mandag 13. juni 2016

Melkesyregjæret kål og andre grønnsaker


--> Melkesyregjærede grønnsaker var en vanlig måte å konservere mat på i gamle dager. Det var før vi fikk frysebokser. Det viser seg at melkesyregjæring er veldig godt for helsa, inneholder mange gode probiotikabakterier som er godt for miljøet i tarmen. På yttersiden av kålbladene finnes melkesyrebakterier som formerer seg og produserer melkesyre som senker pH-verdien i glasset. Det fine med dette, er at skadelige bakterier trives dårlig i slike omgivelser. En fornøyd tarm gir godt immunforsvar og gode arbeidsvilkår for gode tarmbakterier som produserer stoffer kroppen har godt av.
Når dere bruker melkesyregjæring som konserveringsmetode, bevares næringsstoffene bedre i tillegg til at det dannes nye. Surkål er vanligst å melkesyregjære, men dere kan prøve andre kålsorter og grønnsaker også – gjerne rødkål, savoykål, gulrot, kålrot, knutekål, løk m.m.


En spiseskje med melkesyregjæret kål inneholder like mange sunne melkesyrebakterier som en liter kulturmelk!

Unngå bruk av stålredskaper, også stålboller. Melkesyrebakteriene liker ikke redskaper i stål. Det er viktig å bruke havsalt – unngå salt tilsatt jod og antiklumpemiddel.

Melkesyregjæret kål


Kan også spises av små barn:) 


1 kg kål

2 epler eller gulrot

ev. 1 ts ingefær

1 1/2 g sakt oer 100 g kål  (uten antiklumpemiddel)



1)    Ta bort stygge blader. Skjær bort stammen og legg til side.

2)    Skjær kålen i strimler i ønsket størrelse. Bruk gjerne en potetskreller eller ostehøvel. Ha kålen i en bolle av plast eller glass.

3)    Riv epler eller gulrot og kålstammen på den grove delen av rivjernet. Riv ingefæren og ha det i kålen sammen med saltet. La gjerne kålen stå en stund slik at den får "vasket" seg. Saltet vil trekke væsken ut av kålen.

4)    Bank kål med en treklubbe eller en stor tresleiv. Du kan også bruke knyttenevene. Målet er å få saften fra kålen til å sive ut. Det er saften som får melkesyrebakteriene til å trives.

5)    Fyll kålen på rengjorte og tørka store glass. La det være et par centimeter igjen slik at luft slipper til. Press kålen godt sammen slik at saften dekker kålen. Tilsett noe saltlake om saften ikke dekker kålen. Ha løst lokk på glasset eller dekk til med tørkle som du fester med strikk.

6)    La glasset stå mørkt i ca 3 dager, ev. i et skap, ved 18 – 20 grader. Gjæringen kommer da i gang. Sett så glasset litt kjøligere eller sett det i kjøleskapet. Etter 3-4 uker har smakene fått satt seg ordentlig og kålen smaker fantastisk!



Her kan du lese om surdeigsbrød.
Her finner du oppskriften på leverpostei.
Her finner du oppskrift på vannkefir
Her finner du oppskrift på bønnedippen
Her finner du oppskrift på rødbetesalaten/dippen

mandag 30. mai 2016

Har du spørsmål om hjemmelaget babygrøt? Her får du svar!





































Margit Vea AS holder mange barnematkurs over hele landet, og vi får mange spørsmål knyttet til hjemmelaget babygrøt. Er det nok næring, nok jern? Hvilken kornsort er best? Hva med melk? 

Her er de vanligste spørsmålene vi får om hjemmelaget grøt, blant annet Margit Vea babygrøt, og hva vi pleier å svare når folk spør.

Mange industrigrøter er tilsatt melkepulver som øker energiinnholdet i grøten. Bør man blande hjemmelaget grøt med morsmelk eller morsmelkerstatning?
- Man kan gjerne blande grøten med morsmelk, men vi anbefaler å blande inn kraft og ekstra fett fremfor morsmelkerstatning.

