mandag 11. august 2014

Skolematpolitikk og brød

Tenk om barn fikk servert suppe som skolemat en eller to ganger i uken?






































Denne uken er det skolestart for gutta mine (om ikke lærerstreik), samtidig som jeg også skal være til stede under paneldebatten om skolemat under den politiske uken i Arendal på onsdag. Og her kommer mitt bidrag til matpakke/skolematdebatten i år! Det handler blant annet om BRØD! Helsedirektoratet anbefaler at barn bør spise 4 måltider til dagen, hvorav 3 av dem bør være brød (De norske rådene om mat og drikke)
 
Vi fôrer barna våre med brød til det tyter ut ørene på dem, og da mener jeg industribakt brød med høyt innhold av moderne hvete - tungfordøyelige "supergluten", gjærstoffer og raffinert industrisalt.  Jeg har hatt korrespondanse med direktoratet om dette temaet, spurt hvorfor de kan anbefale så høyt inntak av brød, når de samtidig advarer mot høyt inntak av salt (brød er det største bidraget til salt i norsk kosthold). De svarer at grove kornprodukter er en av de viktigste kildene i norsk kosthold til en rekke vitaminer, mineraler og sporstoffer, blatn annet jern, B-vitaminer og kostfiber, som små barn har et stort behov for. Problemet er at det er ikke de groveste brødene barna får i matpakka. Når det gjelder salt, har helsedirektoratet et samarbeid med matvareindustrien for å redusere saltinnholdet i en rekke matvarer, deriblant brød. I industrien skiller de heller ikke mellom industrisalt og mineralsalt, som har et mye høyere innhold av mineraler som magnesium, kalium, sodium m.fl.

Rådene sier også at barn skal ikke ha for mager kost, og anbefaler derfor å bruke litt (bare litt!!) myk margarin (svært raffinert industriprodukt... ) på brødskivene og litt olje i matlagingen (sunt, umettet fett - leser vi... fysj og fysj...). Det anbefales også å gi barna de magre varianter av melk, ost og kjøtt (mye salt). Joda, barnas matpakke er og forblir både fargeløs og smakløs (smaken sitter i fettet). 

Er det ikke bedre for barnas helse om vi ble anbefalt å gi dem et mer variert, smakfullt og fargerikt kosthold - mer grønnsaker, frukt og bær? Fargerik mat er stappfulle av fiber, vitamier og mineraler. Men det forplikter - blant annet i forhold til skolematpolitikken. Jeg har en mistanke om at de fortsatt vil anbefale at barn har 3 brødmåltid til dagen så lenge dagens matpakkepolitikken eksisterer. Norge har ikke råd til å prioritere barns helse.

En skål suppe, en kålrotskive og tre solbær til lunsj, ville gjort store underverk i norsk skole. Vi får fortsette å drømme! 


Jeg legger også ved utdrag fra en matpakke/skolemat jeg har skrevet ved en tidligere skolestart: 

