fredag 22. april 2016

Surdeigsbrød med emmer

Foto: Thor Brødreskift
-->












Jeg har holdt flere kurs hvor brødbaking har vært i fokus i det siste, og flere har spurt om jeg kan legge ut flere brødoppskrifter på bloggen. 
I boken Brødskiva finner dere mange oppskrifter. Denne oppskriften er en justert oppskrift fra boken. Det går fint an å bake surdeigsbrød med kun emmer. Resultatet blir saftig brød med mye smak. Du må gjerne ha mer sammalt mel i deigen, og varier gjerne med finmalt og grovmalt emmer.

Gir 2 små brød

Steketemperatur: 180–200 °C
Steketid: 40–50 minutter

1 ss surdeig
5 dl kaldt vann
5 dl sammalt emmer
5 dl siktet emmer
1 ts salt
ev. 1 håndfull frø eller valnøtter
ev. mer mel

Slik gjør du:
Finn frem en stor plast- eller glassbolle. Rør surdeigen ut i vannet. Bland inn mel, salt og eventuelt frø eller nøtter. Rør alt godt sammen, bruk gjerne en god slikkepott. Ha i mer mel om du synes deigen virker veldig løs. Deigen skal være ganske fast, men også litt klissete.
For å få litt mer futt i deigen, kan du lage en liten startsdeig først av 2 dl av vannet og 2 dl av melet. La dette stå og godgjøre seg noen timer før du blander inn resten av ingrediensene.
Dekk til deigen med plastlokk, tallerken eller plastfolie. La den stå og heve i 8–12 timer.
Hell deigen over i brødformer dekket med bakepapir. En god slikkepott er fin å bruke. La brødene stå og heve enda et par timer (1–4 timer), til de er blitt luftige og fine. Du kan også forme brødene og la dem etterheve i hevekurver før du steker dem på brett eller i godt smurte brødformer. Deigen bør da være fastere.
Stek brødene på nederste rille til de er gylne og gjennomstekt. Hvis du vil ha en sprøere skorpe, kan du spraye litt vann i ovnen under stekingen eller bruke stekeovnens dampfunksjon. Lar du brødene avkjøles på rist, uten håndkle, blir de også sprøere.
Oppbevar brødet inni et kjøkkenhåndkle, da holder det seg best.


Tips: Brødet får en fin, sprø skorpe hvis du baker det i gryte med lokk. Sett en jerngryte eller keramisk gryte med lokk i varm ovn (250 °C) i 15 minutter. Ta ut gryta og hell deigen forsiktig i gryta. Sett på lokk før du setter gryta tilbake i ovnen. La brødet steke under lokk på 250 °C i 15 minutter. Ta av lokket og skru ned temperaturen til 180 °C. Stek videre i ca. 30–40 minutter, til brødet er gyllent. Vipp brødet ut av gryta og la det avkjøles på rist.

torsdag 21. april 2016

Bondens Kasse - månedens overraskelse!



Høsten 2015 startet jeg å skrive oppskrifter for Bondens Kasse, en matkasse som høster svært positiv respons på i Rogaland. I mai er det klart for første levering i Asker og Bærum. Kassen skal ikke løse tidsklemma,  men er en en gave, en «månedens overraskelse», som du gir deg selv og de du er glad i. Dette er en kasse med matvarer du kan bruke tid på å tilberede og nyte.

Bondens Kasse er lokal gårdsmat levert på døren og passer bra for folk gjerne som vil:
  • vite hvor maten kommer fra
  • vite hva som er i maten,
  • motta ferske og naturlige råvarer
  • motta ha lokale og økologiske matvarer
  • ha større mangfold og valgfrihet
  • bli utfordret og inspirert til å lage god mat
Bondens kasse ønsker å gjøre gode og autentiske matvarer rett fra bonden lettere tilgjengelig, samt at bonden sitte igjen med større fortjeneste, og ikke minst, kunden vil få en bedre mulighet til å påvirke produksjonsleddet. Erfaring fra Rogaland viser at etterspørselen gjennom Bondens kasse bidrar til økt økologisk produksjon blant bøndene! Dyrevelferd er i høysetet. Bondens Kasse ønsker å støtte bønder som er opptatt av dyrevelferd.

Den første kassen i Asker og Bærum leveres 11. og 12. mai. Bestillingsfrist er 27. april, så her må dere være raske.

tirsdag 22. mars 2016

Den nye kostholdsplanen må handle mer om praktisk matlaging







































Uken før påsken deltok jeg på konferansen Måltidsglede - sunt for alle, i Stavanger. Tre ministre åpent konferansen og var skjønt enige om at det var viktig at vi spiser måltidene sammen, og at vi spiser sunt. Bent høye vil gjøre barn til matagenter. Per Sandberg er opptatt av at vi skulle spise mer fisk, men utfordringene med oppdrettsfisk, vår nye "olje", var ikke noe tema under konferansen. Landbruksministeren, Jon Georg Dale snakket deriomt mer om bærekraft og miljø enn jeg hadde forventet -  det var tillitsvekkene.