Gir hjemmelaget babygrøt nok energi?
- Vi anbefaler å øke energiinnholdet ved å tilsette næringsrikt fett i grøten, smør, økologisk kaldpresset kokosfett eller økologisk kaldpresset olivenolje, 2 – 3 teskjeer fett per desiliter grøt eller puré.
Husk også at det er helheten i kostholdet som er viktig. Babyen får energi og næring fra middagen også. Gi barna et variert kosthold, barn lærer å like det de får å spise. Kjøpegrøter er ofte svært søte da de ofte er tilsatt enkle karbohydrater av ulike slag. Barnet blir derfor vant med at maten skal smake søtt, og vil dermed lettere kunne komme til å avvise mat som ikke er søt. Et variert kosthold av hjemmelaget mat gjør at barnet blir mindre kresent.

Det anbefales at spedbarn skal ikke ha kumelk. Er det fordi det fører til dårligere opptak av jern?
- Det anbefales at spedbarn ikke skal få kumelk å drikke, for da drikker mange seg mette på kumelk. Det fører til at de spiser mindre av andre matvarer som inneholder jern. Mange foreldre er ikke klar over at de fleste industrigrøter er tilsatt kumelk i form av skummetmelkpulver. Det betyr at fettet, som er det beste i melken, er tatt bort.
Vi anbefaler å tilsette grøten smør eller ferskpresset kokosfett fra starten. Gi gjerne økologisk smør fra Rørosmeieriet, som er lavpasteurisert og ikke-homogenisert og som er lettere for tarmen å fordøye. Økologisk smør inneholder også mer omega 3-fettsyrer enn annet smør. Det er litt havsalt i Rørossmøret, men det tåler barna. Når barnet har spist grøt en stund, rundt 9-månders alderen, kan du tilsette fløte, gjerne lavpasteurisert og ikke-homogenisert fra fra Rørosmeieriet.

Helsestasjonen sier at økologiske barnegrøter har mindre næring enn andre barnegrøter.
- En av årsakene til at noen helsestasjoner sier dette, er at industrigrøtene er tilsatt jernfumarat. Industrigrøt er laget ved å strippe kornet for næringsstoffer, for så å tilsettte næringsstoffer i etterkant. Således får grøtpulveret lengre holdbarhet. Energiinnholdet i industrigrøt vil også være høyere på grunn av tilsatt fett av dårlig kvalitet. Økologiske grøter har ikke dette, og inneholder derfor i utgangspunktet mindre energi. I Margit Vea barnegrøt har vi brukt emmer, enkorn og havre, korn som har naturlig høyt innhold av ulike mineraler, vitaminer, fett og proteiner av god kvalitet. De er mer næringsrike enn hvete, ris, mais. I tillegg kan du tilsette fett av god kvalitet, eggeplomme, kraft, frukkt og bær, og barnet vil da få grøt som langt overgår de konvensjonelle grøtene med hensyn til næringsinnhold. I økologiske barnegrøter finnes ingen spor av sprøytemidler. Vi anbefaler også å tilsette godt fett, samt bløtlegge kornet for å gjøre grøten lettere fordøyelig og næringsstoffene mer tilgjengelige. Industrigrøter er ikke laget på bløtlagt korn. 

Inneholder hjemmelaget grøt nok jern?
- Kjøpegrøter er tilsatt jernfumarat for å sikre at barna får nok jern. Ved å velge gode råvarer, og gi dem riktig behandling, vil du øke tilgjengeligheten av jern og andre mineraler og vitaminer i den hjemmelagde grøten. Vi anbefaler å jernberike grøten med rene råvarer, som for eksempel mos av økologiske aprikoser, eller koke grøten med hjemmelaget, usaltet kraft. Middagsmat vil i mange tilfeller ha et høyere jerninnhold enn grøt. Jern fra animalske matvarer tas bedre opp i tarmen en jern fra plantekost. Et variert kosthold med mat laget fra grunnen av, vil sikre at barnet ditt får tilstrekkelig med jern og andre essensielle vitaminer og mineraler.