Jeg blir ofte bedt om å komme med tips og råd til gode og spennende matpakker når jeg holder kurs og foredrag. Kreative tips har jeg mer enn nok av, men erfarer at det er ingen enkel oppgave å gjennomføre dette i praksis. Av flere årsaker vil våre tre aktive gutter, dessverre, sjelden ha denne type "luksusmat" i matboksen.
  • Det er satt av svært lite tid til spising på skolen (matpausen ble innskrenket ytterligere dette skoleåret). Maten bør være lett å svelge uten å måtte tygges særlig lenge.
  • Guttene har det travelt. Maten bør helst kunne spises i løpende tilstand - to brødskiver over hverandre, og en hel gulrot i stedet for oppskjært i staver.
  • Som nyhetsredaktøren påpeker, ser det spennende innholdet i matboksen ikke alltid like stilig ut etter en løpetur til skolen på ivrige gutteføtter. Det gjelder også brødskiven med ost og skinke...
  • Guttene ønsker ikke skille seg ut. Omelettmuffins og byggryn blir for sært, i alle fall her vi bor.
  • Guttene påvirkes av sine medelever. Når "alle andre" har lyst, fiberfattig brød som knapt trenger å tygges, da nytter det ikke å tilby næringsrikt rugbrød. - Stakkars dem som har den supersunne "økomora" ....
  • Eldstemann går siste året på ungdomsskolen. Elevene er blitt "voksne" og får lov til å handle "matpakken" i nærbutikken utenfor skolens område. Matboksen er ut!
Jeg er langt på vei enig med Carl Gunnar Gundersen, men mener han kompliserer det unødig. Flere av matpakketipsene til Nordstrand er lite tidkrevende å lage, og handler mer om å være litt bevisst på næringsinnhold, smak og kvalitet. Å bruke økologisk tjukkmelk i frokostsmoothien tar ikke lengre tid, men venner barna til å like naturlig søtet smoothie samt støtte opp om økologisk landbruk i Norge. Avokadomos, noe Berit Nordstrand foreslo til frokost og ikke til matboksen, kan hvem som helst lage på 30 sekunder, og frukt og strimler av paprika klarer de fleste å skjære mens de nyter morgenkaffen.
Hva og hvordan barna spiser på skolen, er vanskelig å få kontroll over. Fotballen, med Solskjær i spissen, begynner å forstå hvor mye kostholdet har å bety for spillernes prestasjoner. Når skal vi begynne å tenke på skolebarna? Debatten bør dreie seg om skolekantiner - ikke fancy matboksinnhold. Alle skoler i Norge bør få egne kantiner som tilbyr god og sunn mat, samt sette av god tid til måltidet. Det gir skolebarn et godt utgangspunkt i å prestere bedre på skolen, bedre livskvalitet og ingen vil skille seg ut på den ene eller andre måten. Skolekantiner, med gratis skolemat til alle, er et effektivt helsefremmende tiltak Norge burde investert i for lenge siden.
Så lenge vi kun har matboksen og dårlig kantinetilbud, kan vi prioritere frokosten. Jeg tror ikke  forslaget til aftenbladets nyhetsredaktør om å sende ekspertene på kurs i praktisk gjennomførbar morgenstemning i de tusen hjem, er løsningen. Hva om vi ser færre dårlige TV- programmer om kvelden og står opp 5-10 minutter tidligere på morgenen? Jeg for min del får da tid til både koke egg og lage omelett til dem som har lyst på det. Av og til rekker vi å mikse sammen en enkel smoothie. Med egg og smoothie i magen har vi all et godt utgangspunkt for å klare dagens utfordringer. I bunn og grunn handler det igjen om hva vi prioriterer - matpakke eller skolekantiner, kjedelige eller fancy matpakker, se mer eller mindre på TV, bruke mindre eller mer tid på matlaging...

lørdag 9. august 2014

Kokkekurs for barn og paneldebatt om skolemat under Arendalsuka 2014






Som i fjor blir det også under årets Arendalsuke arrangert kokkekurs for barn. Vi håper kurset bidrar til at matlaging blir et sosialt samlingspunkt som skaper glede, spenning, kreativitet for hele familien.

På kokkekurset vil barna (og foreldrene som er med) lære å lage enkel og god mat ved hjelp av friske og fargerike Nordiske råvarer. Dette er i henhold til nordiske næringsanbefalinger hvor våre barn oppfordres til å spise mer frukt, bær og grønnsaker.

MENY
Kål – Kålsalat med kremet dressing,
Råkostsalat med bær og olje- og eddikdressing
Erter – Erterdipp med potetlomper/lefser og spekemat som tilbehør
Dessert – Norske bær med Rørosyoghurt og honning eller granskuddsirup

Kokkekurset avholdes på Torvet i Arendal onsdag 13. august fra kl 11-15.
Cecilie Rørvik, kursholder i Margit Vea AS, kommer til å være med på kurset sammen med meg.

Her kan dere se hele menyen og oppskriftene vi kommer til å bruke: MENY 

Paneldebatt om skolemat

Norden i Fokus og Ny Nordisk Mat II inviterer til en debatt der de ernæringsmessige perspektivene ved skolemat diskuteres.
I Norge har gratis skolemat vært diskutert i flere år, men matpakken er fortsatt mest vanlig. I Sverige og Finland serveres det et gratis varmt måltid til alle elever. Hva kan Norge lære av svenskene og finnene som har gratis skolemat? Hva er best for barna fra et ernæringsmessig, pedagogisk og sosialt perspektiv? Er det sammenheng mellom god og sunn skolemat og en bedre skole?

Tema: Bedre skolemat, bedre skole? Tid: 15:00 – 15:30
Sted: Torvet i Arendal
Åpent for: Alle
Moderator: Margit Vea

Bak arrangementene står Ny Nordisk Mat II, Norden i Fokus og Nordisk informasjonskontor i Sør-Norge.

torsdag 17. juli 2014

Rullekake uten gluten og melk







































I Aftenposten Junior denne uken hadde jeg en oppskrift på rullekake uten gluten og melk. Den inneholder også noe mindre sukker enn vanlig rullekake da den er rullet i mandel mel i stedet for sukker.