Gunhild Stordalen var kanskje den på talerlisten som skulle representere den "grønne" siden. I sitt innlegg henviste hun blant annet til min mentor Michael Pollan, hans anbefaling om å spise mat, mer planter og ikke spise for mye. Andreas Viestad pratet om antidietten - den beste dietten som handler om å spise mat. Men hva er mat? Det er vel det som ofte er problemet. Mye av det som kalles mat i dag, er ikke ordentlig mat. Michael Pollan har skrevet mye om dette temaet, og takker blant annet sin mor som lærte ham at smør var bedre en margarin. I den nye kostholdsplanen håper jeg virkelig at smør anbefales fremfor margarin, og at det er smør skal gi barna større måltidsglede i årene som kommer. Det snakkes fremdeles om at vi spiser for mye av det "dårlige" metta fettet, men myndigheten må slutte å omtale alt metta fett som dårlig fett. De må slutte å snakke om næringsstoffer, men om mat. Det er mat vi spiser. Dårlig fett er ødelagt fett og puttes i dårlig mat. Fettet i smøret er godt, og godt fett får vi også i oss hvis vi spiser fisk og dyr som har spist god mat.

Matglede og måltider som bidrar til fysisk og psykisk helse blir også et viktig tema i den nye handlingsplanen. Barn, unge og eldre er de viktigste målgruppene. Under konferansen ble vi presentert for forskning på hvor viktig det var at eldre fikk mat som var god og at de også får spise med andre. Jeg savner igjen et fokus på de minste i samfunnet, gruppen som spiser mest industriprodusert ferdigmat av alle i befolkningen.

Målet med konferansen var å få innspill fra næringslivet, frivillige organisasjoner og det offentlige på hva som er viktig å ha med i en ny handlingsplan om kosthold.  Jeg har mange innspill. Å øke kunnskap om praktisk matlaging hos småbarnsforeldre, vil være et godt tiltak for å fremme et sunt og variert kosthold i befolkningen. Det var mye snakk om praktiske tiltak på konferansen. Det blir spennende se om de nye tiltakene i handlingsplanen vil dreie seg mer i en praktisk retning slik at praktisk kunnskap om mat og råvarer vil øke i befolkningen. Bent Høye nevnte det å lære opp barn til å bli matagenter, - et svært godt forslag. Dette er noe vi, Margit Vea AS, har holdt på med i flere år, og vi blir gjerne med helseministeren for å lære opp nye agenter!

fredag 11. mars 2016

Hjemmelaget godteri = god påske






Tradisjonen tro, kriger butikkjedene om pris på påskegodt i år også. Vi liker tradisjoner og vi liker rekorder. I år må det være prisrekord på smågodt. under 3 kr, 2.90 for å være presis. En av gutta mine fortalte i dag at klassekameraten hadde kjøpt 20 kg smågodt. - Hva tenker du om det?, spurte jeg.
- Det e gale, svarte han, ristet på hodet og flirte.

Innerst inne tror jeg de fleste er klar over hvor skadelig smågodt er. Det er ikke annet enn spesialavfall, søppel.

Det er heldigvis mulig å finne påskekos som er naturlig og uten tilsatt syntetiske e-stoffer, stoffer som ikke irriterer tarmen og ødelegger humøret.

Å lage noe av påskegodteriet selv, trenger verken være vanskelig eller ta lang tid. Gélesnop har jeg lagt inn oppskrift på tidligere. Oppskriften finner du her.

Marsipan finner du oppskrift på her.  



lørdag 27. februar 2016

God hudkrem for sår stump





Jeg er ikke bare opptatt av maten vi spiser og gir barna våre. Det er mange andre ytre påvirkninger som også påvirker helsen vår. Kremer, hva vi smører på kroppen, har også mye å si for hvor mye gift vi får i oss. Det vi smører på huden går også inn i blodet, og det gjelder også hva vi smører på babystumpen.

Jeg kviet meg for å bruke tørkeservietter da mine gutter var små - det er nå lenge siden. Heldigvis holdt det som regel å vaske stumpen dems i vasken eller stampen. De hadde skjelden problemer med sår stump. Kaldt vann er ofte nok. Zinksalven som jeg hadde fått prøve av på barselavdeligen, fikk jeg heldigvis skjelden bruk for. På den tiden fikk vi mødre testprodukter i skuffen vår på barselavdeligen - grøss og gru!