Trenger barnet mitt velling og pulvergrøt?
- Nei! Vi anbefaler å amme til barnet 1 - 2 år, hvis mor har melk. Introduser forsiktig mat til barnet når det er 4–6 måneder gammelt. Når barnet blir eldre, anbefaler vi å tilby lettfordøyelig mat som grønnsaker og middag for så å gå over på hjemmelaget grøt laget av næringsrike kornslag som hirse, emmer, enkorn og havre. Tilsett godt smør eller ferskpresset kokosfett og litt aprikosmos eller kraft som jerntilskudd. Barnet kan også få litt leverpostei, eggerøre med smør i og kokte grønnsaker som det kan tygge i stedet for velling og grøt. Er du enda i tvil, så kan jeg berolige deg med at foreldre i de fleste land, ikke vet hva grøt og velling er, og barna vokser og har god helse.

mandag 23. mai 2016

Vannkefir - tenåringsmorens "Pangvin"


Det er en utfordring å overholde forbudet mot energidrikker i et hjem med 3 trenåringsgutter som gamer og har kompisbesøk titt og ofte. Nå har jeg klart å holde huset fritt for spesialavfallet en periode og funnet en god erstatning. Den forfriskende drikken med kullsyre ble jammen meg akseptert av ungdommen da jeg smaksatte vannkefiren med bær. Nå går drikken under kallenavnet "mammas Pangvin". Den drikkes som den er, men havner ofte i smoothien ungdommen bestiller fra mørket i kjelleren tre etasjer nedenfor kjøkkenet.
Selv har jeg drukket vannkefir i flere år. Det er som å drikke champagne til frokost hver dag. Deltakerne på fermenteringskursene jeg har holdt i distriktet den siste tiden, blir også sjarmert av den forfriskende smaken! Ekstra kjekt er det at drikken er probiotisk, noe tarmen din vil sette pris på. Den har mange helsefremmende egenskaper - kornene produserer millioner av gode bakterier og gjærsommer som balanserer tarmfloraen og som igjen gir deg et bedre immunforsvar og fordøyelse.  Vannkefir er i den motsatte skalaen av de kommersielle "energidrikker".

Jeg har i flere uker lovet å legge ut oppskrift på bloggen, og her er den:

1 liter vann
4 ss rørsukker (eller økologisk hvitt sukker, lønnesirup, honning, kokosblomstsukker ...
1 neve økologiske rosiner eller annen trøket frukt som aprikoser (4 - 5 stk)
2 ss vannkefirkorn
2 skiver med økologisk sitron (eller lime)

Jeg pleier å lage vannkefir i to steg. Først fermenterer jeg drikken. Deretter smakstilsetter jeg drikken med bær og lar den fermentere 12 - 24 timer til. Bruk plastikk, glass, kreamikk eller tre. Kornene liker ikke metall.

Løs sukkeret opp i vannet og ha det over i et norgesglass eller større mugge.
Tilsett rosiner, vannkefirkorn og sitronskiver.
Ha på lokk uten strikk, eller ha over et kjøkkenhåndkle og fest stoffet med en strikk.
Sett glasset eller muggen i et skap (ikke kjøleskap) eller hylle, og la det stå i ca. 2 døgn. Hvis det er svært varmt, holder det med kortere tid.
Sil drikken. Kast frukten men ta vare på vannkefirkornene. Sett eventuelt en ny sats.
I andre fermenteringsrunde kan du tilsette en neve med frosne bær. Jeg synes solbær er utrolig godt, men bruker også jordbær og blåbær.
Ha vannkefiren på flaske og sett den i kjøleskapet. Hvis du lar kefiren stå lenge, kan det være lurt å skru av korken av og til slik at kullsyren slippes ut.

Å ha vannkefirkorn i hus, er som å ha et lite husdyr. De må passes litt på, i allefall få litt mat og drikke. Hvis ikke dør de, eller gjør en dårlig jobb. De dagene du ikke "brygger" vannkefir, kan du la kornene ligge i sukkervann i kjøleskapet. Det kan også være lurt å variere type sukker/mat.

Du kan få korn fra folk som allerede er godt i gang med vannkefir. Kornene formerer seg, noen rakst, andre sakte. Det finnes ulike grupper innen melkesyregjæring og tradisjonsmat på facebook hvor man kan spørre etter korn, men det er også mulig å bestille tørre korn på internett, blant annet på Naturlig liv.

