni et kjøkkenhåndkle, da holder det seg best.


mandag 12. september 2016

Fem gode råd om babymat


 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
I forbindelse med utgivelsen av Babymat - det første året, ble jeg intervjuet av Dagbladet. 
Jeg gav i den forbindelse 5. råd "hovedråd" om babymat, og det er disse:
  1. Sørg for variasjon. Introduser gjerne én smak av gangen, så barnet får kjenne hva en gulrot eller potet smaker. Deretter kan du blande smakene.
  2. Sørg for nok fett. Babyer trenger variert fett, bruk meierismør, kokosfett og ferskpresset olivenolje av god kvalitet.
  3. Ta hensyn til tarmen. Begynne med milde, lett fordøyelige grønnsaker.
  4. Velg mat som er fri for gift og sprøytemidler.
  5. La mat som gir gode smaksopplevelser. Ikke mos den mer enn nødvendig. Vær ikke redd for krydder. Barn liker smaksrik mat.
Du kan lese hele saken her. 

lørdag 10. september 2016

Foreldrene sitter og spiser ferske, nykokte grønnsaker med smør på, som babyen fint kunne spist, mens sjarmtrollet får hermetisert mat på glass. Hvorfor er det blitt slik?

Å lage babymat er så enkelt at det skulle ikke vært behov for en kokebok om dette temaet. Dessverre er babymat blitt en komplisert sak. Så mange som fire av fem foreldre gir barnet sitt industriprodusert mat hele første året i livet.

Babymat
(Foto: Edgar Bachel)
Mange bekymrede foreldre
«Får barnet ditt nok jern?» er et spørsmål mange mødre får når de sier de lager babygrøten fra grunnen av. Det er mange foreldre som er fra seg av bekymring, og som lurer på om barnet får i seg nok jern, B12 og jod. Matindustrien, og til en viss grad helsevesenet, har gjennom flere år klart å innbille foreldre at det industriproduserte alternativet er bedre enn maten de lager selv.
En mor fortalte meg at hun så på seg selv som naiv siden hun ikke leste ingredienslisten bak på glassene. Få har grunnleggende kunnskaper som skal til for å kunne forstå de kompliserte ordene som står på emballasjen. Et komplisert språk og mye prat om ernæring når det veiledes om babymat, forsterker følelsen av usikkerhet og fratar foreldre tro på at de selv klarer å gi barnet god nok mat. Budskapet er at det tryggeste er å overlate det til industrien og alle dens spesialister i Sveits, eller hvor de enn oppholder seg.

Matindustrien påberoper seg sannheten
Kunnskap er makt. I denne sammenhengen er det matindustrien som påberoper seg sannheten og som har makten. På en av produsentenes nettsider står det blant annet dette: Små barn trenger mer fett enn voksne, men riktig type fett. Våre retter har derfor et lavt innhold mettet fett, og en god balanse mellom fettsyrene omega-3 (alfa-linolensyre) og omega-6 (linolsyre).
Produsentene mener de vet hva som er riktig fett for små barn, at maten inneholder lite mettet fett, at babyer skal ha lite mettet fett. Merkelig er det, at morsmelken fra naturens side inneholder mye mettet fett. Er det ikke mer naturlig at den første maten babyen får, bør inneholde fett som i morsmelken? Argumentet om lite mettet fett er et av flere utsagn som, etter min mening, ”ikke henger på greip”.

Babyer spiser mat – ikke næringsstoffer
Maten er blitt en ”ting” (næringsstoffer) vi pakker inn i emballasje. Vi har beveget oss bort fra naturen, bort fra råvarene slik de opprinnelig var. Det som i utgangspunktet er naturlig, ren og levende mat, blir i vårt moderne samfunn omtalt som ”alternativt”. Det å lage mat fra grunnen av, er ikke noe ”alternativt” – det er det mest naturlige i verden. Hvis begrepet ”alternativ barnemat” skal brukes, bør merkelappen settes på den industriproduserte maten. Hvetemel, skummetmelkpulver, appelsinjuicekonsentrat, syntetisk vanilje og raffinert palmeolje hører ikke til ingredienser jeg ville kokt grøt av.

Enkelt å lage babymat selv
Foreldre kan lage bedre babymat selv, og de trenger ikke være gourmékokker for å få det til. Mange erfarer at barnet blir roligere, mer harmonisk og sover bedre når de tar skjeen i egen hånd, når de lager maten selv.
I stedet for å stille kritiske spørsmål om jerninnholdet er godt nok i den hjemmelagede grøten, bør foreldre tilbys praktisk veiledning i hvordan de selv kan lage den så næringsrik som mulig. Det er mulig å lage all babymaten fra grunnen av!
Søte ferdiggrøtvarianter er beriket med jern for å kompensere for dårlig næringsinnhold og forebygge jernmangel. Men om man lager grøten fra grunnen av, kan den smaksettes med mos av tørkede aprikoser og bær som naturlig inneholder mye jern, og andre mineraler og vitaminer. Korn har også et naturlig innhold av jern, og de økologiske har ofte høyere innhold enn andre. Grønnsakmoser og middag bidrar også til å øke jerninntaket og er den beste maten i starten. Millioner av barn i resten av verden får ekte, ren og hjemmelaget mos av varierte grønnsaker i starten.