Matvarene du trenger:

Fyll: 1 beger jordbær og 2 ss lønnesirup
3 egg
1 ½ dl sukker
1 ½ dl potetmel (du kan også bruke hvetemel)
1 ½ ts bakepulver
½ dl mandelmel + mandelmel til å drysse på kjøkkenhåndkle


Slik gjør du:

1.     Rens jordbærene og mos dem med lønnesirup. Sett til side.
2.     Sett ovnen på 250 °C.
3.     Knekk eggene og ha dem i en større bolle eller kjøkkenmaskin.
4.     Ha i sukker og pisk egg og sukker til en lett og luftig eggedosis (ganske lenge).
5.     Bland sammen potetmel og bakepulver sikt det over eggedosisen. Rør det forsiktig inn i eggedosisen sammen med mandelmel. Bruk gjerne en slikkepott.
6.     Hell rører forsiktig på et steikebrett dekket med bakepapir.
7.     Sett steikebrettet midt i ovnen, og la kaken steke i 5 minutter på 250 °C.
8.     Legg et kjøkkenhåndkle på bordet og dryss over mandelmel.
9.     Hvelv den stekte kaken på håndleet, spør en voksen om hjelp så du ikke brenner deg.
10.  Løsne forsiktig bakepapiret fra kaken og smør over rørte jordbær. Rull sammen rullekaken fra langsiden.
11.  Skjær forsiktig kaken i passe store stykker. Pynt med friske bær før servering. Pisket kremfløte eller is smaker også godt til!

Tips:

Mye godt kan smøres i en rullekake. Bruk de bærene du har plukket eller som du finner i huset. Bringebær, blåbær, solbær og molter er supert. Noen liker også å fylle rullekaken med smørkrem eller sjokoladekrem.

tirsdag 1. juli 2014

Kokkekurs for barn på flere festivaler i sommer



























Dere kan treffe oss på mange festivaler i sommer. Ta med barna og la dem få lage god mat. Eller kom innom for en prat! 

Skudefestivalen 3, 4 og 5 juli: sjømatkokkekurs for barn fra kl. 12.00 - 16.00. Jeg får god hjelp av kursholder Cecilie Rørvik og min niese Lena Nordanger.

Trøndersk matfestival 31 juli og 1 august i samarbeid med bygdekvinnelaget (Aksjon Sunn Matglede). Kursholder Maria Aunøyen blir også med!
Kurset blir i banksalen.
Tors 31/7 kl. 14.00-15.00: sjømat
Tors 31/7 kl. 16.00-17.00: grønsaker
Fre 1/8 kl. 14.00-15.00: grønsaker
Fre 1/8 kl. 16.00-17.00: sjømat

Arendalsuka 13 august i regi av Ny Nordisk Mad . Jeg og Cecilie Rørvik skal veilede barna i kokkeleringen.

torsdag 5. juni 2014

Vi trenger en matvekkelse







































Det er snart høysesong for barne- og ungdomsleirer. At organisasjonene er mer opptatt av sjel enn av legemet, er kanskje naturlig. Men som mor til tre ungdommer skulle jeg gjernesett at omsorgen for legemet hadde vært større. Her følger en kronikk jeg hadde i avisen Vårt Land, lørdag 31 mai:

 
Et populært bordvers lyder: «O du som metter liten fugl velsign vår mat, O Gud.» Jeg tror den allmektige har problemer med å velsigne maten som ligger på norske barns tallerken i dag - og han vil sannsynligvis heller ikke gi det til fuglene.

Jeg har savnet en diskusjon over hva kristne organisasjoner og menigheter velger å serverebarn og unge på sine arrangement; barneklubber, ungdomskvelder, kor - og konfirmantsamlinger og daglig på kristne organisasjoners skoler og internat hvor ungdommer i sin beste alder skal forberede seg til livet.

Industrimat. I tillegg til at barn og ungdom tilbys mat med sukker og dårlig raffinert fett, serveres det oftest industriprodusert ferdigmat til måltidene. Mat skal være enkel å tilberede og koste minst mulig: hamburgere, pølser og brød (bolle), pulvermat (suppe, mos og gryteretter), kneip, margariner og ellers det rimeligste pålegget som går an å oppdrive.

Vi gidder ikke lenger lage vaffelrøra fra grunnen av en gang. Lapskaus er kanskje noe av det bedre, men altfor ofte er den kokt på buljong og pølser - ikke hjemmelaget god kraft slik vår besteforeldregenerasjon gjordedet. Ren og naturlig mat er en mangelvare. Vi bruker noen tusen kroner ekstra på spennendeaktiviteter som gokart, seiling o.l. Gøy på leir, men dessverre er mat en salderingspost.