Prøv deg forsiktig freøm med vannkefir i starten. Det kan være nok med et lite eggeglass i begynnelsen. Etterhvert kan du drikke mer og mer :)

fredag 22. april 2016

Surdeigsbrød med emmer

Foto: Thor Brødreskift
-->












Jeg har holdt flere kurs hvor brødbaking har vært i fokus i det siste, og flere har spurt om jeg kan legge ut flere brødoppskrifter på bloggen. 
I boken Brødskiva finner dere mange oppskrifter. Denne oppskriften er en justert oppskrift fra boken. Det går fint an å bake surdeigsbrød med kun emmer. Resultatet blir saftig brød med mye smak. Du må gjerne ha mer sammalt mel i deigen, og varier gjerne med finmalt og grovmalt emmer.

Gir 2 små brød

Steketemperatur: 180–200 °C
Steketid: 40–50 minutter

1 ss surdeig
5 dl kaldt vann
5 dl sammalt emmer
5 dl siktet emmer
1 ts salt
ev. 1 håndfull frø eller valnøtter
ev. mer mel

Slik gjør du:
Finn frem en stor plast- eller glassbolle. Rør surdeigen ut i vannet. Bland inn mel, salt og eventuelt frø eller nøtter. Rør alt godt sammen, bruk gjerne en god slikkepott. Ha i mer mel om du synes deigen virker veldig løs. Deigen skal være ganske fast, men også litt klissete.
For å få litt mer futt i deigen, kan du lage en liten startsdeig først av 2 dl av vannet og 2 dl av melet. La dette stå og godgjøre seg noen timer før du blander inn resten av ingrediensene.
Dekk til deigen med plastlokk, tallerken eller plastfolie. La den stå og heve i 8–12 timer.
Hell deigen over i brødformer dekket med bakepapir. En god slikkepott er fin å bruke. La brødene stå og heve enda et par timer (1–4 timer), til de er blitt luftige og fine. Du kan også forme brødene og la dem etterheve i hevekurver før du steker dem på brett eller i godt smurte brødformer. Deigen bør da være fastere.
Stek brødene på nederste rille til de er gylne og gjennomstekt. Hvis du vil ha en sprøere skorpe, kan du spraye litt vann i ovnen under stekingen eller bruke stekeovnens dampfunksjon. Lar du brødene avkjøles på rist, uten håndkle, blir de også sprøere.
Oppbevar brødet inni et kjøkkenhåndkle, da holder det seg best.


Tips: Brødet får en fin, sprø skorpe hvis du baker det i gryte med lokk. Sett en jerngryte eller keramisk gryte med lokk i varm ovn (250 °C) i 15 minutter. Ta ut gryta og hell deigen forsiktig i gryta. Sett på lokk før du setter gryta tilbake i ovnen. La brødet steke under lokk på 250 °C i 15 minutter. Ta av lokket og skru ned temperaturen til 180 °C. Stek videre i ca. 30–40 minutter, til brødet er gyllent. Vipp brødet ut av gryta og la det avkjøles på rist.

torsdag 21. april 2016

Bondens Kasse - månedens overraskelse!



Høsten 2015 startet jeg å skrive oppskrifter for Bondens Kasse, en matkasse som høster svært positiv respons på i Rogaland. I mai er det klart for første levering i Asker og Bærum. Kassen skal ikke løse tidsklemma,  men er en en gave, en «månedens overraskelse», som du gir deg selv og de du er glad i. Dette er en kasse med matvarer du kan bruke tid på å tilberede og nyte.

Bondens Kasse er lokal gårdsmat levert på døren og passer bra for folk gjerne som vil:
  • vite hvor maten kommer fra
  • vite hva som er i maten,
  • motta ferske og naturlige råvarer
  • motta ha lokale og økologiske matvarer
  • ha større mangfold og valgfrihet
  • bli utfordret og inspirert til å lage god mat
Bondens kasse ønsker å gjøre gode og autentiske matvarer rett fra bonden lettere tilgjengelig, samt at bonden sitte igjen med større fortjeneste, og ikke minst, kunden vil få en bedre mulighet til å påvirke produksjonsleddet. Erfaring fra Rogaland viser at etterspørselen gjennom Bondens kasse bidrar til økt økologisk produksjon blant bøndene! Dyrevelferd er i høysetet. Bondens Kasse ønsker å støtte bønder som er opptatt av dyrevelferd.