I dag finnes det mange produkter på markedet som er ymtet på små barn. Desverre er flere verken godt for barnet eller miljøet. Heldigvis er det kommet mange rene produkter på markedet. Jeg ble nylig kjent kjent med Kathrine Lønning som driver nettbutikken Naturboden.  Kathrine selger kun rene, økologiske produkter, og har også gode kremer som vi kan smøre babyhuden med. En av kundene hadde en sønn som hadde hatt diarè. Huden var sår og vond. Mor hadde  Raw Gaia babykrem til seg selv, da hun har spesielt sensitiv hud i ansiktet. Hun bestemte seg for å smøre kremen på stumpen til sønnen sin, se hvilken effekt det hadde. Det var helt utrolig hvor godt denne kremen fungererte! Den gav rask lindring, og det var heller ikke vondt for sønnen å få kremen på den såre huden som raskt ble myk og fin igjen. Mor vil fortsette å bruke kremen til både selv og sønnen. Nå anbefaler hun kremen til både familie og venner.

Produktet heter Calendula & Hypericum Baby Cream, og her følger informasjon produktet for dere som er interesser:
100% ren, rå, økologisk, uparfymert krem som inneholder kaldpresset, rå kakaosmør, aprikoskjerneolje og oppmalt ringblomst, valurt og johannesurt av ferske blomstrerplanter nedsenket i solsikkeolje. Denne fuktgiveren er spesielt godt egnet for babyer, små barn og folk med sensitiv hud da det forekommer ingen risko for irritasjon eller kløe. Kremen passer perfekt for å lindre bleieeksem, eksem, psoriasis, kløe og ellers ømfindtlig hud. Den har også lindrende effekt på insektsbitt og betent, rødflammete hud.

Om du har lyst til å prøve, får du 15 % rabatt ved å oppgi rabattkode: MVEA201606.
Bestill produktet på www.naturboden.no. 
Selv bruker jeg flere av produktene og kan anbefale blant annet  Shea butter - helt fantastisk nå på vinteren.



søndag 21. februar 2016

Matkurs for både voksne og barn i Toscana

 

Innholdsrik sommerferie med mening! 

Bli med på matkurs tilrettelagt for hele familien på idylliske Monte Pozzali helt sør i Toscana og få inspirasjon til å lage smakfull og god hverdagsmat når dere er hjemme igjen.

 

Det skal bli en spennende uke i Toscana i sommer. 2 - 9 juli skal jeg holde matkurs for voksne og kokkekurs for barn. Turen er planlagt i  samarbeid med Ravinala reiser. Vi legger vi til rette for at hele familien, barna inkludert, får gode mat- og kulturopplevelser i Italia. Dere skal bli fortrolig med den rike italienske matkulturen slik at dere kan overføre det dere lærer tilbake til hjemlige forhold.
Det er matkurs for voksne og kokkekurs for barn og ellers mange hyggelige aktiviteter med gode råvarer i «sentrum».

I tillegg til matkurs skal vi i løpet av uken lage lunsj og middag sammen. Alle får lære å bake brød, og barna skal lage frokost til foreldrene sammen med meg og den lokale kokken. En ettermiddag blir det fest ved bassengkanten hvor vi skal nyte  hjemmelaget is barna har lagd, og selvfølgelig er grillfest også på programmet.
En lokal kokk er med på alle samlinger og bidrar med faglig innhold i og rundt selve matlagingen.
Program og flere detaljer om turen og melde dere på her.

lørdag 13. februar 2016

Babygrøt som fingermat


































Gelatinstaver av kraft, grøt, grønnsaker eller frukt
Stavene ser kanskje ikke så veldig appetitlige ut for oss voksne, men er perfekt mat babyen kan ha glede av å spise selv. Med gelatin i maten får barnet ekstra godt med protein.
Lager du tykk grøt, kan ofte grøten skjæres opp og spises som den er, særlig havregrøt. Men det blir mindre grisete med gelatin. Du kan lage staver av både grøt, kraft, grønnsaksmos og fruktmos. Her kan dere blande innbyrdes også. Bruk fantasien og se hva som blir barnets favoritt!

3 dl kraft, mos av grønnsaker og/eller frukt eller grøt
3 – 4 ss gelatin

Slik gjør du:

1.     Kok grøt eller mos av grønnsaker eller frukt.
2.     Bland i gelatin. Hell blandingen over i en form eller et isterningbrett.
3.     Sett brettet i kjøleskapet eller fryseren.
4.     Hvis du bruker form, så skjær staver eller ruter i gelémassen. Geléen i isterningbrett, brekkes bare ut.
5.     Det som er til overs kan puttes i kjøleskapet eller fryses til en senere anledning.