Grønnsaker og frukt er en god start for babyer
Det kan lønne seg å vente med kornprodukter som grøt og brød. Grønnsaker og frukt er lettere å fordøye for små tarmer, enn korn. Gulrot, søtpotet, potet og gresskar er fint å starte med. I tilvenningsfasen holder det å servere grønnsakene, kokt og most eller i større biter. Etter hvert kan barnet også få større middager. Næringsinnholdet økes betraktelig om grønnsakene kokes i kraft, eller dampes i ovnen. Hvis man har dampovn, kan grønnsakene dampes hele og med skall. Skrell dem når de er ferdig kokte. Bruk den mengden med væske som gir ønsket konsistens på mosen.

Kjøttkraft – et vidundermiddel det første året
En god kraft er noe av det beste du kan servere babyen din. Kraft inneholder fantastiske næringsstoffer, mange vitaminer og mineraler som babyen trenger. Den inneholder verdifulle proteiner, blant annet kollagen, som bygger opp barnets bindevev og skjelett. Barnet får i tillegg gode smaksopplevelser og større matlyst (maten smaker fantastisk med kraft). Å koke kraft er etisk og miljømessig fordelaktig, da man benytter seg av hele dyret.

Babymat
(Foto: Edgar Bachel)


























Kraft fremmer god fordøyelse og godt immunforsvar hos babyen, kan reparere skader, betennelser og ødelagte slimhinner i tarmen og motvirke mageknip, allergier og intoleranser. Kraftfull mat gir mer energi, styrke, spenst og større muskelmasse. Noen registrerer at barnet får tykkere hår og negler, friskere og penere hud, og at det faktisk sover bedre.
Kraften kan du bruke som base i moser, som utgangspunkt for gode middager, supper og sauser. Du kan også bruke den i grøt og i brøddeigen. La babyen din få kraft å drikke om den trenger ekstra næring.
Buljongterninger fra butikken er noe helt annet enn kraft. Hovedingrediensen i ferdigproduserte buljongterninger er ofte salt. I tillegg inneholder de ofte en del tilsetningsstoffer, for eksempel smaksforsterkere, aroma- og fargestoffer.

Hvordan koke kraft
Kraft kan kokes på bein fra alle typer dyr. Når det gjelder fisk og skalldyr, er det en rask prosess, da kraften ikke skal koke mer enn ca. 20 minutter, ellers vil den smake lim.
Du kan få mye kraft fra bein som er til overs fra koteletter, kyllingskrog og beinrester fra lammelåret. Beinmargen er fantastisk næringsrik og bidrar stort med både smak og næring i kraften. Kjøtt, fett og slintrer på beina gir dybde i smaken, og det kan være lurt å blande kraftbein med litt mer kjøttfulle stykker som oksehale eller bibringe. For ekstra smak bruner mange kjøttfylte bein, men det er ikke nødvendig til de minste.
Slik gjør du:

  1. Legg knokler og bein i en stor kjele og fyll på kaldt vann til det dekker beina. Kok opp, og skum av urenheter hvis du vil ha klar kraft. Oppvarmingen trenger ikke gå fort, gjør det heller sakte. Da har du kontroll over temperaturstigningen, slik at det ikke plutselig fosskoker.
  2. La kraften stå og trekke på 90 °C i 8 til 48 timer – jo lengre, jo bedre. Noen setter komfyren på svak varme, andre lar kjelen stå i ovnen på 80–90 °C. Kollagen løser seg opp under kokepunktet og blir til gelatin. Koker du kraften for hardt, kan den bli uklar. Om du er engstelig for å ha kokeplaten på over natten, skrur du den av om kvelden og fortsetter neste morgen. Hvis du koker kraft på bein med kjøtt eller hel høne, kan du ta ut kjøttet når det er mørt, etter ca. 2–4 timer. Pell kjøttet fra beina, og legg beina tilbake i kjelen.
  3. Sil kraften fra de utkokte beina, og ha den i passende emballasje. Du kan fryse ned kraft i isterningbrett til bruk i babymaten. Kraft i større emballasje må kjøles raskt ned for å bevare holdbarheten og unngå bakterievekst. Sett gjerne emballasjen i oppvaskkummen med kaldt vann, og rør i kraften. Hvis du har liten plass i fryseren, kan du koke inn kraften noe. Merk emballasjen godt med type kraft og dato.

mandag 29. august 2016

Babymatkurs i Tromsø - og resten av landet




























Det er ikke ofte jeg holder babymatkurs i Tromsø, men det skal jeg neste mandag, 5 september. Det ser ut til at det kommer en del folk til barseltreffet på St. Elisabeth, så det gleder jeg meg til!

Om du ikke bor i Tromsø eller andre byer hvor vi holder jevnlige kurs, så er det mulig å bestille både kurs og foredrag. Vi finner alltid et lokale om interessen er der:) 

Ta kontakt på mobil: 48259233, eller send en e-post: bestilling@margitvea.no

Margit Vea AS tilbyr også privat telefonkonsultasjon. Du kan sende forespørsel på e-post, så gjør vi en avtale: bestilling@margitvea.no

Priser:
15 min: kr. 350,-
20 min: kr. 500,-
30 min: kr. 600,-
45 min: kr. 800,-
60 min: kr. 950,- 


Hjemmebesøk:
Vi kommer hjem til dere privat om vi har kursholder i nærheten.
Pris: 2500. Ta kontakt på e-post: bestilling@margitvea.no