Den første kassen i Asker og Bærum leveres 11. og 12. mai. Bestillingsfrist er 27. april, så her må dere være raske.

tirsdag 22. mars 2016

Den nye kostholdsplanen må handle mer om praktisk matlaging







































Uken før påsken deltok jeg på konferansen Måltidsglede - sunt for alle, i Stavanger. Tre ministre åpent konferansen og var skjønt enige om at det var viktig at vi spiser måltidene sammen, og at vi spiser sunt. Bent høye vil gjøre barn til matagenter. Per Sandberg er opptatt av at vi skulle spise mer fisk, men utfordringene med oppdrettsfisk, vår nye "olje", var ikke noe tema under konferansen. Landbruksministeren, Jon Georg Dale snakket deriomt mer om bærekraft og miljø enn jeg hadde forventet -  det var tillitsvekkene.

Gunhild Stordalen var kanskje den på talerlisten som skulle representere den "grønne" siden. I sitt innlegg henviste hun blant annet til min mentor Michael Pollan, hans anbefaling om å spise mat, mer planter og ikke spise for mye. Andreas Viestad pratet om antidietten - den beste dietten som handler om å spise mat. Men hva er mat? Det er vel det som ofte er problemet. Mye av det som kalles mat i dag, er ikke ordentlig mat. Michael Pollan har skrevet mye om dette temaet, og takker blant annet sin mor som lærte ham at smør var bedre en margarin. I den nye kostholdsplanen håper jeg virkelig at smør anbefales fremfor margarin, og at det er smør skal gi barna større måltidsglede i årene som kommer. Det snakkes fremdeles om at vi spiser for mye av det "dårlige" metta fettet, men myndigheten må slutte å omtale alt metta fett som dårlig fett. De må slutte å snakke om næringsstoffer, men om mat. Det er mat vi spiser. Dårlig fett er ødelagt fett og puttes i dårlig mat. Fettet i smøret er godt, og godt fett får vi også i oss hvis vi spiser fisk og dyr som har spist god mat.

Matglede og måltider som bidrar til fysisk og psykisk helse blir også et viktig tema i den nye handlingsplanen. Barn, unge og eldre er de viktigste målgruppene. Under konferansen ble vi presentert for forskning på hvor viktig det var at eldre fikk mat som var god og at de også får spise med andre. Jeg savner igjen et fokus på de minste i samfunnet, gruppen som spiser mest industriprodusert ferdigmat av alle i befolkningen.

Målet med konferansen var å få innspill fra næringslivet, frivillige organisasjoner og det offentlige på hva som er viktig å ha med i en ny handlingsplan om kosthold.  Jeg har mange innspill. Å øke kunnskap om praktisk matlaging hos småbarnsforeldre, vil være et godt tiltak for å fremme et sunt og variert kosthold i befolkningen. Det var mye snakk om praktiske tiltak på konferansen. Det blir spennende se om de nye tiltakene i handlingsplanen vil dreie seg mer i en praktisk retning slik at praktisk kunnskap om mat og råvarer vil øke i befolkningen. Bent Høye nevnte det å lære opp barn til å bli matagenter, - et svært godt forslag. Dette er noe vi, Margit Vea AS, har holdt på med i flere år, og vi blir gjerne med helseministeren for å lære opp nye agenter!

fredag 11. mars 2016

Hjemmelaget godteri = god påske






Tradisjonen tro, kriger butikkjedene om pris på påskegodt i år også. Vi liker tradisjoner og vi liker rekorder. I år må det være prisrekord på smågodt. under 3 kr, 2.90 for å være presis. En av gutta mine fortalte i dag at klassekameraten hadde kjøpt 20 kg smågodt. - Hva tenker du om det?, spurte jeg.
- Det e gale, svarte han, ristet på hodet og flirte.

Innerst inne tror jeg de fleste er klar over hvor skadelig smågodt er. Det er ikke annet enn spesialavfall, søppel.

Det er heldigvis mulig å finne påskekos som er naturlig og uten tilsatt syntetiske e-stoffer, stoffer som ikke irriterer tarmen og ødelegger humøret.

Å lage noe av påskegodteriet selv, trenger verken være vanskelig eller ta lang tid. Gélesnop har jeg lagt inn oppskrift på tidligere. Oppskriften finner du her.

Marsipan finner du oppskrift på her.