Ingen velsignelse. Gi oss i dag vårt daglige brød, men fri oss fra hvetegluten, konserveringsmidler, aromastoffer, industrisalt og alt som dårlig er. Brød har med rette fått et dårlig rykte. De to små brødene Jesus gav sine 5.000 tilhørere, var nok av bedre kvalitet enn brødet som ligger i norske barns matpakker i dag, - brød som er bakt på finmalt hvete, tilsatt ekstra hveteglutenog høyt gjærinnhold som gir kort hevetid, industrisalt og andre tilsetningsstoffer som blant annet skal gi det lang holdbarhet, smak og fint utseende.

Det er ikke bare brødmat som blir ofret for profitten, hvor fortjeneste kommer foran kvalitet. Det samme gjelder middel-mådig kjøtt fra svin og kyllinger med dårlig hjerte- og skjelett, laks med miljøgifter, samt industriprodusert mat bestående av raffinerte blandingsprodukter hvor råvarene er forandret til det ugjenkjennelige.

Nei til soya. Den allmektige hadde nok aldri fôret hverken kyllingen eller laksen med soya.Ei heller ville han latt laksen være fanget i oppdrettsanlegg, hvor den, på tross av medisiner og tidligere utstrakt bruk av antibiotika, likevel blir syk. To tredjedeler av antibiotikaen som brukes i verden gis til dyr for å produsere kjøtt. Bakterier utvikler som kjent resistens mot antibiotika, noe som er en alvorlig trussel mot menneskers helse. Dårlig mat er en forbannelse - og det rammer barna spesielt. Barn sliter med mage og tarmproblemer, inntoleranser, allergier og dårlig immunforsvar. Tilgi oss vår skyld!

At mine egne barn og andre barn blir tilbudt dårlig mat, søppelmat, gjør meg sint. Jesus ble også sint da han så at tempelplassen var gjort om til en røverhule, en markedsplass hvor svindlere lurte til seg penger på urett vis.

Kroppen er vårt tempel, og jeg blir sint når voksne er passive tilskuere til at bedrifter som kun tenker profitt, skal mate oss med søppelmat fra bokser og papp, og tjene penger på å ødelegge hellige små templer. «Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det. Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skade-lige begjær som styrter mennesker ned i undergang og fortap-else. For kjærligheten til penger er roten til alt ondt »(1 Tim 6).

Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra ødelagt og dårlig mat.

Barns helse skal ikke være på tilbud, ei være en salderingspost! Det er de voksne som legger premissene for hvilken mat barn og unge får velge. Barn setter pris på både hjemmelagede fiske-kaker og blåbærgrøt med fløte. På diskokvelden under Barn er bra festivalen i Haugesund noen år tilbake, valgte vi å selge hjemmelaget smoothie, som barna laget selv, i stedet for brus. Ikke et av de 150 barna som deltok, etterlyste brus.

Matvekkelse. Om vi har tro som et lite sennepsfrø, kan vi flytte fjell. Utfordringene relatert til hvordan vi behandler maten, helsen og naturen, er store som fjell. Jeg tror det er mulig å flytte dette fjellet ved at vi alle blir bevisste på hva som er mat, hvordan maten produseres og hvordan vi behandler den. Det nytter ikke å bare sitte med foldede hender - vi må brette opp armene, finne frem tresleiva og gå den smale vei. Vi trenger en matvekkelse i norske kirker og organisasjoner. Vi trenger omvendelse.

Kristenfolket kan og må være med å bidra til å øke respekten til skaperverket, til mat og gode råvarer. Vi kan ta medansvar for å skaffe ren og god mat på bordet, gi barna våre en trygg fremtid, god helse, en sunn relasjon til gode råvarer, et bærekraftig samfunn og en frisk jord. Er det noe kristenfolket bør be om i 2014, så må det være at barn får ordentlig mat på bordet.

Forvaltere. Vi har for lenge siden fylt jorden og lagt den under oss. Nå gjelder det å være gode forvaltere, behandle skaper-verket med respekt til glede for Skaperen, våre medmennesker og oss selv. Da blir vårt måltid til en fest etter Guds behag.



fredag 16. mai 2014

Barnematkurs i Tønsberg













































3 juni kl. 19.30 - 21.30
Granly Skole på Eik
Pris: 500 kr inkludert smaksprøver til store og små samt kurshefter.

Del gjerne inforamsjon med dem som kan være interessert:-)
Påmelding til margit@margitvea.no
mobil: 48259233